Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen."

Mia Holmen
9 år siden
Visninger:

1 !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

2 Sammendrag for prosjektet: Forståelse av sykefravær erfaringer fra dem det angår mest Bakgrunn Sykefraværet i norske virksomheter debatteres ofte. Siden avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått i 2002, har Norge har hatt et særlig fokus på sykefraværet. Den offentlige debatt om sykefravær har mange aktører med sterke meninger, men få som tar utgangspunkt i fakta om temaet. Vi ønsker å tilføre debatten mer enn meninger vi søker fakta og erfaringsbasert kunnskap om sykefraværet i norske virksomheter i dag! Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen har de siste 10 år benyttet bilverksteder som en arena for kontakt med arbeidslivet, gjennom å drive en bransjerettet bedriftshelsetjeneste, kalt Bilbransjens BHT. Nytteverdien av dette engasjementet har vært stor både for bilverkstedene og Seksjon for arbeidsmedisin. Som forskere har vi fått kjennskap og tilgang til en bransje; noe som ofte er en forutsetning for å velge relevante forskningsspørsmål, samt å kunne anvende metoder som gir nye og interessante svar. Bilbransjen har en sammensatt personellgruppe; her er servicepersonell (inkluderer bilselgere, deleselgere og kundemottak), administrativt personell, mekanisk personell (karosseri og mekanikk) og lakkerere. Både lakk og mekanisk arbeid har i sin manuelle utførelse likhetstrekk med håndverket, samtidig som relativt avansert teknologisk kunnskap og utstyr har fått fotfeste i arbeidshverdagen. Utdanningsnivået i bransjen er lavt for klargjørere, middels for mekanikere, lakkerere, deleselgere og kundemottakere og noe høyere for selgere og ledere. Bransjen har en god fordeling mellom store, mellomstore og små virksomheter, noe som er et karakteristisk trekk ved flere bransjer i Norge. Det var på denne bakgrunn vi valgte å søke til bilbransjen for å samle erfaringer om nærvær og fravær. Målsetting En overordnet målsetting har vært å opparbeide kunnskap som kan brukes til å redusere sykefraværet og inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. I tillegg har prosjektet søkt svar på følgende konkrete spørsmål:

Den offentlige debatt om sykefravær har mange aktører med sterke meninger, men få som tar utgangspunkt i fakta om temaet.

3 1. Hvordan brukes egenmeldt og legemeldt fravær og hva er de utløsende årsaker? 2. Hvem er de nærværende dvs. de som ikke har hatt fravær, og hvordan har det seg at de ikke er borte fra jobb? 3. Hvordan erfares kontakten med nærmeste leder i sykefraværsperioder, og er kontakten i samsvar med bedriftens rutiner? I tillegg til disse konkrete spørsmålene spurte vi også deltakerne om de gledet seg til å gå på jobb, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke. Metoder Vi utførte systematiske intervjuer av 719 arbeidstakerne fra 19 bilbransjebedrifter. Svarprosenten var 95. Hvert intervju varte ca 15 min og var todelt. Den strukturerte delen konsentrerte seg om bakgrunnsdataene; kjønn, antall år i arbeid i nåværende bedrift, antall yrkesaktive år, utdanning etter grunnskole, avstand mellom hjemmet og arbeidsstedet og vurdering av egen helse. Deretter kom en semistrukturert del som konsentrerte seg om sykefraværsdata dvs. intervjuet inneholdt klart formulerte spørsmål om antall ganger og dager med egenmeldt og/eller legemeldt fravær, samt åpne spørsmål om arbeidstakernes egne tanker om hvorfor de hadde vært borte fra jobben evt. ikke vært borte fra jobben siste 12 mnd. Tallmaterialet ble analysert statistisk ved bruk av deskriptiv statistikk og sammenligning av grupper (t-test, chi-kvadrattest). De frie spørsmålene ble analysert kvalitativt (Malterud 2003). Resultater: Bakgrunnsdata: Nitti prosent (647) av deltagerne var menn, ti prosent (72) kvinner. De fleste mennene arbeidet som mekanikere, mens de fleste kvinnene var kontoransatte. Forøvrig var bilopprettere (karosseri), lakkerere, klargjørere, selgere, deleekspeditører (delelager), ansatte i kundemottak og ledere representert. Gjennomsnittsalderen var 37,2 år, gjennomsnittlig antall år i nåværende virksomhet var 9,7 år, mens snittet for antall år i yrkeslivet totalt var 17,2 år (etter eventuell læretid). Gjennomsnittlig antall år utdanning etter grunnskolen var 3,6 år (inkludert eventuell læretid). Avstand til jobben var gjennomsnittlig 13 km, med en spredning fra 0 til 80 km. Mer enn 80 % av deltagerne vurderte sin egen helse som meget god eller god.

I tillegg til disse konkrete spørsmålene spurte vi også deltakerne om de gledet seg til å gå på jobb, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke.

