Administrasjonsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Sentraladministrasjonens arbeidsmiljøutvalget

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Bente Hopland Avdeling: Personal- og organisasjonsavdelingen Sykefravær 2. kvartal 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Administrasjonsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Sentraladministrasjonens arbeidsmiljøutvalget Vedlegg: 1 Sykefraværsstatistikker 2.kv 2019 Sammendrag Saken redegjør for sykefraværet for 2. kvartal For RFK er det på 4,28 %. Rapporteringen er en del av det systematiske oppfølgingsarbeidet knyttet til Rogaland fylkeskommune som IA-virksomhet. (Inkluderende arbeidsliv) Sykefraværsstatistikken gir en oversikt over sykefraværet i Rogaland fylkeskommune. Ved jevnlige målinger av sykefraværet kan en raskt kartlegge utviklingen ved den enkelte arbeidsplass, slik at eventuelle tiltak kan settes inn ved behov. Fylkesrådmannens innstilling Saken tas til orientering. Anneli Bigseth Vetrhus fung. fylkesrådmann Siri Hanasand fagkoordinator

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Saksopplysninger Sykefraværet i 2. kvartal 2019 er 4,28 % samlet for hele Rogaland fylkeskommune. (Foretaket Tannhelse Rogaland er ikke med i statistikken) 2.kvartal kvartal kvartal kvartal 2016 Sentraladm 5,47 % 4,42 % 6,21 % 4,78% VGS 4,17 % 3,49 % 4,34 % 3,72 % Totalt 4,28 % 3,58 % 4,53 % 3,82 % I sentraladministrasjonen var det samlede sykefraværet i 2.kvartal 5,47 % og ved de videregående skolene var det på 4,17 %. Ut fra tallene ovenfor ser vi at de varierer noe over tid. Statistikkgrunnlaget er produsert 11. juli De tallene vi sammenligner med for fjorårets kvartal, var produsert 10.juli i 2018, så grunnlagstallene skal være ganske like. Det vil imidlertid alltid kunne være noe etterslep av innmeldte sykemeldinger fra skoler og avdelinger i forbindelse med ferien. I det følgende kommenteres tallene nærmere. Sentraladministrasjonen Det er mest naturlig å sammenligne tallene for det samme kvartalet i fjor, altså 2. kvartal Sykefraværet er erfaringsmessig høyere 1. og 4. kvartal, og lavere i 2. og 3. kvartal. Vi ser at det nå er omtrent dobbelt så mange kvinner som menn ansatt i sentraladministrasjonen (210 vs. 109, se vedlegg side 4). Det at kvinneandelen har økt, er en utvikling som har vart over tid. Ved at kvinner jevnt over har et høyere sykefravær enn menn, vil det totale sykefraværstallet for sentraladministrasjonen sannsynligvis fortsette å øke noe, dersom kvinneandelen fortsatt øker. Kvinner i sentraladministrasjonen har dette kvartalet et sykefravær på 5,52 % mot 5,59 % 2. kvartal Dette kvartalet er det primært kvinner mellom år som har det høyeste sykefraværet. Det varierer en god del hvilke aldergrupper som har det høyeste sykefraværet. Menn i sentraladministrasjonen har dette kvartalet et sykefravær på 5,37 % mot 2,41 % 2. kvartal i 2018, altså en god del høyere enn i fjor. Det er særlig aldergruppen år (29 ansatte) som har et sykefravær på %. Denne aldergruppen har også tidligere hatt det høyeste fraværet. For de øvrige aldersgruppene har sykefraværet vært fra 0-5 %, noe som har vært situasjonen over lang tid. De videregående skolene Det samlede sykefraværet ved skolene er nå på 4,17 % mot 3,49 % 2. kvartal Også her ser vi at andelen kvinner har økt over tid, særlig andelen kvinner i aldersgruppen år. Her er det nå nesten dobbelt så mange kvinner som menn. (682 mot 336, se vedlegg side 4) Sykefraværet for kvinner ansatt ved skolene er nå på 5,15 % mot 4,07 % samme kvartal i Dette kvartalet er det ingen spesielle aldergrupper som skiller seg ut, men hvis vi ser bort fra grupper med veldig få ansatte så er det kvinner over 50 år som har høyest sykefravær ved skolene.

