Barmarkskjøring i Finnmark

Transkript

1 Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes

2 Foto forside: Ingunn Ims Vistnes

3 Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater fra en spørreundersøkelse Forfatter : Vigdis Nygaard, Ivar Lie, Ingunn Ims Vistnes Norut Alta - Áltá rapport : 2010:16 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Direktoratet for naturforvaltning Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju blant 1000 respondenter i Finnmark høsten Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Emneord : Barmarkskjøring, motorisert ferdsel, Finnmark fylke, kommune, alder, kjønn, brukergrupper Dato : 10. desember (revidert 14. desember 2010) Antall sider : 39 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Forord Denne rapporten er basert på resultater av en spørreundersøkelse som ble gjennomført i slutten av august/begynnelsen av september 2010 blant et utvalg på 1000 respondenter i Finnmark fylke. Oppdraget er utført av forskerne Vigdis Nygaard og Ivar Lie, samt seniorforsker Ingunn Ims Vistnes ved Norut Alta Áltá. Utarbeidelsen av spørreskjema er gjort i dialog med oppdragsgiver. Selve undersøkelsen ble utført over telefon av Norfakta. Tolkingen av dataene og presentasjonen i denne rapporten er gjort av forskerne. Direktoratet for Naturforvaltning har vært oppdragsgiver for undersøkelsen, og har sammen med en styringsgruppe med representanter fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark bidratt med innspill i oppstartfasen. Alta, 10. desember 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta Áltá

6

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Gjennomføring av spørreundersøkelsen Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Ulik ferdsel i utmarka Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring Andel som kjører/disponerer kjøretøy Formål med kjøringen Omfang av egen kjøring Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Holdninger til barmarkskjøring Holdninger til omfanget av kjøring Akseptabelt formål for kjøring Påstander om barmarkskjøring Hvordan avhjelpe terrengskade? Holdninger til dispensasjonspraksis Oppsummering holdninger til barmarkskjøring Vedlegg spørreskjema... 34

8

9 1 Sammendrag Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010, hvorav 500 respondenter skulle komme fra innlandskommuner der barmarksløypenettet er mest omfattende. Resultatene fra spørreundersøkelsen er i analysene vektet slik at de er representative for hele befolkningen i Finnmark. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene bruker barmarkskjøretøy i utmarka, i motsetning til knapt 20 % av respondentene i andre kommuner. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. Over 70 % av respondentene i senter og kyst/fjordkommuner ferdes bare til fots i utmarka, mens det kun gjelder drøyt 30 % av respondentene i innlandskommunene. Om brukerne av barmarkskjøretøy I forhold til alder er det et generelt mønster at barmarkskjøring er mest utbredt i den yngste aldersgruppen (18 39 år). En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Dette viser seg også i at det er flere eldre som bare ferdes til fots i utmarka, enn yngre. I forhold til formålet med barmarkskjøring, dominerer fritidsbruk i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. I forhold til kjønn er det nesten dobbelt så mange menn som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, sammenliknet med kvinner. Det er dobbelt så mange menn som har tilgang på kjøretøy (3 1 %) sammenliknet med kvinner (17 %). Det er ikke spesielt store forskjeller på formålet med kjøringen til menn og kvinner, med unntak av jakt og vedhogst der mennene klart dominerer. Blant menn og kvinner som kjører, er det heller ikke stor forskjell på hvor langt eller hvor ofte det kjøres. Menn kjører oftere i andre kommuner enn sin bostedskommune, sammenliknet med kvinner. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring ligger på 200 km barmarkskjøring i året, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er middelverdien for kjørelengde bare 60 km. Norut Northern Research Institute, Alta

10 2 De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Om holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest aksept har sanking av bær på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, alle typiske fritidsformål. I innlandskommuner har alle formål høyere aksept enn i de andre kommunene. Menn har større aksept for alle formål med barmarkskjøring, sammenlignet med kvinner. Unge aldersgrupper har større aksept enn eldre for de fleste formål. Aksept for kjøring er klart lavere blant de som ikke selv kjører på barmark innenfor alle formål. Respondentene har tatt stilling til en del påstander om barmarkskjøring. Gjennomgående er det stor enighet om mange av de negative effektene av barmarkskjøring. Størst enighet er det om at barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og fugleliv, og ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots. Oppslutningen om positive påstander om barmarkskjøring er mye lavere, men 1/3 er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser. Gjennomgående er enigheten om de negative påstandene mindre i innlandskommunene enn i de andre kommunene, mens det er flere som er enige i de positive påstandene i innlandskommunene enn ellers. Særlig gjelder det nødvendigheten av kjøring i forbindelse med høsting av naturressurser. Andelen som er enig i påstander om at barmarkskjøring forstyrrer dyre og planteliv og ødelegger naturopplevelsene blant de som ferdes til fots, er større blant kvinner enn menn. Generelt er de som ikke kjører mye mer enig i negative påstander enn positive påstander om barmarkskjøring enn de som kjører. Respondentene har fått spørsmål om å vurdere tiltak for å avhjelpe terrengskader. Det store flertallet ønsker skjeping av kontroll med ulovlig kjøring, begrensing av kjøring til et mindre antall løyper, og begrensing av kjøring til helt nødvendige formål. Støtten til disse tiltakene er stor i alle kommunegrupper, men litt større utenfor innlandskommunene enn innenfor. De yngste aldersgruppene viser minst oppslutning om disse tiltakene. En større andel av de som ikke kjører selv, støtter disse tiltakene. Lavest er oppslutningen om disse tiltakene blant andre utmarksutøvere.

11 3 Respondentene har fått spørsmål om syn på dispensasjonspraksisen i kommunene. Neste halvparten ønsker en mer streng dispensasjonspraksis, mens en av åtte ønsker en mindre streng praksis. En noe lavere andel i innlandskommunene enn de andre kommunene, ønsker en strengere praksis enn i dag. Det er litt større støtte til en strengere praksis blant eldre brukere enn blant yngre. Størst oppslutning om strengere praksis, er det blant de som ikke kjører. Men også en del reindriftsutøvere støtter strengere praksis. Nesten ingen utøvere av andre utmarksnæringer støtter en strengere praksis. Norut Northern Research Institute, Alta

