Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Transkript

1 Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

2 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen. Denne teksten beskriver hvordan stress kan tas opp i helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Vi ønsker med denne informasjonen å øke arbeidsgivernes, arbeidstakernes og deres representanters forståelse av arbeidsrelatert stress, og gi kunnskap om hvordan stress i virksomheten kan forebygges, reduseres og håndteres. bidra til diskusjoner, samarbeid og tiltak på arbeidsplassene for å bekjempe stress Initiativtagere Som utgivere av denne teksten står følgende organisasjoner: Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon KS- Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon Staten som arbeidsgiver ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet

3 2 Stress en langvarig situasjon med for store krav I den Europeiske avtalen om stress på arbeidsplassen er stress definert som: En tilstand som medfører fysiske, psykologiske eller sosiale lidelser eller nedsatt funksjonsevne og er et resultat av at enkeltmennesker føler at de ikke klarer å tilfredsstille krav og forventninger som stilles til dem. Stress i dagligtalen Til daglig bruker vi ordet stress omtrent på samme måte som mas og jag. De færreste har vondt av å ha litt mye å gjøre fra tid til annen, eller å bli stilt krav til. Når forventninger og krav er tilpasset den enkeltes muligheter, vil de fleste oppleve det som stimulerende å bli utfordret. Årsaker Her retter vi oppmerksomheten mot situasjoner som kan føre til stress, det vil si situasjoner hvor arbeidstakeren opplever at kravene som stilles er større enn mulighetene for å håndtere dem. Det kan være mange ulike forhold som påvirker arbeidstakeren og som etter lengre tid kan medføre skadelig stress. Tenk gjennom om dere har situasjoner hvor høyt tempo opptrer samtidig med: stadige endringer i arbeidet som gjør jobben lite forutsigbar at flere ulike oppgaver må håndteres på samme tid konsentrasjonsarbeid som utføres i hektiske og støyende omgivelser at arbeidstakere opplever at kompetansen ikke strekker til i forhold til oppgavene forventninger om å være kontinuerlig tilgjengelig, også utenfor arbeidstiden Noen jobber har høyere stressfaktor enn andre, og arbeidstakere er forskjellige. Noen mestrer bedre enn andre. Men stress må vi regne med. For å hindre at stress kan bli skadelig, kreves oppmerksomhet mot de årsakene på jobben som vi kan gjøre noe med. Krysspress og private forhold For mange har arbeidet tendenser til å være grenseløst. Det slutter ikke når arbeidstiden er over, men følger arbeidstakeren gjennom mobiltelefon, på e-post osv. inn i den fritiden hvor familie, venner og andre forpliktelser også krever oppmerksomhet. Å befinne seg midt i slike kryssende forventninger kan oppleves som en stressende belastning. I det moderne samfunnet, både i og utenfor jobb, utsettes vi for sterke påvirkninger og inntrykk, men også krav og forventninger de fleste ønsker å leve opp til. Private forhold kan spille inn på situasjonen på arbeidsplassen. Forhold i hjemmet, forpliktelser overfor barn og gamle foreldre, kan kreve tid og oppmerksomhet også i arbeidstiden, og i enkelte situasjoner i så stor grad at det kan gå ut over jobben. Dette kan forsterke stresset som oppleves på arbeidsplassen. Virkninger av stress Stress kan prege oss. Langvarig stress kan gjøre oss nervøse, engstelige, sårbare overfor kritikk, eller vi kan få vanskeligheter med å konsentrere oss. Vi kan bli fortere irriterte og lettere komme opp i konfliktpregede situasjoner. Stressede personer kan også isolere seg eller bli mindre besluttsomme, de kan få søvnproblemer, ha høyere forbruk av beroligende og smertestillende medisin og få høyere fravær. Langvarig stress kan føre til alvorlige lidelser som bl.a. hjerte/karsykdommer og depresjoner.

4 3 Mindre stress høyere produktivitet Stressede arbeidstakere kan jobbe mindre rasjonelt, gjøre flere feil og ha lavere produktivitet enn andre. De kan gå glipp av viktig informasjon fra ledere og kolleger, og kan overse signaler fra instrumenter og varslingssystemer. Overskuddet er mindre hos stressede personer og de kan være mindre villige til å ta på seg nye oppgaver. Stressede personer kan også være mindre påpasselige med avtaler og kan oppleve møter som heft i sin travle hverdag. De unngår sosialt samvær på jobben fordi de opplever at oppgavene står i kø. Stress spiller med andre ord direkte inn på koordineringen og flyten i oppgavene på arbeidsplassen. Gode planer, oversikt og realistiske rammer for gjennomføring av oppgavene, bidrar til redusert stress og mer effektive virksomheter.

5 4 Håndtering av stress i det systematiske HMS-arbeidet Arbeid skal være helsefremmende og arbeidstakere skal oppleve at arbeidsplassen bidrar til å opprettholde god helse. Det er et mål at arbeidsmiljøet skal gi full trygghet mot både fysiske og psykiske sykdommer og skader. Selv om arbeidsmiljøet varierer fra virksomhet til virksomhet og fra bransje til bransje, er det ikke vanskelig å finne fellestrekk. Fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan hver for seg eller som en helhet, skape stress. Det er som regel de organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som arbeidsgiver og arbeidstakere synes det er mest vanskelig å gjøre noe med. Positive og negative faktorer Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer er resultater av hvordan arbeidet legges opp og hvordan vi ledes og samarbeider. Et godt kollegafellesskap, stimulerende samarbeid og en motiverende leder oppleves positivt. På den annen side opplever vi ensidighet, plunder, heft og frustrasjoner som følge av dårlig tilrettelegging som en belastning. Når arbeidstakerne har stor innflytelse på planlegging og utførelsen av oppgavene kan opplevelsen av stress reduseres. Selvbestemmelse og kompetanse er derfor særlig viktige faktorer. Utviklingen i norsk arbeidsliv har for mange ført til større selvstendighet og ansvar i jobben. Denne utviklingen har blitt fulgt av flere oppgaver og høyere tempo. Derfor kan mange føle at det utvidede ansvaret etter hvert kan bli en belastning og ikke det fremskrittet det kunne ha vært. Stort, og kanskje tyngende ansvar følger med en rekke arbeidsoppgaver, f. eks slike som innebærer ansvar for andre menneskers liv og helse. Kontinuerlig, forebyggende arbeid Alle virksomheter skal drive et systematisk HMS-arbeid, dvs. ha en kontinuerlig innsats for å videreutvikle arbeidsmiljøet. Det skal gjennomføres risikovurdering av stress på samme måte som for andre arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsgiver skal sørge for god planlegging og ha gode rutiner, gjennomføre kartlegging og sette inn nødvendige forebyggende tiltak mot stress. Et sentralt element i alt HMS-arbeid er at arbeidstakere og verneombud skal medvirke i alle ledd i forbedringsarbeidet. Samarbeid i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, mens arbeidstaker har medvirkningsplikt.. Arbeidsmiljøet er bl.a. et resultat av overordnede beslutninger i virksomhetene, og med grunnlag i avtaleverket kan tillitsvalgte spille en sentral rolle i utviklingen av arbeidsplassen. I det daglige har den enkelte arbeidstaker både rett og plikt til å medvirke slik at bl.a. langvarig stress kan unngås. Vanligvis tas arbeidsmiljøspørsmål opp med den nærmeste lederen, og normalt finner leder og ansatt i felleskap fram til løsninger. Arbeidstakerne kan også be verneombudet, som er arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål, om hjelp. Store bedrifter, med mer en 50 ansatte skal etter arbeidsmiljøloven ha arbeidsmiljøutvalg. Her er både toppledelsen og arbeidstakerne representerte, sistnevnte med hovedverneombud/verneombud og vanligvis også med tillitsvalgte. Arbeidsmiljøutvalget kan ta opp enkeltsaker, men legger hovedvekten på oppfølging av HMS - systemet, kartlegginger og planer som kan utvikle arbeidsmiljøet videre.

6 Tillitsvalgte er viktig i arbeidet med stress på arbeidsplassen fordi han eller hun både kan arbeide ut i fra avtale- og lovverkets bestemmelser. Tillitsvalgte står også sentralt i IAarbeidet som har mange paralleller til innsatsen for å forebygge stress. IA er avtalen mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene som skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. 5

7 6 Stress på arbeidsplassen På arbeidsplassen kan vi finne mange tegn på at arbeidstakere er stressede. Nedenfor er det listet opp noe av det vi kan oppleve som uttrykk for stress på arbeidsplassen: Forhold som berører arbeidsorganisering og effektivitet, som o ansatte som til stadighet ber om mer tid o en økning i antall feil eller dårligere kvalitet o brukere, klienter eller kunder som forteller at behandlingen ikke er som forventet Forhold som kan dreie seg om uro og utrygghet o konflikter, uro eller oppgitt stemning o ansatte som er passive eller virker engstelige, er lite villige til å være med på endringer Forhold som har med helse å gjøre o høyt sykefravær o BHT finner symptomer som de setter i sammenheng med stress som f. eks høyt blodtrykk, tegn på utbrenthet, søvnproblemer o resultater fra systematiske kartlegginger forteller om stress Meldinger til organisasjonen som f. eks. o ledere som forteller at arbeidsmiljøet beskrives som hektisk og masete i avdelingsmøter o verneombud og tillitsvalgte som reiser saker etter samtaler med arbeidstakere o ansatte som tar stress opp i medarbeidersamtaler Forebyggende arbeid mot stress Stress kan forebygges fra to innfallsvinkler: Den første dreier seg om å gjøre noe med stressets årsaker i arbeidsmiljøet. Den andre innfallsvinkelen dreier seg om mestring, dvs. å legge til rette for at den enkelte arbeidstaker har muligheter for å takle stresset. Virksomheter kan takle store oppgaver uten mer stress ved god planlegging og drift. I denne sammenheng spiller ansattes, tillitsvalgtes og verneombudenes medvirkning en avgjørende rolle. Følgende bør ligge til grunn i det forebyggende arbeidet med stress: Medvirkning og samarbeid er et nødvendig grunnlag for godt HMS-arbeid Den plattformen som IA-samarbeidet utgjør, kan være et viktig grunnlag også i arbeidet for reduksjon av stress Organiseringen av arbeidet kan være en avgjørende faktor (f. eks planlegging, HMS - perspektiv på anbudskontrakter, produksjonsprosessen, tempo, konkurrerende oppgaver, prioritering av oppgaver, mulighet for pauser osv). Arbeidstidsordninger må trekkes inn i vurderinger. Kunnskap, informasjon og kommunikasjon er sentrale forebyggende tiltak mot stress. Det bør være møteplasser som gir muligheter for kommunikasjon. Husk at selv negativ informasjon er bedre enn ingen informasjon. Forventninger og krav i forhold til oppgavene som skal utføres må være avklart, dvs. det må sikres at alle involverte har samme oppfatning om hva, hvordan og når det skal gjøres. Tilbakemelding om gjennomføring og resultater i arbeidet.

8 7 Kollegafellesskap som buffer mot stressende belastninger. Forebygging i det daglige arbeidet I det daglige arbeidet kan økt oppmerksomhet være et bidrag til å redusere stress. Nedenfor listes det opp noen av de forholdene som er viktig å tenke gjennom for å forebygge og/eller redusere stress. Er det riktig bemanning i forhold til arbeidsoppgavene? Er arbeidet tilpasset arbeidstakerens kompetanse? Har vi en god planlegging og organisering av arbeidet? Sikrer planene en god aktivitetsflyt? Sikrer vi at leveranser kommer på riktig tidspunkt? Setter vi opp tempoet i arbeidet uten at det strengt tatt er nødvendig? Skaper vi større klarhet i arbeidet gjennom fellesmøter? Har vi gode rutiner for medvirkning? Har vi mange ulike oppgaver som konkurrerer om oppmerksomheten? Har vi en klar oppgave- og rollefordeling? Skaper vi buffere mellom belastninger og den enkelte, f. eks ved mulighet til å ta pauser eller ha retningslinjer for behandling av klienter, kunder, elever eller andre brukere, som også beskytter den ansatte? Hvordan håndteres uforutsette hendelser? Mestring Det vi opplever som arbeidsmiljø, er summen av de fysiske, sosiale og psykologiske forholdene vi påvirkes av på jobben. I avsnittet over så vi på forhold som kan redusere belastningene på arbeidstakere, men stress kan også avhjelpes ved å styrke ansattes muligheter for å mestre kravene som stilles. Mestring dreier seg om å styrke den enkelte arbeidstakers egne muligheter til å takle kravene som stilles, slik at det som tidligere ble opplevd som en belastning endres til utfordringer og spennende oppgaver. Egenkontroll Mestringsevnen kan økes ved å skape større egenkontroll i arbeidssituasjonen. En sterkere egenkontroll innebærer å rette oppmerksomhet mot blant annet disse tre områder: For det første ved å tilføre ansatte ressurser i form av tid, kompetanse eller nødvendige arbeidsverktøy (f. eks utstyr, programvare) For det andre å øke selvbestemmelse, kontroll over tempo osv, For det tredje å sikre den sosiale støtten, dvs. sørge for at den enkelte inngår i en sosial sammenheng som på en positiv måte støtter og bistår hver enkelt i håndtering av utfordringene. Arbeidstakere kan ha viktig sosial støtte både på og utenfor arbeidsplassen. Den nærmeste lederen spiller en stor rolle når det gjelder å skape en situasjon som er egnet for å møte ulike krav.

9 8 Ledere bør: Være seg bevisst sin rolle som leder. Ledere setter med sitt eksempel preg på arbeidsplassens kultur, krav og forventninger og bør tenke gjennom hvilke normer han eller hun bidrar til å skape gjennom sine arbeidsmåter. Være bevisst sitt medansvar i kollegafellesskapet Tenke langsiktig og legge til grunn at det er bedre å forebygge enn å reparere. Ledere bør tenke gjennom om han eller hun har de kunnskapene om arbeidsmiljøarbeid som er nødvendige. Arbeidstakere bør: Være seg bevisst at vi er hverandres arbeidsmiljø. Arbeidstakere skal være inkluderende i forhold til sine kolleger. Samtidig bør hver arbeidstaker også selv bidra til dette fellesskapet. Tenke gjennom egen arbeidssituasjon og hvordan stress kan reduseres, om det er mulig å bistå kolleger på andre måter, om det finnes enkle tiltak som gjør utfordringene enklere å håndtere. Hva skal til for å minske stress? Si i fra dersom arbeidsdagen til stadighet oppleves som stressende. Arbeidstakeren bør ta det opp med nærmeste leder og gjerne med bistand fra verneombud og/eller tillitsvalgte. Stress kan føre til at vi gjør jobben dårligere, at arbeidsplassen blir mindre attraktivt og kan over tid også innebære en helsefare. En inkluderende arbeidsplass, hvor samarbeid og samhold er godt, er en solid buffer mot stress og det beste utgangspunkt for en kontinuerlig oppmerksomhet og innsats for en fortsatt god utvikling.