Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Transkript

1 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø MØTEPROTOKOLL Tid: Kl.: :00 Sted: Norsk villreinsenter Nord Til stede som medlem Arnt Gulaker, Oppdal kommune - Møteleder Olav Søderberg, Sunndal kommune Bjørn Inge Haugset, Rennebu kommune, Odd Leif Angård, Dovre kommune Jon Tore Dalsegg, Tynset kommune Brit Marit Ståland, Folldal kommune Forfall: Ellinor Torsgård Solheim, Rauma kommune Karianne Rindli, Nesset kommune Fremmøtte: 8 medlemmer, Johan Ragnar Eggen, Alvdal kommune Marit Rolstad, Lesja kommune nestleder,, Andre møtende: Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tore R. Ulvund, sekretær, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Saker til behandling Saksnr. Innhold Henviser til postliste på Orienteringssaker som ble lagt frem i møtet følger på neste side: 19/2015 Uttale fra villreinnemnda - Høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: arnt@stenan.com Sekretær: Tore R. Ulvund, tlf , e-post: ulvund@gmail.com

2 2 Orienteringssaker som ble lagt frem i møtet følger under: Villreinrådet og database for vannkraftkonsesjoner Den 25. september var sekretær i dialog med Siri Bøthun som jobber for villreinrådet med en database som skal på plass for villreinforvaltningen i Norge. Nevnte Dam elgsjøen og Marsjøen som nemnda tidligere hadde uttalt seg om, og vedla uttale og ga informasjon om Dam Elgsjøen og ståa der. For å få istand en god database ønsker en å samle inn relevante fagrapporter, konsekvensvurderinger, artikler fra forskning eller forvaltning som belyser inngrep fra kraftutbygging i de enkelte villreinområdene, og legge disse inn i en database søkbar på tema, kommune, vassdrag, villreinområde mm. Henvendelsen til sekretariatene i villreinnemndene er m.a. for å fange opp konsekvensvurderinger gjort av ulike konsulenter i nyere tid, som ikke automatisk er fanget opp og søkbare i bibliotekarkiv. Om saken har vert på høring i nemnda er rapportene tatt vare på. Mange slike følger bare saken, og blir glemt når det er gått en tid. Bøthun vedla så tabell som ble laget i 2014 med oversikt over magasin/vassdrag med tilhørende revisjonsobjekt for blant annet Knutshø og Snøhetta villreinområde villreinområder. Jamfør tabellen som vedlegges sakslisten, side 4 i dokumentet, for Knutshø VO er altså Savalen med såkalt «revisjonsadgang i , og Innerdalsvatnet i For Snøhetta VO se side 10 i dokumentet. Aktuelle revisjoner er Grøttavatn, Mongevatn, Sandgrovvatn og Mardalsvatn. Alle for Snøhetta har revisjonsadgang i år De kan bli tatt opp tidligere dersom Olje- og Energidepartementet finner dette riktig. I NVE og Miljødirektoratets rapport 49/2013 kommer det frem på side 198 (Vedlegges sakslisten t.o.) at alle nevnte reguleringer «antas å ha begrenset virkning på villrein». Det er alt som står om denne naturverdien innenfor villreinområdet og biotopvernområdet Sandgrovbotn-Mardalsbotn. Villreinnemnda kan og bør hjelpe til ytterligere ved å samle inn det som ønskes innsamlet av Villreinrådet til databasen, og generelt være tidlig ute med å sette seg inn i databasen når den kommer, og være klare for eventuelle vilkårsrevisjoner i fremtiden.

3 Villreinens arealbruk i Knutshø. NINA Rapport 1019 Sluttrapporten fra FoU-prosjektet i Knutshø er fullført, og epost om dette kom fra Norsk Villreinsenter Nord den Rapporten var vedlagt og heter «Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS-undersøkelsene. NINA rapport 1019.» 3 De organisasjoner som satt i styringsgruppa vil få tilsendt trykket versjon av rapporten i nær framtid. Vi har trykket opp en del ekstra til utdeling ved behov/ønske. Det ble påpekt at det kom sak om rapporten på Rapporten vil bli diskutert og lagt frem av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i møte den Konklusjoner og aktuelle tiltak skal diskuteres, også i påfølgende møte med utvalgene. Nyheter fra : «Villreinen 2016" - årgang 31 Villreinrådet i Norge står som utgiver av årboka "Villreinen". I månedsskiftet mai/juni neste år kommer årboka for 31. gang. Fristen for å melde inn aktuelle saker til redaksjonen er 15. desember (last ned tidsplanen - pdf). "Årboka Villreinen" trykkes i et opplag på 6000 eksemplarer og distribueres/selges i samtlige villreinområder i Sør-Norge, pluss på Svalbard. Årboka har stor anseelse og er den eneste som formidler ny kunnskap om grådyra i den norske fjellheimen. Undertegnede har hatt det redaksjonelle ansvaret for årboka siden utgaven. Det som imponerer mest, er den store interessen som alle har for villreinens ve og vel, og ikke minst, den enestående "dugnadsånden" som bidragsyterne viser hvert eneste år før fristen går ut. Uten denne entusiasmen og rausheten hadde det vært umulig å gi ut årboka! Har du lyst til å bidra i "Villreinen 2016"? Teksten behøver ikke å være lang, men send gjerne med et bilde eller to. Har du lagt merke til undertittelen "Årbok med aktuelt stoff fra Fjell-Norge"? Du behøver nødvendigvis ikke å sende inn bidrag som har med grådyra å gjøre, men redaksjonen setter stor pris på at artikkelen og bildene har med fjellet og opplevelser å gjøre. Arne Nyaas er kontakt i denne sammenhengen.

4 4 Boka «Midt i flokken» 12. november kom/kommer boka "Midt i flokken", skrevet av Olav Strand og Frid Kvalpskarmo Hansen, som begge jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Boka forteller historien om villreinen i Norge, og boka viser fram de beste bildene som ni villreinsimler "sjøl har tatt" i årene Simlene har hatt GPS-sendere festet til halsbånd rundt halsen - og samtlige sendere har vært utstyrt med kamera. Forfatterne har hatt bilder å velge blant (som bildet over). Forhåndsomtalen av boka og prosjektet ble gjort i Forollhogna etter jaktslutt i høst. Les mer og se flere bilder på nettsida til NRK. Databasen «Sett rein» Databasen Sett rein skal gjøre det enklere å kartlegge villreinens nåværende og historiske bruk av områder. Sett rein inneholder stedfestede observasjoner av villrein, tilfeldige observasjoner og systematiske registreringer fra ulike villreinområder over lang tid. De eldste observasjonene som er lagt inn går helt tilbake til Snøhetta på 1900-tallet. Datainnsamlingen skjer i samarbeid med en rekke aktører, med lokale rettighetshavere som de viktigste. Så langt er datainnsamlingen konsentrert om de store villreinområdene, men det er et mål å få inn data fra alle villreinområder i Norge. Har en såkalt «basisdata», som er dato, sted og anslått flokkstørrelse, er det tilstrekkelig til å legge observasjonen inn i basen. Regionalt fagansvarlig og kontaktperson for Snøhetta og Knutshø villreinområder er Arne J. Mortensen i Statens naturoppsyn. Kontaktinfo: e-post: arne.johannes.mortensen@miljodir.no, tlf: Her finner en informasjon om basen generelt, og om hvordan en registrerer seg for databasen(høyreklikk og så klikk «åpne hyperkobling»): Sett rein. Konsesjon for nytt Einunna kraftverk i fjell og utvidelse av magasin i Markbulia Johan Ragnar Eggen orienterte om saken. Det er for tiden stor interesse rundt Olje- og Energidepartementet sin behandling av søknad om konsesjon på nytt Einunna kraftverk i fjell og utvidelse av magasin i Markbulia. Her finner du en sammenstilling av kommunens behandlinger i åras løp, samt en link til NVE sitt nettsted for konsesjonssaken. Oktober 2015: "Glommens og Laagens Brukseierforening og Østerdalen Kraftproduksjon AS har i statsråd i dag fått tillatelse til økt regulering av innsjøen Markbulia, bygging av et nytt Einunna kraftverk i Folldal i Hedmark og en ny 66 kilovolts (kv) kraftledning fra Einunna kraftverk til Alvdal trafostasjon." Mer informasjon om saken: Markbulia - utvidelse av magasin

