STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2007

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/08 Sak 2/08 Sak 3/08 Sak 4/08 Sak 5/08 Sak 6/08 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2007 VALG AV NYTT MEDLEM FRA ARBEIDSTAKERSIDA I AMU TIL KOMMUNENS ATTFØRINGSUTVALG VELFERD ANSATTE - UTNEVNING AV VELFERDSKOMITE FOR 2008 OG BEVILGNING AV MIDLER TIL KOMITEENS ARBEID Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Leder Frode Frydenlund Personalkonsulent

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 440 Arkivsaksnr.: 08/295 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund REFERATSAKER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAKSOPPLYSNINGER: 1. Orientering om attføringsutvalget, de har hatt to møter etter forrige AMU-møte, den og Brev fra Gudbrandsdal Bedriftshelsetjeneste, oversikt over deres arbeid i Gausdal kommune i Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning vedtak: Side 2 av 20

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 490 Arkivsaksnr.: 08/198 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2007 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 SAMMENDRAG: Situasjonen på likestillingsområdet har endret seg lite i 2007 fra foregående år. Fordelingen kvinner/menn er ca. 80/20, kvinner arbeider mer deltid, er sterkt overrepresentert i de fleste stillingskategorier, med unntak for teknisk område og lederstillingene. Bruken av overtid har økt med 64,4% fra 2006, mye av økningen fant sted innefor omsorgssektoren. Har vi et stort ønske om å gjøre en vesentlig endring på kjønnsfordelingen, så opplever vi svært begrensede muligheter. Kommunen er og blir en stor kvinnearbeidsplass. Vi opplever ofte at vi har få søkere til stillinger, fokus er å få kvalifisert arbeidskraft, å få inn et underrepresentert kjønn blir underordnet. SAKSOPPLYSNINGER: Tallmaterialet tar utgangspunkt i ansatte på fast lønn i kommunen (ansatte på midlertidige hjemler er også med), og det er lønn etter lønnsendringene pr Tabell 1 Ansatte fordelt på kjønn Kvinner 79,31 79,85% 81% 83% 79,5% Menn 20,69 20,15% 19% 17% 20,5 % Tabellen viser at kjønnssammensetningen i arbeidsstokken ligger på samme nivå, med noen små endringer fra år til år. Tabell 2 Ansatte fordelt på kjønn og utdannelse (ledere untatt) Ufaglært/Faglært Høyskole Lærere Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel ,7% 15,3% 58,4% 70,48% 29,52% 19,96% 75,29% 24,72% 16,16% ,32% 13,68% 61,28% 72,55% 27,45% 20,36% 75,27% 24,73% 18,36% ,68% 12,32% 66,67% 33,33% 75,95% 24,05% % 11% 59% 41% 78,80% 21,2% Side 3 av 20

4 Sak 2/08 Tabellen viser andelen kvinner og menn i de ulike utdannelseskategoriene, og hvor stor andel de utgjør inne sin gruppe. Et spørsmål er plasseringa av ufaglærte lærere? Disse er forsøkt plassert etter utdanning. Enhetsledere og ledergruppa er holdt utenfor. Ufaglærte/faglærte er den største gruppa av kommunens ansatte, utgjør 58%. Av disse er de fleste kvinner, utgjør nesten 85% av denne gruppa. I antall utgjør dette rundt 260 personer. Ser vi på type stillinger så er det en klar kjønnsfordeling. Innen renhold, barnehage, SFO, kontor og pleie- og omsorg er det så å si bare kvinnelige ansatte, mens innen vedlikehold (ikke renhold) dominerer menn. Høyskolegruppa favner vidt, og omfatter all utdannelse som kan defineres å være ut over videregående utdanning, slik at gruppa inneholder alt fra teknisk fagskole, til ansatte med enkeltfag fra høyskole/universitet til ansatte med høyere universitetsgrad. Lærere med høyskoleutdanning er plassert i egen kategori. Ansatte med høgskole utgjør 1/5 av arbeidsstokken. Menn er noe bedre representert i denne gruppa enn hva tilfelle var for ufaglærte/faglærte. Men kvinner er i klart flertall også her. I høyskolegruppa er det også en klar tendens til rene kvinne og mannsyrker. Vi har ingen mannlige førskolelærere/ped.ledere og svært få mannlige sykepleiere. På den andre siden er kvinner dårlig representert blant ansatte innen tekniske område. Blant lærere er også kvinner i flertall, fordelinga mellom kvinner og menn har holdt seg stabil de siste 3 åra. For de to andre gruppene er det ikke stor forskjell på fordelinga mellom kvinner og menn. Både for ufaglærte/faglærte og høgskoleutdannede er det en liten økning i andelen menn. Tabell 3 Kjønn og andel som arbeider heltid / deltid Kvinner Menn Samlet Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid ,30% 63,70% 78,90% 21,10% 45,14% 54,86% ,00% 65,00% 74,77% 25,23% 43,20% 56,80% ,26% 69,74% 81,32% 18,68% ,90% 72,10% 74,40% 25,60% ,37% 68,63% 78,85% 21,15% Tabellen viser at for kvinnene har andelen som har full stilling økt noe, dette for fjerde året på rad. Andelen menn som arbeider deltid har gått ned fra 2006 til Som tidligere år så er forekomsten av deltid mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Av de kvinnene som har mindre enn 100% stilling, så er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen på 59,81% (59,51% i 2006). Det er 54 (64 i 2006) kvinnelige ansatte som har under 50% stilling. Uønsket deltid er tema mellom partene i arbeidslivet. I Gausdal legger vi nå fram en plan for hvordan vi kan dempe forekomsten av uønsket deltid. Side 4 av 20

