Status, tilrådninger og videre arbeid med villreinfaglige undersøkelser. Olav Strand; NINA

Transkript

1 Status, tilrådninger og videre arbeid med villreinfaglige undersøkelser Olav Strand; NINA

2 De forskjellige prosjektene Hardangervidda og Nordfjella; Oppstart 2001/ 2007 Setesdalsområdene; Oppstart 2006, avsluttes 2010 Snøhetta; Oppstart avsluttes i 2012 Rondane; Oppstart i , avsluttes i 2012 Knutshø; Oppstart i 2009, avsluttes i Generelt forskningsprosjekt finansiert av DN, skal gå ut 2012 To søknader sendt NFR Jobbes med et initiativ ovenfor ENERGI NORGE, prosjektet kommer med i FoU- katalogen for 2011

3 Problemet Foto: Sverre Tveiten, SNO

4 Verdier og utfordringene; Rovdyr = villrein = laks? Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper. I Europeisk sammenheng er Norge privilegert ved at vi har de siste villreinstammene Vi trenger Vi har kunnskap derfor et særlig og data ansvar som gjør for å det bevare mulig villreinen å sette effektene av menneskelig aktivitet og infrastruktur inn i en større sammenheng der både beiteressurser, klimapåvirkning/ klimaendring Villreinen og lever menneskelig i et karrig aktivitet miljø og trenger (fragmenteringsprosesser) derfor særlig store leveområder og utviklingsbehov med et inngår stort dvs en habitatmangfold landskapsøkologisk for å finne kontekst nok som mat gjennom inkluderer hele mennesker året Vi bevarer derfor et stort biologisk mangfold med å ta vare på villreinens leveområder Landskapsperspektivet involverer mange og dels nye brukergrupper i forhold til forvaltningen Forankring, eierskap og utvikling av relevans er derfor SVÆRT viktige stikkord for slike prosjekt

5 Brukermedvirkning; målsetning Relevans og fokus for forskning Eierskap til data og problemstillinger Aksept Implementering bruk av data finne løsninger Finansiering

6 Et eksempel; FoU Snøhetta Bakgrunn for prosjektet Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø tok i 2008 initiativ til å få i gang et forskningsprosjekt med kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhettaområdet. Parallelt med utviklingen av dette prosjektforslaget behandlet Stortinget i februar mars 2008 dokument 8:8 ( ) og det ble i Innst.S.nr.131( ) fra Energi- og miljøkomiteen uttalt at det bør gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarier ved tilbakeføringen av Hjerkinnanleggene. Altså; villrein, næring, friluftsliv og en betydelig brukermedvirkning

7 Etablering av et FoU prosjekt; Hvor mye konflikt og hvor mye dialog?? Vi har i stor grad brukt erfaringer som ble gjort i forbindelse med tilsvarende prosjekt i Langfjella Erfaringer som vi har gjort i en rekke sammenhenger der dialog har vært brukt som grunnlag for å finne løsninger på konflikter Vi etablerte et oppstartsprosjekt Radiomerking Dialogseminar m brukergrupper Starta innsamling av ferdselsdata

8 Eierskap og sammensetning av styringsgruppa Odd Erik Martinsen Forsvarsbygg, leder Trine Hess Elgersma Statkraft Ivar Lauritzen Jernbaneverket Bjørn Rangbru Berørte fylkesmenn / Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Trond Carlson Berørte fylkeskommuner / Oppland fylkeskommune Esben Bø Statens naturoppsyn Henning Øverås Snøhetta villreinutvalg / Nesset fjellstyre Arnt Gulaker Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Carl Bjurstedt Dovrefjellrådet Jan Erik Reiten DNT Oslo og omegn Bengt Fasteraune Berørte kommuner / Dovre kommune Lars Rise Oppdal Bygdealmenning Trond Berger Statskog Erland Løkken Dovre fjellstyre Marit Rolstad Lesja fjellstyre Kari Marie Jenstad Sunndal fjellstyre

