ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

Transkript

1 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i 2007 på 6,61 %, mens det totale sykefraværet for 2006 var på 5,24 %. Det innebærer med andre ord en økning på litt over en prosent over året. Tabell 1 viser imidlertid svingninger fra 2004 til 2007 som gir lite grunnlag for å trekke noen entydige konklusjoner, selv om det er en negativ tendens. En grundigere gjennomgang av tallene viser at økningen i sykefraværet i betydelig grad må knyttes til kategorien deltid kvinner. En analyse bør dermed, ved siden av mer generelle vurderinger, legge særlig vekt på den kategorien også med henblikk på utviklingen i 2008 for å vurdere eventuelle særskilte oppfølginger. En gjennomgang og analyse av tallene viser imidlertid at den negative tendensen langt på vei kan forklares gjennom sykefravær som ikke er direkte relatert til arbeid, men som samtidig gir prosentvise store utslag. Det finnes ikke desto mindre nyanser og gråsoner i disse beskrivelsene som ikke er entydige. Vedlegg: Sykefraværsstatistikk for 2005/2006/2007 Statistikk fra NAV på legemeldt fravær SAKSOPPLYSNINGER: Sykefraværet for 2007 bygger på kalenderåret, og var totalt for hele høgskolen på 6,61 % (jmf. Tabell 1). Tabell 1 Samlet sykefraværsprosent for 2007, og tidligere år Høgskolen i 6,61 % 5,24 % 3,59 % 5,80 % Nesna Landsgj.sni tt for underv. sektoren 6,7 % 6,8 % 6,4 % 6,7 % Tabell 1 viser at høgskolens samlede sykefravær har økt fra 2006 til Tabellen viser imidlertid også at vi fortsatt ligger under det som er landsgjennomsnittet for sektoren, men vi ser en økning og ønsker å kartlegge årsakene til økningen.

2 Tabell 2 Fraværsprosent (egenmeldt og sykemeldt) fordelt på områder (tabell 3.9 i DBH) År Drift Felles Vitenskapelig personale (drift og renhold) administrasjonen Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,0 % 15 % 1,6 % 12 % 3,7 % 10,5 % ,01 % 1,63 % 0,05 % 1,33 % 2,7 % 5,6 % Tabell 2 viser fraværet fordelt på områder, og avdekker i større grad nyanser i sykefraværet. Tabellen ble laget for at Høgskolen i Nesna skulle rapportere sykefraværet inn i DBH (database for høgere utdanning). Vårt eget lønnssystem hadde ingen gode rapporter for å avdekke fraværsprosenten fordelt på de ulike områdene, og de ble derfor hentet ut manuelt. Her kan det være muligheter for feilkilder, fordi det er vanskelig å få sykefraværsdagene og prosenten til å stemme med avtalte og faktiske arbeidsdager. Vi velger likevel å legge ved resultatet her, for å vise hva som har blitt rapportert til DBH. For alle enheter har fraværet gått opp i 2007, og oversikten viser at det er spesielt kvinnene som står for økningen av sykefraværet. For kvinner i vitenskapelig stillinger så er økningen på nesten 5 %, for kvinner i administrative stillinger så er økningen på hele 10 prosent, mens for kvinner som arbeider i drift og renhold over 13 %. Den betydelige prosentvise økningen må også betraktes i lys av det faktiske antallet ansatte på de forskjellige områdene. Det er for eksempel 7 ansatte deltid kvinner på drift og renhold, og når 4 blir langtidssykemeldte så får det konsekvenser for den prosentvise økningen. Disse sykemeldingene kan imidlertid høgskolen ikke ha hindret på noe vis, da det er ikke arbeidsrelaterte tilfeller. Når det gjelder kvinner i felles administrasjon så er bakgrunnen mer komplisert. I hovedsak så gjelder dette kvinner som er ansatt i studieadministrasjonen, og det kan synes som om sykefraværet til en viss grad skyldes arbeidspress i forbindelse med konkrete arbeidsoppgaver. Men også i denne kategorien så får et lite antall sykmeldte betydelige konsekvenser for den prosentvise økningen. Tabell 3 Hvor stor andel av fraværet har de ulike fraværskategoriene År dager dager >16 dager sykmeld Herav over 8 uker Egenmeldt Sykemeldt Egenmeldt Sykemeldt Sykemeldt Når det gjelder forskjellige typer fravær fraværskategorier - så viser tabell 3, at fravær på over 16 dager har økt mest, og står for den største delen av fraværet ved høgskolen. Økningen må naturligvis også sees i lys av tidligere vurderinger, hvor det

