Saksutredning. Vurdering. Saksfremlegg. 11/5 Formannskapet BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010

Transkript

1 Arkivsak: 2010/689-2 Arkiv: Saksbeh: Hans Gunnar Guttorm Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/5 Formannskapet BARMARKSKJØRING I FINNMARK 2010 Saksutredning Styringsgruppa for prosjektet Barmarkskjøring i Finnmark 2010 har sendt ut høringsdokument datert Styringsgruppen ber om uttalelse til høringsdokument innen 1. februar Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet og har som hovedmål å munne ut i forslag til tiltak som fører til redusert omfang av skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og på lang sikt, samt skape forståelse for at slike tiltak er nødvendige. Høringsdokumentet følger som vedlegg til denne saksutredningen Vurdering Karasjok kommune mener at reguleringen av motorferdsel i utmark i Finnmark må ta hensyn til at folk i Finnmark skal ha rett til høsting av naturen. I Finnmark er det ikke den tetthet av kjørbare veier i forhold til andre deler av landet selv om det er store landarealer her. Arealer i utmark har vært brukt og brukes fremdeles til næringsvirksomhet og høsting, selv i områder der kjøreveier ikke er tilgjengelig. Derfor er ikke motorisert ferdsel i utmark til å unngå, med den levemåte som er vanlig her. Karasjok kommune har i sin tid opprettet et nett av barmarksløyper etter gamle ferdselsårer. Disse er definert som åpne løyper og løyper der dispensasjon kan gis etter gamle ferdselsårer. Åpne løyper er løyper som er allment mye brukt fra gammelt av. Det er 5 slike løyper i Karasjok kommune. De såkalte displøypene er gamle ferdselsårer som tradisjonelt er brukt av folk i de ulike områdene i kommunen til høsting av bær, jakt og fiske og lignende. Motorferdsel og annen ferdsel i utmark gir terrengskader i form av spor og sår, særlig i områder der traseene krysser myr, bløte områder og bekker. Samme gjelder områder der traseene går i sterk helnende terreng, hvor spor og sårskader kan medføre til erosjon ved kraftig regnvær og snøsmelting. Det er dette som i de fleste tilfeller generer nye spor parallelt med de gamle, eller

2 omkjøringer. Man må ta utgangspunkt i dette ved vurdering av tiltak for å oppnå målsetting om mindre skader ved barmarkskjøring. Karasjok kommune vil derfor foreslå følgende tiltak på utbedring av eksiterende spor for minske skadene som følge av ferdsel i utmark: 1. Eksisterende ferdselsspor opprustes i en bredde på m til turvei kvalitet slik at 2. Finansiering av tiltak kan skje som et spleiselag der alle brukergrupper er med: organisasjoner, grendelag, foreninger, staten, kommunen og grunneiere, eksempelvis: reindriftsdistriktene, naturvernforbundet, direktoratet for naturforvaltning, 3. Kjøring begrenses til kjøresporene. På kort sikt foreslås det å starte med et prøveprosjekt 4. Dagens traseer beholdes og det åpnes ikke for nye traseer. Motorferdselsloven bør Tiltakene begrunnes med at ved å høyne kvaliteten på ferdselstrasen vil de fleste holde seg til parallelle spor der sporet begynner å bi slitt og ufremkommelig. Man kan da konsentrere om

3 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Karasjok kommune vil foreslå følgende tiltak på utbedring av eksiterende spor for minske skadene som følge av ferdsel i utmark på barmark: Eksisterende ferdselsspor opprustes i en bredde på m til turvei kvalitet slik at Finansiering av tiltak kan skje som et spleiselag der alle brukergrupper er med: organisasjoner, grendelag, foreninger, staten, sametinget, kommunen og grunneiere, eksempelvis: reindriftsdistriktene, naturvernforbundet, direktoratet for naturforvaltning, Kjøring begrenses til kjøresporene. På kort sikt foreslås det å starte med et prøveprosjekt Dagens traseer beholdes og det åpnes ikke for nye traseer. Motorferdselsloven bør Tiltakene begrunnes med at ved å høyne kvaliteten på ferdselstrasen vil de fleste holde seg til

4 parallelle spor der sporet begynner å bli slitt og ufremkommelig. Man kan da konsentrere om Rådmannens innstilling Karasjok kommune vil foreslå følgende tiltak på utbedring av eksiterende spor for minske skadene som følge av ferdsel i utmark på barmark: Eksisterende ferdselsspor opprustes i en bredde på m til turvei kvalitet slik at Finansiering av tiltak kan skje som et spleiselag der alle brukergrupper er med: organisasjoner, grendelag, foreninger, staten, sametinget, kommunen og grunneiere, eksempelvis: reindriftsdistriktene, naturvernforbundet, direktoratet for naturforvaltning, Kjøring begrenses til kjøresporene. På kort sikt foreslås det å starte med et prøveprosjekt Dagens traseer beholdes og det åpnes ikke for nye traseer. Motorferdselsloven bør

5 Tiltakene begrunnes med at ved å høyne kvaliteten på ferdselstrasen vil de fleste holde seg til parallelle spor der sporet begynner å bli slitt og ufremkommelig. Man kan da konsentrere om