Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Transkript

1 Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

2 Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Brosjyren skal gi dere en kort oversikt over hvilke tjenester bedriftshelsetjenesten (BHT) må ha for å bli godkjent og hvilke krav dere kan stille både overfor arbeidsgiver og BHT-en. Formålet er at dere skal kunne bidra til at virksomheter deres har bedriftshelsetjeneste dersom det er pålagt i lov eller forskrift, og at den brukes aktivt. Hvorfor skal en virksomhet ha bedriftshelsetjeneste? Både partene i arbeidslivet og myndighetene har i mange år ansett bedriftshelsetjenesten som et viktig verktøy for virksomhetens forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Og BHT-en skal være til hjelp både for arbeidsgiver og arbeidstaker, verneombud, tillitsvalgte og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Det er arbeidsgiver som har ansvar for det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten, men både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har ofte behov for bistand. Dette gjelder ikke bare i forhold til fysiske eller kjemiske arbeidsmiljøfaktorer, men også i forhold til det organisatoriske arbeidsmiljøet (arbeidstid, måten arbeidet er organisert på, medvirkning) og det psykososiale arbeidsmiljøet (det sosiale miljøet på jobben og hvordan de ansatte forholder seg til hverandre). Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelse fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Derfor fremkommer det i arbeidsmiljøloven 3-3 at den skal være fri og uavhengig, dvs ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Det koster å ha bedriftshelsetjeneste. Derfor er det viktig å avklare nøye hvilke forventninger virksomheten har til samarbeidet med BHT-en og omvendt. Som verneombud og tillitsvalgte har dere en sentral rolle, sammen med ledelsen, i forhold til å avklare hvilke tjenester dere har behov for. 1 Det er ikke nok å formulere punkter i en kontrakt, og ferdig med det. Hvordan samarbeidet fungerer må følges opp, f.eks at virksomheten og BHT-en blir enig om en jevnlig gjensidig vurdering. Plikt til å ha BHT Plikt til å ha godkjent bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven 3-3 Alle virksomheter skal, i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap 3 og 4, sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og at det 1) Se seinere i brosjyren hvilke oppgaver arbeidsgiver skal sørge for at BHT utfører 2 Arbeidsmiljø nr. 3-11

3 foretas en risikovurdering av virksomheten. Risikovurdering gjelder alle aspekter ved arbeidsmiljø og sikkerhetsforholdene, også organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har ansvaret for at det foretas en risikovurdering, men den skal foretas sammen med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Tillitsvalgte i denne sammenhengen er både tillitsvalgte etter hovedavtalen og verneombud. Dersom risikoforholdene tilsier det skal virksomheten knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste, selv om bransjen virksomheten tilhører ikke er pålagt å ha BHT Arbeidstilsynet kan også pålegge en virksomhet å knytte til seg bedriftshelsetjeneste etter aml 3-3. Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste I kapittel 13 2 om BHT i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning fremkommer det hvilke visse bransjer som skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Fra 2010 kom 8 nye næringsgrupper med. Disse var helse- og sosialsektoren, frisør, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjeneste, undervisning, kraft- og vannforsyning og tekoindustrien. Arbeidstilsynet kan bestemme at virksomheter som ikke har sin hovedaktivitet innenfor bransjene i forskriften, men som også driver aktivitet som er nevnt i forskriften, helt eller delvis må knytte til seg bedriftshelsetjeneste. Godkjenning Alle virksomheter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, enten etter forskrift, eller etter 3-3 første ledd i arbeidsmiljøloven, skal bruke en godkjent bedriftshelsetjeneste. For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten sende søknad til godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet. Nærmere om kriteriene for godkjenning finner du på Arbeidstilsynets hjemmeside. Oversikt over godkjente BHT-er finnes på no/bhtreg/ Ulike måter å organisere BHT-en på. Tidligere var det vanligst med intern bedriftshelsetjeneste (egenordning), eller at flere virksomheter gikk sammen om å ha en felles bedriftshelsetjeneste. Nå er det etter hvert blitt mer og mer vanlig med store kommersielle bedriftshelsetjenester. Det kan være fordeler og ulemper med de ulike måtene å organisere bedriftshelsetjenesten på. Uavhengig av organisering er det grunnleggende at den bedriftshelsetjenesten man har gjør seg godt kjent med virksomhetene den skal betjene og at de er aktive i forhold til å tilby tjenester som er pålagt i forskrift og som er sentrale for virksomheten. 2) HMS- forskriftene har fått en betydelig endret struktur, slik at de to tidligere forskriftene om BHT i hovedsak er å gjenfinne i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning i kapittel 1 ( 1-5) og i kap 13, og i Forskrift om Administrative ordninger i kap 2. 3