5 Andel som tjener over i % Andel som tjener under i % Andel som tjener under i % Totalt Kvinner Menn Sak 2/08 Tabell 4 Fordeling på årslønn, og gjennomsnittslønn unntatt ledere Årslønn under kr. Årslønn over kr. Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinner Menn Gj.sn. lønn for de under Gj.sn. lønn for de under Gj.sn. lønn for de over Andel som tjener over i % Gj.sn. lønn for de over , , , , , , , , For 2007 skiller vi mellom de som tjener over/under kr. (2006 ble kr brukt) Grensen tar utgangspunkt i hovedtariffavtalens satser for stillinger med krav om høyskoleutdanning, beløpet tilsvarer minstelønn med full ansiennitet. I denne oversikten er ikke enhetsledere og ledergruppa tatt med. Det er en liten økning i andelen kvinner som tjener over kr. for menn er det minimale endringer. Det er fortsatt slik at i snitt tjener menn bedre enn kvinner. Blant de under kr. har forskjellen blitt mindre, i 2005 var den på 8400 kr, i 2007 var den på 5300 kr. For de som tjener over kr har den differansen mellom menn og kvinners gjennomsnittlønn økt noe i I snitt tjener menn kr mer enn kvinner mot 9700 kr i Går vi ned på stillingskoder og ser på lønnsforskjellene finner vi følgende. Tabell 5 Gjennomsnittslønn før kvinner og menn for noen stillingskategorier Stillinger Kvinner Menn Lærere Rådgiver Arbeidsleder (uten høyskole) Sykepl, sosialkurator, vernepleier, fysioterapeut mm Fagarbeider/hj.pleier Assistent/arbeider Kvinnelige lærere har en høyere gjennomsnittinntekt enn sine mannlige kollegaer. For de øvrige stillingene tjener menn i snitt bedre enn kvinner. Forskjellen er minst blant de med 3 årige høgskoleutdannelse og fag.arb/hjelpepleiere (henholdsvis 3900 kr og 4900 kr i menns favør.) Side 5 av 20

6 Sak 2/08 Tabell 6 Kjønnsfordeling lederstillinger og gj.snittlig årslønn (Rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere) Kvinner Menn Alle Andel Gjennomsnittslønn Andel Gjennomsnittslønn Antall Gjennomsnittslønn % kr 42% kr kr , kr 44, kr kr ,33% kr 36,37% kr kr ,33% kr 36,37% kr kr ,67% kr 33,33% kr kr Vi har en overvekt av kvinnelige ledere, kjønnsfordeling blant lederne er forholdsvis stabil. Mannlige ledere tjener i snitt noe mer enn sine kvinnelige kollegaer. I 2007 var differansen på kr, mot kr i 2006 og i Her har det vært en tilnærming. Bruk av overtid i 2007 Planområde Ansvar Kommentarer , Støtteenheten Adminstrative fellestjenester 1900, Ledergruppa Administrativ ledelse 2 Næring og miljø 4800, Landbrukskontor Skole 2100, Follebu skole , Fjerdum skole , Engjom skule , Forset oppv.senter , Gausdal U. skole Barnehage 5400, Forset barnehage , Myra barnehage , Fjerdum barnehage , Kornhaug barnehage Kultur og fritid 1900, Ledergruppa , Servicetorget , Drift idrettsanlegg Teknisk drift 4500, Teknisk drift Bygg/areal 4600, Byggesak og arealforv Eiendomsforvaltning 4700, Eiendomsforvaltningen Barn- og familie 4000, Barn og familie Rehabilitering 3500, Follebu , Flatland , Bjørkvin Pleie- og omsorg 1500, Støtteenheten , Kjøkken , Forset-Auggedal , Bødal Svatsum , Follebu , Østre Samlet * *Tallene er hentet fra konto 10400, OVERTIDSGODTGJØRELSE, i Regnskapsystemet Innleie av lærere i fulle stillinger ved sykdom og annet fravær og møter på kveldstid. Forbundet med personal- og foreldremøter avholdt på kveldstid Se planområde 1. Utrykning utenom ord arb tid. Forbundet med forskyvning av arbeidstid for å få dekket vaktbehovet ved sykdomsforfall m.v. Side 6 av 20

7 Sak 2/08 Tabellen viser en økning i overtidsbruk de fire siste år. Økningen fra 2006 til 2007 var vesentlig større enn tidligere år, den var på kr, eller 64,4%. Økningen fordeler seg på de fleste planområdene, men med største økningen i PLO. De fire sonene har til sammen brukt kr på overtid, det er kr mer enn i Overtid er i hovedsak brukt i forbindelse med behov knyttet til vaktordinger, og arbeid utover ordinær arbeidstid. For å si noe om årsaken til økningen må vi forhøre oss med hver enhet om hva det skyldes. De som har hatt en nedgang er enhetene Barn- og familie, Forset skole og barnehage og Myra barnehage. Noe vi bør se nærmere på er at overtid varierer mellom like enheter. Blant de tre største barneskolene er det ved en skole brukt 0 kr i overtid, ved en annen 2000 kr og ved den tredje kr. I PLO skiller det kr mellom de sonene som har brukt mest og minst. En grov fordeling av overtidsutbetaling til kvinner og menn så får mannlige ansatte om lag 26% av overtidsutbetalingene, mens du utgjør 20,6% av arbeidsstokken. VURDERING: Forholdet mellom kvinner og menn holder seg stabilt i kommunen. Kvinner er overrepresentert, og til dels enerådende innen pleie- og omsorg, barnehage og renhold. Tilsvarende er menn sterkt til stede innen de tekniske områdene. På ledersida gjenspeiles for så vidt ikke mønsteret i kommunen forøvrig. Her har vi flere kvinnelige ledere. Gausdal kommune har ikke en uttalt politikk i forhold til å få en mer balansert kjønnsfordeling der hvor ett kjønn er overrepresentert. I barnehagene hadde vi en målsetting på å få en mannsandel på 20%, men de siste åra har det ikke vært gjort noe for å øke andelen menn. På lønnssida er det fortsatt slik at menn tjener mer enn kvinner. Blant ufaglærte/faglærte og ledere har lønnsforskjellen blitt noe mindre i For ufaglærte/faglærte vil nok denne forskjellen være der så lenge vi har flere kvinner enn menn som er ufaglærte, og menn i denne gruppa jevnt over har full ansiennitet. I beregning av lønn er det ikke tatt med slikt som ubekvemtillegget for ansatte i turnusstillinger, tillegget for pedagogiske ledere i barnehagene eller funksjonstillegg for lærere. I forhold til likelønn så bestreber kommunen seg å lønne uavhengig av kjønn. Ved bruk av minstelønnssatsene i Hovedtariffavtalen er det partene sentralt som har avtalt de ansattes lønn. Ved lokale forhandlinger legges de lønnspolitiske retningslinjene til grunn. For noen stillinger må vi lønne ut fra konkurransen i markedet, og vi får i begrenset grad styring på lønnsfastsettelsen. Deltid er fortsatt mest vanlig blant kvinnelige ansatte, men for både kvinner og menn har det vært en lite nedgang i andelen som arbeider deltid. Om fokus på uønsket deltid vil føre til at andelen som arbeider deltid går ned og/eller at den gjennomsnittlige deltidsprosenten går opp får vi følge med på i de kommende år. Overtidsbruken har hatt en stor økning i Bruken av overtid må fortsatt betraktes som moderat, fordelt på antall arbeidstakere har vi i snitt et overtidsforbruk på 2747 kr pr. ansatt. Side 7 av 20

8 Sak 2/08 Hvis vi ser overtid i begrenset omfang som en mulighet til å tjenes litt ekstra, så er det positive er at kvinnelige ansatte har tatt en større del av overtidsutbetalinga. Å gjøre om overtid til faste stillinger er ikke lett. Overtid kommer gjerne av at vi må pålegge ansatte til å arbeide mer enn full stilling fordi vi ikke får tak i vikarer. Eller det er nødvendige møter som skjer etter arbeidstid, og innen teknisk drift så uløser utrykning på kveld/natt/helg overtid. Vi må ha fokus på overtidsbruken og utviklinga her. Fortsatt har vi kontroll på den, men den veksten som har vært de siste par åra bør ikke fortsette på tilsvarende måte. Men selv ved uendret bruk av overtid så vil det være noe vekst i kostnadene på grunn av økning i årslønna. Kommunen har ikke noen strategi for å rekruttere underrepresentert kjønn inn i ledige stillinger. Er et spørsmål om vi er i en situasjon hvor vi kan tillate oss å foretrekke det ene eller andre kjønn ved en tilsetting? Vi opplever at det blir færre søkere til ledige stillinger, og i de fleste ansettelsene har vi mer fokus på å få ansatte med riktig kompetanse og erfaring, uavhengig av kjønn. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Likestillingsrapporten for 2007 tas til etterretning. Side 8 av 20

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 461 Arkivsaksnr.: 08/230 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var på 7,06% i Det har vært en økning innen alle områder. Størst fravær er det innen pleie- og omsorg, men administrative/tekniske enheter har hatt den største prosentvise økningen fra Foreslår at det arbeides videre med de enhetene innen skole, barnehage, administrasjon og PLO som hadde det største fraværet i Analyserer årsaken, ser på utviklingen i 2008 og vurderer særskilt oppfølging. SAKSOPPLYSNINGER: Sykefraværet for 2007 bygger på kalenderåret, og var samlet for kommunen på 7,06%. Tabell 1 Samlet sykefraværsprosent for 2007, og tidligere år Gausdal 7,06% 6,05% 5,2% 7,0% 8,1% 6,5% 6,2% 6,6% 5,4% 5,9% 5,7% Landsgj.snitt 6,8% 6,8% 6,6% 7,62% 7,92% Kommunens samlede fravær har hatt en økning fra 2006, og vi er tilbake til fraværet vi hadde i Vi hadde i 2007 et fravær som var høyere enn landsgjennomsnittet, sist vi hadde det var i Tabell 2 Fraværsprosent fordelt på områder År Administrasjonshus inkl. Eiendomsforvaltningen Skoler, barnehage, SFO og Voksenopplæringa PLO med psykiatri, og tjenesten tilb. psykisk utv.hemmede Pleie- og omsorg (De 4 sonene + kjøkken) ,77% 4,89% 10,89% 12,55% ,51% 4,30% 9,98% 11,47% ,15% 6,73% 6,87% 6,44% ,63% 7,13% 9,83% 12,67% ,36% 6,98% 9,79% 10,62% ,48% 5,18% 8,70% 9,28% ,87% 5,88% 7,28% 8,37% ,62% 5,49% 9,30% 10,13% Tabell 2 viser fraværet fordelt på områder. For de administrative og tekniske enhetene har Side 9 av 20

10 Sak 3/08 fraværet gått kraftig opp i Flere enheter hadde et fravær rundt 10%, noe som er uvanlig for disse som tradisjonelt har et fravær på rundt 3% Skolene og barnehagene har hatt en moderat økning, enheten med det høyeste fraværet hadde 8,5%. Pleie- og omsorg har store variasjoner fra enhet til enhet. Enhetenes fravær varierer fra under 4% til over 20%. Av de 4 sonene er det bare en sone som har under 10% fravær. Tabell 3 Hvor stor andel av fraværet har de ulike fraværskategoriene År 1-8 dg. egenm >16 dager sykmeld dg. fravær Over 56 dager ,28% 11,44% 15,43% 61,87% ,89% 10,26% 19,36% 58,49% ,51% 15,17% 28,40% 46,92% ,29% 13,02% 21,40% 58,29% ,21% 12,06% 24,57% 56,15% ,19% 14,73% 24,85% 53,23% ,17% 15,66% 27,42% 46,75% ,00% 17,80% 27,50% 45,60% Fraværet på egenmelding står for en litt mindre andel av det totale fraværet i 2007 enn året før. Kortere fravær på sykmelding står for en noe større andel av fraværet, mens sykefravær opp til 56 dagsverk har gått ned. Det lange fraværet på over 56 dager har økt, og står for den største delen av fraværet i kommunen, og har ikke hatt større andel på de 8 åra som statistikken dekker. Tabell 4 Fordeling av fraværet på lengde innen tjenesteområdene 1 8 dg. Sykmeld dg. Sykmeld dg. Sykmeld. over 56 dg. Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU ,24% 10,73% 10,44% 28,41% 7,87% 15,73% ,98% 14,46% 48,50% 13,00% 8,74% 18,60% ,57% 6,3% 8,33% 8,40% 10,38% 12,51% ,09% 4,91% 2,12% 12,35% 6,97% ,21% 4,30% 0,57% 12,21% 7,49% ,75% 6,08% 6,66% ,28% 8,44% 10,70% ,00% 9,10% 7,70% ,06% 8,30% 18,60% 25,23% 8,69% 22,61% ,98% 10,18% 51,50% 15,00% 8,17% 21,39% ,64% 10,39% 4,52% 12,71% 19,26% 12,14% ,87% 7,71% 20,18% 18,38% 12,33% ,89% 8,85% 4,76% 16,78% 10,68% ,52% 13,36% 14,05% ,95% 12,36% 19,35% ,30% 19,30% 15,80% ,20% 15,49% 40,16% 18,16% 14,58% 14,03% ,00% 19,45% 00,00% 30,86% 14,44% 23,51% ,94% 19,48% 23,05% 43,27% 25,42% 26,96 % ,03% 15,37% 15,27% 15,97% 22,79% ,89% 23,27% 27,27% 37,93% 22,62% ,69% 21,41% 27,22% ,95% 21,08% 28,76% ,70% 30,20% 25,90% ,52% 65,48% 30,81% 28,20% 68,88% 47,64% ,04% 55,91% 00,00% 41,14% 68,66% 36,51% ,86% 63,81% 64,11% 35,62% 44,93 % 48,39% ,62% 72,17% 62,49% 53,29% 57,29% ,75% 63,60% 67,52% 33.09% 65,05% ,03% 59,15% 52,07% ,20% 58,12% 41,19% ,00% 41,30% 50,40% Side 10 av 20

11 Sak 3/08 PLO skiller seg i forhold til de andre enhetene ved at egnemelding og kortere sykmeldinger fortsatt står for en liten del av fraværet, og de har mye av fraværet på det helt lange. Sykmelding på over 56 dager utgjør nesten 69% av fraværet i PLO, mens for barnehagene så utgjør det samme type fravær bare 28%. Barnehagesektoren skiller seg ut ved at de har forholdsvis mye av fraværet på egenmeldinger. Langtidssykemeldte Langtidssykemeldte er ansatte med ett sammenhengende fravær på 20 dagsverk eller mer. I tillegg kommer det kortere sykefraværet som vedkommende kan ha i registreringsperioden. I 2007 hadde vi 82 personer som kom under definisjonen landtidssykemeldte, 67 kvinner og 11 menn. Tabell 5 Langtidssykemeldte, antall personer, hvor stor andel av det totale sykefraværet de står for, og gjennomsnittlig lengde på fraværet. År Antall Andel av totale fraværet Gj.snittlig Totalt Kv i % Menn i % fravær , ,63 72,44% 64,16 dagsverk ,29% 58,54 dagsverk ,35% 59,63 dagsverk ,93% 68,80 dagsverk ,69% 73,24 dagsverk ,98% 58,04 dagsverk ,55% 64,70 dagsverk ,10% 67,70 dagsverk. Antall personer som er langtidssykmeldt har hatt en oppgang fra 2006, og antallet i 2007 er på nivå med 2003 Når det gjelder antall personer som er langtidssykemeldt og det gjennomsnittlige antall dagsverk fravær disse har, så varierer dette fra år til år skiller seg som sådan ikke ut. I forhold til fordelinga i arbeidsstokken som er ca 80/20 mellom kvinner og menn så har kvinner en noe større andel av langtidsfraværet en andelen i arbeidsstokken tilsier. Dette er naturlig i og med at PLO har et forholdsvis stort sykefravær og er en typisk kvinnearbeidsplass. Tar vi de 15 personene som hadde over 100 dagsverk fravær, så står disse for 30% av det totale fraværet i kommunen. Holder vi disse utenfor kommunens totale fravær så hadde kommunens samlede fraværsprosent blitt 5% i Tabell 6 Årsaker gruppert Gravid Ulyk ke fritid Kronisk sykdom Kreft Familiære årsaker Utbrent/ stress arb.rel Arm/rygg/skul dre/hofter/ bein, Andre sykdommer/ skade Virus/ betennelse Sammensatt / Vi er særlig interessert i årsaker som kan knyttes til arbeidsforhold. Men hva som kan knyttes til arbeidsforholdet er ikke like enkelt å konstatere, er for eksempel forkalkninger i skulder Side 11 av 20

12 Sak 3/08 forårsaket av arbeidet eller ikke? Skal diagnosen settes i kategori 7 eller 8? For fravær som skyldes graviditet, ulykke, kroniske sykdommer, kreft, forhold i familien, andre sykdommer og virus/betennelser så ligger arbeidsgiver sin innsats i å legge til rette for at vedkommende kan være i arbeid/komme tilbake i arbeid så fort som mulig. For de som blir utbrent og årsaken relateres til arbeidet så må arbeidsgiver se på hva som kan gjøres for å forhindre nye sykmeldinger av denne årsaken. Blant sykefraværet som skyldes problemer med armer/nakke/skuldre/rygg/hofter/ben er årsaken mer sammensatt. Noe kan skyldes belastningslidelser påført gjennom arbeidet. For de som har en sammensatt årsak kan nok noe ligge relatert til arbeidet. Hvis vi regner med at halvparten av tilfellene i kategori 7 og 10 kan tilbakeføres til arbeidsplassen, så kan vi grovt si at 25% av langtidssykemeldingene skyldes forhold som kan ha med arbeidsplassen å gjøre. Virkemidler Alle parter, både ansatte, arbeidsgiver, politikere og NAV er interessert i å få sykefraværet ned. Det er ikke noe klart svar på hva som virker eller ikke virker. De stadige endringene i de sentrale virkemidlene og forskningen viser dette. Som arbeidsgiver må vi innrette vårt arbeid etter hva de sentrale myndighetene bestemmer og legge vekt på. De siste endringene skjedde , de viktigste rammefaktorene er nå: - Aktiv sykmelding skal brukes mindre. Det er strengere vilkår for å få gå på aktiv sykmelding og perioden som aktiv sykmelding kan benyttes er blitt kortere. Legen/ansatte skal isteden vurdere gradert sykmelding. - Arbeidsgiver skal følge opp den sykmeldte med samtaler og individuell oppfølgingsplan skal utarbeides etter 6 ukers fravær. Arbeidsgiver innkaller til dialogmøte etter 12 uker. - Arbeidsgiver er pålagt å bruke bedriftshelsetjenesten aktivt i oppfølgingen av sykmeldte. - NAV stiller økonomiske tilskudd, bla ved bruk av BHT og ved tilrettelegging på arbeidsplassen. - NAV skal innkalle til dialogmøte 26 uker ut i sykefraværet, er lagt opp til at primærlegen deltar. - Det er fortsatt mulighet for kjøp av helsetjenester slik at sykmeldte slipper å vente på behandling. - Det er begrensninger i hvor lenge en person kan gå på rehabiliteringspenger. Som arbeidsgiver gjør vi mye som har direkte eller indirekte innvirkning på sykefraværet, det er blant annet: - Gausdal sammen med Lillehammer og Øyer gjennomførte et større sykefraværsprosjekt for noen år siden. - Vi følger vi opp sykmeldte ut fra rammefaktorene beskrevet ovenfor. - For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk og med arbeidsoppgaver. I tilfelle den ansatte ikke kan fortsette i sin stilling prøver vi å finne andre arbeidsoppgaver. I dette arbeidet får enhetsledere bistand fra attføringsutvalget og administrasjonen. - Våre ledere er skolert i coaching, for å gjøre de tryggere i samtalen med de ansatte og sin rolle som leder. - Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet. - Vi har medarbeiderundersøkelser for å måle de ansattes opplevelse av arbeidsplassen og arbeidsgiver. - Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig, slik at ansatte får en systematisk tilbakemelding fra sin leder, og vi legger til rette for åpen dialog mellom ansatt og leder. Side 12 av 20

