Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831

Transkript

1 Sykefraværsrapport for 1. kvartal 2009 Arkivsaksnr.: 09/20831 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget tar sykefraværsrapport 1.kvartal 2009 til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: 1. Noen bemerkninger om tallgrunnlaget Det skjer hele tiden endringer i organisasjonen noen enheter flyttes, noen forsvinner og nye oppstår. Disse endringene påvirker fraværstallene og muligheten for reelle sammen-likninger. Noen av disse endringene er marginale, mens andre kan slå kraftig ut på fraværsprosenten. Denne problemstillingen ble påpekt i rapporten for Også i 2009 er det gjort endringer. Den mest omfattende gjelder ny inndeling av tjenesteområdene. En annen type endring gjelder hvilke enheter som inngår i områdene. Her kan Organisasjon og finans brukes som eksempel; Tolketjenesten kom i inn fra årsskiftet, mens to enheter er avviklet; Utviklingstjenesten og Vikartjenesten. I tillegg har DIA, Omstilling og Lærlinger tilhørt Organisasjon og finans I samråd med Org. dir. Elin R. Solbu er DIA, Omstilling og lærlingene tatt ut av 0005 (Organisasjon og finans) og flyttet over til 0006 (Diverse) fordi det er en mer naturlig plassering. 2. Sykefravær for hele kommunen og etter tjenesteområder I 1. kvartal 2009 utgjør det totale sykefraværet i Trondheim kommune dagsverk av mulige dagsverk. Det gir en fraværsprosent på 11,4 som er 0,2 prosentpoeng høyere enn i tilsvarende periode i Tabell 1. Fraværsprosent 1. kvartal 2008 og 2009, etter tjenesteområder. Prosent. Tjenesteområde 1.kv kv 2009 Differenser Byutvikling (0001) 11,2 11,7 + 0,5 Kultur (0003) 8,0 7,6-0,4 Oppvekst og utdanning (0004) Skoler Barnehager Andre oppvekst Helse og velferd (0002) Sykehjem Hjemmetjenester Andre helse 10,2 9,3 13,0 8,5 13,1 14,2 15,2 10,5 10,6 9,7 13,0 9,1 13,2 14,5 14,3 10,5 + 0,4 + 0, ,6 +0,1 + 0,3-0,9 - Organisasjon og finans (0005) 10,1 7,6-2,5 Diverse (0006) 14,2 Hele kommunen 11,2 11,4 + 0,2 Når vi ser på hver enkelt måned i første kvartal er utviklingen relativt stabil. Fraværsprosenten for de tre første månedene er hhv.: 11.0 %, 11, 6 % og 11, 0 %. Andelen egenmeldt sykefravær har imidlertid gått ned fra 2.1 % i januar til 1,5 % i mars. I tabellen ovenfor er tallene brutt ned på tjenesteområder. Her ser vi at utviklingen er forkjellig både tjenesteområdene i mellom og for virksomhetsområdene - under disse. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 Helse og velferd Av de fem ordinære tjenesteområdene er fraværet høyest i Helse og velferd (13,2 %), som er minimal økning på 0,1 prosentpoeng. Fraværet i 1. kvartal er omtrent like høyt for sykehjem og hjemmetjenester, men når vi sammenlikner med tilsvarende tall for 2008 er utviklingen forskjellig; hjemmetjenester har en markant nedgang i sykefraværet på 0,9 prosentpoeng, mens sykehjem har en mindre nedgang på 0,3 prosentpoeng. For andre helse er fraværet likt med tilsvarende periode i Oppvekst og utdanning Oppvekst og utdanning har litt lavere enn gjennomsnittstallet for hele TK. Men, i forhold til tilsvarende kvartal i 2008, øker sykefraværet med 0,4 prosentpoeng. Fraværet er fortsatt klart høyere for barnehager enn for skoler og andre oppvekst. Det er de to sistnevnte områder som står for økningen i fraværet innen Oppvekst, mens fraværet synes å ha stabilisert seg i barnehagene. Byutvikling Fraværet for Byutvikling er på 11,7 % med en fraværsprosent på omtrent samme nivå med gjennomsnittet for TK (11,4 %). Byutvikling har størst økning i fraværet i forhold til med 0,5 prosentpoeng. Kultur Kultur har forholdsvis lavt sykefravær med 7,6 %. I tillegg registrer vi en positiv utvikling, ved at fraværet går ned med 0,4 prosentpoeng. Det har imidlertid skjedd organisatoriske endringer innen Kultur