Villrein og ferdsel; Et FoU prosjekt i forbindelse med fylkesdelplanene i Setesdalsheiene, Hardangervidda og Rondane

Transkript

1 Villrein og ferdsel; Et FoU prosjekt i forbindelse med fylkesdelplanene i Setesdalsheiene, Hardangervidda og Rondane

2 Prosjektinnhold og problemstillinger Prosjektets hovedmål er åfokusere på effekter av ferdsel på villrein. Dette skal gjøres ved at en i stor grad utnytter eksisterende data. Alternativt gjennom datainnsamling som gjennomføres i løpet av 2009 og som vil ha betydning for å besvare enkelte av prosjektets mer omfattende problemstillinger. Prosjektet gjennomføres i Langfjella og i Rondane men en vektlegger også synergieffekter med det nystarta FoU prosjektet i Snøhetta. Arbeidet struktureres i tre delmål og arbeidet skal rapporteres i løpet av første kvartal Prosjektets delmål er: Temporære effekter av forstyrrelser; eksemplifisert med data fra vinteren, sommersesongen og jakta Regionale effekter av forstyrrelser; eksemplifisert med habitatseleksjonsmodeller fra Hardangervidda der en estimerer effekten av forstyrrelser på et regionalt nivå. Modellene skal evalueres med uavhengige data.. Kartlegging av ferdsel i Rondane; med hovedfokus på metodekalibrering og muligheter for seinere å kunne måle effekter av tilrettelegging på både ferdselsmønster og atferdsresponser hos reinsdyra. I den grad det er mulig skal en sammenholde data fra ferdselsregistreringene med GPS data fra merka reinsdyr.

3 Villreins ulike responser på og effekter av ferdsel og forstyrrelser; Lokal effekter Atferdsreaksjoner som frykt og fluktresponser eller fysiologiske endringer som pulsrate (Paulus 1980, MacArthur 1982) og stresshormoner (Sapolsky 1982). Typiske undersøkelser på villrein og Caribou omfatter undersøkelser som fokuserte på reaksjoner på flystøy, militær aktivitet (McCourt m. fl. 1974, Calef m. fl. 1976, Gunn & Miller 1978, Miller & Gunn 1989, Valkenburg & Davis 1985) Atferd i forbindelse med tekniske installasjoner som veger, rørgater, jernbane osv (Bergerud 1971, Johnson & Todd 1977, Hanson 1981, Koskela & Nieminen 1983, Johnson 1985, Schiedler 1986).

4 Effekter på Landskapsnivå; Unnvikelseseffekter Generelt viser disse undersøkelsene at dyr har en negativ respons på menneskelig aktivitet eller infrastruktur ved at forekomsten av undersøkte organismer er lavere i områder med større menneskelig aktivitet. De empiriske eksemplene som dokumenterer slike sammenhenger omfatter et stort antall organismegrupper og arter (UNEP 2001, Vistnes & Nellemann 2008). Det landskapsøkologiske perspektivet gjorde at skalaen på denne typen undersøkelser ble utvidet, og dokumentasjon på unnvikelseseffekter i størrelsesorden 1 flere kilometer er vanlig

5 Det er klare likhetstrekk mellom atferden som viltlevende dyr viser ovenfor mennesker og atferden som de sammen dyra har i møte med naturlige rovdyr (Walther 1969, Dill & Houtman 1989, Bonenfant & Kramer 1996, Fried & Dill 2002). En forutsetning for at vi skal observere unnvikelseseffekter er at det finnes alternative habitater (Gill m. fl. 1996, Gill & Sutherland 2000) og det følger naturlig fra denne forklaringsmodellen at tettheten og beitetrykket vil øke i områder med lavere menneskelig aktivitet. Slike effekter er blant annet dokumentert i Yellowstone hvor hvithalehjort unngår områder med høg ulvetetthet med påfølgende endringen i beitetrykk på hjortens viktigste vinterbeiteplanter (Hebbelwhite m. fl. 2005). Tilsvarende kaskadeeffekter er vist i Nordfjella villreinområde (Nellemann m. fl. 2001) og på Hardangervidda.

