Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Transkript

1 Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt som Arbeidsmiljøets grunnlov Fastlegger en rettslig standard for arbeidsmiljøet i virksomhetene, som skal være fullt forsvarlig. Spesifiserer også en rekke krav som stilles til arbeidsmiljøet. Internkontrollforskriften, siste versjon fra 1996 Nedfeller en rekke krav til virksomhetene, først og fremst i form av et kontrollregime Internkontroll Stiller også krav til at det skal foregå et kontinuerlig arbeid i virksomhetene for å forbedre arbeidsmiljøet. Disse tiltakene skal dokumenteres skriftlig. 2 1

2 Arbeidsmiljøets tilstand Seneste undersøkelse er fra 2007 og utført av FAFO Stadig flere opplever et mer fleksibelt arbeidsliv. Skillet mellom jobb og privatliv blir mer uklart. Stadig flere har jobber som innebærer direkte kontakt med kunder og/eller brukere. Arbeidet smelter direkte sammen med markedet. Det fysisk-kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøet blir stadig bedre. De fleste arbeidstakerne rapporter at det psykososiale arbeidsmiljøet er bra. Stadig flere rapporterer at jobben blir stadig mer stressende og personlig krevende arbeidsbelastningen øker. 3 Formålene i AML ( 1-1) Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv 4 2

3 Generelle krav til arbeidsmiljøet ( 4-1) Generelle krav til arbeidsmiljøet: 1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. 2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. 3) Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn. 4) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. (Punkt 5 og 6 utelatt) 5 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling ( 4-2) Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling: 1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. 2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. 6 3

4 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (forts.) 3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. (Punkt 4 utelatt) 7 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet ( 4-3) Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet: 1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. 2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. 3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. 4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. (Punkt 5 utelatt) 8 4

5 Posisjonene i HMS-arbeidet Arbeidsgiveren Arbeidstakerne Verneombudet Arbeidsmiljøutvalget Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynet Tillitsvalgte Linjelederen 9 Strategi og HMS: Internkontroll som strategisk oppskrift Trinn 1: Igangsette Ta initiativ til arbeidet Informere og motivere Sette mål og beskrive ansvar og myndighet Organisere og planlegge innføringen Trinn 2: Kartlegge Skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter Kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø og sikkerhet Kartlegge problemområder 10 5

6 Strategi og HMS: Internkontroll som strategisk oppskrift Trinn 3: Planlegge og prioritere tiltak Planlegge og prioritere tiltak Lage handlingsplan for gjennomføring Trinn 4: Følge opp Gjennomføre tiltak Rette opp feil og mangler Gjøre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften Foreta jevnlig gjennomgang 11 Implementeringsutfall etter organisasjonstyper Strukturell konfigurasjon Viktigste koordineringsmekanisme Viktigste strukturelle element Type Enkel struktur Direkte veiledning Toppledelse Vertikal og horisontal sentralisering Maskinbyråkrati Standardisering av arbeidsprosesser Teknostruktur Begrenset horisontal Profesjonsbyråkratier Standardisering av kunnskap Operasjonskjerne Vertikal og horisontal Den divisjonaliserte form Standardisering av utkomme Linjeledelse Begrenset vertikal Adhocrati Gjensidig tilpasning Støttefunksjoner Selektiv 12 6

7 Referanse Problemstillingene drøftes nærmere i boken: Det regulerte arbeidsmiljø: Implementering av HMS i et differensiert organisasjonslandskap, Universitetsforlaget,