Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Transkript

1 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn

2 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim

3 «Føre var!» Innhold Prosjektets målsetting...s. 3 Hvordan har Arbeidstilsynet jobbet?...s. 5 Erfaringer fra tilsyn...s. 7 Bransjevise funn...s. 9 Erfaringer etter tilsynene...s. 13 Hva bør virksomhetene jobbe videre med?...s. 13 s. 3

4 Muskel- og skjelettplager er en av de største enkeltårsakene til syke fravær i arbeidslivet. I Norge er 40 prosent av sykmeldingene diagnoser relatert til muskel- og skjelettplager. I tillegg kommer egenmeldinger. Omlag 20 prosent av norske arbeidstakere rapporterer om alvorlige muskel- og skjelettplager. En tredjedel av uføretrygdene har årsak i muskel- og skjelettsykdommer. Tidligere ble utviklingen av muskel- og skjelettplager i stor grad knyttet opp til fysiske og mekaniske belast ninger. Årsaksbildet er nå mer sammensatt. Også psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidet kan bidra til utviklingen av arbeids relaterte muskel- og skjelettplager. Prosjektets målsetting Arbeidstilsynets «Føre var!»-prosjekt hadde som mål å bidra til at flere virksom heter arbeider systematisk med å forebygge muskel- og skjelettplager. Tema som ble tatt opp i alle tilsyn: Kartlegging og risikovurdering av arbeid som kan føre til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Handlingsplan med tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager. Handlingsplanen skulle bygge på gjennomført risikovurdering. Ansattes opplæring relatert til risikoforhold identifisert ved kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet. Ansattes medvirkningsmuligheter i arbeidsmiljøet. Hvilke møteplasser og arenaer hadde virksomheten for at ansatte kunne påvirke arbeidsmiljø arbeidet? Arbeidsgivers, verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Tilknytning til og samarbeid med godkjent bedriftshelsetjeneste. s. 4

5 «Føre var!» Hvordan har Arbeidstilsynet jobbet? Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn med virksomheter over hele landet i perioden Totalt har det vært gjennomført 4194 tilsyn i virksom heter som sysselsetter nesten arbeidstakere. Temaet for tilsynene var virksomhetenes syste matiske arbeid knyttet til forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelett plager. Det har vært gjennomført tilsyn innen følgende bransjer: Barnehager Bygg- og anleggsvirksomheter Industri Overnatting og servering Ambulansetjenester Virksomheter med kontorarbeidsplasser Utvalget er basert på en vurdering av risiko fra forskning og etatens egne erfaringer. Før oppstart av tilsyn i de ulike bransjene ble det også holdt informasjons møter med enkelte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner innen de næringene og bransjene prosjektet hadde valgt. s. 5

6 s. 6

7 «Føre var!» Erfaringer fra tilsyn Kartlegging og risikovurdering Kun 40 prosent av virksomhetene kunne dokumentere at de hadde kartlagt og risikovurdert arbeidsmiljøet med vekt på forebygging av muskel- og skjelettplager. Arbeidstilsynet vurderer dette resultatet som urovekkende med tanke på at valgte virksomheter tilhører bransjer og næringer hvor det er dokumentert høy risiko for muskel- og skjelettplager. Forebyggende tiltak De fleste virksomheter hadde iverksatt tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager. Det er positivt at det settes inn tiltak, men tiltakene er ofte ikke basert på en systematisk kartlegging og risikovurdering. Opplæring 40 prosent av virksomhetene hadde gjennomført lovpålagt opplæring om forebygging av muskel- og skjelettplager. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at risikoforhold og forebyggende tiltak skal fanges opp i opplæringen. Arbeids tilsynet erfarte at opplæringen som var gitt var lite knyttet til forhold som kan forårsake arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Bedriftshelsetjeneste Av de virksomhetene som var pliktig å være tilknyttet godkjent bedriftshelse tjeneste var det 27 prosent som ikke hadde avtale. I tillegg fikk mange virksomheter som allerede var tilknyttet en bedriftshelsetjeneste pålegg om å utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand. Resultatet viser at kravet fortsatt er ukjent for bransjer der det er plikt om å være tilknyttet og bruke bedriftshelse tjeneste. Opplæring av leder og verneombud Mange virksomheter hadde ikke gjennomført nødvendig opplæring i HMS-arbeid for daglig leder og verneombud. 325 virksomheter som fikk pålegg om at øverste leder måtte gjennomføre lovpålagt opplæring. 349 virksomheter fikk pålegg om valg av verneombud og 523 fikk pålegg om opplæring av verneombud. s. 7