13 Sak 3/08 - Motvierer til fysisk aktivitet blant de ansatte. Gjennom å subsidiere treningsavgifter, gi ut topptrim-konvolutter og premier ansatte som deltar, økonomisk støtte til trimrom på Forsettunet og Follebutunet, mulighet for fysak i arbeidstida og bedriftsavtale med to treningssenter på Lillehammer. - Vi oppfordrer enhetene til å ha sosiale aktiviteter, tillegg til felles velferdstiltak. - Vi abonnerer på frukt til de ansatte. Hva vet vi? Vår egen sykefraværsprosjekt fra noen år tilbake viser at i forhold til sykefraværet så er positive nærværsfaktorer viktige, det å bli sett og ha påvirkning på egen arbeidssituasjon! Ansatte gir tilbakemelding på at lederne er mye borte fra enhetene, og lederne opplever at det er mange oppgaver som skal ivaretas. Det kommer stadig forskningsresultater på hva som har/ikke har virkning på sykefraværet. Et par av de siste undersøkelsen viser at fysaktiltak på arbeidsplassen ikke har effekt på sykefraværet, og at arbeidsplasser hvor de ansatte opplever baksnakking har større fravær enn der dette ikke forekommer. Statistikken viser at ansatte som går sykmeldt har mindre sjanse for å komme tilbake i arbeid dess lengre de går sykmeldt. Statistikken viser også en tendens til at landkommuner har lavere sykefravær enn bykommuner. At vi har til dels store utfordringer med å finne lettere arbeid for ansatte som ikke kan fortsette i sin nåværende stilling på grunn av fysisk belastning. Motivasjonen er at vi har en rekke vellykkede omplasseringer å se tilbake på. VURDERING: Det er med bekymring at vi registrerer at det totale fraværet i kommunen går opp. Vil peke på særlige to områder. Det ene er at en del enheter innen administrasjon og teknisk som tradisjonelt har et lavt fravær nå er oppe på 10%. Det andre er innen PLO. Ut fra typen virksomhet og tidligere erfaringer så kan vi være tilbøyelig til å betrakte en fraværsprosent på under 10% her for akseptabel. Men når fraværet for noen tjenester går over 20% så er det grunn til bekymring. Det kan virke som at sykefraværet går opp og ned uavhengig av tiltak som de sentrale partene setter inn, og for så vidt gode tiltak som vi selv tar initiativ til. Kunnskap om fraværet på den enkelte enhet er viktig. Høyt fravær ved en enhet ett eller flere år kan ha sine gode grunner uten at det må eller kan gjøres noe særskilt for å forebygge dette. Vi må bestrebe oss på å ha arbeidsplasser hvor nærværsfaktorene er sterke. De ansattes trivsel synes å være en viktig faktor i forhold til sykefraværet. Gir økonomisk bidrag til treningsavgift, fri til fysak, og frukt på arbeidsplassen de ansatte et godt forhold til arbeidsplassen så har det en effekt i at det bygger opp under nærværsfaktorene og trivsel, selv om vi ikke ser noen umiddelbar virkning på fraværsprosenten. Tiltak - Oppfølgingen av sykmeldte fortsetter som tidligere, med det mål å få de helt eller delvis tilbake i arbeid så snart som mulig. - Vi har fokus på de ansattes nærversfaktorer, stiller spørsmålet hva enhetene kan gjøre for å Side 13 av 20

