Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1

Transkript

1 Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV KOMMUNENS NÆRVÆRSTALL FOR 2012 Vedlegg: IA-handlingsplan for 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunens nærværsprosent holder seg stabilt god. Det skjer ikke noen grunnleggende endringer i hvordan fraværet fordeler seg på de ulike fraværskategoriene. Som tidligere er det langtidsfraværet som gjør mest i forhold til å få et bra eller mindre bra nærværstall. Vi ønsker å ha fokus på hva som gjør av våre ansatte er langtidsfriske (ansatt i minst tre år og ikke hatt sykefravær de to siste år), og hvis en ansatt ikke er langtidsfrisk lengre arbeide for at vedkommende så tidlig som mulig kommer i en situasjon hvor hun/han beveger seg i retning av å bli langtidsfrisk. Og her er det et vell av tiltak og verktøy som kan benyttes, vist gjennom kommunens IA-handlingsplan. Det er de ansatte og lederne som har æren for at vi har et godt nærværstall, de skaper gode bedriftskulturer og sunne arbeidsmiljøer, hvor trivsel, faglighet og lederskap er viktige faktorer. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen ønsker å ha fokus på helse og nærvær, en måte å synliggjøre dette på er å måle på nærværet, ikke på sykefraværet. Tekstlig vil nærværsprosenten benyttes i størst mulig grad, men i noen sammenhenger må det refereres til sykefraværet. Nærværet for 2012 bygger på kalenderåret, og var samlet for kommunen på 94,35%. Samlet nærværsprosent for 2011, og tidligere år Gausdal 94,35% 94,46% 94% 93,9% 93,35% 92,94% 93,95% 94,8% 93,0% 91,9% 93,5% Landsgjennomsnitt 90,60% 90,8% 91,8% 93% 93,2% 93,20% 93,4% 92,38% 92,08% Vi benytter KS sitt tall for landsgjennomsnittet, dette var ikke klart i det saksutredningen skrives, men alt tyder på at vi fortsatt har en nærværsgrad som er bedre enn landsgjennomsnittet. Det er hyggelig å konstatere at nærværet i kommunen holder seg stabilt, og en nærværsgrad på over 94% må vi si oss fornøyd med Tabell 2 Nærværsprosent fordelt på områder År Administrasjonshuset med hele teknisk enhet Skoler, barnehage, SFO og Voksenopplæringa PLO med psykiatri, og tjenesten psykisk utv.hemmede Forset- og Follebu omsorgssenter

2 ,90% 95,65% 91,70% 90,62% ,57% 95,18% 93,41% 94,08% ,36% 95,17% 92,55% 91,49% ,49% 94,59% 92,11% 90,30% ,28% 94,03% 92,55% 91,86% ,23% 95,11% 89,11% 87,45% ,49% 95,70% 90,02% 88,53% ,85% 93,27% 93,13% 93,56% Tabell 2 viser nærværet fordelt på områder. Innenfor administrasjonen, teknisk, skoler og barnehager har nærværet økt, mens det i pleie- og omsorg har nærværet gått noe tilbake. Det er en enhet som har under 90% nærvær, og det er til dels store variasjoner på nærværet innen sammenlignbare enheter. Tabell 3 Hvor stor andel av fraværet har de ulike fraværskategoriene År 1-8 egenm >16 dager sykmeld fravær Over 56 dager ,01% 10,72% 20,65% 54,62% ,51% 10,53% 24,07% 52,90% ,00% 11,05% 18,90% 61,05% ,20% 11,97% 16,21% 59,61% ,54% 10,34% 17,21% 62,90% ,28% 11,44% 15,43% 61,87% ,89% 10,26% 19,36% 58,49% ,51% 15,17% 28,40% 46,92% ,29% 13,02% 21,40% 58,29% ,21% 12,06% 24,57% 56,15% Det egenmeldte fraværet sto for en litt større andel i 2012 enn tidligere år. Det kortere sykefraværet har også hatt en liten økning i sin andel. Det lengre fraværet sin andel er slik det har vært de siste år. Tabell 4 Fordeling av fraværet på lengde innen tjenesteområdene 1 8 Sykmeld Syk- Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU ,37% 21,84% 7,56% 13,12% 11,58% 10,14% ,10% 11,89% 10,83% 11,48% 15,74% 10,55% ,36% 11,20% 6,23% 12,92% 6,24% 12,74% ,50% 13,16% 16,81% 27,10% 7,14% 13,31% ,15% 9,23% 16,36% 14,28% 11,10% 9,67% ,24% 10,73% 10,44% 28,41% 7,87% 15,73% ,98% 14,46% 48,50% 13,00% 8,74% 18,60% ,57% 6,3% 8,33% 8,40% 10,38% 12,51% ,79% 7,28% 14,19% 8,07% 10,18% 15, ,62% 9,75% 2,16% 9,43% 13,74% 9,85% ,66% 8,09% 3,68% 12,23% 12,68% 12,62% ,11% 9,95% 22,47% 13,31% 11,01% 4,71% ,92% 8,96% 53,62% 11,69% 11,69% 13,48% ,06% 8,30% 18,60% 25,23% 8,69% 22,61% ,98% 10,18% 51,50% 15,00% 8,17% 21,39% ,64% 10,39% 4,52% 12,71% 19,26% 12,14% ,56% 17,59% 13,45% 24,75% 20,07% 18,05% ,57% 16,35% 48,46% 23,67% 32,56% 24,52%