4 Hvilke oppgaver skal BHT-en utføre? Bedriftshelsetjenesten er et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Det betyr at generelle helsekontroller uten tilknytning til arbeidsmiljøet, ikke er bedriftshelsetjenestens oppgave. Arbeidsgiver må gjerne knytte til seg allmennhelsetjenester, men det er i tillegg til en bedriftshelsetjeneste i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning beskriver hvilke oppgaver arbeidsgiver skal sørge for at BHT-en bistår med. Her er et utdrag: Hvilke kompetanse skal BHT-en ha? For å bli godkjent, skal en bedriftshelsetjenesten ha en faglig sammensetning som gjør den i stand til å gi råd innenfor arbeidsmedisin/ arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMSarbeid (jf kap i Forskrift omadministrative ordninger ). De vanligste yrkesgruppene i en BHT er lege (fortrinnsvis arbeidsmedisiner), sykepleier, fysioterapeut, yrkeshygieniker/ verneingeniør. I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste bli godkjent ved å inngå en kontrakt om samarbeid med en annen bedriftshelsetjeneste eller andre kompetansemiljøer for å dekke manglende fagområder. En BHT kan likevel ikke basere størstedelen av sitt tilbud på slike samarbeidsavtaler. BHT skal bistå med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer bistå med utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner mm bistå med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdere risiko for helsefare foreslå forebyggende tiltak og tiltak som reduserer risikoen for helseskade bistå i arbeidet med å overvåking og oppfølging av arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen bistå med informasjon og opplæring om HMS og aktuelle tiltak bistå ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg 3 3) Tillitsvalgte er ikke nevnt i denne bestemmelsen, men det er rimelig å ta dem med. 4 Arbeidsmiljø nr. 3-11

5 Arbeidsgiver skal i samarbeid med BHT utarbeide følgende dokumentasjon: utarbeide planer og årsrapporter om BHTs virksomhet utarbeide periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger, forslag til forebyggende tiltak rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak BHT- ens kvalitet God BHT er et verktøy for bedriftshelsetjeneste til egenvurdering av sin virksomhet, men det er også nyttig for arbeidsgiver og arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud slik at de kan vurdere sin egen BHT og hvordan de bruker den. Heftet kan lastes ned på Statens arbeidsmiljøinstitutts sin hjemmeside : no/god-bht1 Hva bør du som verneombud, AMUmedlem eller tillitsvalgt passe på? Påse at verneombudet og tillitsvalgte medvirker ved vurdering av risikoforholdene og hvilke tiltak som er nødvendig Påse at arbeidsgiver vurderer risikoforholdene med tanke på plikt til å ha BHT etter arbeidsmiljøloven 3-3 hvis virksomheten ikke allerede er pålagt å ha BHT etter 13-1 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Påse at virksomheten har BHT dersom bransjen er pålagt dette etter 13-1 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Påse at BHTs tjenester har et rimelig omfang (f.eks i forhold til antall kr pr ansatt). Det betyr at arbeidsgiver ikke bør sette et tak på kostnad pr ansatt så lavt at det ikke er mulig å oppfylle 13-2 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Dette er særlig aktuelt ved kjøp av tjenester fra en ekstern BHT Påse at virksomheten bruker en godkjent BHT Passe på at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (der dette finnes) får medvirke ved utarbeidelse av skriftlig plan/ kontrakt for hva bedriftshelsetjenesten skal gjøre/bidra med i en gitt periode. Som verneombud eller tillitsvalgt bør du ha god kontakt med ansatte og ledelse og diskutere hva som er spesielt viktig at BHT arbeider med i din virksomhet. Kontrakten med BHT-en blant annet bør inneholde: hvilke oppgaver BHT-en skal utføre, inkl at det i samarbeid med virksomheten bør utarbeides en handlingsplan for 1 år av gangen med prioritering av aktiviteter samt en mer langsiktig handlingsplan. Har virksomheten arbeidsmiljøutvalg, behandles slike planer der hvilke forpliktelser virksomheten har overfor BHT-en, (bl.a innsats, samarbeid) 5