12 4

13 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som skal komme med forslag til tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Utgangspunktet for undersøkelse er behovet for konkret kunnskap om faktisk bruk av motorisert kjøretøy på barmark og Finnmarkingers holdninger til en slik bruk. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å foreslå ulike tiltak. Lovgrunnlaget for barmarkskjøring i Finnmark Motorferdsel i utmark reguleres av Lov om motorferdsel i utmark fra Som det eneste fylke i landet gjelder en egen forskrift for motorferdsel på barmark i Finnmark. Barmarkssesongen gjelder fra I. juli til snøen legger seg. Forskriften fra 1987 gjelder ferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer og har bakgrunn i at Finnmark har et lite utbygd veinett og at disse ferdselsårene var viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen. Finnmark er således eneste fylke i landet med åpne barmarksløyper som benytters for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Barmarksløypene godkjennes av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene. 9 av Finnmarks 19 kommuner har åpne barmarksløyper, og de fleste ligger i innlandskommunene. Den totale lengden på barmarksløypene i Finnmark er 745 km. Kommunene har adgang til å gi enkeltpersoner eller grupper dispensasjon til kjøring utenfor de åpne barmarksløypene etter søknad. Kommunene i Finnmark har ulike praksis for hvordan slik dispensasjonsadgang brukes. Enkelte kommuner har egne, faste dispensasjonsløyper, mens andre ikke har det, men kan gi dispensasjon til kjøring i andre kjørespor. Kommunene har også ulik praksis i hvilke formål de gir dispensasjon for. Ulik praksis kan delvis forklares med lokale tradisjoner for bruk av naturen og ulik fortolkning av regelverket. Reindrifta har gjennom sin næringsvirksomhet tillatelse til å kjøre på barmark utenfor etablerte løyper. Denne kjøringen skal begrenses mest mulig. I tillegg til den barmarkskjøringen som er hjemlet i lovverket og er nevnt over, foregår det kjøring utenfor de åpne løypene og uten innvilget dispensasjon. Denne kjøringen er ulovlig. Motorisert ferdsel på barmark omfatter ulike typer kjøretøy som firehjuling (ATV), sekshjuling, terrengkjøretøy, moped og traktor. ATV er det mest utbredte kjøretøyet. 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i august/september 2010 av Norfakta. Til sammen ble 3007 personer bosatt i Finnmark kontaktet, og 1000 av disse ønsket å svare på spørsmålene. Det gir en svarprosent på 33,3 %. De fleste av de som ikke svarte oppga ingen grunn til Norut Northern Research Institute, Alta

14 6 ikke å delta, bare at de der og da ikke ønsket å svare på spørsmålene. Blant de som oppga en grunn til ikke å delta (ca. en tredjedel av de ca som ikke svarte), var manglende tid, motstand mot telefonundersøkelser og sykdom de vanligste årsakene. Bare knapt 10 prosent av disse oppga at de ikke ønsket å delta pga. emne eller oppdragsgiver, noe som ifølge Norfakta er relativt lavt. Respondentene ble ved oppringing forespurt om de ønsket å gjennomføre intervjuet på norsk eller nord samisk. De som ønsket nord samisk spørsmålsstilling, ville bli ringt opp senere av en samisktalende intervjuer. 40 personer benyttet seg av denne muligheten. Respondentene ble stilt spørsmål om både egen bruk og holdninger til bruk av barmarkskjøretøy. Da alle respondenter skulle svare på spørsmål om holdninger til barmarkskjøring, ble disse spørsmålene stilt først, mens eventuelle spørsmål om egen barmarkskjøring fulgte deretter. Intervjuet tok ca. 3 minutter med de som bare svarte på holdningsspørsmålene, mens intervjuene hvor det også ble spurt om egen kjøring, tok ca. 6 minutter. Stratifisert utvalg vekting av svarene. For å sikre representativitet blant de grupper som driver barmarkskjøring, og fra de kommuner hvor denne har størst omfang, valgte vi å bestemme at halvparten av svarene skulle være fra de tre kommunene Guovdageaidnu Kautokeino, Karasjohka Karasjok og Deatnu Tana som har det største barmarksløypenettet. Det innebærer at 500 av svarene altså er fra disse tre kommunene, og 500 fra de øvrige 16 kommuner i fylket. Det er blant befolkningen over 18 år at det er gjennomført intervju, og de tre kommunene har knapt 12 % av denne befolkningen, men altså 50 % av svarene. For å få representative totaltall for hele fylket, må derfor svarene fra de tre kommunene telle mindre enn svarene fra de øvrige kommunene. Svarene er derfor vektet på følgende måte: Fra de tre kommunene er svarene vektet ned ved at de er dividert på forholdet andel i utvalget/andel i befolkningen dvs. 50,0%/11,9%, mens svarene fra de øvrige kommunene er vektet opp ved at de er multiplisert med forholdet andel i befolkning/andel i utvalget dvs. 88,1%/50%. På denne måten sikres at respondenter fra alle kommuner er likt representert i spørreundersøkelsesmaterialet. Noen skjevheter i utvalget kvinner og eldre over 67 år underrepresentert Mens kvinnene utgjør nesten halvparten av befolkningen over 18 år i Finnmark, er bare 41 % av svarene fra kvinner. Det er tydelig at menn i større grad enn kvinner har ønsket å svare på denne undersøkelsen. Eldre over 67 år, altså pensjonistene, utgjør 16 prosent av befolkningen i Finnmark, men bare 11 prosent av svarene er fra denne aldersgruppen. De øvrige aldersgrupper over 30 år er litt overrepresentert, mens andelen i alderen år er den samme i utvalget som i befolkningen. Det er vanlig at eldre, særlig de eldste, er underrepresentert i slike spørreundersøkelser. Om en ser både på alder og kjønn, er menn under 67 år noe overrepresentert blant respondentene, kvinner i alderen år og menn over 67 år omtrent riktig representert i utvalget, mens kvinner under 30 og over 67 år er klart underrepresentert blant respondentene i spørreundersøkelsen. Da dette er skjevheter som har oppstått som følge av naturlig utvalg under gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ikke som følge av at vi har gjennomført et stratifisert utvalg, har vi valgt å ikke gjennomføre vekting etter kjønn og alder, bare etter kommuneutvalg.

15 7 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Datamaterialet er analysert mot fire hovedvariabler; kommunegruppe, alder, kjønn og brukergrupper. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de gruppeinndelinger som er brukt for kommunegruppe og brukergrupper, antall respondenter fra hver gruppe, og gruppenes vekt i det totale datamaterialet. Kommuner og kommunegrupper; kyst/fjord, innlands og senterkommuner Nedenfor er en oversikt over svarfordelingen på kommuner og kommunegrupper. Tabellen viser antall svar fra hver kommune, og hvor stor andel av totalmaterialet svarene fra denne kommunen teller etter vekting av kommuneutvalg. Kommune Kommunegruppe Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg 2002 Vardø Kyst/fjord 18 3,2 % 2003 Vadsø Senter 47 8,3 % 2004 Hammerfest Senter 76 13,4 % 2011 Guovdageaidnu Kautokeino Innland 169 4,0 % 2012 Alta Senter ,5 % 2014 Loppa Kyst/fjord 9 1,6 % 2015 Hasvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2017 Kvalsund Kyst/fjord 9 1,6 % 2018 Måsøy Kyst/fjord 11 1,9 % 2019 Nordkapp Kyst/fjord 25 4,4 % 2020 Porsanger Porsángu Porsanki Kyst/fjord 32 5,6 % 2021 Kárásjohka Karasjok Innland 159 3,8 % 2022 Lebesby Kyst/fjord 11 1,9 % 2023 Gamvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2024 Berlevåg Kyst/fjord 8 1,4 % 2025 Deatnu Tana Innland 172 4,1 % 2027 Unjárga Nesseby Kyst/fjord 7 1,2 % 2028 Båtsfjord Kyst/fjord 16 2,8 % 2030 Sør Varanger Senter 76 13,4 % 12 kommuner Kyst/fjord ,5 % 3 kommuner Innland ,9 % 4 kommuner Senter ,6 % Finnmark Alle ,0 % De tre innlandskommunene har altså halvparten av svarene, og er den kommunegruppa med det mest robuste svarmaterialet. Det er også relativt mange svar fra de fire senterkommuner, som representerer 60 prosent av befolkningen i Finnmark. Færrest svar er det fra de tolv resterende kommunene som vi her har kalt kyst og fjordkommunene, og som representerer knappe 30 prosent av befolkningen i fylket. I denne siste gruppen finner vi også Unjarga Nesseby og Porsanger Porsangu Porsanki som ofte blir regnet med til indre Finnmark. Disse er ikke her regnet med som innlandskommuner på grunn av at de tre andre innlandskommunene skiller seg ut med betydelig større barmarksløypenett. En annen grunn til ikke å ta dem med er det begrensede antallet svar fra Norut Northern Research Institute, Alta

