Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Transkript

1 Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO

2 Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og Sluttrapport juni tilsyn i grunn- og videregående skoler (offentlige og private) 3222 pålegg Tilsynene en del av Arbeidstilsynets satsing på IA og AT ville fokusere på om skolene og skoleeier jobber systematisk for å sikre et godt og inkluderende arbeidsliv for alle ansatte på skolen Mange skoleledere har forstått intensjonen om oppfølging og tilrettelegging etter at noen er blitt syke. Men forbedringspotensial på forebygging Lettere å utarbeide HMS-systemer enn å implementere, gjøre dem kjent og ta dem i bruk Men framgang i antall skoler som jobber forebyggende fra

3 Men for få arbeidstakere kjenner HMS-systemene..og Kommuner/fylker ikke tilfredsstillende system for å sikre tilfredsstillende vedlikehold av skolebyggene Arbeidstilsynet påpeker at: Politisk og administrativ ledelse har et særlig ansvar for å gi nødvendige rammebetingelser og følge opp slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig Sektoren anbefales å gjennomgå konsekvensen av egne rammeavtaler og organisatoriske arbeidsbetingelser og vurder om disse er med på å skape helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser

4 Bakgrunn for tilsynene i Oppdrag gitt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 med vekt på i gjennomføre nasjonale tilsynskampanjer 2. Arbeidstilsynet fikk masse henvendelser fra ansatte i skoleverket om: Konflikter, påstand om mobbing risiko for og trusler om vold manglende samsvar mellom ressurser og arbeidsoppgaver, tidspress og stress, Inneklimaproblematikk

5 Tilsynene , en del av Arbeidstilsynets IA-satsing OGSÅ TILSYN MED VIRKSOMHETENES Primærforebyggende arbeid Arbeide systematisk med eget arbeidsmiljø for å hindre sykdom og skade Både helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom/skade Rutiner for oppfølging av sykemeldte Sekundærforebyggende arbeid Oppdatert fraværsinformasjon (kvartalsvis) og analyse av denne Evne og vilje til oppfølging av sykemeldte. Legge til rette for å gjenoppta arbeidet Oppfølgingsplan og dialogmøter

6 Sykefravær og tidligpensjon Skolesektoren ikke spesielt høyt sykefravær, men økning fra , fra h h v 5,9% til 7,9%. (SSB) Utbrenthet og uvanlig tretthet vanligere blant lærere enn andre (Holte og Grimsmo, 2006) Avgang ved 62 år vanligere blant lærere enn andre i off sektor (s.st) 56% av de over 59 år tror de vil gå av på uførepensjon eller AFP innen tre år (Utdanningsforbundet, 2008) Kjennskap til systemer deltakelse i prosesser og medbestemmelse og medvirkning gir lavere sannsynlighet for fravær (Halmøy, 2006)

7 Sykefravær og tidligpensjon (forts) For å stå lenger og redusere sykefravær: Legge til rette for mindre klasser Mer bruk av to lærere Økning av fleksibilitet Etablering av diskusjonsgruppenettverk Samlinger som gir mulighet for å lufte frustrasjon og utveksle erfaringer (Holte og Grimsmo, 2006)

8 Resultater fra tilsynene Hovedinntrykk: utfordringene var påfallende like på landsbasis. Opplevelse av høy og økende arbeidsbelastning Økte rapporterings- og dokumentasjonskrav, Høye forventninger fra elever/foreldre Stadig nye oppgaver og tidsfrister samtidig som ingen oppgaver tas bort Manglende tid til samarbeid og planlegging Mangel på tid til pedagogiske oppgaver Mangel på tid til å følge opp elever skikkelig Mangel på penger til vikarer og/eller vikarer uten kompetanse

9 Resultater (forts) Opplevelse av krevende elevadferd Mangel på kompetanse til å håndtere situasjoner og mangel på ressurser til å tilby alternativ undervisning ved behov Økende grad av truende elevatferd Utfordrende å følge opp krav om individuell tilpasning for elever med spesiell behov Særlig i store klasser Tidvis samarbeidsutfordringer knyttet til Elever, foresatte, kollegaer, ledelseslinjen etc

10 Resultater (forts) Opplevde stramme rammebetingelser Økonomi påvirka arbeidsmiljøarbeidet Skoleledere opplevde lite handlingsrom for å få gjort noe med arbeidsmiljøutfordringer Opplevelse av uegnede bygningsmasser Trangboddhet, få og små arbeidsrom Få og små møterom Utfordringer med: støy, renhold, lekkasjer, akustikk, muggsopp, råte, alvorlige feil på ventilasjonsanlegg

11 Temaer ved tilsynene Generelt om HMS-arbeid Kunnskap om HMS i virksomheten Verneombud Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av reelle arbeidsmiljøutfordringer spes retta mot psykososialt arbeidsmiljø Kommunikasjon og medvirkning i HMS-arbeidet Rapportering av avvik (uønska hendelser) Tilrettelegging og sykefraværsoppfølging Bruk av godkjent BHT Fokus på forebygging av bransjerelaterte risikofaktorer Konflikter/konflikthåndtering Vold/trusler Omstillinger/endringer Vedlikehold og rehabilitering av skolebygg

12 Funn relatert til generelt HMS-arbeid En rekke skoler hadde lite kjennskap til skoleeiers overordnede HMS-system Skoleeiere etterspør i liten grad aktivitet og dokumentasjon om HMS-arbeid på skolene En god del skoler og skoleeiere mangler evalueringer på hvordan HMS-systemet fungerer i praksis De aller fleste verneombud og ledere har gjennomgått lovpålagt grunnopplæring i HMS, men 1 av 5 rektorer hadde ikke gjennomgått opplæring (i 2010) Selv om mange skoler har systemer, sier det lite om hvordan disse fungerer i praksis På skolene: Verneombudene er mindre kjent enn tillitsvalgte og verneombudene blir oftest kontakta om fysiske arbeidsmiljøspørsmål

13 Oppsummering AT møtt mange ressurssterke ledere og ansatte i skolesektoren som gjør mye for at elevene skal ha et godt læringsmiljø Positiv utvikling fra i forhold til utarbeidelse og bekjentgjøring av HMS-systemer Likevel: ikke tilstrekkelig for at alle ansatte skal ha et sundt og trygt arbeidsmiljø IA kjent begrep, men skoler og skoleeiere jobber ikke tilfredsstillende med primærforebygging. Lettere å utarbeide HMS-systemer enn å implementere dem, ansatte mangler ofte kjennskap til rutiner og systemer Og HMS-systemer virker ikke alltid tilpassa skoleverkets spesifikke arbeidsmiljøutfordringer (konflikter, krevende elevatferd, krevende foresatte m.m.) Uklar oppfatning av BHT-avtaler og BHT sin rolle Mange kommuner har ikke tilstrekkelig system knytta opp mot vedlikehold av skolebygninger (f eks risikovurd. om inneklima og ikke tidfesta vedlikeholdsplaner.

14 I Troms Tilsyn på tre vg skoler i 2009 Manglende HMS-opplæring av ledelse/rektor Manglende rutiner for oppfølging av avvik/uheldige hendelser rundt psyk.sos miljø Manglende praktisering av HMS-rutiner Manglende kunnskap om konflikthåndteringsrutiner Lærere som melder om svært høyt byråkratiske trykk ved innføring av nye dokumentasjonsrutiner Dette følges ikke opp av A.tilsynet i rapporten Alle varsler gitt med frist til , med krav om dokumentasjon til A.tilsynet