Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son oktober 2013

Transkript

1 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son oktober 2013

2 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen Systematisk arbeidsmiljøarbeid Arbeidstilsynet Eksempler på «HMS-verktøy» Fylkesårsmøtevedtak HMS- kartlegging

3

4

5

6

7

8

9

10 «Summeoppgaver» Hvordan ville du tatt tak i utfordringene i barnehage og skole som beskrevet innledningsvis? Er det forhold/faktorer på din arbeidsplass som ikke bidrar til et helsefremmende arbeidsmiljø? Er det rom for å ta opp forbedringsområder, og er det etablert arenaer for systematisk å arbeide med disse?

11

12

13

14 Aftenposten

15 Aftenposten

16

17

18

19 Dagbladet

20

21

22 Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s22

23

24

25

26

27

28 «Med skolen som arbeidsplass», frts. - s. 31

29 «Med skolen som arbeidsplass»,frts. s. 33

30 ARBEIDSMILJØLOVEN Kapitel 1, 1-1: Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Videre står det under kommentarene til lovteksten: Det er ikke nok at arbeidsmiljøet hindrer helseskader, det skal i tillegg virke helsefremmende. I kapittel 4, 4-1 står det at: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. I kommentarene til 4-1står det videre at: Det er en klar ledelsesplikt å sørge for at arbeidet ikke skaper fysiske eller psykiske helseproblemer for arbeidstakeren. 30

31 ARBEIDSMILJØLOVEN, frts I kommentarene til loven står det videre at: Er det uenighet i virksomheten om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, er det Arbeidstilsynet som avgjør dette. Hvem det skal støtte seg til ved vurderingen, kan variere etter hva slags forhold som vurderes, men den som har de beste forutsetninger for å vurdere miljøet, er den som er i det selv, med andre ord arbeidstakeren. I Arbeidsmiljøloven 2-4 gis arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det er utviklet veiledere fra KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som kan være et godt utgangspunkt i arbeidet med å etablere rutiner for varsling, samt utvikle en kultur for å si fra og skape en åpen organisasjon. 31

32 Arbeidstakers medvirkningsplikt, jf. AML

33

34 Varsling KS veileder Fra forordet: Arbeidet med å innføre nye rutiner for varsling bør gå hånd i hånd med arbeidet for å utvikle åpenhet. Å skape en god ytringskultur er arbeidsgivers ansvar. KS tror at behovet for varsling blir mindre i kommuner preget av åpenhet, hvor ledere møter kritikk og andre ytringer på en konstruktiv måte, og hvor ledere anerkjenner og drøfter etiske dilemmaer med sine medarbeidere.

35 Varsling KS veileder frts. Videre presiseres det i heftet at: Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for intern varsling i tilknytning til det systematiske HMS-arbeidet i kommunen. Det vil være naturlig å behandle det i Arbeidsmiljøutvalget i kommunen.

36

37

38

39

40

41

42 Best sammen Følgende framheves som viktige kjennetegn for å lykkes: God og ansvarlig ledelse på alle nivåer i organisasjonen. En ledelse med evne til å lytte og som har respekt for de ansattes meninger og synspunkter. Trygge ansatte som tør å si fra og kan være åpne mot både kollegaer og leder. Et godt og aktivt partssamarbeid på alle nivå i kommunen, i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Være bevisst sine ulike roller og ansvar som leder, tillitsvalgt og verneombud.

43 Best sammen, frts Ledelse i aktiv dialog med både tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker, for eksempel gjennom dialogmøter. Systematisk HMS-arbeid, gode systemer for internkontroll som utvikles og følges opp på den enkelte arbeidsplass. Kontinuerlig vurdering av risikofaktorer. Aviksmeldinger brukes aktivt i forbedringsarbeid. Bruk av viktige aktører som verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste.

44 IA - avtalen

45 IA- avtalen I innledningen til IA-avtalen pekes det på at et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet, og at gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Videre står det under mål for arbeidet: For å oppnå målene vektlegges i større grad enn i de tidligere avtalene det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene.

46

47

48 «Summeoppgaver» Er det en positiv kultur for å melde avvik/ varsle på din arbeidsplass? Drøfter leder avvik og sykefravær med tillitsvalgt/verneombud? Gjennomføres det jevnlige kartlegginger av arbeidsmiljøet kartlegginger som avdekker de reelle utfordringene ved din arbeidsplass? Gjøres det risikovurderinger/ kartlegging av risikofaktorer? Utarbeides det handlings-/tiltaksplaner knyttet til risikofaktorene? Kjenner ansatte til saksgangen knyttet til arbeidsmiljøsaker og avviksbehandling?

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65 Fra: Børresen Trond

66 Saksgangen i arbeidsmiljøsaker

67 Arbeidsmiljøsaker - saksgang

68 Avvik - saksgang

69 Avviksbehandling (1)

70 Avviksbehandling (2)

71 Idemyldring

72 Idemyldring, frts.

73 HMS gruppe, (s. 1) Eksempel på arbeidsoppgaver til HMSgruppe på arbeidsplassen

74 HMS gruppe (s.2) Eksempel på arbeidsoppgaver til HMSgruppe på arbeidsplassen

75 Fylkesårsmøte i Østfold 2012: «Strategier for utvikling av et godt arbeidsmiljø»

76

77

78

79

80 HMS kartlegging

81

82 Arbeidet videre med å utvikle et godt arbeidsmiljø Hvilke tanker/strategier har du/ dere når det gjelder å utvikle et godt arbeidsmiljø og arbeide systematisk med HMS? Hvilke «tiltak»/områder ønsker du/dere å prioritere framover? Hva kan det jobbes med i den enkelte klubb? Hva kan lokallaget arbeide med/ eventuelt koordinere?

83