6

7 Innledning; Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Utvikle metodikk for åkartlegge og også overvåke ferdselsnivået både hva angår kanalisert ferdsel langs merka stier og løyper og den mer uorganiserte ferdselen som skjer utenom sti og løypenettet. Utvikle kunnskap om de ulike brukerne av fjellområdene og hvilke opplevelses og brukspreferanser de ulike gruppene har. Gjennomføre undersøkelser som klarlegger behovet, potensialet og effektiviteten av avbøtende tiltak som for eksempel omlegging eller tilrettelegging av sti og løypenett. Øke kunnskapen omkring reinens responser på forstyrrelser og dokumentere om det er terskler for reinens responser på ferdsel og forstyrrelser, på lokalt eller regionalt nivå. Framskaffe data og kart som viser utbredelsen av og kvaliteten på reinens leveområder gjennom året. Åøke den grunnleggende kunnskapen om reinens migrerende levesett og effektene av at reinen hindres i å gjennomføre sine normale årstidsvandringer som følge av at forstyrrelser eller tekniske inngrep stenger for de naturlige trekkrutene.

8 Kartlegging av ferdsel Hvor mange? Hvor? Når? Hvorfor? Spesielle Villmarkspreg Ingen tilrettelegging En konseptuel modell Bygdenært Sterk tilrettelegging Spesielle service - funksjoner Brukernes bruk behov og preferanser Enkel tilrettelegging Generelle Lav Bruksintensitet Høy

9 To ulike metoder Elektroniske tellere Selvregistreringskasser Hvor mange telles? Hvor mange stopper og hvor mange fyller ut skjema?

10 Plassering av tellere Legend øì Density high low Main DNT trails People counter

11 Resultater fra Rondane

12 Legend øì Density high low Main DNT trails People counter

13 Endringer gjennom sesongen

14 Hvem bruker Rondane bosted?

15 Hvor lenge varte turen? 88% av brukerne har i hovedsak brukt stinettet

16 Ønske om tilrettelegging / komfort

17 Litt oppsummering etter en sommersesong i Rondane Villmarkspreg Spesielle Brukernes bruk behov og preferanser Ingen tilrettelegging Sterk tilrettelegging Spesielle Bygdenært service - funksjoner Enkel tilrettelegging Generelle Lav Bruksintensitet Høy Legend øì Density high low Main DNT trails People counter

18 Legend Reindeer density high low Average N visitors / hour 27 Jul 6 Aug < > 10

19 Legend Reindeer density high low Average N visitors / hour 9 19 Aug < > 10

20 Legend Reindeer density high low Average N visitors / hour Aug < > 10

21 Størrelsen på områdene som reinen bruker gjennom sommeren i Rondane

22 Ferdselsintensitet og kryssing av merka løyper

23 Resultatene fra Rondane er i samsvar med en unnvikelseseffekt Vi ser også en respons forbundet med jakta og endringen i forstyrrelsesregime Vi har bare analysert data fra en sesong Vi har ikke kunnet ta hensyn til naturlige faktorer, eks beiteforhold og sesongvise forskjeller i dyras atferd og arealbruk

24 Ferdsel i andre områder og til andre tider på året 1000 Antall passeringer pr dag Dag nr Antall passeringer pr dag Dag nr

25

26 Reinens bruk av Hardangervidda Endres arealbruken i perioder med mer ferdsel? Før vinterferien Vinterferie perioden Etter vinterferien I påska Etter påske

27

28 Spring Pre calving Calving Post calving Early summer Late winter Summer Winter Early winter Autumn Rut Late summer Hunt high Inter-year site fidelity index low

29 Spring Pre calving Calving Post calving Early summer Late winter Summer Winter Early winter Autumn Rut Late summer Hunt high Inter-year site fidelity index low

30 Legend PCA 1 Continental climate Oceanic climate

31 Pre calving Spring Late winter Winter Early winter Calving Autumn Post calving Early summer Summer Late summer Hunt Rut high Dispersion Site fidelity CRW Directed movement winter Size of 95% kernel [1000sqkm] CRW over pred. (+) CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) migration hunt rut pre/post calving early summer summer calving High activity Inter-year site fidelity index low Oceanic Continental Higher Lower Average path length [m/h] Low activity Regular movement Fractal dimension Irregular movement

32

33 Residual distance (m) 10 days before Easter holidays Residual distance (m) during Easter holidays

34 Oppsummering HV 1; Dyra på HV har et forflytningsmønster som kan indikere en respons på forstyrrelser Samtidig har dyra ei forflytning vestover (bort fra de kontinentalt prega vinterbeiteområdene) som sammenfaller med påska Det er derfor vanskelig å skille mellom naturlige vekslinger i arealbruk og effekt av forstyrrelser på dette nivået Vi burde hatt mer presise ferdselsdata Mer data på ferdsel; eg. Hvor stor er den motoriserte ferdselen? Hvordan fordeler totalferdselen seg gjennom vinteren? For å komme lenger burde en fokusert på et mindre område med mer detaljerte data.

35 Hardangervidda; regionale responser; Hvilke faktorer forklarer reinens arealbruk? Er det store årstidsforskjeller Teste modellene mot uavhengige data På sikt et hovedmål for oss å produsere en ensarta modell for alle områder der vi har GPS data

36

37 Shadow Snow/Ice Water Ridge Veg. Leeside Veg. Snowbed Veg. Myre Birch Forrest Rocks Modellering av reinens arealbruk GPS data for å studere reinens arealbruk Fjernmåling og vegetasjonskart Hardangervidda Landcovermap 2003 Modellering av STORE datasett e.g. y = a + B 1 X 1 + B 2 x int B 1 B 2 + res Classes Kilometers Spring Pre calving Calving Post calving Early summer Mål; å beskrive og predikere betydningen og funksjonaliteten av ulike habitat for villrein Late winter Summer Winter Early winter Autumn Rut Late summer Hunt Inter-year site fidelity index high low I dette ligger også en test og estimering av betydningen av menneskelig aktivitet og infrastruktur

38

39

40

41

42 Suitability of calving areas Suitability in Hardangervidda Low suitability High suitability Low suitability High suitability Low suitability High suitability

43

44 Suitability of summer areas Suitability in Hardangervidda Low suitability High suitability Low suitability High suitability Low suitability High suitability Low suitability High suitability

45 Forstyrrelsene kan ha / har endra seg betydelig siden I samme periode har det blitt færre reinsdyr Andre forhold?? H) ) " HV lineær økning, R2 = 0.91, df = 1/68, F = 673, P < 0,001, årlig økning = 144 H) H) H) H) H) H) " " H) " " H) " " " " " " " " H) " " " H) " ) )" " " ) H) ) Antall overnattingsdøgn " H) ) H) H) " ) ) ) ) ) ) H) " Marked trails > Hiking Cabins " Full service km ) H) H) Halv service ) No service Reindeer area År Number of reindeer Year

46 For åkomme lenger i analysene trenger vi bedre forklaringsdata; Særlig data som beskriver forstyrrelseskomponenten, for eksempel ferdselsregistreringer, overnatting / hytte, trender med mer Data som tillater endringsanalyser!! Tiltak som eksperimenter!!

47 Tilrådninger 1.Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og å sette mål for utviklingen av fokusområdene

48 Fokusområder Eksempler Setesdalsheiene Brokke Suleskar vegen Steinsbuskeret Blåsjøen Bjørndalen Hovedenområdet Hardangervidda Rv7 Imingfjell Løypa mellom Hellevassbu og Litleos Rondane Spranget Høvringen Rv 27 Venabygdsfjellet osv Snøhetta Skytefeltet Snøheimvegen Torduhalsen Dalsida osv

49 Funksjonelle effekter

50

51

52

53 Legend Legend Reindeer density high low Individual calving areas Reindeer density high low

54 Tilrådninger 1.Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og å sette mål for utviklingen av fokusområdene 1.For hvert fokusområde må det vurderes om en har nok kunnskap til å sette i verk tiltak som oppfølging av planarbeidet, eller om mer kunnskap må innhentes 2.Måla som defineres må utformes slik at de er etterprøvbare, og tar hensyn til naturlig variasjon 3.Måla bør sammenholdes med tilgjengelig og kostnadseffektiv metodikk for datainnsamling

55 2. Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømåla som er satt for ett gitt område. Eksempler på data som kan dokumentere måloppnåelsen: A.Villreindokumentasjon (Obs., GPS data, beitekart etc.) b. Data som dokumenterer fysiske endringer (infrastruktur, tilrettelegging, utbygginger, tekniske installasjoner etc.). c. Data som dokumenterer ferdsels- og bruksendringer (automatiske tellere, intervjuundersøkelser etc.). d. Data som dokumenterer forvaltningsmessige endringer (påbud, forbud, verneregler, bestandsmål etc.).

56 3.Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning, der det er en kontinuerlig dialog om problemstillingene og implementering av kunnskap blant brukere, forvaltere og beslutningstakere. Slik kan en opparbeide nødvendig aksept, forståelse og kapasitet for forvaltningen på tvers av etablerte sektorinteresser.