6 betalingsbetingelser hvis det er en ekstern BHT (inkl hva inngår i grunnprisen og hva bestilles/betales separat) Følge opp at virksomheten bruker BHT slik arbeidsgiver er pålagt å sørge for. 4 Påse at det er et godt og aktivt samarbeid mellom virksomheten og BHT inklusive samarbeid med verneapparatet. Der det finnes arbeidsmiljøutvalg, skal bedriftshelsetjenesten møte som observatør Samarbeide med BHT i forhold til omstillingsprosesser, tilrettelegging av arbeid/arbeidsplassen for den enkelte arbeidstaker Vurdere eventuelle andre oppgaver og aktiviteter som BHT kan tilby ( f.eks fysisk aktivitet), men påse at det ikke fortrenger BHTs oppgaver som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak BHT og Inkluderende arbeidsliv ( IA) Når en arbeidstaker allerede har eller har fått redusert funksjonsevne og arbeidsevne, er arbeidsgiver og arbeidstaker de mest sentrale partene i tilknytning til oppfølging og tilrettelegging, både i forhold til oppfølgingsplaner og dialogmøter. Dette gjelder alle virksomheter, uavhengig av om de har inngått IAsamarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter eller ikke (at de er Inkluderende arbeidslivsvirksomheter). Bedriftshelsetjenesten skal kjenne virksomheten godt, den skal ha kompetanse innenfor helse, og bør kunne være en god rådgiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker i forbindelse med oppfølging og eventuell tilrettelegging av arbeidsplassen/arbeidsoppgavene. Å bistå ved individuell tilrettelegging er en del av bedriftshelsetjenestens arbeidsoppgaver. 5 Etter aml 4-6 (4) skal derfor BHT-en være med på dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som skal være seinest innen 7 uker etter at arbeidstaker ble borte fra arbeidet pga sykdom og lignende. 6 BHT i småbedrifter Det er kanskje ekstra viktig at små virksomheter knytter til seg en bedriftshelsetjeneste, enten de er pålagt å ha BHT etter Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, eller skal ha BHT etter 3-3 i aml,. Det er selvsagt arbeidsgiver sitt ansvar å sørge for det praktiske i forhold til å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste, men som verneombud eller tillitsvalgt kan det være lurt å snakke med andre verneombud eller tillitsvalgt i samme bransje eller eventuelt i andre bransjer for å ta del 4) Vise til hvilke aktiviteter forskriften pålegger arbeidsgiver å sørge for at BHT utfører 5) jf 13-2 i Forskrift omorganisering, ledelse og medvirkning 6) Dette kan muligens bli endret dersom partene blir enige om dette i drøftingene om ny IA-avtale fra Arbeidsmiljø nr. 3-11

7 i deres erfaringer. Det vil også være mulig å få informasjon ved å henvende seg til med Fagsekretariatet for bedriftshelsetjeneste ved Statens arbeidsmiljøinstitutt på tlf og/eller Arbeidstilsynet på tlf BHT som sakkyndig Bedriftshelsetjenestepersonell har som en hovedregel taushetsplikt. I noen tilfeller der bedriftshelsetjenestepersonell, i praksis legen, opptrer som sakkyndig vil legen ha opplysningsrett og taushetsrett. Det betyr at legen må velge hva som er relevant og så rapportere det. Et eksempel kan være vurdering av helse i forbindelse med yrker som krever helsesertifikater. I slike tilfeller skal legen uttrykkelig opplyse arbeidstakeren om hvilken rolle han/ hun har. 7

8 Utgitt: Foto: Trykk: Antall: Papir: September 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trond Isaksen Servicesenteret Folkets Hus 500 stk 130 gr edixion Lenker Arbeidslivet Fagsekretariatet for bedriftshelsetjeneste ved Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstilsynet Søk på bedriftshelsetjeneste Oversikt over godkjente BHT-er Lov og forskrifter Norsk industri NHO bransjespesifikke krav til bedriftshelsetjeneste Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: lo@lo.no