Vedlegg 2: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde; bakgrunn og forslag til FoU prosjekt

Transkript

1 Vedlegg 2: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde; bakgrunn og forslag til prosjekt Olav Strand 1, Roy Andersen 1 og Raymond Sørensen 2 Dette vedlegget beskriver bakgrunn for delprosjekt 1: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde som inngår som ett av i alt tre ulike delprosjekter som foreslås som aktiviteter i forbindelse med et større forskningsprosjekt på villrein, ferdsel og tekniske inngrep i Snøhetta- og Rondaneområdet. Bakgrunnen for prosjektforslaget har framkommet gjennom to lokale prosesser. Først gjennom et forslag til prosjekt fra Villreinnemda i Snøhetta og Knutsø (av ) som har vært på høring blant viktige forvaltningsaktører og potensielle prosjekteiere. I tillegg til dette har vi gjennomført en dialogsamling med de viktigste brukerne og forvaltningsaktørene i Snøhettaområdet. Målsetningen med dialogsamlingen var å lage et grunnlag for og gi anbefalinger til et framtidig prosjekt på villrein, friluftsliv og næringsutvikling i dette fjellområdet. Vi har omarbeidet, redigert og kuttet ned noe på villreinnemdas prosjektforslag. Vi har også gjengitt hovedresultatene fra dialogsamlingen i tabellform. Selve dialogprosessen og resultatene derfra er oppsummert i en egen rapport (Thommassen m flere 2009, vedlegg 1). 1 Prosjektforslaget fra Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø I Snøhetta villreinområde er det flere problemstillinger knyttet til villreinens arealbruk som det er behov for mer kunnskap om, og som vil ha betydning for arealforvaltningen, bestandsforvaltningen, og forvaltning av verneområdene og randområdne i årene framover. Det er behov for oppdatert kunnskap om hvordan kraftutbygging, høyspentledninger, veier, hytter, turisthytter og ferdsel, påvirker villreinen og dens bruk av leveområdene. Det er med andre ord behov for å kartlegge villreinens arealbruk i hele Snøhetta villreinområde gjennom nye naturfaglige undersøkelser. Bedre kunnskap om villreinens arealbruk anses å være en forutsetning for både å sikre villreinens leveområder i framtida, øke forutsigbarheten knyttet til interessekonflikter mellom villreininteresser og konkurrerende arealbrukere, og gjøre disse minst mulig. Eksempler på aktuelle probelmstillinger er: 1. Hvordan påvirker utbyggingen av Aura- og Litledalvassdraget villreinens vandringer mellom Snøhetta Øst og Snøhetta Vest, og mellom de to delområdene i Snøhetta Vest? 2. Kan en ny terskel mellom Gautsjøen og Grynningen, bedre villreinens vandringsmuligheter mellom Snøhetta Øst og Vest? 3. Hvordan påvirker ferdsel om vinteren villreinens arealbruk i hele villreinområdet? 4. Hvordan vil et nytt alpinanlegg i Eikesdal påvirke villreinens arealbruk i Snøhetta Vest? 5. Det er behov for mer kunnskap om forholdet mellom villrein og moskus når det gjelder bruk av vinterbeitene, og hvordan moskusturismen påvirker villreinen i sommerhalvåret.

2 6. Hvordan påvirker ferdsel om sommeren og høsten villreinens arealbruk i villreinområdet? Det er bl.a. behov for å se nærmere på følgende problemstillinger: 6.1 Hvordan påvirker ferdsel i Stroplsjødalen villreinens bruk av dalen? 6.2 Hvordan påvirker ferdsel mellom Hjerkinn og Snøhetta villreinens bruk av dette området? Hvilken virkning kan nedlegging av Snøheimveien ha på villreinens arealbruk? 6.3 Hvilken virkning kan tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt kan ha på villreinens arealbruk i dette området? 6.4 Hvordan påvirker ferdsel i Skamsdalen og på Leirsjøtelet villreinens arealbruk i området? 7. Hvordan forholder villreinen seg til E6 og jernbanen over Dovrefjell? 8. Hvordan utnytter villreinen vegetasjonen og beitene i både Snøhetta Øst og Vest, og hvor stor er den reelle bæreevnen for villrein i Snøhetta villreinområde? UTBYGGINGEN AV AURA- OG LITLEDALSVASSDRAGET Det ble gitt konsesjon for regulering av Aura- og Litledalsvassdragene i 1953 og Overført vann fra reguleringene blir brukt i Statkraft sitt kraftanlegg på Sunndalsøra. Reguleringen av Aura- og Litledalsvassdragene medførte oppdemming av flere vatn og bygging av kraftledninger og anleggsveier. Regulering av vassdragene medførte en oppdeling av Snøhetta villrein-område i to delområder: Snøhetta Øst og Snøhetta Vest. Det er spesielt trekkmulighetene mellom den østlige og vestlige delen av villreinområdet, og innenfor den vestlige delen av villreinområdet, som har blitt vanskeliggjort. Anleggsveiene førte også til mer ferdsel og lettere tilgang til områder hvor det er bygd flere hytter. Spesielt viktige områder er Torbuhalsen, området nedenfor Aursjødammen og området øst for Aursjømagasinet, mellom Gautsjøen og Godsjøen. I området ved Torbuhalsen er tettheten av inngrep forholdsvis høy. Det er behov for oppdatert kunnskap om hvordan magasinene, kraftlinjene, veiene og ferdselen i denne delen av villreinområdet påvirker villreinen. Det er bl.a. behov for kunnskap om hvor mange villrein, hvilke type villrein (alder og kjønn), og hvor ofte det trekker villrein mellom Øst- og Vestområdet over flere år. Kunnskap om dette vil ha betydning for forvaltning av de to delområdene og delstammene i framtida PLANENE OM TERSKEL MELLOM GAUTSJØEN OG GRYNNINGEN I forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene for regulering av Aura- og Litledalsvassdragene, har Lesja kommune foreslått at det bør anlegges en terskel mellom Gautsjøen og Grynningen i Aursjømagasinet. Hensikten er å oppnå raskere oppfylling av Gautsjøen, og høyere og lengre stabilt vannivå for å øke sjøens produksjonspotensial for næringsdyr og ørret, bedre forholdene for gytevandring til sjøens tilsigsbekker, og bedre det visuelle inntrykket av sjøen. Før Aurareguleringen brukte villreinen trekkveier mellom Gautsjøen og Grynningen, og mellom Grynningen og Aursjøen, på sine årlige trekk mellom områdene i vest og fjellområdene lengre øst. Etter oppdemmingen har disse trekkene opphørt, eller blitt sterkt redusert. Et av hovedtrekkene mellom øst- og vestområdet gikk tidligere mellom Gautsjøen og Grynningen. Dersom det skal anlegges en terskel mellom Gautsjøen og Grynningen, har Snøhetta villreinnemnd foreslått at Statkraft samtidig vurderer om det er mulig å anlegge denne terskelen som to smale tanger, som villreinen ev. kan bruke til å trekke over mellom øst- og vestområdet en gang i framtiden. Selv om det er bygd veier, kraftlinjer og flere hytter i det aktuelle området

3 som kan hindre villreinen i å trekke mellom de to sjøene, bør det likevel utredes om det er mulig at villreinen kan komme til å bruke tangene til å trekke mellom øst- og vestområdet. Etter at NVE i brev av har bedt Statkraft Energi om å få gjort en uavhengig vurdering av om det finnes realistiske tiltak som til en viss grad kan sikre at villreinen igjen får gode trekkmuligheter mellom områdene, har Statkraft Energi gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag, gjennom et forprosjekt, å utrede etablering av en terskel i elveosen mellom Gautsjøen og Grynningen, for om mulig å få reetablert dette reinstrekket mellom Øst- og Vestområdet i Snøhetta villreinområde. NINA-rapport 266: Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner, forelå i juni Rapporten konkluderer bl.a. slik (s ): På grunn av landskapsmessige/topografiske forhold, samt nåværende kunnskap om reinens bruk av områdene, synes det mest gunstig å plassere en terskel ved Gåsbuosen. Ved å bygge kunstige, smale tanger, dvs. terskelarmer fra hver side, og forbinde disse på en akseptabel måte, vil det kunne motivere for en ny trekktradisjon på sikt. En optimal løsning vil være å etablere en tilnærmet landfast overgang i det foreslåtte området, dvs. en konstruksjon som ligger over HRV (856 moh). Sammenknytningen av terskelarmene kan skje på flere måter, avhengig av hva som velges i forhold til om kryssingen skal være tørr hele eller deler av året. Ut fra en generell betraktning synes det imidlertid ikke å være spesielle forhold som tilsier at prosjektet rent teknisk ikke vil være gjennomførbart. Generelt er en viktig forutsetning for å lykkes med å få reinen til å ta i bruk en terskel som kryssingspunkt mellom Vest- og Østområdet, at utforming og annen tilrettelegging i området gjøres på en faglig godt fundamentert måte. Et poeng i tilknytning til effekter av eventuell etablering av terskel, er at det i store perioder av året er mange mennesker i fjellet som representerer en potensiell forstyrrelse for dyrene. Når effektene av en eventuell terskel i forhold til rein skal evalueres, er det derfor viktig samtidig å se på effekter av andre forstyrrende elementer. Disse andre forstyrrende elementene (ferdsel, fritidsbebyggelse, kraftledninger, veg), kan ha avgjørende betydning for hvilken barrierereduserende effekt det eventuelt kan være å bygge en terskel. En hovedkonklusjon er at den potensielle barriere-reduserende effekten av en terskel ved Gåsbuosen for villrein er noe usikker, og at den vil være avhengig av flere faktorer. Hvis det imidlertid etableres en terskel med tilstrekkelig bredde og høyde i tilknytning til det terrengavsnittet reinen brukte før etablering av Aursjømagasinet, samtidig som det tas i bruk andre reguleringsverktøy som kontrollerer øvrige aktiviteter som kan skape unnvikelseseffekter hos reinen, kan det antas at en terskel vil gi en ønsket barrierereduserende effekt. Kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde kan bidra med opplysninger og kunnskap om villreinen på sikt kan komme til å ta i bruk en terskel, som er utformet som to tanger, mellom Gautsjøen og Grynningen FERDSEL I SNØHETTA VILLREINOMRÅDE OM VINTEREN I Snøhetta villreinområde ligger vinterbeitene i de mest nedbørfattige områdene i øst og sørøst, og i villreinområdet er bare 15 % av produktivt beiteareal vinterbeiter for villreinen. Vinterbeitene er minimumsfaktoren for villreinbestandene både i Snøhetta Øst og Vest. Vinterbeiteområdene for villreinen både i Snøhetta Øst og Vest, er også de områdene hvor det foregår mest ferdsel om vinteren. Det er derfor viktig å få oversikt over og kunnskap om hvordan ferdselen i vinterbeiteområdene påvirker villreinens bruk av disse områdene. I Snøhetta villreinområde Øst ligger de viktigste vinterbeitene i fjellområdene vest for E6. De viktigste vinterbeitene strekker seg fra Nystuguhøa og Stroplsjødalen forbi Kolla, Einøvlingen, nedover Vålåsjøhøa, Grisunghøa, Grønhøa, Grøndalen og ned til Reindølsfjellet.

