Fylkesmannen opphever Formannskapets vedtak i sak 15/19.

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen / Deres dato Deres ref. Røkenes gård - og gjestehus Stornesveien Harstad Harstad kommune Postboks Harstad Fylkesmannen opphever Formannskapets vedtak i sak 15/19. Fylkesmannen viser til vårt varsel om mulig omgjøring av Formannskapets vedtak i sak 15/19. Vi viser også til vedtak fra Formannskapet sin sak 15/31 den 16. april Formannskapet ber Fylkesmannen om å ikke omgjøre vedtaket i sak 15/19. I vinter innvilget Harstad kommune dispensasjon til Røkenes gård for transport av utstyr og turister i forbindelse med Nordlysturisme. Vedtaket var gjort etter nasjonal forskrift 6. Kommunen har ikke hjemmel for å innvilge dispensasjon til bruk av snøskuter for transport av personer/turister til utsiktspunkt. Fylkesmannen gjør følgende vedtak: Fylkesmannen opphever deler av Formannskapets vedtak av 22. januar Vi opphever vedtak som gjelder dispensasjon til å frakte personer opp til utsiktspunkt. Det betyr at vedtak om transport av bagasje og utstyr fortsatt er gyldig. Vedtaket er gjort i medhold av forvaltningsloven 35 annet ledd, jf. første ledd bokstav c. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter mottakelsen av dette brevet. Eventuell klage sendes Fylkesmannen i Troms. Bakgrunn for saken og varsel om omgjøring/oppheving I januar i år søkte Røkenes gård om dispensasjon for bruk av snøscooter for å frakte turister, mat og drikke til et utsiktspunkt over gården. Traséen ligger på allerede eksisterende traktorvei og er rundt 1,3 km. Målgruppen for turene er turister som ønsker å se nordlys. I saksframlegget innstilte rådmannen på å innvilge dispensasjon for transport av mat, drikke og annet utstyr i forbindelse med nordlysturisme. Rådmannen innstilte på avslag på delen som gjelder persontransport. Rådmann begrunnet dette med at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse for kjøringen. Søknaden ble behandlet av formannskapet 22. januar 2015, sak 15/19. Kommunen innvilget Røkenes gård & gjestehus dispensasjon for bruk av snøscooter på snødekt mark, for transport av ved, mat, nødvendig utstyr og for transport av deltakere på Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 5 nordlyssafari. Dispensasjonen gjaldt for kjøring på snødekt mark frem til Dispensasjonsvedtaket av formannskapet ble truffet under henvisning til nasjonal forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (heretter nasjonal forskrift) 6. Det lå ingen skriftlig vurdering ved kommunens vedtak om å innvilge persontransport. Fylkesmannen valgte likevel å sende varsel om mulig omgjøring/ oppheving ettersom kommunen kjente til at det ikke var hjemmel for å gjøre vedtaket. Varselet gjaldt den delen av vedtaket som ga tillatelse til persontransport. Fylkesmannen varslet at kommunen ikke hadde hjemmel for å gi tillatelse til bruk av snøskuter for transport av personer/turister til utsiktspunktet. Varselet ble sendt Røkenes gård, med kopi til Harstad kommune. Harstad kommune tok opp saken i Formannskapet den 16. april, og har sendt vedtak/møteprotokoll og saksutredning til Fylkesmannen. Harstad kommune ber Fylkesmannen om å ikke omgjøre Formannskapets vedtak i sak 15/19. De begrunner sitt vedtak slik: Røkenes Gård & Gjestehus har etter kommunens vurdering, et særlig behov for å transportere deltakere til et fast definert utsiktspunkt på egen eiendom i forbindelse med selskapets satsing på «Nordlysturisme» Kommunen legger til grunn i sin vurdering at omsøkte kjøring har et akseptert nytteformål og at transporten ikke vil bli oppfattet som unyttig blant befolkningen i den formen den skal utøve Harstad formannskap anser i dette konkrete tilfellet ikke omsøkte transport av personer som ren turkjøring. Dette begrunnes med at deltakerne fraktes for å kunne delta på et arrangement og deltar ikke på arrangementet for kun å oppleve snøscooterkjøring. Kommunen kan i dette tilfellet ikke se at behovet for transport av deltakere kan dekkes på annen måte.» Kommunen viser til at Fylkesmannen i en tilsvarende sak fra 2014 valgte å ikke omgjøre kommunens vedtak i deres sak 14/12. Harstad kommune anmoder Fylkesmannen om tilsvarende konklusjon i denne saka. Røkenes gård har ikke uttalt seg i saken. Fylkesmannens vurdering Miljødirektoratet har i klagebehandling , ref 2015/3981, av en tilsvarende sak omtalt motorferdselloven som en «miljølov der formålet er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag ut fra et samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Loven tar ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Det fremgår av motorferdselloven 3 og nasjonal forskrift 1 at motorferdsel i utmark og vassdrag som hovedregel er forbudt, men at motorferdsel er tillatt når dette følger direkte av loven eller forskriften selv, eller av vedtak med hjemmel i lov eller forskrift.» Av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 3 følger det at motorferdsel i utmark ikke er tillatt med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av loven. Tilsvarende fremgår det av nasjonal forskrift 1 første ledd at motorferdsel i utmark bare kan skje i samsvar med forskriften. Røkenes gård har søkt om både transport av utstyr og personer i forbindelse med utmarksnæring. Fylkesmannen har vurdert om omsøkte transport kan skje uten tillatelse, eller krever dispensasjon fra gjeldende regelverk.

3 Side 3 av 5 Omsøkte kjøring er ikke er tillat direkte med hjemmel i motorferdselloven eller forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Det er derfor nødvendig med tillatelse etter bestemmelsene i nasjonal forskrift 5 6. Hjemlene i 5, og 5b kommer ikke til anvendelse på dette tilfellet. Det må derfor vurderes om det kan gis tillatelse til omsøkte kjøring i medhold av 5a og 6. Transport av utstyr, ikke personer, nasjonal forskrift 5a Det følger av nasjonal forskrift 5a at kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Bestemmelsen åpner for transport av materiell og utstyr, men ikke utmarksnæring basert på transport av personer. Dette er også presisert i Rundskriv T-6/09. Kommunen har dermed ikke anledning til å gi tillatelse til persontransport etter nasjonal forskrift 5a. Spørsmålet blir da om kommunen i dette tilfellet kan gi tillatelse til persontransport etter nasjonal forskrift 6. Særlig behov nasjonal forskrift 6 Det følger av 6 i nasjonal forskrift at "I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum." Bestemmelsen angir en rekke vilkår som alle må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Vurderingen av hva som ligger i vilkåret «særlige behov som ikke knytter seg til turkjøring» hører med til rettsanvendelsen idet det innebærer en generell tolkning av hjemmelsbestemmelsen. Å fastslå hva som ligger i begrepene «særlig behov» og «turkjøring» inngår derfor ikke i forvaltningens frie skjønn. Formuleringene i lovteksten tilsier at disse vilkårene skal praktiseres strengt. For det første skal bestemmelsen bare benyttes i «unntakstilfeller». For det annet må søker påvise «et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte». Dette behovet må også «vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum». At vilkårene i bestemmelsen skal praktiseres strengt er også presisert flere steder i departementets rundskriv T-1/96 «Motorferdsel i utmark». Her fremgår det i pkt at det «skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte». Tilsvarende legger Miljødirektoratet i nevne klagesak til grunn at 6 i nasjonal forskrift er en sikkerhetsventil som skal fange opp spesielle tilfeller, og at det følgelig må stilles strenge krav til at søkeren kan påvise et særlig behov. I rundskrivet uttales det videre at det ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med transporten som er avgjørende. I denne sammenheng er det «ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov», se rundskrivet pkt

4 Side 4 av 5 I rundskrivet og relevant praksis har departementet gitt flere uttalelser om hvordan disse vilkårene skal anvendes i tilfeller hvor det søkes om snøscooterkjøring i turist- og reiselivssammenheng. I et brev til Fylkesmennene i 1994 uttalte departementet at «snøscootersafarier og lignende turistopplegg ikke ligger innenfor de rammer som følger av gjeldende rett». Dette er fulgt opp i rundskriv T-1/96 pkt hvor det presiseres at slik kjøring ikke oppfyller kravet i forskriftens 6 om «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» og at det næringsmessige formål for transportøren ikke har betydning i denne sammenheng. I samme rundskriv uttaler departementet at etter «Miljøverndepartementets vurdering bør det være mulig å satse på alternative reiselivsprodukter i stedet for å legge opp turistarrangementer som forutsetter bruk av snøscooter». I et brev til Kautokeino kommune i 1998 la departementet med utgangspunkt i denne rettsoppfatningen til grunn at det ikke kan gis tillatelse til frakt av turister til leirer o.l, idet «slike turer faller klart utenfor de formål kommunen kan gi dispensasjon til». I brevet viser departementet også til at åpning for snøscooterkjøring for slike formål vil føre til press andre steder og for andre formål. Tilsvarende er det i rundskriv T-1/96 uttalt at den «enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader». Hensynet til presedensvirkninger er også tillagt vekt i nevnte klageavgjørelse fra Miljødirektoratet, idet det legges vekt på at økt motorferdsel i forbindelse med turistnæring vil være i strid med målet om å redusere motorferdsel til et minimum. Med disse føringene legger Fylkesmannen til grunn at persontransport til utsiktspunktet ikke oppfyller kravet om «særlig behov». Ettersom samtlige vilkår i bestemmelsen må være til stede har kommunen derfor ikke hjemmel etter nasjonal forskrift 6 til å gi dispensasjon. Vi vil legge til at formuleringen «turkjøring» innebærer at det ikke kan gis tillatelse til kjøring for turens skyld. Dette følger av ordlyden og er i tillegg presiser i rundskriv T.1/96. I nevnte klageavgjørelse fra Miljødirektoratet heter det at selv om «snøskutertransporten i seg selv ikke er formålet med turen, så er formålet likevel å ta seg ut til turterreng for turens og opplevelsens skyld, og ikke for gjennomføring av nødvendige og typiske nytteformål. Kjøring som ikke er knyttet til nytteformål, såkalt fornøyelseskjøring, er som hovedregel ikke tillatt etter motorferdselloven.» Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag ble endret i juni i år. Det er ikke gjort endringer i regelverket som åpner for persontransport som omsøkt. Nye regler om snøskuterløyper for fornøyelseskjøring åpner imidlertid for at det kan være mulig å frakte turister til utsiktspunkt i etablerte snøskuterløyper. Myndigheten til å fastsette snøskuterløyper på vinterføre er lagt til kommunestyret. Kommunen kan dermed åpne for fornøyelseskjøring i slike faste løyper. Regelverket åpner ikke for fri kjøring uten løyper. Rammer og føringer for hvor slike løyper kan legges er nærmere angitt i loven og forskriften.

5 Side 5 av 5 Konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at kommunens vedtak er ugyldig, og vilkårene for å omgjøre etter forvaltningsloven 35 andre ledd, jf første ledd bokstav c) er oppfylt. Fylkesmannen opphever derfor deler av Formannskapets vedtak av 22. januar 2015, som gjelder persontransport. Fylkesmannen benytter omgjøringskompetansen før virksomheten foretar omfattende planlegging og investeringer, og før kommunen etablerer en ulovlig praksis. Dispensasjonen vil kunne skape presedens for en utvikling av økt motorferdsel. En slik praksis er i strid med lovens mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Fylkesmannen skal vurdere hver enkelte sak ut fra gjeldende lovverk. Harstad kommune viser til tidligere FM sak 14/10, der kommunen ber om tilsvarende konklusjon i denne saken. Som kommunen selv la vekt på i den konkrete saken, gjaldt dette et særegent tilfelle, idet det blant annet ble lagt stor vekt på at det var søkt om å kjøre i preparerte løyper i et alpinanlegg. Vi har her redegjort for hvorfor dette dispensasjonsvedtaket til Røkenes gård og gjestehus ligger utenfor gjeldende regelverk og dermed må oppheves. Oppsummering Fylkesmannen legger til grunn føringene i regelverket for motorisert ferdsel i utmark. Persontransport til utsiktspunktet oppfyller ikke kravet om særlig behov. Harstad kommune har derfor ikke hjemmel etter nasjonal forskrift 6 til å gi dispensasjon. Fylkesmannen opphever derfor den delen av Formannskapets vedtak av 22. januar 2015 som gjelder persontransport. Nye regler på motorisert ferdsel i utmark åpner for at det kan være mulig å frakte turister til utsiktspunkt i etablerte snøskuterløyper. Myndigheten til å fastsette snøskuterløyper er kommunestyret. Med hilsen Bård Pedersen fylkesmann Evy Jørgensen miljøverndirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.