3 meld Sykmeld. over ,78% 16,63% 5,07% 14,64% 21,68% 16,72% ,43% 9,91% 28,64% 13,83% 18,36% 31,81% ,86% 12,59% 0% 19,73% 19,73% 32,19% ,20% 15,49% 40,16% 18,16% 14,58% 14,03% ,00% 19,45% 00,00% 30,86% 14,44% 23,51% ,94% 19,48% 23,05% 43,27% 25,42% 26,96 % ,28% 53,29% 64,81% 54,06% 58,17% 56,32% ,71% 62,02% 38,55% 55,42% 37,96% 55,08% ,20% 64,09% 85,01% 60,20% 59,40% 57,91% ,96% 66,99% 32,09% 45,76% 63,49% 50,51% ,07% 69,22% 30% 57,48% 57,48% 44,66% ,52% 65,48% 30,81% 28,20% 68,88% 47,64% ,04% 55,91% 00,00% 41,14% 68,66% 36,51% ,86% 63,81% 64,11% 35,62% 44,93 % 48,39% Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU Skolene skiller seg ut ved at egenmeldt fravær står for en forholdsvis stor del av fraværet, og at det er lite av det kortere sykmeldte fraværet. Langtidssykemeldte Definisjonen på langtidssykemeldt er sykmeldte med ett sammenhengende fravær som til sammen utgjør 20 dagsverk eller mer. Om de er helt eller gradert sykmeldt skiller vi ikke på, bare det er en sammenhengende sykmelding. I 2012 var det 58 ansatte som kom under definisjonen langtidssykemeldt, 48 kvinner og 10 menn. Tabell 5 Langtidssykemeldte, antall personer, hvor stor andel av det totale sykefraværet de står for, og gjennomsnittlig lengde på fraværet. År Antall Andel av totale Gj.snittlig fravær Totalt Kv i % Menn i % fraværet , ,2 65,33% 64,00 dagsverk , ,9 69,11% 55,07 dagsverk , ,4 59,85% 58,17 dagsverk , ,1 76,41% 54,49 dagsverk , ,3 74,31% 62,87 dagsverk , ,6 72,44% 64,16 dagsverk ,29% 58,54 dagsverk ,35% 59,63 dagsverk ,93% 68,80 dagsverk ,69% 73,24 dagsverk De langtidssykemeldte står for litt over 65% av det totale fraværet. Deres gjennomsnittlige fravær har gått noe opp fra Ser vi på de ansattes kjønnsfordelingen så har mannlige ansatte sin andel av de lange fraværet gått ytterligere ned. En annen måte å vurdere langtidssykemeldte sin innvirkning på sykefraværet er å se på ansatte som i 2012 hadde over 100 dagsverk fravær, dette gjaldt 8 ansatte. Holdes disse utenfor, vil den samlede nærværsprosenten i kommunen vært på 95,41% ( 95,68 % i 2011, 95,15% i 2010, 95,12% i 2009 og 95,09 % i 2008.) Disse personene sto for 18,64% av fraværet i kommunen, mot 22,06% i 2011.