9 På forskningssiden Katarina Rønningen Frode Flemseter Vegard Gundersen Oddgeir Andersen Kirstin Fangel Manuela Panzacchi Tobias Falldorf Bram Van Moorter Erlend B. Nilsen Per Jordhøy Roy Andersen Pt 4 hovedfagsstudenter knytta til prosjektene, Aktuelt med 1-2 phd studenter de neste åra avhenger bla a søknader sendt forskningsrådet

10 Prosjektetene har fått egen hjemmeside under villrein.no

11 Metoder - Villrein

12 Prinsipp for automatisk programmering Chatting for spesielt interesserte Database i dyreposisjoner Program som søker databasen for nye pos som er innen et definert område Aktiver et nytt program som sender SMS med nytt GPS program til dette dyret

13 FoU aktivitet ved NINA i forb. med regionale planer for villreinområdne Hardangervidda øst (Jordhøy & Strand 2009) Villrein og ferdsel (Strand m fl. 2010) Bestandsdynamiske og forvaltningsmessig betydninger av fragmentering av leveområdene for våre villreinbestander (Startes i 2010)

14 Legend Legend øì Legend Density high low Main DNT trails RD_Trails_Vegard People counter PeopCount_Location

15 Endringer gjennom sesongen

16 Andre eksempler fra rapport 551 Arealbruk på Hardangervidda Betydning av vinterferie / påskeferie (HV) Funksjonelle effekter; Bjørnevann på SA

17 Effekter av infrastruktur og forstyrrelser; Tre hovedtyper av effekter Lokale og direkte effekter slike undersøkelser er ofte rettet mot mekanismer - eg. Støy/ hørsel/ atferd stressnivå- beitetid Regionale effekter på landskap eller bestandsnivå; unnvikelse av områder med forstyrrelser, økt bruk av uforstyrra områder Kumulative effekter; Summen av påvirknin;- uttrykkes ved; nedsatt vekst, reproduksjon, overlevelse. SCB June, San Jose California

18 Tilrådninger 1.Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og å sette mål for utviklingen av fokusområdene

19 Fokusområder Eksempler Setesdalsheiene Brokke Suleskar vegen Steinsbuskeret Blåsjøen Bjørndalen Hovedenområdet Hardangervidda Rv7 Imingfjell Løypa mellom Hellevassbu og Litleos Rondane Spranget Høvringen Rv 27- Venabygdsfjellet osv Snøhetta Skytefeltet Snøheimvegen Torduhalsen Dalsida osv

20 Funksjonelle effekter

21

22

23

24

25 Legend Legend Reindeer density high low Legend Legend Individual calving areas Legend Reindeer density high low

26 Tilrådninger 1.Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og å sette mål for utviklingen av fokusområdene 1.For hvert fokusområde må det vurderes om en har nok kunnskap til å sette i verk tiltak som oppfølging av planarbeidet, eller om mer kunnskap må innhentes 2.Måla som defineres bør utformes slik at de er etterprøvbare 3.Måla bør sammenholdes med tilgjengelig og kostnadseffektiv metodikk for datainnsamling

27 2. Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømåla som er satt for ett gitt område. Eksempler på data som kan dokumentere måloppnåelsen: A.Villreindokumentasjon (Obs., GPS data, beitekart etc.) b. Data som dokumenterer fysiske endringer (infrastruktur, tilrettelegging, utbygginger, tekniske installasjoner etc.). c. Data som dokumenterer ferdsels- og bruksendringer (automatiske tellere, intervjuundersøkelser etc.). d. Data som dokumenterer forvaltningsmessige endringer (tilrettelegging, kanalisering, påbud, forbud, verneregler, bestandsmål etc.).

28 Effekter av ferdsel, effekter av tilrettelegging / avbøtende tiltak Pt har vi stort sett foretatt ei breispektra kartlegging av villreinens arealbruk Effektstudiene er stort sett korrelasjonsstudier Få / nærmest ingen undersøkelser der en har hatt muligheter for å endre forstyrrelsene - dv gjennomføre eksperimenter En unik mulighet i de datasettene som nå samles inn i Rondane, Snøhetta og Nordfjella Her kan en teste effektene av omlegging eller tilrettelegging samtidig som vi har tilgang til GPS data I Snøhetta og Rondane har vi også samla inn GPS data med 15 min intervaller i utvalgte områder og tider på året

29 3.Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning, der det er en kontinuerlig dialog om problemstillingene og implementering av kunnskap blant brukere, forvaltere og beslutningstakere. Slik kan en opparbeide nødvendig aksept, forståelse og kapasitet for forvaltningen på tvers av etablerte sektorinteresser. Jevnført utviklingen av villreinforvaltningen Organer og dermed arena for forvaltningen gjennom opprettelsen av villreinområdene (villreinutvalg og seinere nemder) Driftsplaner med definerte målkunnskapsoppbygging fra og med MAB programmet Formidling av forskningsresultater og data på årsmøter Nettverksbygging Overvåkningsprogram som tillater etterprøving av måloppnåelsen

30 Utvikling i området SCB June, San Jose California

31 Fokusområder = målområder = muligheter for overvåkning av landskap og måloppnåelse mht arealforvaltnningen? Meget verdifullt empirisk grunnlag for å teste effekter av framtidige endringer! Arealplaner Påvirkningsgrad / økonomi Tetthet av løyper bruksintensitet brukergrupper? Løypenett / løypeplaner Tetthet av hytter / bosetning Vegplanlegging / avbøtende tiltak Samferdsel Kraftledninger SCB June, San Jose California

32 Prosjektet/ prosjektene vil gi; Detaljert dokumentasjon av reinens arealbruk gjennom året Kartlegging av reinens beiter og en analyse av endringer i vinterbeitene Detaljerte analyser av reinens arealbruk i utvalgte fokusområder En verdiklassifisering av ulike habitater til ulike tider på året Analyser som kombinerer GPS data med resultater fra en utstrakt ferdselskartlegging og brukerundersøkelse SCB June, San Jose California

33 Bestandsdynamiske og forvaltningsmessig betydninger av fragmentering av leveområdene for våre villreinbestander (Startes i 2010) Bakgrunn Målsetning Forventa resultater

34 Villrein anno 2010; En historie om oppdelte bestander Rondane (som er delt i to tre delbestander) Snøhetta (som er delt i to delbestander) Ottadalen (som er delt i to- tre delbestander) Nordfjella (som er delt i to delbestander) Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene (som er delt i to delbestander). Setesdal Austhei som pr i dag fungerer som et område, men hvor en har betydelige utfordringer i forhold til kontakten med Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og trekkmulighetene mellom vinterbeiteområdene i nord og kalvingsområdet og sommerbeiteområdene i sør.

35 De fire hovedpilarene i anbefalingene fra ViSa Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning

36 Prosjektmål Kartlegge eksisterende praksis mht fordeling av jaktkvoter og jaktuttak i fragmenterte bestander. Vi vil særlig fokusere på hvordan jaktløyver og jaktuttak er fordelt innenfor de enkelte villreinområdene, hvilke effekter dette forventes å ha på fordelingen av villrein over tid innenfor de ulike bestandene. Gjennomføre analyser og etablere modeller som viser effektene av fragmentering på behovet og mulighetene for å drive en presis bestandsforvaltning. Her vil vi særlig fokusere på hvordan fragmentering og oppsplitting av villreinens funksjonsområder (f. eks sommer- og vinterområder) påvirker rekrutteringen (kalveproduksjon), og derigjennom bestandens vekstpotensial og dynamikk.

37 Prosjektmål Analysere hvordan dynamikken i delbestander kan forsåes i forhold til den romlige fordelingen av ressurser og jakttrykk i delbestander. Vi vil forsøke å gi konkrete råd om hvordan den romlige fordelingen av jaktkvoter, beiteressurser og barrierer påvirker den romlige fordelingen av villrein innenfor de ulike delområdene.

38 Prosjektmål Forstå forholdet mellom fragmentering, ressursfordeling og bestandenes bæreevne Resultatene vil så langt som mulig belyses og testes med empiriske data fra villreinområdene. Resultatene vil kunne benyttes til f. eks å modellere effekter av opprettelse av nye barrierer eller redusering av eksisterende barrierer.

39 Studieområder og datagrunnlag Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og overgangen mellom nord og sør over Blåsjø, og Brokke Suleskarvegen Setesdal Austhei og Bjørnevannsområdet, samt kontaktmulighetene mellom Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene nord for Hovdenområdet Nordfjella og overgangen til Hardangervidda over Rallarvegen / Finsetunellen og overgang mellom nord- og sørområdet i Nordfjella over Geitryggen Snøhetta og delingen mellom øst og vest over Aursjøaksen, og delingen av Dovrefjell (Snøhetta, Knutshø og Rondane) med E6 og jernbane Rondane gjennom delingen av området i to- tre funksjonelle enheter

40

41 Bæreevne og høsting Nt ECC HCC MSY Teoretisk forhold mellom bestandsstørrelse, beiter og avkastning Økonomisk bæreevne (ECC) Høsting brukes for å regulere bestandene ved en valgt tetthet Jaktuttak LCC Vegetasjon biomasse V Max Høsting Harvest opportunity (HCC) Maximum Sustainable yield (MSY) Lichen production (LCC) (Sinclair 1997: Carrying capacity and the overabundance of deer)

42 Jaktuttak og regulering av bestandene N t ECC MSY or CCC I et regulert system: Jaktuttaket må være stort nok til å redusere bestandene når de er ved stor tetthet og liten nok til å tillate vekst ved små tettheter Utfordringen for forvaltningen er å velge bestandsmål som er I samsvar mellom beiter og ønsker om avkastning Jaktuttak B > 1, DD regulation Deretter å skaffe seg data om bestandsstørrelse, tilvekst og jakteffektivitet slik at en kan fastsette jaktkvoter som er tilpasset de enkelte bestandene B < 1, DD limitation t Log nt

43 Målvalg og beiteressurser Population Gross density Density to total pastures Density to winter pastures FH 1,0 1,1 2,7 HV 1,1 1,6 7,4 SR 0,3 0,6 4, Total vegetation % of range SR HV FH Population Winter pastures

44 Nordfjella Antall reinsdyr Antall rein

45 Oppsummering HV Reinens grunnleggende næringsbehov Antall reinsdyr jaktstyrt Beitekvalitet og fordeling Snø og variasjon i snømengde SCB June, San Jose California

46 SVR Antall reinsdyr År

47 SVR nord og sør Kommuner i nord Kommuner i syd Jaktkvote Felte reinsdyr / 100 km Felte reinsdyr År År År Nord for Blåsjø Syd for Blåsjø Prosent felling År

48

49 Lett tilgjengelig Lite tilgjengelig Utilgjengelig Kalver / 100 SU Nt kalvetelling / est vinterbestand

50 Regionale og heldekkende habitatmodeller winter calving summer 3e+05 4e+05 5e+05 6e+05 7e+05 3e+05 4e+05 5e+05 6e+05 7e+05 3e+05 4e+05 5e+05 6e+05 7e

51

52 Lokale direkte effekter SCB June, San Jose California (Reimers m flere)

53 Regionale og indirekte effekter SCB June, San Jose California

54 SCB June, San Jose California

55 Generelle resultater - regionale effekter N/ km2 Mange arter har redusert tetthet i områder med forstyrrelser eller infrastruktur (UNEP 2005) dette gjelder også villrein (Wolfe et al. 2001). Avstand til forstyrrelse SCB June, San Jose California

56 Forskjellen på lokale og regionale studier Fryktavstand = 100 meter Fluktavstand = 600 meter Influenssone = 5 kilometer? SCB June, San Jose California

57 Forskjellen på lokale og regionale studier 100 meter Sissel Fryktavstand = 100 meter Fluktavstand = 600 meter 600 meter Normal beitetid / atferd Influenssone 5 km = 5 kilometer SCB June, San Jose California

58 Forskjellen på lokale og regionale studier 100 meter Sissel Fryktavstand = 100 meter Fluktavstand = 600 meter 600 meter Normal beitetid / atferd Influenssone 5 km = 5 kilometer Avstand til forstyrrelse SCB June, San Jose California