16 8 disse kommunene sammenlignet med de øvrige innlandskommunene. Vi har derfor valgt å plassere dem sammen med andre fjordkommuner som Kvalsund og Lebesby, samt kystkommunene. Brukergrupper; de som ikke kjører, og ulike grupper kjørere I undersøkelsen har vi valgt å skille mellom de som ikke kjører med barmarkskjøretøy og ulike brukergrupper etter hvilket formål de har oppgitt med kjøringen. Flertallet av respondentene kjører ikke barmarkskjøretøy, men med det stratifiserte utvalget med mange svar fra innlandskommuner, har vi fått så mange svar fra de som kjører at vi har valgt å dele disse i tre grupper. To av disse er brukergrupper som kjører både i nærings og fritidssammenheng. Det er (1) de som kjører i reindriftsnæring, og (2) de som bruker barmarkskjøretøy i andre utmarksnæringer, dvs. høsting for salg, men ikke driver reindriftsnæring. Den tredje brukergruppen er (3) de som verken kjører i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, og som vi her har kalt fritid/høsting. Det er ikke helt skarpe skiller mellom disse tre gruppene, og særlig mellom de som kjører i utmarksnæring og de som kjører fritid/høsting kan det være litt glidende overganger. Nesten alle som kjører barmarkskjøretøy driver en eller annen form for høsting av naturressurser, og om det er høsting for salg, for å bytte varer med andre, for å forsyne slekt og venner eller for eget forbruk kan i noen grad være situasjonsavhengig, og avhengig av hvor mye en høster av en ressurs. Det er også slik at de som kjører i reindriftsnæring i tillegg høster naturressurser i form av vedhogst, sanking av bær, og i noen grad utmarksnæring, mens de som driver andre utmarksnæringer (og ikke reindriftsnæring), både høster for salg og til slekt, venner og seg selv, og driver med jakt og fiske som fritidsaktivitet. Forskjellen er at de som er plassert i gruppen fritid/høsting ikke eksplisitt driver næringsvirksomhet, men disse er også aktive høstere, særlig når det gjelder fritidsfiske. Brukergruppe Avgrensning etter formål Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg Reindriftsnæring Kjører i reindriftsnæring 116 3,8 % Kjører i andre utmarksnæringer, ikke 100 Utmarksnæring i reindriftsnæring 5,3 % Kjører, men ikke i reindriftsnæring 177 Fritid/høsting eller andre utmarksnæringer 16,1 % Ikke kjørere Kjører ikke med barmarkskjøretøy ,8 % Finnmark Alle ,0 % Det begrensede antallet svar fra brukere, særlig i kyst/fjord og senterkommuner, gjør det ikke mulig å splitte i tre kommunegrupper når vi snakker om brukergrupper og formål med bruken. I det kapitlet der vi gjennomgår bruksmønster, omfang og formål for barmarkskjøring er det derfor bare skilt mellom innlandskommuner og øvrige kommuner. Antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy er 289 fra innlandskommunene, og 104 fra øvrige kommuner. Mens de som kjører i reindrift eller andre utmarksnæringer til sammen utgjør flertallet av respondentene i innlandskommunene, utgjør de bare en liten andel i øvrige kommuner.

17 9 1.4 Ulik ferdsel i utmarka Ferdsel i utmarka kan foregå på ulike vis. Som en innledning til de to hoveddelene i denne rapporten om utøverne av barmarkskjøring og holdninger til barmarkskjøring, vil vi først se på hvordan respondentene fordeler seg i forhold til ulik ferdsel i utmarka under barmarkssesongen. 68 % av alle respondentene ferdes bare til fots, 9 % bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens 14 % ferdes både til fots og med motorisert kjøretøy. Disse tallene viser at det store flertallet av Finnmarks befolkning ferdes i utmarka kun til fots. Av de som benytter motorisert kjøretøy, ferdes også en vesentlig andel til fots. Utøvere av motorferdsel på barmark er altså ikke utelukkende en motorisert gruppe, men en gruppe som også kan ta bena fatt. 9 % av respondentene oppgir å ikke ferdes i utmarka i barmarkssesongen i det hele tatt. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi ser på ulik type ferdsel blant innbyggere innenfor de tre hovedgruppene av kommuner, ser vi vesentlige forskjeller i fordelingen. Mens andelen som bare ferdes til fots ligger på vel 70 % i senterkommunene og kyst/fjordkommunene, er andelen bare halvparten av dette i innlandskommunene. Motsatt er det nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene som oppgir at de kjører barmarkskjøretøy, mot knapt 20 % i senter og kyst /fjordkommunene. En av fire i innlandskommunene bruker bare ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, mens tallene for senterkommunene er en av tyve og i kyst/fjordkommunene en av ti. 80 % 70 % 60 % Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Vi ser altså blant innbyggerne i innlandskommunene (Karasjok, Kautokeino og Tana) et mønster på ferdsel i utmarka som skiller seg vesentlig fra befolkningen i de andre finnmarkskommunene. Enkelte Norut Northern Research Institute, Alta

18 10 andre fjordkommuner kan også ha et lignende ferdselsmønster, men det er for få respondenter fra disse kommunene til at vi kan dokumentere det i denne undersøkelsen. Alders betydning Her ser vi på om det er noen vesentlig forskjell i type ferdsel i utmarka i tre ulike aldersgrupper. Andelen som bare ferdes til fots i utmarka, er noe større for de to eldst aldersgruppene (rundt 75 %) enn for den yngste aldersgruppa hvor andelen er rundt 60 %. Størst forskjell mellom aldergruppene finner vi i forhold til respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy. I den yngste aldersgruppen utgjør brukerne tre ganger så mange som i den eldste aldersgruppen. Blant de som ikke ferdes i utmarka i det hele tatt, er det også en litt større andel i den yngste aldersgruppen. Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 60 år og over Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Det er altså størst forskjell mellom aldersgruppene i andelen som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Jo yngre kjørerne er, jo større er sjansen for at de bruker motorisert kjøretøy på barmark. Kjønns betydning En større andel kvinner enn menn ferdes bare til fots, mens andelen som kjører barmarkskjøretøy er høyere blant menn. Selv om andelen som ikke ferdes i utmarka generelt er lav, er den litt høgere blant menn enn kvinner.

