Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Transkript

1 Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft

2 Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune. Ordkraft har hatt ansvar for prosjektledelse, utforming av spørreundersøkelsen og rapportering, mens Respons Analyse har stått for datainnsamlingen. Oppdragsgivers formål med undersøkelsen var å forsterke beslutningsgrunnlaget til kommunestyret når de skulle ta stilling til spørsmålet om kommunesammenslåing med Mandal og Lindesnes såkalte Nye Lindesnes. Spørsmålene er utformet av Ordkraft, basert på innspill og endelig aksept fra oppdragsgiver. Det ble også gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 215, og de samme spørsmålene ble ikke stilt på nytt. Utformingen av spørsmålene tok utelukkende utgangspunkt i det ene foreliggende alternativet: Nye Lindesnes, med tilhørende intensjonsavtale. Datainnsamlingen ble gjennomført som en telefonisk undersøkelse (såkalt CATI), blant et representativt utvalg av innbyggerne i Marnardal kommune, over 16 år. Totalt antall respondenter var 31, og intervjuene ble gjennomført fra 3. til 9. mai 216. Datasettet er vektet for å korrigere utvalgsskjevheter på blant annet alder og kjønn, og hvert spørsmål er signifikanstestet mot totalen på demografivariablene. I det videre vil resultatene fra undersøkelsen presenteres som frekvensfordelinger på hvert enkelt spørsmål både ved hjelp av grafiske fremstillinger og tekst. Enkelte signifikante utslag på demografivariabler vil bli kommentert, men i de fleste tilfeller gir nedbrytningen så små undergrupper at det er få og lite systematiske signifikante utslag. Følgende demografivariabler ble benyttet i undersøkelsen: Kjønn, alder, bosted, beskjeftigelse, arbeidsplass i eller utenfor kommunen, og ansatt i offentlig eller privat sektor. Resultater I det videre vil vi presentere og kort kommentere resultatene fra de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Når vi i kommentarene under de grafiske fremstillingene karakteriserer ulike score som høye eller lave, så er det alltid som en relativ betegnelse ut fra andeler av totalen. Når vi analyserer data fra denne type spørsmål, er det også viktig å legge til grunn at respondentene alltid svarer ut fra sin subjektive fortolkning av spørsmålet og begreper benyttet i spørsmålsstillingen. 1. Politiske hensyn Undersøkelsen inneholdt tre spørsmål som hadde som formål å gi kommunestyret kunnskap om hvilke hensyn innbyggerne mener det er viktigst at de tar når de skal gjøre vedtak om fremtidig kommunestruktur. På første spørsmål ble respondentene bedt om å oppgi ett av flere mulige hensyn, mens de på de to neste spørsmålene ble bedt om å oppgi hva de mener er mest positivt og mest negativ ved en sammenslåing av Mandal, Lindesnes og Marnardal. I alle tre spørsmålene ble det lest opp faste alternativer, men også gitt mulighet til å avgi et åpent svar. 2

3 Fig. 1: Hva mener du er det vik6gste hensynet poli6kerne i Marnardal må ta når de skal gjøre vedtak om frem6dig kommunestruktur? Kvaliteten og 5lgangen på de kommunale tjenestene Sikring av livskra@ige lokalsamfunn De økonomiske vilkårene for kommunen Kvaliteten på lokaldemokra5et Annet Ubesvart Som figur 1 viser, fordeler nærmere halvparten av respondentene seg på de to kategoriene kvaliteten og tilgangen på de kommunale tjenestene og sikring av livskraftige lokalsamfunn. Kategorien annet er relativt sett stor, men svarene som ligger bak skjuler i liten grad helt nye svar. I hovedsak oppgir disse respondentene a) varianter av de eksisterende svaralternativene, b) kombinasjoner av svaralternativene, eller c) svar på tjenestenivå (skole, helse, etc.). 1 Fig. 2: Hva mener du er det mest posi6ve med å slå sammen de tre kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal? Kvaliteten og 5lgangen på de kommunale tjenestene 4 Sikring av livskra@ige lokalsamfunn 11 De økonomiske vilkårene for kommunen 1 Kvaliteten på lokaldemokra5et Ingen posi5ve effekter 13 Annet 7 Ubesvart 3

4 Figur 2 viser svarfordelingen på spørsmålet om hva respondentene mener er det mest positive med å slå sammen de tre kommunene. Nærmere halvparten oppgir at de ikke ser noen positive effekter. Ser vi på demografivariablene, er det signifikant færre kvinner som svarer ingen positiv effekt (39 %) enn det totalen gjør. Også her er annet-gruppen relativt stor, men i tillegg til å skjule svarene beskrevet under figur 1 (a c), skjuler den også en rekke svar som peker på stordriftsfordeler og størrelsen til en ny kommune som noe positivt. 1 Fig. 3: Hva mener du er det mest nega6ve med å slå sammen de tre kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal? Kvaliteten og 5lgangen på de kommunale tjenestene Sikring av livskra@ige lokalsamfunn De økonomiske vilkårene for kommunen Kvaliteten på lokaldemokra5et Ingen nega5ve effekter Annet Ubesvart Figur 3 viser svarfordelingen på spørsmålet om hva respondentene mener er det mest negative med å slå sammen de tre kommunene. Kategoriene de økonomiske vilkårene for kommunene og kvaliteten på lokaldemokratiet får flest svar med 17 % hver. I den yngste aldersgruppen (16 29) er det flere (38 %)enn totalen som svarer de økonomiske vilkårene for kommunen, og for den eldste aldersgruppen (+) er det færre (7 %) enn totalen som svarer de økonomiske vilkårene for kommunen. 12 % mener det ikke er noen negativ effekt med en slik sammenslåing, mens hele 31 % oppgir et annet svar enn de forhåndsdefinerte alternativene. Også her skjuler det seg mange av de samme type svar som i de to foregående spørsmålene, men i tillegg er det mange som svarer at ulike former for sentralisering (særlig til Mandal), og faren for å ende opp som en utkant som overstyres, er det mest negative med en sammenslåing. 4