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Menn i de videregående skolene har et sykefravær på 2,74 % mot 2,66 % samme kvartal i fjor, altså nesten likt. Her er det jevnt over lavt for alle aldersgrupper, noe høyere for menn over 60 år. Kommentarer knyttet til ulike yrkesgrupper Det er særlig yrkesgruppene assistenter/ miljøarbeidere, miljøterapeuter og renholdere som generelt har hatt det høyeste sykefraværet tidligere. Tabellen (se vedlegg side 5) viser at tallene for dette kvartalet fortsatt viser et relativt lavt sykefravær for assistenter/miljøarbeidere, samt for miljøterapeuter. Fagarbeidere og renholdere har det høyeste sykefraværet. Undervisningspersonell har jevnt over et lavt sykefravær på ca. 4 %, og dette kvartalet viser 3,58 %. Ytterligere informasjon om sykefraværet Det er naturlig at tallene varierer noe fra år til år, men situasjonen følges nøye ved at en ber om kommentarer fra skoler/avdelinger/seksjoner når en kartlegger et generelt sykefravær over 7 % i to påfølgende kvartal. Dette er i henhold til gjeldende retningslinjer. Denne gangen gjaldt det en avdeling/seksjon i sentraladministrasjonen, og en videregående skole. Tall for dette legges fram under behandling av saken. I tillegg legges det fram en oversikt på møtet over avdelinger/virksomheter som dette kvartalet har et sykefravær på 10% eller over og som skal følges opp av BHT, jf. vedtak i administrasjonsutvalget Denne gangen gjelder det to avdelinger. Det blir i tillegg bedt om informasjon på yrkesgruppenivå dersom dette fraværet er høyt, og de yrkesgruppene som ble omfattet i utvalget dette kvartalet var følgende: Assistenter/miljøarbeidere: Ved en skole Merkantilt personell: Ved 1 avdeling i sentraladministrasjonen og 3 skoler. Miljøterapeuter: Ved 2 skoler. Renholdere: Ved 10 skoler. Fagarbeidere: Ved 1 avdeling i sentraladministrasjonen og ved 13 skoler. Rådgivere: Ved 5 avdelinger i sentraladministrasjonen og ved en skole. Saksbehandlere: Ved 1 avdeling i sentraladministrasjonen og ved en skole. Undervisningspersonell: Ved en skole. Generelt er det ofte langtidssykemeldte som skaper høyt sykefravær. Hos disse skyldes fraværet hovedsakelig kjente forhold som f.eks. kroniske sykdommer eller tilstander som krever lang behandlingstid og som ikke relateres til forhold på arbeidsplassen. Flere av de kartlagte yrkesgruppene har ved enkelte avdelinger/skoler bare en eller veldig få ansatte. Et høyt prosentvist utslag på sykefraværet kan derfor være misvisende. Vi er nå i ferd med å iverksette flere tiltak eller aktiviteter for renholderne i tråd med kartleggingen vi gjorde i fjor ved hjelp av bedriftshelsetjenesten. Dette omhandler tiltak både på systemnivå og på den enkelte skole. Kort oppsummert handler dette om rutiner for rekruttering, krav til norskkunnskaper, tilbud om å kunne ta fagbrev i renhold, renholdsplaner,

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 inkludering på skolene med øvrig personell, tilgang på tilstrekkelig utstyr, egnet organisering av arbeidet mv. Fylkesrådmannen har tillit til at disse vil ha effekt og det er viktig at arbeidet med dette følges over tid. Nærmere om korttidssykefraværet Som IA-bedrift har de ansatte mulighet til å benytte egenmelding ved sykdom i inntil 8 dager etter hverandre. Dette muliggjør en enklere hverdag for de fleste ved at de slipper å oppsøke lege ved kortvarig sykdom. Vi informerer blant annet om dette ved de sykefraværsoppfølgingskursene vi avholder for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Vi oppfordrer avdelingene/skolene til å legge til rette for økt bruk av egenmelding. Vi ønsker gjennom informasjon om egenmeldingsordningen å legge større vekt på tillitsforholdet mellom leder og ansatt, samt tillitsforholdet mellom kollegaer. Det er sannsynlig at sykefraværet kan reduseres ved at den enkelte ansatte selv vurderer behovet for lengden på fraværet ved bruk av egenmelding. Kanskje vil en sykemelding fra lege føre til at en er borte fra jobben mer enn det som faktisk er nødvendig? Vi ser at andelen sykedager som dokumenteres med egenmelding øker. Dette anses som positivt. Det at enkelte likevel søker lege også for kortere fravær kan imidlertid også handle om behovet for å legitimere fravær. Noen kan ha ønske å ha en bekreftelse fra lege på at en faktisk er syk, noe som ikke skal være nødvendig ved korttidsfravær. Annen informasjon om arbeidet med sykefravær Generelt kan en vise til økt bruk av midler til arbeid med psykososialt arbeidsmiljø de siste årene. Det kan være at avdelinger og skoler er blitt mer bevisste på problemstillingen og at det kan søkes om midler til dette fra NAV og også fra fylkesrådmannen. Det er primært bedriftshelsetjenesten som står for kartlegging og forslag til tiltak. Fylkesrådmannen gjennomfører ellers kurs i sykefraværsoppfølging i tråd med vår lokale IAhandlingsplan og administrasjonsutvalgets vedtak, og til høsten er det lagt opp til flere slike kurs i hele fylket. Målgruppen er som før ledere med personalansvar, tillitsvalgte og verneombud. Som IA-bedrift har vi valgt å fortsette med to faste møter med våre hovedtillitsvalgte og hovedverneombud hvert år der arbeidet med inkluderende arbeidsliv er eneste tema. Vårens møte ble avholdt 13.juni der vår rådgiver fra NAV ved Arbeidslivssenteret informerte om sin bistandsrolle, og rådgivere fra personal- og organisasjonsavdelingen redegjorde for det konkrete arbeidet knyttet til renholds-prosjektet som for alvor starter opp fra høsten. Til høsten skal vi også revidere vår egen lokale IA-handlingsplan. Da vil vi invitere organisasjonen til å delta i utformingen av den nye planen, som tidligere. Fylkesrådmannens vurdering

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Sykefraværet har over mange år vært lavt både i Rogaland fylke generelt og i Rogaland fylkeskommune spesielt. Dette er positivt. En konsekvens av god tilrettelegging kan imidlertid føre til noe høyere sykefravær da en inkluderer flere med kroniske sykdommer og/eller nedsatt arbeidsevne. Konklusjon Sykefraværet i RFK er på 4,28 % 2. kvartal Utviklingen følges nøye. Arbeid knyttet til IA og sykefravær gis høy prioritet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.