8 s. 8

9 «Føre var!» Bransjevise funn Barnehager Det ble gjennomført 1184 tilsyn med barnehager Kjente risikoforhold er for eksempel løft av barn, ugunstige arbeids still inger og støy. Manglende systematisk arbeid med kartlegging, risikovurdering og tiltak. Manglet tilknytning til godkjent bedriftshelsetjeneste. Det ble gitt mange pålegg etter tilsyn i barnehagene. Det er registrert en eller flere reaksjoner i 83 prosent av tilsynene. s. 9

10 Bygg- og anleggsvirksomheter Det ble gjennomført 937 tilsyn med bygg- og anleggsvirksomheter Kjente risikoforhold er for eksempel uhensiktsmessige arbeidsstillinger, arbeid i kulde, prestasjonslønn, tidspress etc. Mangel på systematisk arbeid med kartlegging, risikovurdering og tiltak. Risikovurderinger og tiltak er ofte knyttet til fysiske forhold, ikke organisatoriske forhold som for eksempel arbeidspress, planlegging, etc. Manglet planer for bruk av bedriftshelsetjenesten. Resultatene etter tilsynene viser at det ble gitt reaksjoner i 86 prosent av virksomheten, og at det ble gitt gjennomsnittlig fire pålegg til hver av disse virksomhetene. Industrivirksomheter Det ble gjennomført 617 tilsyn med industrivirksomheter Kjente risiskoforhold er for eksempel uhensiktsmessige arbeidsstillinger, mekaniske vibrasjoner og lav kontroll over egen arbeidssituasjon. Mangel på systematisk arbeid med kartlegging, risikovurdering og tiltak spesielt hos de mindre virksomhetene under 20 ansatte. Resultatene etter tilsynene viser at det ble gitt reaksjoner til 77 prosent av virksomhetene. Hver virksomhet har i gjennomsnitt fått tre pålegg. Manglet planer for bruk av bedriftshelsetjenesten selv om de har vært pliktig i mange år. s. 10

11 «Føre var!» Overnatting og servering Det ble gjennomført 457 tilsyn innen overnatting og servering Kjente risikoforhold er for eksempel tunge løft, uhensiktsmessige arbeidsstillinger, krevende kundekontakt og tidspress. De fleste virksomhetene hadde iverksatt forebyggende tiltak basert på systematiske kartlegginger og risikovurderinger. De minste hotellene og restaurantene hadde flere mangler i sitt systematiske HMS-arbeid enn de store. Manglet kunnskap om hvordan bedriftshelsetjenesten kunne bistå i HMS-arbeidet. Resultatene etter tilsynene viser at det ble gitt reaksjoner til 82 prosent av virksomhetene. Arbeidstilsynet ga et eller flere pålegg til 64 prosent av virksomhetene. Reaksjonsgraden var betydelig høyere for frittstående hoteller (83 prosent) enn kjedehoteller (54 prosent). Ambulansetjenester Det ble gjennomført 72 tilsyn med ambulansetjenesten Kjente risikoforhold er for eksempel smitte og helsefare, uheldige arbeidsstillinger og tidspress. De fleste virksomhetene hadde iverksatt forebyggende tiltak knyttet til hjelpemidler og utstyr. Tiltakene var sjelden basert på systematisk kartlegginger og risiko vurderinger. Det var 1/3 av ambulansetjenestene som kunne dokumentere at de hadde gjennomført systematiske kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøfaktorer som kan gi muskel- og skjelettplager. Gjennomfører ofte kartlegginger, men det blir ikke fulgt opp med risikovurdering og tiltak. Manglet kunnskap om hvordan bedriftshelsetjenesten kunne bistå i HMS-arbeidet. s. 11