14 Sak 3/08 øke disse. Vurdere enhetsleder sin situasjon i forhold til å være til stede i enheten og bidra til å bygge opp de ansattes motivasjon, samhold og trivsel. - Vi ser nærmere på den enhetene med det største fraværet innen hvert av områdene PLO, barnehage, skole og administrasjon/teknisk. Hvis fraværet i 2007 ikke har sin spesielle forklaring, og fraværet fortsetter å være høgt i 2008 vurderes det egne tiltak for disse enhetene. Dette i samarbeid med rådmannen, bedriftshelsetjenesten og arbeidslivssenteret. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: - Oppfølgingen av sykmeldte fortsetter som tidligere, med det mål å få de helt eller delvis tilbake i arbeid så snart som mulig. - Vi har fokus på de ansattes nærversfaktorer, stiller spørsmålet hva enhetene kan gjøre for å øke disse. Vurdere enhetsleder sin situasjon i forhold til å være til stede i enheten og bidra til å bygge opp de ansattes motivasjon, samhold og trivsel. - Vi ser nærmere på den enhetene med det største fraværet innen hvert av områdene PLO, barnehage, skole og administrasjon/teknisk. Hvis fraværet i 2007 ikke har sin spesielle forklaring, og fraværet fortsetter å være høgt i 2008 vurderes det egne tiltak for disse enhetene. Dette i samarbeid med rådmannen, bedriftshelsetjenesten og arbeidslivssenteret. Side 14 av 20

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 440 Arkivsaksnr.: 08/296 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund ARBEIDSMILJØUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2007 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Arbeidsmiljøutvalget legger fram sin årsrapport for 2007, med henvisning til Aml. 7-2 SAKSOPPLYSNINGER: Årsrapport for 2007 fra Arbeidsmiljøutvalget i Gausdal kommune med henvisning til Aml Gausdal kommune omfatter ca.410 årsverk, og har rundt 530 personer på fast lønn. 2. Om arbeidsmiljøutvalgets arbeid i Utvalget har 8 medlemmer med stemmerett; 4 fra arbeidstakersida og 4 fra arbeidsgiversida. Arbeidstakersida har hatt leder og nestledervervet i Kommunens øverste administrative og politiske leder møter i utvalget. Utvalget har hatt 5 møter og behandlet 19 saker. AMU har ett underutvalg, Attføringsutvalget. Her har bedriftshelsetjenesten og kommunens kontaktperson ved arbeidslivssenteret møtt fast. AMU er løpende holdt orientert om attføringsutvalgets arbeid. 3. Saker utvalget har behandlet, også i forhold til Aml er: Utnevning av velferdskomite for 2007 og bevilgning av penger til komiteens arbeid. Analyse av sykefraværet for 2006 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2006 Behandlet likestillingsrapporten for 2006 Behandlet skifte av bedriftshelsetjeneste Behandlet kommunens årsmelding for 2006 Gjennomgang av enhetenes tiltaksplaner etter vernerunden og gjort prioriteringer til budsjettet. AKAN-arbeidet i kommunen. Vurdert opplæringsplan for kommunen Vedtatt utleiesatser for kommunens bedriftshytte Behandlet budsjettet for 2008 Referatsaker - Attføringsutvalgets arbeid - Invitasjon til arbeidsmiljøkonferansen Oppsummering fra BHT om aktiviteten i Samarbeidsavtale mellom BHT og kommunen for Orientering om arbeidet med en seniorpolitikk for Gausdal kommune - Orientering om kommunens dialogseminar - Brev fra Fagforbundet angående arbeidssituasjonen i PLO - Brev fra BHT angående arbeidsmiljøspørsmål, og rapport helseundersøkelser Side 15 av 20

16 Sak 4/08 - Orientering om arbeidet med uønsket deltid - Orientering om søknad om KS sitt hedersmerke til to ansatte - Orientering om medarbeiderundersøkelsen Flytting av økonomitjenestene, spørsmål fra organisasjonene om en del avklaringer VURDERING: Saksmengden er som tidligere år, de hadde ett møte mer og behandlet 3 flere saker enn i Utvalget har en del faste saker, i tillegg kommer det saker som er aktuelle i forhold til hva som skjer i organisasjonen det året. I 2007 var det særlig arbeidet med bytte av bedriftshelsetjeneste. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: AMU sin årsrapport for 2007 vedtas. Side 16 av 20