5 5 SAKER TIL BEHANDLING: VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2015/8240 Saksnr. nemnda.: 19/2015 DOKUMENTER : Høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing SAKSOPPLYSNINGER Henviser til epost og høringsbrev av fra Miljødirektoratet. Høringen omhandler forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing. Høringsfristen er satt til 18. desember. Departementet har i Prop. 35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag presisert at kommunene kun er gitt en hjemmel til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at bestemmelsen ikke hjemler fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som for eksempel ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Departementet viser til at catskiing har et annet formål enn bruk av snøskuter, og at slik aktivitet trolig vil innebære ferdsel i områder der snøskuterløyper er uaktuelt, for eksempel i bratte

6 6 fjellsider på Vestlandet og i Nord-Norge. I proposisjonen viser departementet til at de vil sende på høring et eget forslag om catskiing. Med bakgrunn i dette har departementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til regelverk, sende forslag til regelverksendringer på høring, samt sammenstille høringsuttalelser og utarbeide en tilrådning til departementet. Klima- og miljødepartementet ber direktoratet i oppdragsbrevet om å høre både et forslag der catskiing avgrenses til eksisterende skisenter, og et forslag der det ikke foreligger en slik begrensning. Miljødirektoratet fremmer derfor forslag til endringer i regelverket for motorisert ferdsel i utmark, som åpner for slik aktivitet. Direktoratet har ikke tatt stilling til eventuelle andre regelverk som kan regulere slik aktivitet. Navnet catskiing kommer ifølge Miljødirektoratet av at tråkkemaskiner blir kalt «snowcat» på engelsk, og hovedprinsippet i en slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller liknende, for så å kunne stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker. Direktoratet kjenner ikke til at det finnes en eksakt definisjon på begrepet catskiing, men legger til grunn at formålet med aktiviteten er å bli transportert opp i fjellet for alpin skikjøring. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Bruk av tråkkemaskiner e.l. for å transportere turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet) faller utenfor definisjonen direktoratet legger til grunn i denne høringen. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses.

7 7 Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør- Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Siste store relevante forskningsprosjekt med villrein som et av temaene, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». NINA rapport 1019 «Villreinens arealbruk i Knutshø - Resultater fra GPS-undersøkelsene» er et viktig verktøy for forvaltningen som ble publisert nylig, høsten Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed kunne bli viktigere for reinen i årene som kommer.

8 8 Forslag til forskriftsendringer På side 4 i høringsbrevet står forslag til endring i kursiv, og da tillegg til paragraf 4a: «Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing).» Det påpekes i høringsbrevet at løypene skal legges utenfor nasjonale villreinområder, og verneområder, og at utgangspunktet for løypene, skal være i forbindelse med eksisterende alpinanlegg. Med eksisterende alpinanlegg menes ifølge direktoratet etablerte anlegg som drives uavhengig av catskiing virksomheten. Det forutsettes at løypene starter i tilknytning til alpinanlegget. En avgrensning til eksisterende anlegg innebærer ifølge direktoratet at et begrenset antall steder kan være aktuelle å åpne for slik aktivitet. Løypene skal fastsettes i eget kart, som på en entydig og forståelig måte viser hvor løypene skal gå. Kartet inngår i kommunens vedtak om løyper sammen med bestemmelser for bruken av løypene. Når kart og bestemmelser er vedtatt skal løypene tegnes inn på kartet til kommuneplanens arealdel. Løyper for catskiing vil komme i tillegg til snøskuterløyper, og kan øke forstyrrelsen av dyrelivet ytterligere. I forslaget til bestemmelse er det satt begrensninger for når løypene kan brukes tilsvarende som for snøskuterløyper.

9 9 Nasjonale villreinområder og catskiing Slik det påpekes i høringsbrevet mener sekretariatet at det er riktig og viktig at løypene legges utenfor nasjonale villreinområder. Dette er i teorien et godt vilkår for å ivareta «villreinens interesser». Samtidig viser prosessene med å utarbeide nasjonale villreinområder at viktige område for villrein ikke alltid «sikres» for villrein. Det er flere eksempler på at avgrensningen av nasjonale villreinområder medfører at villreinen «mister» deler av sitt biologiske leveområde. I Snøhetta villreinområde er ikke grensene for det nasjonale villreinområdet fastsatt. Forslaget var på høring sommeren 2015 og er fortsatt i prosess. I forslaget som var på høring er store arealer av villreinens biologiske leveområde foreslått som «bygdenære områder». I plansammenheng innebærer dette at det kan planlegges tiltak i disse områdene som ikke er forenelig med å ivareta villrein. I høringsforslaget er også store arealer av villreinens biologiske leveområde foreslått som «randsone/buffersone» som gir svakere ivaretakelse av villrein. I tillegg mangler forslaget svært store strekninger med randsone utenfor det foreslåtte nasjonale villreinområdet. I sum og som en konsekvens av dette, vil ikke vilkåret om å legge løypene utenfor nasjonale villreinområder, sikre tilstrekkelig ivaretakelse av villreinens interesser i Snøhetta villreinområde. Det antas at det er en intensjonen i foreslått forskrift om å ivareta villreinens interesser og vårt internasjonale ansvar for å ivareta villreinens leveområder. Slik resultatet av den regionale prosessen ser ut til å gå i Snøhetta villreinområde mener sekretariatet at ordlyden må endres slik at arealer utenfor fastsatte nasjonale villreinområder også må ha en sterkere begrensing for catskiing løyper. Nemnda foreslår følgende ordlyd; «Eller like utenfor nasjonale villreinområder hvor aktiviteten fra catskiing løyper vurderes å medføre økt ikke akseptabel forstyrrelse for villreinen». I utgangspunktet er tiltaket med å legge til rette for lettere innfrakt av mennesker via eksisterende alpinanlegg ikke alltid forenlig med villreininteresser. Å frakte flere brukere av fjellet opp til randsoner til nasjonale villreinområder som Snøhetta og Knutshø, kan føre til mer forstyrrelse fordi mennesker fysisk blir fraktet opp høyere i terrenget. Det er normalt fri ferdsel i utmark, og det er vanskelig å styre/regulere hvor folk beveger seg etter at de er slept opp en tråkkemaskin. Resultatet kan bli at mennesker går lengre inn i villreinens leveområde enn før, fordi de allerede er fraktet opp i terrenget. Løypene skal i følge direktoratet legges til eksisterende alpinanlegg. Dersom det oppstår nye alpinanlegg kan det likevel bli vanskelig å forsvare å ikke gi nye anlegg mulighet til å få godkjent løyper i sin kommune. For Snøhetta villreinområde sin del, må nevnes Bjorli og potensielt nytt alpinanlegg i Nesset kommune øverst i Eikesdalen, Aurstupet.

10 I NINA rapport 800 var Bjorli og Eikesdalen fokusområder. På side 79 i nevnte rapport kommer det frem følgende: 10 «Bjorli alpinanlegg Problematikken rundt villrein og alpinanlegg er ofte i hvilken grad heisanleggene gir et grunnlag for ferdsel som dreneres inn i viktige vinterbeite eller trekkområder. En interessant parallell til området ved Bjorli finner vi i Myrkdalen i Fjellheimen villreinområde. Til forskjell fra Bjorli, ligger Myrkdalen ved en flaskehals mellom de vestlige og østlige delene av Fjellheimen villreinområde. Problematikken i Myrkdalen er også knytta til Vikafjellsvegen med til dels betydelig trafikk og utfart. I denne situasjonen er det viktig at ikke alpinanlegget drenerer mer ferdsel inn i den allerede sårbare forbindelsen mellom øst og vest som vi har på Vikafjellet (Jordhøy og Strand 2008b). Situasjonen på Bjorli skiller seg vesentlig fra utfordringene en har på Vikafjellet, og da-gens løyper går ikke så langt inn i fjellmassivet at de berører det vi oppfatter som de viktige vinterbeiteområdene for reinen i Snøhetta vestområde. I et framtidig perspektiv er det imidlertid viktig å se utviklingen på Bjorli i lys av betydningen av Stordalen som trekkområde for reinen i Snøhetta vestområde, og en bør unngå en framtidig utvikling med omfattende trafikk på tvers av fjellet mot Eikesdalen. De eksisterende skiløypene i Bjorliområdet ligger stort sett nede i dalen og bygdenært. En framtidig utvikling som vektleg-ger tilrettelegging langsmed dalen vil være skånsom mht. villrein og villreinens bruk av fjellom-rådene nord for Bjorli.». Det blir stadig flere hytter omkring villreinområdene. Og økt fritid, og økt mobilitet kan føre til mer menneskelig aktivitet i områder lenger inne i Snøhetta villreinområde. Frakting av mennesker fra skisenteret til omkringliggende topper, vil føre til mer motordur i fjellet. Og, det vil legge til rette for turer lenger inn i fjellet. Dette vil igjen kunne skape nye behov for løyper over til f.eks. Aursjøhytta o.l. som ikke er ønskelig med tanke på villreintrekket. Likevel har også alpinanlegget en kanaliserende effekt med eksisterende løypenett som kan opprettholdes. Men å utvide ytterligere med mål om å frakte mennesker til flere topper fra et av Norges største vintersportssteder, er ikke kanaliserende samlet sett fordi bruken vil kunne føre til mer ferdsel innover fjellet enn hvis en hadde måttet gå opp.

11 11 Figur 1: Figur 52a og 52b fra NINA raport 800 s. 82. Samtlige GPS-data som er samlet inn i fokusområdet på Bjorli. Data fra vin-tersesongen (november april) i øverste figurpanel, hvor vi også har satt inn et kart som viser merka skiløyper i dette området. GPS-data fra barmarkssesongen er vist i nederste figurpanel. NINA-data. NINA rapport 800 konkluderer med at eksisterende bruk av Bjorli og fjellområdene rundt er akseptabel i dag, og dersom en tilrettelegger langsmed dalen, vil dette kunne være relativt skånsomt for villrein. Catskiing til nye topper utenfor alpinheisens topper er ikke tilrettelegging langsmed dalen og ikke diskutert i rapporten. Erfaringer med Catskiing i Norge Et føre var- prinsipp må legges sterkt til grunn i saken, og erfaringer om hvordan dette vil fungere i praksis bør høstes fra andre steder enn i randsonene til en av Norges skyeste villreinbestander.

12 12 FORSLAG TIL VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges. Om vinteren er det lite mat og villreinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda uttaler at de foreslåtte endringene i motorferdselforskriften i utilstrekkelig grad ivaretar villreinen i en periode på året hvor reinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda støtter at løypene ikke må legges i nasjonale villreinområder. Nemnda ber om at følgende ordlyd legges til i forskriften; «Eller like utenfor nasjonale villreinområder hvor aktiviteten fra catskiing løyper vurderes å medføre økt ikke akseptabel forstyrrelse for villreinen». Nemnda vurderer dette tillegget som særlig viktig dersom catskiing aktivitet ikke avgrenses til eksisterende skisenter. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at tilrettelegging langsmed dalen kan være gunstig for riktig kanalisering av ferdsel, inklusive dagens løyper på Bjorli. Behandling i møte : - Påpekes at det er viktig at dette omhandler randsoner og at dette ikke går inn i selve villreinområdene. - Påpekes at en kan være enda strengere og konkret i vedtaket. Forslag til ekstra setning i vedtaket: «Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at kunnskap bør vektlegges og at en i fall mangel på kunnskap bør innhente dette.» Enstemmig vedtatt å ta inn forslag til ekstra setning i vedtaket.

13 13 VEDTAK i møte 17.11: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges. Om vinteren er det lite mat og villreinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda uttaler at de foreslåtte endringene i motorferdselforskriften i utilstrekkelig grad ivaretar villreinen i en periode på året hvor reinen er særlig sårbar for forstyrrelse. Nemnda støtter at løypene ikke må legges i nasjonale villreinområder. Nemnda ber om at følgende ordlyd legges til i forskriften; «Eller like utenfor nasjonale villreinområder hvor aktiviteten fra catskiing løyper vurderes å medføre økt ikke akseptabel forstyrrelse for villreinen». Nemnda vurderer dette tillegget som særlig viktig dersom catskiing aktivitet ikke avgrenses til eksisterende skisenter. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at tilrettelegging langsmed dalen kan være gunstig for riktig kanalisering av ferdsel, inklusive dagens løyper på Bjorli. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at kunnskap bør vektlegges og at en i fall mangel på kunnskap bør innhente dette. Utskrift til: Miljødirektoratet Kopi til: Dovrefjell Nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Kommunene Fjelloppsyn

14 14 Egenevaluering av fireårsperioden med Snøhetta og Knutshø villreinnemnd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er hovedansvarlig fylkesmann for Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, og skal etter føringer fra Miljødirektoratet ha denne oppgaven også de neste fire årene. I den sammenheng ønsker fylkesmannen synspunkter på nemndsarbeidet for denne nemndsperioden. Det er ønskelig at medlemmene deler erfaringer og synspunkter på faglige tema og praktiske ting. Hva kan bedres? Hva fungerer bra? Nemndsmedlemmers svar Hva har nemnda bidratt til? Har nemnda bidratt til en god stamme/biologisk forvaltning? Ja. Men det er viktig å presisere at det er samvirke med andre. Særlig villreinutvalgene har vært dyktige. Men også andre aktører er viktige. I denne sammenheng har dialogmøtene med utvalgene vært gode og viktige. Det er viktig å snakke sammen, og ikke om hverandre. Være i samme møte. Har nemnda bidratt til ivaretakelse av villreinens leveområder? Ja, antagelig. Men nemnda har ikke myndighet i arealsaker. Det er nasjonalparkstyret som er myndighet i verneområdene, og kommunene utenfor. Nasjonalparkstyret er en relativt ny aktør. Medlemmene har inntrykk av at nemndas uttalelse til høringer blir vektlagt ved vedtak. Kanskje mer i noen kommuner enn i andre. Hadde saksutfallet blitt annerledes hvis nemnda ikke hadde uttalt seg? Det vet vi ikke. Det hadde vært ønskelig og gjennomført en undersøkelse på nemndas svar på høringer. Sjekket uttalelse mot påfølgende vedtak i nasjonalparkstyret og kommunene for å avklare om det er noe mønster i at nemndas uttalelse blir støttet eller ikke ved vedtak. Har nemnda bidratt til å øke kunnskapen om villreinen og dens leveområder? Ja. Utvilsomt. Nemnda har bidratt med mye tiltaksmidler, og andre midler, til forskningsprosjekt i både Knutshø og Snøhetta. GPS prosjekter i begge villreinområdene. I Snøhetta var villreinnemnda kanskje den som fikk i gang GPS prosjektet som utviklet seg og endte opp med «Horisont Snøhetta». Nemnda har

15 15 også laget informasjonsfolder om nemnda, rollen til nemnda, og hva nemnda mener er hovedutfordringer i villreinområdene. Det er også laget et lite «foredrag» om dette, som nemndsmedlemmene har kjørt gjennom i kommunestyrer og andre utvalg. Andre tema? Noen medlemmer mener at sekretariatet har vært unødig strenge i sin innstilling ved arealsaker. Det gjelder spesielt på småsaker, utvidelse av buer etc. Vi må passe på å ikke bli så strenge at det virker mot sin hensikt. At vi ikke blir tatt seriøst. Vi må akseptere at det skal være levedyktige samfunn utenfor verneområdene. Vi bør ha litt mer smidighet og løfte oss vekk fra småsakene. Andre medlemmer mener at det er riktig at sekretariatet har en streng innstilling. Det kan også stilles spørsmål med ressursbruken. Er det riktig av nemnda å bruke ressurser på en søknad om å utvide ei bu med noen få kvadrat? Snøhetta og Knutshø villreinområder er et svært stort område. Det er 10 kommuner. Store arealer er ukjente for medlemmene. Befaringer i villreinområdet for å se på området, utfordringer etc, rett og slett bli bedre kjent er viktig. Det er selvfølgelig ressurskrevende, men ansees som nødvendig for at nemnda skal gjøre en best mulig jobb. Vi har positive erfaringer med dialogmøter med villreinutvalgene. Kanskje burde vi ha utvidet dette med flere aktører. For eksempel nasjonalparkstyret og statens naturoppsyn, og evt andre. Det har blitt gjennomført større villreinseminarer/konferanser i Oppdal den siste tida. Dette har vært positivt. Anbefaler at dette fortsetter. Praktisk gjennomføring? Omfang på saker og saksliste passende? Ja, mengde saker er passende. Kanskje kunne nemndas møteplan vært sendt til kommunene og nasjonalparkstyret slik at de visste når nemnda var samlet ift behandling av saker. Dersom det er dissens på saken/vedtaket må andre synspunkter legges ved.

16 16 Samt arbeidsform (fysiske møter og e-posthøring) Fysiske møter er bra. Da har vi muligheter til å diskuterer saker. «E-posthøringer» gir ikke denne muligheten. Større saker bør helst ikke behandles over e-post. Dersom medlemmene ikke kan møtes bør vi se på muligheten for telefonmøte eller kanskje aller helst Skype. Møtelokaler, er det stort sett greit? Møtesteder som på Hjerkinn (Villreinsenteret) og på Hotell Skifer i Oppdal er greit. Møtelokalene er bra. Håndtering av møtegodtgjørelser. Tar det for lang tid? Det går greit slik det er i dag. Er det passende omfang på deltagelse i ulike fora? Ja. Men i perioder har det vært vel mye for leder og nestleder. Anbefaler at neste nemnd fordeler litt mer oppgaver til medlemmene. Andre tema? Positivt at Fylkesmannen stiller på møtene. Ellers ikke noe spesielt. Tore Rødseth Ulvund, Ålvundfjord , Elektronisk signatur.

17 17 ADRESSELISTE Kommune Medlem Varamedlem Rauma Ellinor Torsgård Solheim Reidar Brude Lesja Marit Rolstad Per Arne Holset Dovre Odd Leif Angård Else Hole Ulekleiv Oppdal Arnt Gulaker Brit Eide Fredriksen Sunndal Olav Søderberg Astrid Sæter Nesset Karianne Rindli Ola Einar Stolsmo Folldal Brit Marit Ståland Jo Alexander Breiby Tynset Jon Tore Dalsegg Signe Marit Lium Rennebu Bjørn Inge Haugset Ragnhild Kulbrandstad Stene Alvdal Johan Ragnar Eggen Janne Lunaas