19 11 Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots 10 % 0 % Menn Kvinner Norut Northern Research Institute, Alta

20 12 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring I dette kapittelet presenteres resultatene fra svarene til de respondentene som selv er aktive utøvere av barmarkskjøring. Det vil si eiere av ATV eller annet motorisert kjøretøy til bruk på barmark, eller personer som har tilgang på slike kjøretøy. Det er totalt 393 respondenter som har svart på spørsmål om egen kjøring, og etter vekting i forhold til kommuneutvalget utgjør disse 25 % av respondentene. 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy I Finnmark er det altså om lag 25 % som kan sies å være aktive barmarkskjørere. Disse fordeler seg innenfor tre ulike grupper. 16 % eier selv et slikt motorisert kjøretøy, 5 % disponerer et kjøretøy regelmessig, mens 4 % låner, leier, eller sitter på med andre. 75 % av respondentene hverken eier eller disponerer altså et motorisert kjøretøy. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi går ned på kommunenivå, ser vi klare geografiske forskjeller mellom kommunegrupper. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. 42 % av respondentene i innlandskommunene eier selv ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens andelen bare er 11 % i kyst/fjordkommunene og 14 % i senterkommunen. Det er også en større andel som disponerer motorisert kjøretøy regelmessig i innlandskommunene (9 %) enn i de andre kommunene (5 %). 7 % av respondentene fra innlandskommunene låner, leier eller sitter på med andre, mens denne andelen er litt lavere med 4 % i kyst/fjordkommunene og 3 % i senterkommunene. Eier eller disponerer du barmarkskjøretøy? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eier barmarkskjøretøy Disponerer barmarkskjøretøy regelmessig Låner/leier/sitter på med barmarkskjøretøy

21 13 Disse tallene reflekterer en høyere tetthet av brukere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene, og hvor forskjellene er størst i forhold til eiere av kjøretøy. Vi finner vel tre ganger så mange eiere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene sammenlignet med respondenter fra de andre kommunene. Alders betydning Andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy kan slås sammen til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Denne gruppen er klart størst blant den yngste aldersgruppen. En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Kjønns betydning Også her velger vi å slå sammen andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Vi ser da klare forskjeller mellom kjønnene ved at nesten dobbelt så mange menn har tilgang på kjøretøy (31 %), sammenlignet med kvinner (17 %). Brukergruppers betydning Alle som her er regnet som brukergrupper disponerer kjøretøy. Andelen som eier ATV/kjøretøy selv, er litt høyere blant de som kjører i næringsøyemed; det vil si reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, enn blant de som primært er fritidskjørere. 2.2 Formål med kjøringen Respondentene som er aktive barmarkskjørere er spurt om formålet med sin kjøring. Her er det gitt 10 ulike svaralternativer der respondenten kan svare bekreftende på flere ved multisvar. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Formål krysset mot kommunegruppe Tallene viser store forskjeller i formål med kjøring avhengig av hvilken kommunegruppe respondenten tilhører; innlandskommuner eller øvrige kommuner. Siden antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy fra senterkommuner og kyst /fjordkommuner er lite, er disse to kommunegruppene slått sammen til øvrige kommuner. I denne gruppen utgjør respondenter fra senterkommunene vel 2/3 av svarene. Norut Northern Research Institute, Alta

22 14 Formål med barmarkskjøring, multisvar 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Brukere av barmarkskjøretøy i innlandskommunene dominerer i forhold til vedhogst, sanking av bær, sopp og liknende på fritiden, utøvelse av andre utmarksnæringer og utøvelse av reindrift. Disse resultatene er som forventet, og understreker at motorferdsel på barmark i innlandskommuner i stor grad er knyttet til tradisjonelle høstingstradisjoner. Respondenter fra øvrige kommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mer dreier seg om fritidskjøring, men også med et betydelig innslag av høsting av naturressurser. I innlandskommunene er formålet med kjøringa primært næringsutøvelse og høsting av naturen, men fritidsformål er heller ikke her fraværende. Eneste formål hvor vi ikke ser noen geografiske forskjeller, er i kjøring ved utøvelse av fritidsfiske, som halvparten av kjørerne nevner både i innlandskommuner og øvrige kommuner. Formål krysset mot kjønn Vi finner ikke like klare forskjeller mellom kvinner og menn i forhold til formål med kjøringen. Bare innenfor tre formål er forskjellene signifikante. Noen flere menn enn kvinner kjører på barmark i forbindelse med vedhogst, og dobbelt så mange menn kjører i forbindelse med småviltjakt sammenlignet med kvinner. Forskjellen er imidlertid størst i forbindelse med elgjakt der fem ganger så mange menn kjører sammenlignet med kvinner. Vi ser altså en kjønnsfordeling i henhold til formål med kjøringen som i stor grad er forventet. Mennene dominerer kjøring i forbindelse med jakt og vedhogst.

23 15 Formål krysset mot alder Innenfor de ulike formålene med kjøringen, er det noen forskjeller mellom de tre aldersgruppene. Bare innenfor tre formål er disse forskjellene signifikante. Det er for eksempel dobbelt så mange unge kjørere (18 39 år) som oppgir transport til hytte, som eldre kjørere over 60 år. Det samme mønsteret ser vi i forhold til fritidstur med familien. Nesten dobbelt så mange unge oppgir dette i forhold til eldre kjørere. Blant de som sanker bær, sopp og liknende på fritiden, finner vi en stor overvekt av eldre kjørere. Disse utgjør nesten tre ganger så mange kjørere som de yngre. Tallene bekrefter forventede antakelser om at barmarkskjøring i forbindelse med fritidsbruk dominerer i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. 2.3 Omfang av egen kjøring Respondentene er spurt om hvor mange turer de hadde i løpet av forrige barmarkssesong (2009). Spørsmålet var åpent, og svarene er i ettertid fordelt i 3 hovedgrupper. 0 3 turer har fått betegnelsen få turer, 4 9 har fått betegnelsen noen turer, mens over 10 turer betegnes som mange turer. Figuren under viser at de aller fleste kjørerne har et lite antall turer. 42 % oppgir å ha få turer, 28 % noen turer, mens 30 % oppgir mange turer. Tallmaterialet viser at gjennomsnittet blant de som kjørte i 2009 var 15 turer. Tallet kan virke noe høyt, og er trolig påvirket av at noen få respondenter har oppgitt et stort antall turer. Dette trekker gjennomsnittstallene opp. Mediantallet, antallet turer til de respondentene som plasserer seg i midten av datamaterialet, er til sammenligning på 5 turer i løpet av sesongen. Respondentene er spurt om omtrent hvor mange kilometer de kjørte i løpet av forrige barmarkssesong (2009). Spørsmålet var åpent, og svarene er i ettertid fordelt på 3 hovedgrupper. Til og med 49 km betegnes som kort kjøring, fra km betegnes som middels kjøring, og over 500 km anses for å være lang kjøring. En del respondenter har ikke svart på dette spørsmålet. Blant de som har svart, har 45 % av respondentene kjørt kort, 39 % middels, og 17 % kjørte langt på barmark. Gjennomsnittlig antall kjørte kilometer var 800 i løpet av sesongen, men noen få som kjører veldig langt trekker opp dette tallet. Mediantallet for antall kjørte kilometer var til sammenligning på 70 km, og det er dette vi sammenligner med videre i rapporten. Omfang av kjøring i forhold til kommunegrupper Ser vi på antallet gjennomførte turer i 2009 fordelt på innlandskommuner og andre kommuner, er det moderate geografiske forskjeller. Vi finner noen flere som kjører mange turer i innlandskommuner, mens en del flere i andre kommuner har kjørt noen turer. Det er ikke signifikante forskjeller i andelen som har kjørt få turer mellom kommunegruppene. Norut Northern Research Institute, Alta

24 16 Antall turer årlig med barmarkskjøretøy 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Innlandskommuner Øvrige kommuner 0 % Over 20 Antall km årlig med barmarkskjøretøy 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0 49 km km km Over 500 km Innlandskommuner Øvrige kommuner Det er liten forskjell i gjennomsnittlig antall turer i året mellom kjørere i ulike kommunegrupper.

25 17 Omfang av kjøring i forhold til kjønn Vi ser ingen signifikante forskjeller mellom kjønn i forhold til antallet gjennomførte turer i 2009 gruppert etter de tre hovedgruppene få, noen og mange. Gjennomsnittlig antall gjennomførte turer viser også minimale kjønnsforskjeller (menn 14 turer, kvinner 13 turer) Vi ser heller ingen signifikante forskjeller mellom kjønn i forhold til antallet kilometer kjørt ved turer i 2009 gruppert etter de tre hovedgruppene kort, middels og lang. Omfang av kjøring i forhold til alder Antallet gjennomførte turer i 2009 varierer noe i forhold til ulike aldersgrupper. Det var flest blant de middelaldrende kjørerne som gjennomførte få turer, mens andelen som kjørte mange turer (over 10), var høyest blant de yngre kjørerne. Når det gjelder lengden på de gjennomførte turene, er det den yngste aldersgruppen som skiller seg ut. Det var fire ganger så mange yngre brukere som kjørte langt (mer enn 500 km), sammenlignet med middelaldrende og eldre brukere av motorkjøretøy. Omfang av kjøring i forhold til brukergrupper Det er ingen forskjell i gjennomsnittlig antall turer for fritidsbrukere og næringsbrukere (14 turer for begge grupper), men en større andel av næringskjørere som har over 10 turer sammenlignet med fritidsbrukere (39 % vs 24 %). Skiller vi mellom de som kjører i reindriftsnæring og de som kjører i andre utmarksnæringer, er gjennomsnittsantallet og mediantallet turer høyere blant de som kjører i reindrift (17 turer) enn i andre utmarksnæringer (11 turer). Det er noen forskjeller i kjørelengde mellom brukergruppene, der de som kjører i reindriftsnæring og andre utmarksnæringer i gjennomsnitt har kjørt lenger enn fritidskjørerne. Andelen som kjører over 500 km er høgest blant utmarkskjørerne og lavest blant fritidskjørere. Median kjørelengde er høyest blant reindriftskjørerne med 200 km, mot 90 km blant utmarkskjørerne og 60 km blant fritidskjørerne. 2.4 Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy? Respondentene som er aktive brukere av motorisert kjøretøy på barmark er spurt om hvor de kjører, og har fått fire svaralternativer hvor det er mulig å svare bekreftende på flere. 58 % av de som har svart på dette spørsmålet kjørere i sitt nærområde, 79 % kjører innenfor bostedskommunen, 41 % kjører i nabokommune, mens 22 % kjører i andre kommuner i Finnmark. Disse svarene belyser kjøremønstre og aktivitetsradius blant kjørerne uten at vi har konkrete opplysninger om hvilke kommunegrenser som krysses og hvor langt de kjører. De fleste kjører altså i egen kommune. Under halvparten kjører også utenfor bostedskommunen. Norut Northern Research Institute, Alta

26 18 Hvor de kjører og kommunegrupper Det er små geografiske forskjeller i forholdt til hvor brukerne kjører. I innlandskommuner er det færre som kjører utenfor egen kommune. Hvor kjører du? Multisvar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Hvor de kjører og kjønn Andelen som kjører i egen kommune er høy blant begge kjønn, men andelen menn (83 %) er noe høyere enn andelen kvinner (71 %). Den største forskjellen er likevel at menn kjører mye mer i andre kommuner enn kvinner. Hvor de kjører og alder Innenfor alle aldersgrupper er kjøring i egen kommune oftest nevnt, dernest kjøring i nærområdet. Den yngste aldersgruppen nevner i større grad kjøring i nærområdet (65 %) enn de middelaldrende hvor 49 % nevner dette og de eldre hvor 56 % nevner dette. Til en viss grad kan vi si; med økende alder minker kjørerens radius ved at kjøring i nabokommune og andre kommuner i Finnmark nevnes mindre hos de eldste, men desto hyppigere hos den yngste aldersgruppen. Dette er som forventet. Hvor ulike brukergrupper kjører Vi så ingen signifikante forskjeller mellom fritidsbrukere og næringsbrukere i forhold til hvor de kjørte. Vi delte derfor næringsgruppen i to slik at reindriftsnæringen og andre utmarksnæringer ble skilt ut. Da kunne vi se forskjeller mellom ulike brukergrupper som kjørte i nærområdet. Andelen var størst for utøvere av andre utmarksnæringer hvor to av tre gjorde dette, og lavest for utøvere av

27 19 reindrift hvor halvparten kjørte i nærområdet. Forskjellene var ikke signifikante for de som hadde en større bevegelsesradius. Vi hadde forventet å få tall som i større grad kunne vise til at reindriftsutøvere beveger seg over lengre avstander i andre kommuner enn hjemkommunen. Hvorfor dette ikke kommer fram vet vi ikke, men det kan skyldes at reindriftsutøvere i tillegg til sin næringskjøring også har en viss fritidskjøring som foregår i egen kommune. 2.5 Ferdsel i ulike typer løyper/traseer Vi har spurt respondentene hvor de kjører i forståelsen type løyper de kjører i. Vi vil se på i hvilken grad de bruker åpne barmarksløyper eller andre traseer, med og uten dispensasjon, og om respondentene rapporterer egen ulovlig kjøring. Respondentene hadde mulighet til å svare bekreftende på flere av svaralternativene (multisvar). De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Ferdsel etter kommunegrupper Størst forskjell mellom respondenter etter kommunegrupper, finner vi for de som har angitt kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Disse utgjør 57 % av kjørerne i innlandskommunene, mens tallet er ca 40 % i de andre kommunegruppene. Denne forskjellen er ikke uventet da det nettopp er i innlandskommunene hvor vi finner et utbygd nett av dispensasjonsløyper. Minst egen rapportert ulovlig kjøring finner i innlandskommunene. En forklaring på dette kan være at det i disse kommunene er et tett utbygd løypenett. For de andre svaralternativene var det ikke signifikante forskjeller mellom kommunegruppene. Norut Northern Research Institute, Alta

28 20 Hvilke løyper/traseer kjører du i? Multisvar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner

29 21 Ferdsel og kjønn Det er nesten ikke forskjeller mellom kjønnene i bruken av åpne barmarksløyper. Ser vi på kjøring med dispensasjon, kommer et mer tydelig mønster til syne. Nesten dobbelt så mange menn (50 %) som kvinner (28 %) kjører i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Når det gjelder kjøring utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon, utgjøre menn mer enn dobbelt så mange kjørere (34 %) enn kvinner (15 %). Kjøring med dispensasjon er klart en type ferdsel hvor menn dominerer. Det er også noen flere menn enn kvinner som oppgir å kjøre ulovlig, men denne forskjellen er ikke signifikant. Ferdsel og alder Vi ser små forskjeller i ferdsel i ulike løyper/traseer i ulike aldersgrupper. Den eneste gruppen som skiller seg ut er de yngre som i mye større grad angir selv å kjøre ulovlig. Disse utgjør 32 %, mens prosenten er under halvparten av dette blant de to andre aldersgruppene. Ferdsel og brukergrupper Andelen som angir å kjøre i dispensasjonstraseer med dispensasjon er klart høyere blant de som kjører i næringsøyemed. Andelen som kjører utenfor eksisterende traseer med dispensasjon, er også høyere i denne brukergruppen. Hvilke løyper/traseer kjører du i? Multisvar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fritid/høsting Utmarksnæring Reindriftsnæring Norut Northern Research Institute, Alta