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 445 Arkivsaksnr.: 08/299 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund VALG AV NYTT MEDLEM FRA ARBEIDSTAKERSIDA I AMU TIL KOMMUNENS ATTFØRINGSUTVALG Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Retningslinjer for intern attføring, oppsigelsesvern ved sykdom, - avvikling av arbeidsforhold ved/etter langtidssykmelding SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår endringer i den faste sammensetningen i Attføringsutvalget, BHT går ut som fast medlem i utvalget. Det velges nytt medlem fra AMU til Attføringsutvalget. Denne velges fra arbeidstakersida i AMU, forslag fremmes på møtet. SAKSOPPLYSNINGER: Attføringsutvalgets sammensetning I kommunens retningslinjer for intern attføring vedtatt i administrasjonsutvalget og kommunestyret i 1994, korrigert i AMU i 2002, er sammensetningen av kommunens attføringsutvalg fastsatt slik: Utvalget skal bestå av 1 representant fra arbeidstakersida i AMU, rådmannen eller den denne bemyndiger, bedriftshelsetjenesten og personalkonsulent. I tillegg har vår kontaktperson ved Arbeidslivssenteret møtt fast. Endringer i rammefaktorer gjør at administrasjonen foreslår at sammensetningen av utvalget tas opp til vurdering. De rammefaktorene som har endret seg er: - Skifte av bedriftshelsetjeneste, den nye tjenesten ønsker ikke å arbeide generelt i attføringsutvalget, men de møter i forhold til enkeltpersoner som utvalget følger opp. - Som IA-bedrift har kommunen egen kontaktperson ved arbeidslivssenteret som følger opp kommunen i forhold til sykmeldte. Kontaktpersonene har møtt fast i attføringsutvalget. - Sentrale retningslinjer for oppfølging av sykmeldte medfører at samtaler som til nå har vært lagt til Attføringsutvalget i større grad skjer ute i enhetene eller i regi av NAV. Valg av ny representant fra arbeidsgiversida i AMU Arve Bergum har representert arbeidstakersida i AMU i mange år. Bergum har ved virksomhetsoverdragelse nå sitt stillingsforhold knytta til Øyer kommune. Han går dermed ut av AMU og Attføringsutvalget i Gausdal kommune. AMU må velge nytt medlem til Attføringsutvalget, forslag fremmes under møtet. Side 17 av 20

18 Sak 5/08 VURDERING: Sammensetningen av attføringsutvalget bør være slik som vi til enhver tid mener er mest hensiktsmessig. Som faste medlemmer i utvalget fremmer administrasjonen forslag om følgende: - Rådmannen, eller den denne bemyndiger - Representant fra NAV, for tiden kommunens kontaktpersonen ved Arbeidslivssenteret - AMU-representant valgt blant arbeidstakersida - Personalkonsulenten. At bedriftshelsetjenesten går ut som fast medlem av utvalget er den største endringen. Dette trenger ikke å medføre noen vesentlig ulempe for arbeidet i utvalget. De møter på enkeltpersoner etter behov, i tillegg ser vi for oss at arbeidsgivers dialogmøte etter 12 ukers sykefravær som arbeidsgiver skal ta initiativ til, erstatter en del av samtalene som attføringsutvalget til nå har hatt. På dialogmøte deltar vanligvis BHT. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Faste medlemmer i attføringsutvalget er rådmannen eller den denne bemyndiger, NAV for tiden kommunens kontaktpersonen ved Arbeidslivssenteret, AMU-representant valgt blant arbeidstakersida og personalkonsulenten. Som nytt medlem fra AMU velges den som det blir fremmet forslag på under møtet. Side 18 av 20

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 450 Arkivsaksnr.: 08/297 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/08 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund VELFERD ANSATTE - UTNEVNING AV VELFERDSKOMITE FOR 2008 OG BEVILGNING AV MIDLER TIL KOMITEENS ARBEID Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Velferdskomiteens regnskap for 2007 SAMMENDRAG: Arbeidstakersida i AMU blir bedt om å finne et nytt medlem til kommunens velferdskomitee. Administrasjonen foreslår at AMU bevilger kr til komiteens arbeid i SAKSOPPLYSNINGER: Velferdskomiteen har 3 medlemmer, disse velges for to år blant de ansatte i kommune. Komiteen får bevilget penger for å arrangere et årlig velferdsarrangement for kommunens ansatte. I 2007 ble Kristin Bergseng og Petter Aspebakken valgt inn i komiteen. Anne Enger har nå gått ut av komiteen, og det skal velges ett nytt medlem som sammen med Bergseng og Aspebakken utgjør komiteen for Det er arbeidstakersida i AMU som fremmer forslag til nytt medlem i velferdskomiteen. I 2007 fikk komiteen bevilget kr. til sitt arbeid. Det er vanlig at deltakerne betaler en egenandel, hvor mye varierer av type arrangement og kostnadene. I fjor ble det arrangerte teatertur til Oslo med middag etterpå, med 94 deltakere. Komiteen har gjort opp regnskap for 2007, inngående saldo var 11348,80 kr, utgående saldo var 8779,80 kr, og utgiftene ved arrangementet var på kr. VURDERING: Velferdsturene er en innarbeidet praksis i kommunen, og organiseringa med velferdskomiteen fungerer bra. Type arrangement varierer, og det er som regel mellom 60 og 90 personer som deltar. Administrasjonen foreslår at arbeidstakersida blir bedt om å stille forslag til nytt medlem i velferdskomiteen, vedkommende velges for to år. Administrasjonen foreslår at AMU innvilger kr. i 2008 til komiteens arbeid. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende Side 19 av 20

20 Sak 6/08 innstilling/vedtak: Arbeidstakersida fremmer forslag til nytt medlem i velferdskomiteen. Vedkommende velges for to år, og utgjør sammen med Kristin Bergseng og Petter Aspebakken velferdskomiteen for AMU bevilger kr til komiteens arbeid, belastes konto Side 20 av 20