4 VURDERING: Med fokus på nærvær ønsker vi å skifte fokus fra sykdom og sykefravær til helse og nærvær. Kommunens nærværstall er samlet positivt, og vi er ikke langt fra måltallet i styringskortet på 94,5%. Vi arbeider for en fortsatt bedring, målet er et nærvær på 95% i 2014, men utfordringen med en ytterligere bedring blir større dess bedre utgangspunktet er. Skal vi nå vårt mål så fordrer det en mobilisering av ledere, ansatte, arbeidstakerorganisasjonene, og at vi er bevisst på å bruke våre støttespillere som bedriftshelsetjenesten, Arbeidslivssenteret og primærlegen. Det vi arbeider mot er å få flest ansatte til å være langtidsfriske (def.: ansatt i minst tre år og ikke hatt sykefravær de to siste årene), dette gir positiv effekt for alle parter. Ser vi på fraværet på områder, tabell 2, så har to av områdene hatt en bedring i nærværet fra 2011 til 2012, mens de to andre har hatt en nedgang, og det er i PLO vi har hatt størst reduksjon i nærværet. Men det er ikke entydig innen det enkelte område. F.eks har skoleområdet samlet bedret sitt nærvær, men det gjelder ikke alle enhetene, noen har hatt en negativ utvikling og har et dårligere nærvær i fjor enn året før. Det vi vet er at et dårlige nærværstall stort sett henger sammen med hvor mange av de ansatte som er langtidssykemeldte. Øvelsen vår ved å beregne nærværet uten de 8 ansatte som hadde over 100 dagsverk fravær i 2012 viser dette. Vi ser det samme i de enhetene innen skole, barnehage og PLO som har lavest nærvær i 2012, de langtidssykemeldte har stor innvirkning på nærværstallet. For å vise hva de utgjør vil nærværstallet med og uten de langtidssykemeldte for disse enhetene være: Skole 91,45% nå, 97,67% uten langtidssykemeldte. PLO 88,04% nå, 97,22% uten langtidssykemeldte Barnehage 91,48% nå, 97,96% uten langtidssykemeldte. Vi ser de langtidssykemeldte gir store utslag på nærværstallet. En lav nærværsprosent for en periode behøver ikke å være noen krise bare vi opplever at vi kjenner årsaken til det.. Når en ansatt av ulike årsaker ikke lenger er langtidsfrisk, så er utfordringen både til den ansatte og arbeidsgiver hvordan komme tilbake til å være langtidsfrisk igjen. Dette fordrer blant annet en god dialog mellom partene, og i de tilfellen hvor arbeidsgiver bare i begrenset grad får tak i problemstillingen og bragt på det rene hva som skal til for at arbeidstaker skal komme tilbake i arbeid helt eller delvis, så blir arbeidet vanskelig. Fordelinga av fraværet på det korte og lange viser at det korte fraværet står for en litt større andel av fraværet i 2012 enn hva det gjorde i Det var samme trenden fra 2010 til 2011 også. Det vi ønsker skal skje er at ansatte tar flere fraværsdager på egenmelding, ikke går til legen og får en kortere sykmelding. Men i 2012 har andelen av fraværet som ligger på kortere sykmeldinger holdt seg stabilt, sammen med en økning av fraværet på egenmelding betyr det at det kortere fraværet samlet står for en litt større del av fraværet i 2012 enn i Det ser ikke ut til at ansatte reduserer kortere sykmeldinger fra legen. Inntrykket på bruk av egenmelding er at ansatte i stor grad leverer egenmelding for en til tre dager, de bruker ikke muligheten til å være borte i inntil 8 dager egenmelding.. Bryter vi ned dette på tjenesteområdene så er det skolene som gjør slik vi forventer. De har en stor del av fraværet på egenmelding, og en liten del av fraværet på kortere sykmeldinger. SFO

5 skille seg ut ved at det har en forholdsvis liten del av fraværet på egenmeldinger. Det er vanskelig å trekke noen langsiktige trender ut av fordelinga av fraværet på de ulike fraværslengdene. Som IA-bedrift utarbeider vi en handlingsplan for IA-arbeidet. Våre tiltak og verktøy spenner over et vidt spekter, og det gjenspeiler at i arbeidet med langtidsfriske og et godt nærvær er det et samspill av mange elementer som bidrar. I en stor organisasjon som Gausdal kommune så er det ikke noe enkelttiltak som kan gjøre store endringer i nærværstallet, det er summen av våre tiltak og verktøy som gjør dette. Det er de ansatte i den enkelte enhetene som har æren for at vi har et godt nærværstall, de skaper gode bedriftskulturer og sunne arbeidsmiljøer, hvor trivsel, faglighet og lederskap er viktige faktorer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende AMU tar analysen til etterretning. vedtak: