Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Transkript

1 Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver,

2 Hva har KS gjort? - eller hva skal til

3 Noen definisjoner Gravidepolitikk: Det sett av virkemidler som arbeidsgiver tar i bruk for å sikre at medarbeideren er trygg for sitt barn og kan bruke sine ressurser i en tilpasset arbeidssituasjon. Seniorpolitikk: Det sett av virkemidler som arbeidsgiver tar i bruk for å nyttiggjøre seg og videreutvikle seniorens ressurser, og som bidrar til at senioren velger å stå lenger i arbeid.

4 Noen fakta (Strand og Wergeland 1999) Gravide står for ca 1/3 av alle fraværsdager for kvinner mellom år. Fra 2002 til 2006 har svangerskapsrelaterte sykdommer økt fra 5,9 til 8,1 prosent. 30 % av sykefraværet kan skyldes manglende tilrettelegging. Sykmelding er assosiert med mengden av belastende arbeidsforhold 2 av 3 trenger tilrettelegging, 1 av 3 oppnår en viss tilrettelegging

5 Gravidepolitikk Generelle planer, individuell tilpasning. Ansvarsplassering høyt nok til å utløse ressurser og ta beslutninger. Tilrettelegging på alvor, ikke bare merarbeid på sidemannen.

6 Hva kan utløse sykemelding? Fysisk tungt og slitsomt arbeid. Skiftarbeid. Hektisk arbeidstempo. Mangel på innflytelse på arbeidstempoet, på antall pauser, eller på arbeidets innhold.

7 Eksempler på praktisk tilrettelegging Fleksible arbeidstidsordninger Kortere arbeidstid Små pauser Mindre eller ikke overtid Mulighet til å velge (bort) kvelds/nattarbeid Tidlig henvisning til fysioterapeut eller kiropraktor ved rygg/bekkensmerter Bruke ulike fysiske hjelpemidler Færre tunge løft Fritak fra farlige stoffer Alternativt arbeid Innleie av vikar Turer ute Tilpasset trening og avspenning Mulighet for trening, behandling og turer i arbeidstiden Informasjon og veiledning til leder- og personalgruppa

8 Ivaretakelse og tilrettelegging for gravide arbeidstakere ved UNN Harstad Et samarbeidsprosjekt mellom UNN, Harstad og NAV Arbeidslivssenter Troms Jordmor Kathrine Kanebog Thorsen

9 Metode Jordmor i 20% stilling Info skriv til ledere og på intranett Ledere pålegges å melde fra til jordmor når de har en gravid arbeidstaker Jordmor har trekantsamtale med gravid og leder for å tilrettelegge arbeidet, med tanke på å redusere sykefraværet Det utarbeides en individuell oppfølgingsplan Jordmor innhenter hjelp og råd fra hjelpemiddelsentralen, Arbeidslivssenteret, HMS ved sykehuset og bedriftshelsetjenesten Jordmor Kathrine Kanebog Thorsen

10 Sykefraværsstatistikken Ved oppstart var sykefraværet blant de gravide 8,4% 4. kvartal 2006 var det 1,5%!! Jordmor Kathrine Kanebog Thorsen

11 Oppsummert om prosjektet Fått ned sykefraværet med 13 uker Fått mer bevisste ledere og gravide Har sett at avdelinger med mye belastninger ikke nødvendigvis fører til økt sykefravær Foretaket har utarbeidet retningslinjer for ivaretakelse av gravide, og retningslinjer for medikamenthåndtering NAV, Side 11

12 Trekant-modellen Medarbeider, leder og jordmor møtes tre ganger i svangerskapet. Arbeidsplassens oppgaver og begrensninger kartlegges. Plan utarbeides for hvordan den gravide best kan fungere i jobb og ha det bra lengst mulig. Jordmor bidrar med faglige råd i forhold til hva som kan styrke helsen til den gravide. Risikovurderinger av ulike arbeidsbelastninger drøftes. Det siste kvarteret: Jordmor og den gravide er alene - drøfter sensitive medisinske spørsmål ved behov.

13 Viktige grep Systematisk oppfølging av den gravide - tre planlagte samtaler i løpet av graviditeten. Legge til rette for små pauser i løpet av arbeidsdagen. Bruke ulike fysiske hjelpemidler Fleksibilitet i arbeidstidsordninger. Tidlig henvisning til fysioterapeut eller kiropraktor ved rygg/bekkensmerter. La den gravide føle seg sett og verdsatt. Nærvær blant de gravide i Bergen kommune økte med 9 uker. 91 % av de gravide svarte at tilretteleggingen på arbeidsplassen hadde vært avgjørende for at de kunne stå i arbeid i svangerskapet, 70,5 % svarte at de ble godt ivaretatt av sin nærmeste leder.

14 Seniorpolitikk

15

16 Den gode seniorpolitikken Individperspektivet verdsetting Anerkjennelse, nye oppgaver, økt ansvar, ny stilling, utvikling av kompetanse og tilpasninger i arbeidstid og arbeidssituasjon Systemperspektivet virkemidler attraktive, generelle ordninger De beste i klassen peker utover tiltakene. Steinum m.fl. AFI-notat 10/2007

17

18 Forhold som kunne bidra til å utsette pensjoneringen Sysselsatte som har planlagt å pensjonere seg før fylte 67 år. I prosent Kortere arbeidstid 30 Arbeidsgiver ønsker at du fortsetter 27 Roligere arbeidstempo 24 Mer fleksible arbeidstidsordninger 24 Andre arbeidsoppgaver 20 Tilrettelegging av det fysiske 20 arbeidsmiljøet Kurs og videreutdanning 9 Kilde: Senter for seniorpolitikk. Svar fra yrkesaktive som har planer om å pensjonere seg før fylte 67 år. SSP: - Mestring, mening og verdsetting holder kvinnene fast i arbeidslivet, mens belastninger i jobben støter dem ut.

19 Kilde: NAV 2007

20 Seks grep 1. Utvikle attraktive jobbegenskaper (myndiggjøre ved å utfordre, stille krav, og støtte) 2. Utvikle seniorenes kompetanse (mestring og motivasjon) 3. Utvikle attraktive arbeidsplasser (fleksibilitet, arbeidsmiljø og trivsel) 4. Oppfordre og motivere hver enkelt senior til å stå lenger (troverdig ønske fra nærmeste overordnet om å beholde senioren) 5. Utvikle og markedsføre attraktive ordninger som i stor grad kan tilpasses både hver enkelt seniors og arbeidsgivers behov (generell arbeidsgiverpolitikk og spesielle seniorpolitiske virkemidler) 6. Gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i jobb (økt lønn eller bonus)

21 Planleggingsmodell Bogen og Midtsundstad 2007: «Man tildeler dyre tiltak til en del ansatte som med stor sannsynlighet ville fortsatt å arbeide uansett. Kostnadene ved å tildele de mest kostbare tiltakene til mange eller alle, kan dermed overstige den eventuelle innsparingen kommunen har ved redusert førtidspensjonering.»

22 Et eksempel

23 Lykke til!