ved at Analysesenteret og Tolketjenesten er flyttet til andre områder. Det er god grunn til å anta at dette er årsaken til at fraværet i Kultur gått ned 1. kvartal Vi finner nemlig at begge nevnte enheter hadde et sykefravær på over ti prosent i tilsvarende kvartal Organisasjon og finans Organisasjons og finans har - sammen med Kultur - lavest fraværsprosent, med 7,6 %. Det gir en nedgang på hele 2,5 prosentpoeng. Men denne positive utvikling må primært forklares ut fra organisatoriske endringer. Dels pga avvikling av Vikartjenesten og Utviklingstjenesten - og del ut fra at DIA, Omstilling og Lærlinger er flyttet over til Diverse. Diverse Som vist i tabell 1 er fraværsprosenten høyest for gruppen Diverse, med 14.2 %. Forklaringen er allerede nevnt i foregående punkt. Når vi undersøker finner vi at DIA, Omstilling og Lærlinger trekket fraværsprosenten kraftig opp (Hvis vi holder disse tre utenom reduseres fraværsprosenten til 8,4 %). Gjennomgangen overfor viser at fraværet fortsatt øker på kommunenivå, men at utviklingen er noe forskjellig tjenesteområdene i mellom. Både Kultur og Organisasjon og finans har en nedgang i 1. kvartal, men nedgangen i disse to områdene må nok tilskrives organisatoriske endringer. Det mest positive er utviklingen innen hjemmetjenestene, hvor fraværet går ned med nesten ett prosentpoeng. Hva kan dette skyldes? Det har vært mye omorganisering og endringer innen hjemmetjenestene i 2008 og at disse prosessene slo ut i økt sykefravær (Fraværet økte nemlig fra 2007 til 2008). En mulig tokning på nedgangen i 1. Kvartal 2009, er at forholdene er i ferd med å stabilisere seg. 3. Fraværsmønster dvs. sykefravær etter varighet Fraværsstatistikken gir mulighet for å vise denne fordelingen på ulike måter: 1) I antall dagsverk, 2) Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 Oppsplitting av fraværsprosenten etter fraværets lengde og 3) I relative tall, dvs. tidsperiodenes relative andel av totalfraværet. Vi viser fraværsmønsteret både som beskrevet i pkt 2 og i 3 ovenfor. Tabell 2 Fraværsprosent etter fraværslengde. Hele kommunen og tjenesteområder. 1. kv 2009 Tjenesteområde Arbeidsgiverper. Sykefravær Sykefravær Totalt Frav dager dager > 56 dager Byutvikling 2,9 2,1 6,7 11,7 Kultur 3,0 1,6 3,0 7,6 Oppvekst og utd. 3,2 1,7 5,7 10,6 Helse og velferd 3,3 2, ,2 Org. og finans 2,8 1,3 3,5 7,6 Diverse 4,1 2,5 7,6 14,2 Hele kommunen 3,2 1,9 6,3 11,4 Fraværsstatistikken skiller mellom fem fraværskategorier hovedsakelig definert etter lengde. I tabell 2 og 3 har forenklet bildet noe ved å slå sammen de tre første fraværskategoriene (egenmeldt fravær, 1-3 dager og 4-16 dager) under overskriften; arbeidsgiverperioden. Tabell 2 viser fraværsprosentene (lengst til høyre) og hvordan disse fordeler seg etter fraværslenge. Nederste linje gjelder hele kommunen og forteller at fravær i arbeidsgiverperioden utgjør 3,2 % av antall mulige dagsverk. ( dagsverk av mulige dv). Sykefravær dager utgjør 1,9 %, mens sykefravær over 56 dager utgjør 6,3 % av antall mulige dagsverk. Når vi ser på tilsvarende fordeling for tjenesteområdene finner vi noen likeheter og noen forskjeller. De største forskjellene gjelder sykefravær over 56 dager, som i andel av mulige dagsverk varierer fra 3,5 % for Organisasjon og finans til 7.6 % for kategorien Diverse. Dette betyr at forskjeller i total fraværsprosent må tilskrives omfanger av fravær over 56 dager. Tabell 3. Fraværsmønster for hele kommunen og etter tjenesteområder. Relativ fordeling. Tjenesteområde Arbeidsgiverper. Frav dager Sykefravær dager Sykefravær > 56 dager Sum prosent Fraværs- Prosent Byutvikling 24,9 17,9 57, ,7 Kultur 39,3 21,9 38, ,6 Oppvekst 30,9 15,5 53, ,6 Helse og velferd 25,1 17,1 57, ,2 Org. og finans 36,7 17,0 46, ,6 Diverse 28,6 18,1 53, ,2 Hele kommunen 28,4 