12 Kontorvirksomheter Det ble gjennomført 466 tilsyn med kontorarbeidsplasser Kjente risikoforhold er for eksempel statisk og stillesittende arbeid, omstillinger, tidsfrister etc. Alle virksomheter hadde iverksatt forebyggende tiltak som for eksempel hjelpemidler og utstyr. Tiltakene var sjelden basert på systematiske kartlegginger og risiko vurderinger der både fysiske og organisatoriske forhold ble vurdert. Mange bruker bedriftshelsetjenesten selv om de ikke er pliktig til å ha dette. Mange virksomheter mangler grunnleggende opplæring i systematisk HMS-arbeid både for leder og verneombud. Det ble gitt et eller flere pålegg i 70 prosent av virksomhetene. I gjennomsnitt ble det gitt tre pålegg per virksomhet. Mekaniske vibrasjoner i bygg- og anlegg og industri Det ble gitt mange reaksjoner på både manglende risiko vurdering, tiltak og opplæring angående mekaniske vibrasjoner. Hovedandelen av tilsynene med mekaniske vibrasjoner ble gjort innenfor næringene bygg/anlegg og industri, med henholdsvis 236 og 98 tilsyn. s. 12

13 «Føre var!» Erfaringer etter tilsynene I perioden hvor virksomhetene jobbet med å utbedre mangler i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet mottok Arbeidstilsynet dokumentasjon fra virksomhetene som viste en positiv utvikling. Tilbakemeldingene tyder på at det etter til synene ble gjort mye godt arbeid for «Mange virksomheter har etter å avdekke egne arbeidsmiljøutfordringer og tilsynene bedret det syste iverksette fore byggende tiltak. Arbeidet ble matiske arbeidet for å fjerne dokumentert utført i sam arbeid med leder, eller redusere risiko for muskelansatte og bedriftshelsetjenesten. Mange og skjelettplager.». virksomheter har etter tilsynene bedret det systematiske arbeidet for å fjerne eller redumorten S. Hoel, prosjektleder sere risiko for muskel- og skjelettplager. Det ble gjennomført oppfølgingstilsyn i 211 virksomheter i I disse tilsynene bekreftet 96 prosent av virksomhetene at de hadde fått økt kunnskap om fore bygging av muskel- og skjelettplager etter det første tilsynet. Hva bør virksomhetene jobbe videre med? Systematisk HMS-arbeid fra kartlegging til tiltak Virksomhetene må øke sin kompetanse i å gjennomføre kartlegginger og risiko vurderinger av egne arbeidsmiljøfaktorer som kan føre til muskel- og skjelett plager. Både fysiske, organisatoriske og psykososiale faktorer må vurderes enkeltvis og samlet. Tiltakene som iverksettes må bygge på risikoforhold som er avdekket. Bedriftshelsetjenesten må bistå med fagkompetanse om arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake muskel- og skjelettplager, og ved iverksettelse av tiltak. Medvirkning Verneombud og ansatte må medvirke i HMS-arbeidet. Arbeidsgiver skal legge til rette for ansattes medvirkning. Reell medvirkning skal sikre at tiltakene gjennomføres som planlagt og at hensikten med tiltakene oppnås. Verneombudets rolle Verneombudets oppgaver og rolle må bli mer kjent slik at verneombudet kan ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Arbeids tilsynets inntrykk er at verneombudet i mange virksomheter oftest kun blir kontaktet i forbindelse med fysiske arbeidsmiljøspørsmål. Men verneombudet s. 13

14 skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt. Informasjon og opplæring Arbeidsgiver må i større grad følge opp kravet om at ansatte gis tilstrekkelig informasjon og opplæring om faktorer forbundet med risiko for å utvikle arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Arbeidsgivere gir stort sett generell opplæring i arbeidsoppgavene som skal utføres. Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at risikoforhold og forebyggende tiltak tas med i opplæringen. Arbeidsgiver må påse at opplæringen er tuftet på resultatene fra gjennomført kartlegging og risikovurdering. Arbeidstilsynets prosjekt «Føre var!» ble ledet av Morten S. Hoel ved Arbeidstilsynet Midt-Norge s. 14

15

16 Skipnes Kommunikasjon AS