30 22 Fordi vi antar at brukergruppen som kjører i næringsøyemed har ulik ferdsel etter om dette dreier seg om reindrift eller andre utmarksnæringer, har vi også her skilt ut disse to gruppene. Da blir forskjellene mer tydelige. Utøvere av andre utmarksnæringer har en betydelig høyere bruk av offentlige barmarksløyper sammenlignet med reindrifta. Utøvere av andre utmarksnæringer har en mer utstrakt ferdsel i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon sammenlignet med de andre brukergruppene, mens kjøring utenfor eksisterende traseer med dispensasjon er vanligere blant de som kjører i reindrift og utmarksnæring, enn blant de øvrige barmarkskjørerne. 2.6 Oppsummering utøvere av barmarkskjøring Aktive brukere av barmarkskjøretøy utgjør ¼ av alle respondentene i undersøkelsen blant befolkningen i Finnmark. Flertallet i denne gruppen eier selv motorisert barmarkskjøretøy, mens et mindretall disponerer eller låner slikt kjøretøy. Andelen som eier eller disponerer barmarkskjøretøy, er nesten tre ganger så stor blant respondenter bosatt i innlandskommunene. De seks vanligste formålene for bruk av barmarkskjøretøy er fritidsformål. Transport til hytte og fritidstur med familien er klare rekreasjonsformål, mens fritidsfiske og vedhogst også har innslag av høsting. Sanking av bær og sopp i fritiden og elgjakt er også vanligere formål enn kjøring i forbindelse med andre utmarksnæringer og reindrift. I innlandskommuner er kjøring i forbindelse med vedhogst, sanking av bær/sopp, elgjakt, andre utmarksnæringer og reindriftsnæring vanligere enn i andre kommuner. Det er flest menn som kjører i forbindelse med jakt og vedhogst, men ellers er det små forskjeller mellom kjønn i formål med kjøringen. Den yngste aldersgruppen kjører mest i forbindelse med fritidsformål, mens den eldste kjører mer i forbindelse med fritidshøsting. Omfang av kjøring er målt i forhold til antall turer og kjørte kilometer i løpet av sesongen Tallene viser at 42 % respondenter oppgir å ha få turer (under 4), mens rundt 30 % hadde gjennomført 4 9 turer og minst 10 turer. Samlet kjørt lengde varierer mye, og ikke alle har svart på dette spørsmålet. Men blant de som har svart, har nesten halvparten kjørt under 50 km. Bare en av seks har kjørt over 500 km. De yngste brukerne kjører flest turer i løpet av sesongen, og kjører også lenger enn de andre aldersgruppene. De fleste brukere av motorisert kjøretøy, kjører i nærområdet eller egen kommune. Ca halvparten kjører også utenfor egen kommune, flest i nabokommuner, men også i andre Finnmarkskommuner. Menn kjører i større grad enn kvinner også utenfor egen bostedskommune. De aller fleste kjørerne bruker åpne barmarksløyper. I tillegg kjører nesten halvparten i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon. Et mindretall kjører utenfor eksisterende traseer med dispensasjon. En av fem oppgir å kjøre ulovlig. I innlandskommunene kjøres det mer på dispensasjonstraseer enn i de andre kommuner, mens disse andre kommunene har mer ulovlig kjøring. Dette har trolig sammenheng med et mer utbygd løypenett i innlandskommunene. Kjøring med dispensasjon er mer vanlig blant menn enn kvinner. Ulovlig kjøring rapporteres oftest blant unge kjørere. Av brukergruppene er det andre utmarksnæringsutøvere som oftest kjører i dispensasjonstraseer.

31 23 3 Holdninger til barmarkskjøring I dette kapittelet gjengir vi resultatene av spørsmål som er stillet til alle de 1000 respondentene, og som omhandler respondentenes holdninger til ulike sider ved barmarkskjøring i Finnmark. Her har både brukere av motorkjøretøy og ikke brukere hatt mulighet til å uttale seg. Etter vekting på grunnlag av kommuneutvalget utgjør de som ikke kjører barmarkskjøretøy 3 /4 av respondentene. 3.1 Holdninger til omfanget av kjøring Respondentene har blitt opplyst om at bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt kraftig de siste årene, og skal ta stilling til hvordan de ønsker at omfanget av kjøringa skal være i fremtida. Nesten halvparten av respondentene (48 %), ønsker at det blir mindre kjøring i fremtida, mens en av tre syns kjøringen er på passe nivå slik det er i dag. 14 % ønsker at det gis mulighet for mer kjøring enn i dag. Tallene gir et tydelig signal om at de aller fleste ikke vil ha økt kjøring, og at det heller er behov for begrensninger i kjøringen. Holdninger til omfanget av kjøring og kommunegrupper Med bakgrunn i den offentlige debatt om barmarkskjøring i Finnmark, er det skapt et inntrykk av at innbyggere i innlandskommuner ønsker mer kjøring enn i dag. Våre tall fra undersøkelsen støtter ikke opp om et slikt inntrykk. Tvert imot er det ingen signifikante forskjeller mellom respondenter bosatt i de tre kommunegruppene når det gjelder holdning til mer kjøring på barmark. Syns du det bør være muligheter for mer eller mindre barmarkskjøring enn i dag? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mer Som i dag Mindre Norut Northern Research Institute, Alta

32 24 Ser vi derimot på de som ønsker mindre kjøring enn i dag, ser vi mer markante forskjeller. Mens halvparten av respondentene bosatt i senterkommuner ønsker mindre kjøring, ønsker bare en av tre mindre kjøring i innlandskommunene. Respondenter i kyst/fjordkommuner plasserer seg i mellom. Tilsvarende ser vi (om enn i motsatt retning) andelen som synes at dagens kjøring ligger på et passe nivå. Denne andelen er mye høyere i innlandskommunene der halvparten ønsker dette, mens under en av tre ønsker dette i senterkommunene. Altså, respondentene i innlandskommunene er mer fornøyd med omfanget av kjøring slik det er i dag, enn respondenter i de andre kommunene. Holdninger til omfanget av kjøring og kjønn Det er bare små forskjeller i holdninger til omfanget av kjøring mellom menn og kvinner, og ingen av forskjellene er signifikante. Litt flere kvinner vil ha mer kjøring i fremtiden, men det er også flere kvinner som vil ha mindre kjøring, og her er forskjellene mellom kjønnene større. Litt flere menn mener kjøringen er på et passe nivå. Holdninger til omfanget av kjøring og alder Da ser vi større forskjeller mellom ulike aldersgrupper og holdninger til omfanget av kjøring. Det er dobbelt så mange yngre respondenter som ønsker mer kjøring enn middelaldrende og eldre. Motsatt ser vi at blant de som ønsker mindre kjøring, dominerer eldre om middelaldrende, mens en lavere andel yngre ønsker mindre kjøring. I forhold til respondenter som syns kjøringen er på et passe nivå, er det ingen signifikante forskjeller mellom aldersgrupper. Holdninger til omfang av kjøring og egen bruk/ikke bruk av kjøretøy Det vil være naturlig å anta at aktive brukere av barmarkskjøretøy er mer positivt innstilt til økt kjøring enn de som ikke er aktive brukere. Vi har gruppert respondentene i fire brukergrupper, de som ikke kjører, de som kjører med fritidsformål, utøvelse av reindrift og andre utmarksnæringer. Bare 9 % av de som ikke kjører selv, ønsker mer kjøring. På samme nivå ligger utøvere av reindrift. Derimot er det en mye mer positiv holdning blant de to andre brukergruppene til mer kjøring da 39 % av utøverne blant andre utmarksnæringer og 32 % av fritidskjørerne ønsker mer kjøring. I forhold til respondenter som ønsker mindre kjøring er fordelingen omvendt. Over halvparten av de som ikke kjører selv ønsker mindre kjøring. En av tre reindriftsutøvere ønsker mindre kjøring, mens bare en av fem fritidskjørere ønsker det. Svært få utøvere av andre utmarksnæringer ønsker mindre kjøring. Det er ikke signifikante forskjeller mellom de tre aktive brukergruppene blant de som mener kjøringen er på et passe nivå (rundt 50 %), men andelen av de som ikke selv kjører er lavere (29 %).

33 25 Syns du det bør være muligheter for mer eller mindre barmarkskjøring enn i dag? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mer Som i dag Mindre 3.2 Akseptabelt formål for kjøring Respondentene er bedt om å ta stilling til aksept for kjøring til 9 ulike formål. Størst aksept blant alle respondentene har kjøring i forbindelse med reindrift (78 %), deretter vedhogst (66 %), utøvelse av andre utmarksnæringer (62 %), og transport til hytte (57 %), samt elgjakt (48 %). Mindre enn en fjerdedel av respondentene har aksept for kjøring i forbindelse med sanking av bær, sopp og liknende på fritiden, familietur med familien, fritidsfiske og småviltjakt. Disse tallene tyder på at aksepten for bruk av motorisert kjøretøy er klart høyest innenfor formål som har nytte og næringsformål. Kjøring i forbindelse med friluftsformål er mindre akseptert. Aksept for kjøring og kommunegrupper Også innenfor de tre kommunegruppene, ser vi et tydelig mønster der respondenter bosatt i innlandskommunene har større aksept for kjøring i forbindelse med alle de ni formålene. Respondenter bosatt i kyst/fjordkommuner og senterkommuner viser gjennomgående mindre aksept. Størst forskjell mellom innlandskommuner og de andre finner vi i forhold til aksept for kjøring i forbindelse med sanking av bær, sopp og annet på fritiden, elgjakt, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg). Norut Northern Research Institute, Alta

34 26 Andel som er enig i at barmarkskjøring er akseptabelt i forbindelse med aktiviteter. Multisvar 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Aksept for kjøring og kjønn Gjennomgående har menn større aksept for kjøring til alle formål enn kvinner. Det eneste unntaket er utøvelse av reindrift hvor litt fler kvinner er positiv, men denne forskjellen er ikke signifikant. Størst forskjell mellom kjønnene ser vi i forhold til aksept for kjøring i forbindelse med vedhogst, transport til hytte og elgjakt. I forhold til de andre formålene er det en viss forskjell mellom kvinner og menns aksept, men denne er ikke signifikant. Aksept for kjøring og alder Et klart mønster ser vi også i forhold til de tre aldergruppene og aksept for kjøring. Gjennomgående viser den yngste aldersgruppen større aksept for kjøring til alle formålene, unntatt elgjakt hvor den eldste gruppen har større aksept. Størst forskjeller i aksept mellom de tre gruppene ser vi i forhold til vedhogst, sanking av bær og sopp på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, hvor den middelaldrende gruppen viser noe mindre aksept enn de to andre. Det er tydelig at den yngste aldersgruppen viser størst aksept for alle typer kjøring, men at også den eldste aldergruppen er mer positiv til de fleste formålene enn den middelaldrende. Her kan trolig eldre sin begrensede fysiske aktivitet til fots spille inn. Aksept for kjøring og brukergruppe Vi har delt brukergruppene i fire; de som ikke kjører, og de tre gruppene som kjører i forbindelse med fritid, reindrift og annen utmarksnæring. De to brukergruppene fritid og annen utmarksnæring har veldig like tall, variasjonen ser vi mellom disse to på den ene siden og gruppene reindrift og de

35 27 som ikke kjører på den andre siden. Litt større aksept for kjøring i forbindelse med utøvelse av reindriftsnæring finner vi hos nettopp reindriftsnæringen. Størst aksept for kjøring i forbindelse med vedhogst, finner vi hos utøvere av andre utmarksnæringer, mens de som ikke kjører selv har betydelig lavere aksept for denne aktiviteten. Utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) er også mye mindre akseptert blant de som ikke kjører selv. Det samme gjelder transport til hytte, elgjakt, sanking av bær og sopp på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt. Gjennomgående viser tallene at de som ikke selv kjører, har mye mindre aksept for kjøring i forbindelse med alle formål. 3.3 Påstander om barmarkskjøring Vi har spurt respondentene om å ta stilling til en del påstander om barmarkskjøringens positive og negative sider der det angis andel av respondentene som sa seg enige i utsagnene. Størst enighet finner vi i påstanden om at barmarkskjøring medfører terrengskader (91 %). Deretter er mange enig i at barmarkskjøring gjør folk mindre fysisk aktive (73 %), forstyrrer dyre og fuglelivet (67 %), ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots (63 %), og ødelegger viktige beiteområder for rein (47 %). Videre er det færre respondenter som er enig i følgende påstander om at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser (36 %), utvikling av reiselivet (29 %), for å videreføre samiske tradisjoner (25 %) og viktig for å få hele familien ut på tur (18 %). Respondentene er altså mest enig i de negative påstandene sammenlignet med de positive. Andel som er enig i påstander om effekter av barmarkskjøring. Multisvar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Norut Northern Research Institute, Alta

36 28 Påstander og kommunegrupper Vi ser ganske store forskjeller i holdninger til påstandene mellom respondenter fra innlandskommuner og respondentene fra de andre kommunene. Mønsteret er veldig tydelig; det er færre respondenter som ser seg enig i alle påstandene som er negativt ladet som tar for seg de negative sidene ved barmarkskjøring (terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og planteliv, ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots). Forskjellene ligger i området 20 prosentpoeng. Tilsvarende ser vi at respondentene fra innlandskommuner er mer enig i alle påstandene som er positivt ladet (nødvendig for høsting av naturressurser, utvikling av reiselivet, videreføre samiske høstingstradisjoner, og få hele familien ut på tur). Forskjellene er størst i forhold til påstanden om at barmarkskjøring er viktig for høsting av naturressurser. 68 % er enig i denne påstanden i innlandskommuner, mens bare 29 % er enige i senterkommuner. For de andre positivt ladede påstandene er forskjellen mellom respondentene i innlandskommuner og de andre kommunene prosentpoeng. Den eneste påstanden hvor vi ikke finner forskjeller mellom i holdninger mellom kommunegruppene, er Barmarkskjøring ødelegger viktige beiteområder for rein. Påstander og kjønn Vi finner markante forskjeller i holdninger mellom kvinner og menn i forhold til noen påstander, mens vi ikke finner slike forskjeller i forhold andre. Kvinner er mer enige enn menn i påstandene barmarkskjøring forstyrrer dyre og plantelivet, ødelegger naturopplevelsene for de som ferdes til fots, og ødelegger viktige beiteområder for rein. Menn er mer enige i følgende påstander; Barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser, og viktig for å få hele familien ut på tur. Vi finner ikke signifikante forskjeller mellom menn og kvinners holdning til de tre påstandene; Barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive og er nødvendig for å videreføre samiske høstingstradisjoner. Påstander og alder Vi finner ikke et like tydelig mønster i forhold til ulike aldersgrupper. Forskjellene mellom de ulike aldersgruppene er ikke så store, og heller ikke signifikante for en del av påstandene. En noe lavere andel av den yngste aldersgruppen er enig i at barmarkskjøring gjør folk mindre fysisk aktive, at kjøringen forstyrrer dyre og plantelivet, og at den ødelegger viktige beiteområder for rein. Det er derimot flere som er enige i de positivt ladede påstandene i den yngste aldersgruppen som barmarkskjøring er viktig for utvikling av reiselivet, og for å få hele familien ut på tur. Påstander og brukergrupper Når vi deler respondentene opp i brukergrupper (de som ikke kjører, og de tre gruppene kjøring i forbindelse med fritid/høsting, utøvelse av reindrift og andre utmarksnæringer), finner vi klare forskjeller i holdninger til påstandene mellom nettopp de som ikke kjører og de som kjører. De som ikke kjører er i mye høyere grad enig i de negativt ladede påstandene, og mye mindre enig i de positivt ladede påstandene. Innenfor de tre brukergruppene som kjører, er det også noen forskjeller i holdninger it il påstandene. Forskjellene er størst mellom utøvere av andre utmarksnæringer og de to andre.

37 Hvordan avhjelpe terrengskade? Respondentene er spurt om tiltak for å avhjelpe terrengskade i naturen etter barmarkskjøring. Fire tiltak er listet opp, og respondenten skal svare bekreftende eller avkreftende på om tiltakene kan bidra. Spørsmålene er stilt slik at det kan svares bekreftende på flere typer tiltak samtidig (multisvar). 85 % svarer bekreftende på at kontroll med ulovlig kjøring må skjerpes, 80 % svarer bekreftende på at kjøring bør begrenses til et mindre antall løyper slik at den konsentreres til få steder. 76 % av respondentene mener at kjøring bør begrenses til helt nødvendige formål. Det er altså små forskjeller i andelen som mener at disse tre tiltakene kan avhjelpe terrengskader, og vi kan tolke det dit hen at villigheten til å støtte opp om nødvendige tiltak, er stor blant respondentene. Bare 21 % nevner et tiltak hvor kjøringen bør spres til flere løyper slik at slitasjen spres. Tiltak for terrengskader og kommunegrupper Det er ikke store forskjeller mellom kommunegrupper i støtte til tiltakene. Vi finner bare en signifikant forskjell i forhold til tiltakene; Kjøring bør begrenses til et mindre antall løyper, og til helt nødvendige formål. Andelen som støtter disse er noe lavere i innlandskommuner sammenlignet med andre kommuner. Hva kan avhjelpe terrengslitasje? 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlandskommuner Øvrige kommuner Tiltak for terrengskader og alder Gjennomgående er det den yngste aldergruppen som i lavest grad støtter opp om alle de tre første tiltakene. Det siste tiltaket om å spre kjøringen får litt større støtte blant de yngre. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante for mer enn den ene påstanden Kjøring bør begrenses til helt nødvendige formål. Norut Northern Research Institute, Alta

38 30 Tiltak for terrengskader og kjønn Det er små forskjeller mellom kjønnene når det gjelder støtte til tiltak. Alle de tre første tiltakene får mer støtte fra kvinner, og det siste får mer støtte fra menn. Forskjellene er helt på grense til å være signifikante. Tiltak for terrengskader og brukergrupper Når vi deler respondentene opp i brukergrupper (de som ikke kjører, og de tre gruppene kjøring i forbindelse med fritid/høsting, reindrift og andre utmarksnæringer), finner vi klare forskjeller i støtten til tiltak mellom nettopp de som ikke kjører og de som kjører. Hva kan avhjelpe terrengslitasje? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Kjører ikke Fritid/høsting Utmarksnæring Reindriftsnæring 10 % 0 % kontrollen bør skjerpes mindre antall løyper bare nødvendige formål flere løyper sprer slitasjen En større andel av de som ikke kjører selv støtter de tre første tiltakene, mens en mindre andel støtter det siste tiltaket om å spre kjøringen, sammenlignet med de brukergruppene som selv kjører. Brukergruppen andre utmarksnæringer skiller seg fra de to andre som kjører ved at en mindre andel støtter de tre første tiltakene og en større andel støtter det siste tiltaket. 3.5 Holdninger til dispensasjonspraksis Kommunene behandler søknader om dispensasjon for barmarkskjøring utenfor offentlige løyper. Respondentene er bedt om å ta stilling til om denne praksisen bør være slik den er i da, være mindre streng, eller mer streng.

39 31 Halvparten av respondentene mener at praksisen bør være mer streng, en tredjedel mener at praksisen bør være som i dag, mens bare en av åtte ønsker em mindre streng praksis. Dispensasjonspraksis og kommunegrupper Av de som ønsker seg en mer streng praksis, er det få forskjeller mellom de respondenter i kyst/fjordkommuner og senterkommuner. Innlandskommuner skiller seg ut ved en noe lavere andel som støtter en mer streng praksis. Halvparten av respondentene i innlandskommuner ønsker en praksis som i dag, mens bare en av tre ønsker det i de andre kommunegruppene. Forskjellene mellom kommunegrupper er ikke signifikante for de som ønsker mindre streng praksis. Syns du kommunen bør ha en strengere eller mindre streng dispensasjonspraksis? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mindre streng Som i dag Mer streng Dispensasjonspraksis og kjønn Det er igjen signifikant forskjell mellom kjønn i syn på dispensasjonspraksis i kommunene. Dispensasjonspraksis og alder Vi ser et klart mønster i at jo eldre aldersgrupper, jo større støtte til en strengere praksis. På samme måte er det de yngste aldersgruppene som støtter en mindre streng praksis enn i dag. Det er ingen signifikante forskjeller i mellom aldersgrupper i forhold til de som ønsker en praksis som i dag. Dispensasjonspraksis og brukergrupper Blant de som ønsker en mer streng praksis er gruppen ikke kjørere klart størst, deretter kommer reindriftsutøvere. Nesten ingen utmarksutøvere ønsker strengere praksis. Mindre streng praksis Norut Northern Research Institute, Alta

40 32 ønsker dobbelt så mange brukere innen andre utmarksnæringer og fritid/høsting sammenlignet med reindriftsutøvere og de som ikke kjører selv. Størst forskjell mellom de ulike brukergruppene finner vi blant de som ønsker en praksis som i dag. Dobbelt så mange ønsker en slik praksis blant andre utmarksutøvere sammenlignet med de som ikke kjører selv. De to andre brukergruppene som kjører inntar en mellomposisjon. Syns du kommunen bør ha en strengere eller mindre streng dispensasjonspraksis? 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mindre streng Som i dag Mer streng 3.6 Oppsummering holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest