Ávjovárri Urfolksregion

Transkript

1 Ávjovárri Urfolksregion PORSANGER KOMMUNE KÁRÁŠJOGA GIELDA GUOVDAGEAINNU SUOHKAN PORSÁNGGU GIELDDA KARASJOK KOMMUNE KAUTOKEINO KOMMUNE Kautokeino, Særutskrift fra møte i styret for Àvjovàrri Urfolksregionråd 14. januar 2011 Sak S 04/11 Høring - Barmarkskjøring i Finnmark Kort om Ávjuvárre urfolksregion: Ávjuvárre Urfolksregion består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Samarbeidet skal bl.a.bidra til en positiv samfunnsutvikling i regionen, basert på en anerkjennelse av urfolks- og minoriteters rettigheter. Regionen skal drive samarbeidsutvikling og prosjekter knyttet til relevante tema/oppgaver i regionen. Virksomheten har som formål å identifisere og utvikle løsninger for en positiv samfunnsutvikling til beste for alle innbyggerne i urfolksregionen. Arbeidet bygger på en anerkjennelse av norsk, samisk og kvensk språk og kultur, og urfolks og minoriteters rett til å delta i utviklingen av egne områder og samfunn. Høringen: Prosjekt Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark har styringsgruppen invitert kommunene i Finnmark til å komme med uttalelse på foreslåtte tiltak for å begrense skadeomfanget som følge av barmarkskjøring. Det vises til rapport om barmarkskjøring og høringsdokument fra styringsgruppen. Høringsfrist er 1 februar Link til rapport om barmarkskjøring: Link til høringsdokument: Før prosjektet Motorisert ferdsel i barmark i Finnmark var kommetordentlig i gang, avga Àvjovàrri Urfolksregionråd under sak 09/09 den følgende uttalelse:

2 Vedtak: Kommunene har rett til å gi dispensasjoner til bl.a. barmarkskjøring, iht. 3 i Finnmarksloven og iht. artikkel 23 i ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, når formålet for ev. barmarkskjøring/kjøring er som pkt. 1 i artikkel 23 i ILO konvensjonen, som det vises til nedenfor: 3 i Finnmarksloven: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med fremmede stater om fisket i grensevassdrag. Artikkel 23 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 1. Håndverk, bygde- og lokalbasert virksomhet, naturalhusholdning og tradisjonell virksomhet for vedkommende folk, som jakt, fangst og sanking, skal anerkjennes som en viktig faktor for å opprettholde deres kultur, økonomiske selvberging og utvilking. Når det er aktuelt, skal regjeringene sikre at slik virksomhet blir styrket og fremmet, med deltakelse av disse folk 2. På anmodning fra vedkommende folk skal det om mulig gis hensiktsmessig faglig og økonomisk bistand, under hensyntaken til disse folks tradisjonelle teknologi og kulturelle særtrekk og viktigheten av bærekraftig og rettferdig utvikling Samtidig ba Urfolksregionrådet om at regionrådet måtte få en plass i styringsgruppa for prosjektet, da Urfolksregionen består av de tre arealmessige største kommuner i Finnmark. Direktoratet for naturforvaltning fikk i januar 2010 i oppdrag fra Miljøverndepartementet å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige barmarkskjøringen i Finnmark. Bakgrunnen for prosjektet var en bekymring for utviklingen i Finnmark med mye barmarkskjøring og stadig flere kjøretøy egnet for ferdsel på barmark. Målet for prosjektet er å finne tiltak som fører til redusert omfang av skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang sikt, samt skape forståelse for at slike tiltak er nødvendige. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av 6 personer med representasjon fra direktoratet for naturforvaltning, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark; men altså ingen fra de tre største kommunene i Finnmmark; arealmessig. Prosjektet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 har hatt en varighet på ett år. I gjennomføringen av prosjektet har målet vært å innhente synspunkter fra flest mulig berørte interesser. Denne rapporten gir en oppsummering av prosjektet. Rapporten tar først en gjennomgang av mandat og mål for prosjektet, organisering og gjennomføring av prosjektet, samt en beskrivelse av gjeldende lovverk for motorferdsel i utmark. Videre vil rapporten ta en gjennomgang av resultater av kartleggingen og kunnskapsinnhentingen som prosjektet har foretatt. Avslutningsvis presenteres prosjektets forslag til tiltak. Mandat og mål Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet og har som hovedmål å munne ut i forslag til tiltak som fører til redusert omfang av skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang sikt, samt skape forståelse for at slike tiltak er nødvendige. Målet er ikke å fjerne barmarkskjøringen, men å sikre at den blir redusert til et så lite omfang som mulig, samt kanalisere kjøringen utenom

3 sårbare og verdifulle områder. Tiltak for å redusere skader skal også drøftes, for eksempel forsterking, evt. omlegging av traseer. Prosjektet skal innhente kunnskap som mangler, formulere forslag tiltak og innhente innspill fra ulike interesser og kommuner i regionale tematiske møter. For å kunne foreslå konkrete tiltak må det overordnede målet spesifiserer/konkretiseres, og styringsgruppen har lagt følgende forutsetninger og spesifiseringer til grunn: 1. Redusere skadelig barmarkskjøring a. skadelig defineres som kjøring i. som genererer unødig nye spor ii. har negativ virking på natur og fauna iii. er negativ på folk og samfunn (friluftsliv, fysisk aktivitet, med mer) iv. Skader grunnlag for næring (reindrift, utmarksnæring, m.v) v. skader kulturminner vi. skader grunnlag for samisk kultur 2. Være i tråd med befolkningens ønsker og behov 3. Skape forståelse og aksept for lovgivningen a. skal bidra til gode holdninger til hensynsfull og bærekraftig bruk av utmarka b. være i takt med folkeopinionen i fylket 4. Ivareta de positive sidene ved motorisert ferdsel i utmark 5. Ivareta ulike interessegruppers behov Styringsgruppa har flere forslag til tiltak for å redusere den skadelige barmarkskjøringen. Først vil prosjektet presentere skisser til to forvaltningsmodeller en modell der en økt mulighet for barmarksløyper kombineres med innstramminger i dispensasjonsadgangen/- praksis, og en modell som legger til grunn at det ikke gjøres endringer i dagens regelverk ut over at praksis bringes i tråd med dette. Vurdering: Generelt Àvjovàrri Urfolksregion stiller spørsmål ved sammensetting av styringsgruppa spesielt når ikke kommunene i Àvjovàrri Urfolksregion fikk plass i den, og tempoet er bemerkelsesverdi. Etter en vurdering av styringsgruppas arbeid ser man at de ønsker å redusere ferdsel uavhengig av levesett for de fastboende i kommunene, og lokalbefolkningen ikke blir tatt på alvor. Regionen har liten tru på at de reguleringene som styringsgruppa kommer med vil få større forståelse i befolkningen. Vi stiller også spørsmål ved styringsgruppas kompetanse for fastboendes bruk av utmarka og deres behov siden man kommer med flere tiltak som vil begrense lokalbefolkningens mulighet for å høste av utmarka. Derfor mener kommunene at styringsgruppas forslag gjør en sterk inngripende tiltak som begrenser våre muligheter til å utøve vår kultur og utvikle vår levesett, etter ILO konvensjonen. Staten har forpliktet til at urfolk skal kunne benytte nye hjelpemidler i forbindelse med sin virksomhet, og etter Àvjovàrri Urfolksregions vurdering er det ikke tatt hensyn til konvensjoner i dette arbeidet siden ikke urfolkskommunene har vært med i styringsgruppa. Denne reguleringen vil etter vårt syn ikke ta nok hensyn til tradisjonell utmarkshøsting siden man i dag storsett er avhengig av å kunne bruke nye tekniske hjelpemidler som f. eks atv osv.

4 Styringsgruppa har ikke tilstrekkelig oversikt på bruk av ATV i våre kommuner, og etter vår vurdering ser det ut til at man legger tilgrunn en undersøkelse som kan være farget av negativ media bilde på dispensasjoner. Når man ser i Norut rapporten så er det sikkert mange som ikke kjenner til hvordan kommunene behandler dispensasjoner, og trur at kommunene ikke gjør en seriøs vurderinger av søknadene. Når en søknad kommer til kommunene vurderes den og søkeren blir veiledet til å søke etter de spor som kommunen har som dispensasjonstraseer. I Àvjovàrri Urfolksregion ligger tre av Norges største kommuner; arealmessig; med lite åpne løyper, og kommunene har heller ikke ønsket å åpne flere løyper. Dette på grunn av at de vil være åpen for alle og kommunene vil ikke kunne forfordele kommunens innbyggere. I våre kommuner som det kommer frem i prosjektet er det veldig lite åpne løyper og dispensasjonsløyper i forhold til skogsveier og bilveier i Sør Norge. Vi har store områder som ikke det går veier til. Àvjovàrri Urfolksregion vil gjøre styringsgruppa oppmerksom på at tradisjonell sikfiske umuliggjøres ved at kjøring i utmark er forbudt i denne fiskeperioden, 5. mai 1. juli. Det er i den perioden siken har best kvalitet og er den tradisjonelle fangstperiode. Àvjovàrri Urfolksregion vil også påpeke nødvendigheten av at lokale reiselivsbedrifter innen den enkelte kommune eller region må gis muligheter til å ta ut sine kunder til sitt nærområde, uansett tidspunkt for slike turer. Styringsgruppa har kommet med 2 forslag til modeller Modell 1 Barmarksløyper med kjøretillatelse-færre dispensasjoner Styringsgruppen anbefaler løsning nr 1 (Barmarksløyper med kjøretillatelse færre dispensasjoner). Dette grunngis med flere åpne barmarksløyper vil gi: Mindre behov for dispensasjoner Løypene kanaliseres bort fra sårbare områder Det kan utarbeides en helhetlig plan og at berørte interesser kan ivaretas Enklere og bedre saksbehandling Kommunene vil bli ansvarliggjort Flere løyper vil gi større aksept for regelverket Ivaretakelse av kulturbasert høsting Ulempen med en slik løsning kan være mer kjøring i utmark og krav om innføring av særordninger for enkelt grupper eller for spesielle formål. Kommunene vil få et større ansvar for å håndheve et strengere regime for dispensasjonspraksis. I våre kommuner er befolkningen veldig opptatt av høsting av utmarka til egenbruk og for salg, og derfor har kommunene laget egne løsninger med dispensasjons traseer. I våre kommuner har man valgt å ikke åpne flere løyper til høstingsområder, åpner man løyper så vil de være åpen for alle. Derfor har vi utarbeidet egen dispensasjonsløypnett for kommunens innbyggere som benyttes i forbindelse med behandling av søknader. Kommunene i Àvjovàrri Urfolksregion er opptatt av at kommunenes innbyggere har mulighet til å benytte hjelpemidler til å komme frem til sine høstingsområder. Skulle man åpne flere

5 løyper så vil man ikke kunne forskjellsbehandle utenbygdsfolk og innenbygdsfolk og derfor vil det føre til større belastning for områdene. Skulle man åpnet flere løyper så måtte man lagt kommunens dispensasjonskart til grunn for åpning, som igjen ville ført til uønsket trafikk fra folk utenfor kommunen. Å opprette flere barmarksløyper for å redusere antallet dispensasjoner, ulovlig kjøring og skader på naturen synes å være noe underlig. De fleste søknadene er relatert til elgjakt, kulturbasert innhøsting og funksjonshemning. Det er liten grunn til å anta at antall søknader om dispensasjoner på barmakskjøring reduseres, selv om løypenettet utvides. Dette fordi begrunnelse for søknadene er lite påvirkelig av antall løyper. Flere barmarksløyper vil neppe gi færre skader på miljøet, men omlegging og tilpasning av løypenettet kan skåne sårbare naturområder. Et bedre tilpasset regelverk og større kommunal styring kan gi en positiv effekt, men dette krever ressurser som kommunene ikke har tilgjengelig uten en prioritering Kommunen mener at man etter dagens regelverk med en del justeringer best kan regulere ferdsel i forhold til skader, og samtidig ivareta motorferdsel i forhold til behov i forhold til høstingstradisjoner. Forutsetning er at det ikke er noen sanksjonsmulighet. Det som vil være til en stor endring er at styringsgruppa legger opp til at folk må betale for tillatelser, og for bruk av traseene. Det vil ikke være riktig at deler av befolkningen/næringer som bruker trasser skal belastes med avgifter/gebyr selv om man kan differensiere pris på kommunens innbyggere og andre. I våre kommuner er det bare folk fra kommunene eller som har tilhørlig til kommunene som får tillatelser, og dette vil påføre lokalbefolkningen en ny avgift. Vi kan ikke akseptere forslag om sanksjonering av kommuner så lenge kommunen og fylkesmannen er enig om reguleringer av ferdsel. Som eksempel har kommunene gitt tillatelse for kjøring i forbindelse med fiske, og saken er blitt påklaget av naturvernforbundet og deretter omgjort av Fylkesmannen. Skulle kommunene blitt sanksjonert i disse tilfellene, i så fall griper den sanksjonen inn i folks mulighet til å benytte motorisert hjelpemiddel til transport i forbindelse med utmarkshøsting. I tillegg vil det være galt hvis norske myndigheter som ikke har lokal kunnskap skal ha sanksjonsmulighet overfor en samiske kommuner. Dette vil kunne føre til overtramp mot den samiske befolkningen spesielt siden man kjenner til synet til norske myndigheter i disse sakene. Bevare dagens regelverk innføre mer restriktiv En alternativ modell for å begrense den skadelige barmarkskjøringen er å beholde regelverket slik det er i dag, men innføre en mer restriktiv praksis. Dette innebærer at barmarkskjøring vil være tillatt i dagens åpne barmarksløyper - etablert langs traktorveger som kan karakteriseres som tradisjonelle ferdselsårer. I tillegg til kjøring direkte hjemlet i lov vil kommunene ha anledning til å gi dispensasjon til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring(jfr. 5a ), samt etter 6 i nasjonal forskrift. 6 åpner for dispensasjon ved unntakstilfeller og særlige behov. Her foreslås det også sanksjonsmulighet. Dagens motorferdsellov er ikke tilpasset vårt behov, og tar ikke hensyn til kommunenes befolkningens behov i forbindelse med transport behov. Den tar ikke hensyn til at det er

6 nødvendig å legge opp til ulik behandling av søkere. Kommunenes folk som lever av ressursene skal kunne behandles annerledes enn tilreisende. I denne sammenhengen kan en vise til Finnmarksloven og formålet i den. Å kunne komme på vidda og til fiskevann som er brukt i generasjoner er en verdi i vår kommune, og spesielt å ha tilgang til de tradisjonelle bruksområdene er noe alle som bor her setter pris på. Vi ønsker å bruke områdene slik man har gjort i generasjoner, og vi ønsker å gi barna og unge del i de opplevelsene og erfaringene vidda og utmarka gir. Ønsker å gi den kunnskapen om naturen som vi i generasjoner har tilegnet oss ti neste generasjon. Tilpassing til nye bruksmåter, nye redskap og ny teknologi står sterkt i utmarksbruken og det er behov for det. Der man før brukte hest og rein bruker vi i dag skuter, ATV og fly. Å innføre en mer restriktiv praksis vil være vanskelig, særlig ut fra forholdet med ulik praksis mellom kommunene. Derfor mener vi at motorferdselloven heller ikke er innenfor ILO konvensjonen. Vi opplever at folk som ikke har lokal/kultur kjennskap overkjører lokal demokrati som kommunen ved at de omgjør kommunens behandling. For øvrig er løsningen lite utdypet og vurdert i høringsdokumentet. Mye av bakgrunnen for at dagens ordning ikke fungerer er at den er generell og gjelder for hele landet. Eksempelvis er ikke skogsbilveier og andre veier like godt etablert i Finnmark som øvrig i landet. Dette gir en annet behov i Finnmark, som er forsøkt ivaretatt med opprettelse av barmarksløyper. Forslaget om å bevare dagens regelverk kan være fornuftig mht å redusere skadeomfanget på naturen. Etter vårt syn har ikke styringsgruppa vurdert motorferdselsloven i lys av den internasjonale urfolkskonvensjonen, ILO 169. Kommunene har registrert en utvikling innenfor reindriften med mer bruk av ATV er som har gitt større belastning på naturen enn tidligere. Denne utviklingen er uheldig både for næringen selv og miljøet. Dagens regelverk gir ingen begrensning med bruk av motorisert ferdsel for reindriftnæringen. Dette er uheldig og må sies å være en mangel. Forslag til vedtak Àvjovàrri Urfolksregion støtter ikke noen av forslagene, men det kommer frem noen bra idèer fra stytringsgruppa ofg Àvjovàrri Urfolksregion som man kan arbeide videre med: Styrket oppsyn Økt veiledning til kommunene Spesielle tiltak i fm elgjakt Definere nødvendig kjøring Restaurering og tilretteleggelse av løyper Krav til opplæring i terrengkjøring Fortrinn for tradisjonell samisk utmarksbruk Lokale reiselivsbedrifters rettigheter til nærområdene Styringsgruppen har kun gitt et alternativ til tiltak utover dagens ordning, og dette tilfredsstiller ikke arbeidet til en forsvarlig utredning av mandatet som er gitt (forslag til tiltak som medfører til redusert omfang av skadelig barmarkskjøring i Finnmark). Skadeomfanget av barmarkskjøring i naturen er mer sammensatt og kompleks enn hva høringsdokumentet drøfter.

7 Grunnen til at man ikke støtter forsalgene er at de vil gi store konsekvenser for lokalbefolkningen. I dag er det mange i våre kommuner som kan kjøre uten tillatelse fra kommunen, og dette påfører ukritisk bruk av terrengkjøretøyer i bl. a i reindriftsnæringen, betydelig skade på sårbare områder. Dette sammenholdt med annen nyttekjøring, må sees i sammenheng med foreslått tiltak for å redusere omfanget av skadelig barmarkskjøring. Vedtak enstemmig: Som forslag til vedtak Med hilsen Ávjovárri Urfolksregion Etter fullmakt fra Kjell H. Sæther Mona Skanke Klemet Erland Hætta Karasjok kommune Porsanger kommune Kautokeino kommune Leif Halonen sekretariatsleder