4 Ad spørsmål 1: Hvordan brukes egenmeldt og legemeldt fravær og hva er de utløsende årsaker? Av 719 deltakere i undersøkelsen var det rundt regnet 50 % som ikke benyttet egenmeldt fravær og 60 % som ikke benyttet legemeldt fravær siste 12 måneder. Bruk av egenmeldt og legemeldt fravær var ikke jevnt fordelt blant deltakerne, men ble primært benyttet av få. Ung alder (<30 år) og arbeid på verksted var assosiert med høyere bruk av egenmeldt fravær enn høyere alder og arbeid i kontorlokaler. Når det gjaldt sykemeldinger var det ikke alder, men type arbeid som var knyttet til forskjeller mellom gruppene. Selgere og bilopprettere hadde lavest antall sykemeldingsdager. Utløsende årsak til egenmeldinger var i 70 % av tilfellene forkjølelse, influensa, omgangsyke eller muskel- og skjelettplager. Kun 10 % oppga muskel-skjelettplager som fraværsårsak, noe som viser at dette ikke var en hyppig egenmeldingsgrunn. Muskel- og skjelettplager var imidlertid utløsende årsak til legemeldt fravær i 47 % av tilfellene. Mekanikerne var den yrkesgruppen med flest sykemeldinger forårsaket av muskelskjelettplager. Ad spørsmål 2: Hvem er de nærværende dvs. de som ikke har hatt fravær, og hvordan har det seg at de ikke er borte fra jobb? Aldersgruppen over 45 år hadde prosentvis flest personer med 100 % nærvær siste 12 månedene. Innenfor de ulike profesjonene (type arbeid) var det ledere som hadde høyest prosentandel nærvær (54,5 %) og mekanisk, karosseri og lakk som hadde prosentvis lavest nærvær i sine grupper. Felles for hele nærværsgruppen var at de uttrykte en sterk holdning til nærvær. I utgangspunktet valgte de heller å gå syk på jobb enn å være syk hjemme. Begrunnelsene for valg av nærvær fremfor fravær ved sykdom, var primært ansvaret og lojaliteten overfor andre, både kunder og kolleger. Ad spørsmål 3: Hvordan erfares kontakten med nærmeste leder i sykefraværsperioder, og er kontakten i samsvar med bedriftens rutiner? Majoriteten av virksomhetene rapporterte at de hadde rutiner som skulle sikre at arbeidsgiver tok direkte kontakt med den sykemeldte etter en viss tid. Erfaringer fra de ansatte viste imidlertid at det i 2/3 av sykefraværstilfellene ikke var samsvar mellom virksomhetenes rutiner og praksis når det gjaldt oppfølging av sykemeldte medarbeidere.

Bruk av egenmeldt og legemeldt fravær var ikke jevnt fordelt blant deltakerne, men ble primært benyttet av få.

5 Prosjektets hovedmålsetting har vært å opparbeide kunnskap som kan brukes til å redusere sykefraværet. Hva har vi har funnet som egner seg til å besvare dette spørsmålet? Undersøkelsen viste at egenmeldt fravær var høyest blant unge (<30 år). Det er grunn til oppfordre bransjen til å ta denne tendensen på alvor. Vårt spørsmål er om virksomhetene har tilstrekkelig fokus på vekstvilkårene for utvikling av holdninger i arbeidsmiljøet. Et positivt og lærende miljø er grunnleggende for utvikling av holdninger som ansvarsfølelse og lojalitet. Legemeldt fravær forårsaket av muskel-skjelettplager representerte nær 50 % av fraværstilfellene. Igjen blir det et spørsmål om virksomhetene har tilstrekkelig fokus på vilkårene for god kroppsbruk blant sine ulike yrkesgrupper. Varierte arbeidsoppgaver både kroppslig og mentalt, samt tid til restitusjon er nøkkelord i denne sammenheng. Når først en arbeidstaker har blitt sykemeldt viste undersøkelsen at virksomhetene kan forbedre sin praksis betydelig mht. kontakt med sykemeldte medarbeidere. Undersøkelsen av nærværsfaktorer hos de uten fravær siste 12 mnd. ga en pekepinn om hvilke holdninger som fremmer nærvær fremfor fravær i situasjoner der dette valget blir aktualisert. Virksomhetene vil ha nytte av å utrede tiltak for å fremme nærværsfaktorer i arbeidsmiljøet.

Vårt spørsmål er om virksomhetene har tilstrekkelig fokus på vekstvilkårene for utvikling av holdninger i arbeidsmiljøet.

Like dokumenter

!" # $%& '&% %" ("%) % % +",(

! # $%& '&% % (%) % % *+,(* !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag. 5 1. Et blikk på kunnskapsstatus: Sykefravær generelt... 9 2.Metodebeskrivelse 11 2.1 Utvalg av