3 fremgår at noen ansatte har langvarige sykdommer/ lidelser som kan forklares som ikke arbeidsrelaterte. Langtidssykemeldte Langtidssykemeldte er ansatte med ett sammenhengende fravær på 16 dagsverk eller mer. I tillegg kommer det kortere sykefraværet som vedkommende kan ha i registreringsperioden. Tabell 5 Langtidssykemeldte, antall personer, hvor stor andel av det totale sykefraværet de står for, og gjennomsnittlig lengde på fraværet. År Antall Herav over 8 uker Totalt Dager Prosent Dager , , , Antall personer som er langtidssykmeldt har generelt hatt en oppgang fra I forhold til fordelinga i arbeidsstokken som er ca. 50/50 mellom kvinner og menn så har kvinner en noe større andel av langtidsfraværet en andelen i arbeidsstokken tilsier. Det er i overensstemmelse med tallene og vurderingene som har blitt kommentert tidligere. Tabell 6 Årsaker til sykefravær gruppert Gravid Uly kke friti d Kronisk sykdom Kreft Familiære årsaker Utbrent/ stress arb.rel Arm/rygg/sk uldre/hofter/ bein, Andre sykdommer/ skade Virus/ betennelse Sammen -satt Vurdering av situasjonen for Høgskolen i Nesna: Vi ønsker særlig å finne årsaker som direkte kan knyttes til arbeidsforhold ved HiNe. Men hvilke årsaker som kan knyttes til arbeidsforhold er ikke alltid så lett å konstatere, fordi det finnes nyanser. Kan for eksempel forkalkninger i skulder sies å være forårsaket av arbeidet ved høgskolen eller ikke? Skal diagnosen settes i kategori 7 eller 8? For fravær som skyldes graviditet, ulykke, kroniske sykdommer, kreft, forhold i familien, andre sykdommer og virus/betennelser så ligger arbeidsgivers innsats først

4 og fremst i å legge til rette for at vedkommende kan være i arbeid/komme tilbake i arbeid så fort som mulig. For de som kommer inn under kategori 6 utbrent/ stress og arbeidsrelatert sykefravær - så må arbeidsgiver se på hva som kan gjøres for å forhindre nye sykmeldinger. Blant sykefravær som skyldes problemer med armer/ nakke/ skuldre/ rygg/ hofter/ ben er årsakene ofte mer sammensatt. En del kan skyldes belastningslidelser påført i arbeid, mens for de som har en mer sammensatt årsak kan nok noe være relatert til arbeidet. Hvis vi regner med at halvparten av tilfellene i kategori 7 og 10 kan tilbakeføres til arbeidsplassen, så kan vi grovt si at 25 % av langtidssykemeldingene skyldes forhold som kan ha noe med arbeidsplassen å gjøre. HiNe forsøker å bruke de virkemidlene som finnes. Arbeidsgivers virkemidler Alle parter, både ansatte, arbeidsgiver, politikere og NAV er interessert i å få sykefraværet ned. Det finnes ikke noe entydig svar på hva som virker eller ikke virker. De stadige endringene i sentrale virkemidler og forskning bekrefter dette. Som arbeidsgiver må vi innrette vårt arbeid etter hva de sentrale myndighetene bestemmer og legge vekt på: Aktiv sykmelding skal brukes mindre. Det er strengere vilkår for å få gå på aktiv sykmelding og perioden som aktiv sykmelding kan benyttes er blitt kortere. Legen/ansatte skal isteden vurdere gradert sykmelding. Det er innført en ny sykemeldingsblankett (010908). Den nye blanketten gir mulighet for toveis kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver, i motsetning til dagens sykmeldingsblankett som er en enveis informasjonskanal. Denne nye kommunikasjonsmuligheten kan gi større trygghet for alle parter. For arbeidstakeren er det en trygghet at arbeidsgiver er informert om hva som er medisinsk forsvarlig. I tillegg har lege/sykmelder større mulighet til å gi klare råd og beskrivelser om hva arbeidstakeren må unngå for å kunne være i jobb, uten å opplyse om diagnose. Den nye blanketten har to elementer som ikke har vært der tidligere: Avventende sykmelding og mulighet for kommunikasjon gjennom hele sykdomsperioden. Arbeidsgiver skal følge opp den sykmeldte med samtaler og individuell oppfølgingsplan skal utarbeides etter 6 ukers fravær. Arbeidsgiver innkaller til dialogmøte etter 12 uker. NAV stiller økonomiske tilskudd, bla ved tilrettelegging på arbeidsplassen. NAV skal innkalle til dialogmøte 26 uker ut i sykefraværet, er lagt opp til at primærlegen deltar. Det er fortsatt mulighet for kjøp av helsetjenester slik at sykmeldte slipper å vente på behandling. Det er begrensninger i hvor lenge en person kan gå på rehabiliteringspenger.

5 Oppsummering og tiltak Tallene og våre vurderinger av tallene viser at kvinner på forskjellige områder representerer en vesentlig del av økningen i sykefraværet. Den relativt dramatiske prosentvise økningen kan delvis forklares ved langvarige sykdommer og lidelser som ikke direkte kan knyttes til arbeid, samt at de får store utslag på grunn av få ansatte. Et moment i forhold til deler av denne gruppen er imidlertid høgskolens evne til å finne lettere arbeid for de som ikke kan fortsette i sin nåværende stilling på grunn av fysisk/psykisk belastning. En negativ tendens i vår gjennomgang av tallmaterialet viser at det har vært økning i sykefraværet når det gjelder studieadministrasjon, og selv om den økningen også må betraktes kritisk i forholdet mellom prosentvis økning og antall ansatte, så finnes det ikke i samme grad forklaringer som peker utover arbeidsrelaterte sykdommer og lidelser. Høgskolen i Nesna har det siste året har vært gjennom en omfattende prosess, kvalitetsarbeid/nokut, og det er grunn til å anta at dette har gitt tildels negative utslag som igjen kanskje kan forklare tendensen. Høgskolen i Nesna har allerede foretatt en omorganisering som har hatt til hensikt å skape nærhet til ledelsen, og på en slik bakgrunn sørge for bedre kommunikasjon og tettere oppfølginger. Høgskolen har i løpet av våren foretatt medarbeidersamtaler med de fleste faglige ansatte ved høgskolen. Det er samtidig grunn til å være foreberedt på at det tunge omstillingsprosjektet med nedskjæringer kommer til å føre til en økning i antallet sykmeldinger, og høgskolens ledelse må derfor arbeide for en åpen dialog for å begrense dette mest mulig. Høgskolen har flere tiltak som direkte eller indirekte har til hensikt å bidra positivt på sykefraværet. Oppfølging av sykemeldte fortsetter som tidligere med det for øye å få de enten helt eller delvis tilbake i arbeid. Høgskolen bør dessuten fokusere på de ansattes nærversfaktor, og undersøke nærmere hva ledere og mellomledere kan gjøre for å øke disse. Følgende punkter blir fulgt: Vi følger vi opp sykmeldte ut fra rammefaktorene beskrevet ovenfor. Høgskolen i Nesna er en IA-bedrift. For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk og med arbeidsoppgaver. I de tilfeller hvor ansatte ikke kan fortsette i sin stilling prøver HiNe å finne andre arbeidsoppgaver. Dette byr på problemer, fordi institusjonen har et høyt utdannet og spesialisert personal. Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet. Vi har medarbeiderundersøkelser for å måle de ansattes opplevelse av arbeidsplassen og arbeidsgiver. Medarbeidersamtaler forsøkes gjennomført årlig, slik at ansatte får en systematisk tilbakemelding fra sin leder. Dette har blitt gjennomført i utstrakt grad våren 2008 for faglig ansatte. Det legges generelt til rette for en åpen dialog mellom ansatt og leder. Høgskolen motiverer til fysisk aktivitet blant de ansatte. Dette bl.a. gjennom å stille med gratis adgang til svømmehall og treningshall, og å subsidiering av

6 treningsavgift på treningssenter. Vi har tilsatte fra idrettsseksjonen til å følge opp trening og å gi råd og veiledning Vi prøver å ha sosiale aktiviteter, i tillegg til felles velferdstiltak (som sommeravslutning og juleavslutning). Vi kjøper frukt til de ansatte. Ergometrisk utstyr som rollermouse, tilpassede stoler, skrivebord med mulighet for å heise opp og ned.