5 2. Interkommunal identitet 1 Fig. 4: I hvilken grad regner du Mandal og Lindesnes som en del av området du har din iden6tet og 6lhørighet 6l? I svært liten grad I liten grad Verken eller I stor grad I svært stor grad Ubesvart Spørsmålet om identitet og tilhørighet kan sies å måle hvor langt den såkalte interkommunale identiteten i regionen er kommet. Det er viktig å bemerke at respondentene vil ha ulikt syn på hva som ligger i det å ha en tilhørighet og en felles identitet. Som figur 4 viser fordeler respondentene seg over hele skalaen, men med en tyngde mot i liten grad å regne Mandal og Lindesnes som en del av eget identitetsområde. Innbyggerne i Bjelland svarer mer negativt enn totalen. 3. Holdning til Nye Lindesnes Fig. 5: Snart skal poli6kerne ta s6lling 6l om Marnardal skal slå seg sammen med kommunene Mandal og Lindesnes. Hva er din holdning 6l å slå sammen de tre kommunene? Svært nega5v Nega5v Verken eller Posi5v Svært posi5v Ubesvart 5

6 Figur 5 viser respondentenes holdning til å slå sammen de tre kommunene til Nye Lindesnes. Slår vi sammen kategoriene svært negativ og negativ, viser resultatene at 57 % er negative til en sammenslåing. På positiv side er tilsvarende tall 28 %. Ser vi utelukkende på de to tallene er innbyggerne utvilsomt mer negative enn de er positive. Kun 2 % har valgt å ikke avgi et gradert svar på spørsmålet. Legger vi til gruppen som svarer verken eller, er det 13 % som ikke er uttalt positive eller uttalt negative. Dette kan være respondenter som ennå ikke har tatt stilling til spørsmålet, som mener en sammenslåing er like positiv som negativ, eller det kan være respondenter som av ulike grunner ikke har engasjert seg i spørsmålet. Denne gruppen har valgt å ikke gi kommunestyret et råd som heller i klar negativ eller positiv retning, og kan derfor tolkes på ulike måter. Det er ingen systematiske signifikante utslag på demografivariablene i dette spørsmålet, men det er mulig å antyde at kvinner ser ut til å være noe mer positive/usikre enn totalen, mens menn ser ut til å være noe mer negative enn totalen. De yngste ser også ut til å kunne være noe mer negative enn totalen. 4. Inntrykk av intensjonsavtalen 1 Fig. 6: Det er utarbeidet en intensjonsavtale for de tre kommunene, som er gil navnet Nye Lindesnes. Hva er dil inntrykk av avtalen for Marnardals del? Svært nega5v Nega5v Verken eller Posi5v Svært posi5v Ubesvart Respondentene ble spurt om deres inntrykk av den fremforhandlede intensjonsavtalen for Marnardal kommunes del. Spørsmålet måler ikke respondentenes kunnskap eller faktiske konsekvenser av avtalen, men deres inntrykk av den. Som figur 6 viser velger hele 23 % av respondentene å ikke avgi et gradert svar. Det kan indikere at mange ikke opplever at de har nok kunnskap om avtalen eller tilstrekkelig inntrykk av avtalens konsekvenser til å besvare spørsmålet. De som har besvart spørsmålet fordeler seg på hele skalaen, med færrest respondenter på de to ytterpunktene (svært negativ og svært positiv). 6

7 5. Egen kommune i fremtiden Fig. 7: Gitt det du vet i dag, tror du Marnardal kommune kan fortsette som egen kommune i fremtiden? 1 Ja 41 5 Nei Ikke sikker Som siste ordinære spørsmål i undersøkelsen, ble innbyggerne spurt om de tror Marnardal kommune kan fortsette som egen kommune i fremtiden. Spørsmålet ble stilt uavhengig av sammenslåingsalternativer. Som figur 7 viser, svarer 5 % at de tror kommunen kan fortsette alene, mens den resterende halvparten enten er usikre eller mener kommunen ikke kan stå alene. Ser vi på demografivariablene har kvinner mindre tro på at kommunen kan stå alene, enn totalen, mens menn har mer tro på at kommunen kan stå alene, enn totalen. 6. Åpne tilbakemeldinger Til sist i undersøkelsen ble respondentene gitt mulighet til å avgi såkalte åpne svar, dersom de ønsket å utdype temaer i undersøkelsen eller gi andre tilbakemeldinger til politikerne. Totalt valgte 53 % av respondentene å gjøre dette, og svarene ble notert ned av intervjuer. Svarene i sin helhet følger denne rapporten som uttrykt vedlegg. De åpne svarene fordelte seg på en rekke ulike temaer, og var av både positiv, negativ og nøytral art. Oppsummert kan man si at tre temaer skilte seg særlig ut: a) Innspill der politikerne blir bedt om å lytte til folket og/eller avholde folkeavstemming. b) Innspill med forslag til andre sammenslåingsalternativer (særlig innlandskommuner). c) Innspill om at man per i dag vet for lite om konsekvensene til å ta avgjørelsen. 7

8 De må bruke sunn fornuft Mann + 8