16,6 55, ,4 Tabell 3 viser en annen måte å betrakte fraværsmønsteret på - enn tabell 2. Her ser vi antall fraværsdager for hver av de tre kategoriene i forhold til totalt antall fraværsdager (for hhv hele kommunen og for hvert tjenesteområde). Tabellen beskriver altså hvordan fraværsdagene fordeler seg relativt sett etter fraværslenge. Hvis vi også her starter med nederste linje, dvs. kommunen totalt sett, viser den at 28,4 % av alle fraværsdager (hvor 100 % = dager) er innenfor arbeidsgiverperioden. I motsatt ende av tabellen ser vi at 55 % av alt sykefravær i TK er fravær over 56 dager. Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Når vi går over til å betrakte tjenesteområdene framgår det at den relative andelen av fraværsdager i arbeidsgiverperioden varierer sterkt mellom områdene. Andelen er størst i de områder som har lavest fraværsprosent: Kultur og Organisasjon og finans. Fravær over 56 dager utgjør over 50 % av alt fravær i fire av seks områder. Kultur skiller seg mest ut - her er andelen langtidsfravær bare 38,8 %. Tabell 2 og 3 synliggjør to viktige trekk ved sykefraværet i Trondheim kommune. For det første at neste 30 prosent av alt sykefravær faller i arbeidsgiverperioden. For det andre at 55 % av fraværet er over 56 dager, og at forskjeller i fraværsprosent - tjenesteområdene i mellom - skyldes forskjeller i langtidsfravær (>56 dager).. Ikke uventet er det Helse og velferd, Byutvikling og Diverse (med DIA og Omstilling) som har mest fravær over 56 dager. Umiddelbart er det høye langtidsfraværet innen Byutvikling, noe overraskende. Når vi ser på enkelte tjenester innen området finner vi at Miljøservice har svært høgt sykefravær og at dette langt på vei forklarer det høye sykefraværet innen Byutvikling. 4. Variasjon i sykefraværet etter kjønn og alder Tabell 4. Sykefraværet etter kjønn og alder. For hele TK og tjenesteområdene. Kjennetegn Byutvikling Kultur Oppvekst og utd. Helse og velferd Org og finans Diverse Hele TK Kvinner Menn 16,2 8,0 9,1 4,7 11,7 6,7 14,0 9,7 8,9 5,3 15,0 12,0 12,7 7, ,7 10,7 1,5 5,6 11,8 8,9 10,9 11,0 10,6 13,5 13,8 9,9 7,6 7,4 14,8 15,5 11,2 9,9 Totalt 11,7 7,6 10,6 13,2 7,6 14,2 11,4 Kolonnen til høyre i tabell 4 viser fraværsprosenten når vi splitter etter hhv kjønn og alder for hele kommunen. Vi ser at det er stor forskjell på kvinner og menn, men dette er et kjent og generelt mønster innen både offentlig og privat sektor (Sykefravær og kunnskapsstatus og problemstillinger, SINTEF Helse 2006). Når vi betrakter de ulike tjenesteområdene ser vi at fraværsprosenten for menn utgjør % kvinners sykefravær i de fleste tjenesteområder. I to områder; Helse og velferd og Diverse er forskjellen imidlertid betydelig mindre. Ellers ser vi at kvinner i Byutvikling har den aller høyeste fraværsprosenten (16,2 %). Når det gjelder fraværsprosent etter alder - for hele kommunen - ser vi at den er identisk for gruppen år og gruppen 50+, og at forskjellen mellom disse to og den yngste aldersgruppen er på 1,7 prosentpoeng. Det betyr at denne forskjellen er større enn i tilsvarende tall for Da var differensen på ca ett prosentpoeng, noe vi betegnet som overraskende liten. Bildet blir mer variert når vi ser på tjenesteområdene. Noen områder (Helse og velferd og Oppvekst og utdanning), mens mønsteret er helt annerledes for andre områder. Det gjelder Kultur hvor fraværsprosenten varierer strekt mellom de tre alderskategoriene (fra 1,5 % for de yngste til 11,8 % for de eldste). I tillegg er det grunn til å peke på at bildet er motsatt for Organisasjon og finans. Her det de yngste som har høyest fravær og de eldste lavest! Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 Vi har også sett på fraværsmønsteret (dvs. mht varighet) etter kjønn og alder. Her finner vi at menn og ansatt under 30 år har omtrent identisk fraværsmønster. Det som skiller disse fra hhv kvinner og de to andre aldergruppene (30-49 år og 50+) gjelder fravær over 56 dager; menn og den yngste aldersgruppen har betydelig mindre langtidsfravær. Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i tabell 4 er ikke spesielle for TK. De er uttrykk for et generelt mønster, som forklares ut fra ulike forhold; fravær relatert til svangerskap, dobbeltarbeid og yrke/arbeidsvilkår. I nevnte rapport fra SINTEF hevdes det at kjønnsforskjellene har økt de siste år. Vi har sett at forskjellene mellom menn og kvinner varierer relativt mye tjenesteområdene. Forskjellen er størst innen Byutvikling. Det rimelig å anta at forklaringen ligger i yrke og at det er renholderne som der trekker opp fraværet blant kvinner. Størst fraværsprosent blant menn finner vi i Helse og velferd (når vi holder Diverse utenom fordi det er en liten og svært sammensatt gruppe). Den mest nærliggende forklaringen ligger i arbeidets art. Hovedtendensen når det gjelder alder er at fraværet øker med økende alder, men forskjellen på aldergruppene er ikke store. Fraværstall for tjenesteområdene viser imidlertid at dette ikke gjelder for alle tjenesteområder. Organisasjon og finans viser motsatt tendens. 5. Fravær etter stilling Vi har sett på fravær for utvalgte stillinger, innen Oppvekst og utdanning og Helse og velferd. Disse er valgt fordi de utgjør store arbeidstaker innen sine respektive områder. Hvis vi starter med tallene for 1. Kvartal 2009 i Oppvekst og utdanning ser vi at fire av fem yrkesgrupper som inngår i oversikten har et sykefraværsom ligger godt over tallet for hele området (10,6). Assistentene har største fravær, med 14.1 %. Lærere skiller seg positivt ut med et fravær som er 1,7 prosentpoeng under dette tallet. Sammenliknet med tilsvarende periode i 2008 øker fraværet for fire av fem yrkesgrupper, mens det går ned for to en. Førskolelærere øker mest (fra 10,4 til 12,6 %), mens fagarbeidere har en markant nedgang (fra 14,7 til 13,2 %). Innen Helse og velferd finner vi tilsvarende mønster er. Her det tre stillingsgrupper som har høyere fravær enn området sett under ett. Hjelpepleiere har klart høyest fraværsprosent, med 17,1 %, mens assistenter kommer best ut med bare halvparten så stort fravær (8,5 %). Også er utviklingen fra 2008 til 2009 forskjellig for de ulike yrkesgrupper: Tre av fire stillingsgrupper har nedgang. Sykepleiere står for den største nedgangen (med 1.8 prosentpoeng). Utviklingen er motsatt for hjelpepleiere som øker med nesten like mye (1,4 prosentpoeng). Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 Tabell 5. Fraværsprosent 1. kvartal 2008 og 2009, eter stillinger. Prosent. Tjenesteområde/stilling 1.kv kv 2009 Differenser Oppvekst og utdanning (alle) Assistenter Fagarbeidere Førskolelærere Pedagogiske ledere Lærere 10,2 13,9 14,7 10,4 8,4 10, ,2 12,6 12,7 8,7 +0,4 +0,2-1,5 +2,2 +1,1 +0,3 Helse og velferd (alle) Sykepleiere Hjelpepleiere Fagarbeidere Assistenter 13,1 15,5 15,7 16,2 9,6 13,2 13,7 17,1 15,8 8,5 +0,1-1,8 +1,4-0,4-1,1 Fraværsmønsteret - innen de to tjenesteområder - er ganske likt, i den forstand fraværsprosenten for de utvalgte stillingene ligger over gjennomsnittet for tjenesteområdet - med ett unntak for hvert område. Utviklingen over tid er forskjellig for stillingsgruppene. Innen oppvekst har de fleste stillingsgrupper en økning i fraværet mens situasjonen er motsatt innen Helse og velferd. Her har tre av fire stillingsgrupperer en nedgang i 1. kvartal På den annen side er utviklingen for hjelpepleierne bekymringsfull. Det samme kan sies om utviklingen for førskolelærere og pedagogisk ledere innen Oppvekst og utdanning.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu Kommunaldirektør for organisasjon Saksfremlegg - arkivsak 09/