4 I Snøhetta villreinområde Vest ligger også de viktigste vinterbeitene i områder som er utsatt for ferdsel om vinteren. Dette gjelder bl.a. områdene vest for Myrin i Lesja der det foregår skigåing hele vinteren, områdene nord for fjellveien på Lesjaverk der skigåingen starter i vinterferien, og områdene nord for Bjorli der det også blir gått på ski hele vinteren. I både Snøhetta Øst og Vest er også en del av ferdselen om vinteren, kjøring med snøscooter. Det dreier seg i stor grad om tilsyn av hytter, transport av ved mm. til hytter, utkjøring av saltsteiner, og registreringer av jerv og moskus. Under og etter kalvingen kan villreinen også bli skremt av skigåere, og det er behov for kunnskap om hvordan skigåing i mai og juni påvirker villreinen, spesielt simler med kalv. I hele Snøhetta villreinområde er det derfor behov for å dokumentere bruken av vinterbeitene og i hvilken grad ferdsel påvirker reinens utnyttelse av beitene. Det er også et behov for å dokumentere effektene av klimapåvirkning og snødybde som varierer svært mye langs vest øst gradienten i Snøhetta. Dette er særlig viktig i forhold til å forstå hvilke nye begrensninger og utfordringer som skapes av framtidige klimaendringer. Når vinterbeitenes bæreevne skal vurderes, bør en også ta hensyn til bestandsstørrelsen og at arealbruken kan variere over tid som følge av endringer i beitekvalitet, snømengde og tetthet i villreinbestanden PLANENE OM ALPINANLEGG I EIKESDAL I 2003 ble det lagt fram planer om alpinanlegg i Eikesdal med heis opp Finnsetlia og ulike utbyggingsalternativer utenfor og innenfor verneområdet, i områdene mot Storflåa, Brunhøa, Klenegga eller Røyret. Planene om alpinanlegg i Eikesdal er bakgrunnen for at Nesset kommunestyre (sak 034/05), vedtok å starte arbeidet med å utarbeide kommunedelplan for Eikesdal. Forskrift av om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven krever at det ved utarbeiding av kommunedelplaner skal utarbeides et planprogram som skal beskrive gjennomføringen av planarbeidet. Nesset kommune utarbeidet derfor forslag til planprogram som ble sendt på høring Forslaget til planprogrammet inneholdt også samtidig en melding om oppstart av planarbeidet for kommunedelplanen for Eikesdal. I forslaget til planprogram går det bl.a. fram: Tiltaket vil medføre økt ferdsel i et større område som i dag er lite tilgjengelig om vinteren, spesielt fra Eikesdal. En av grunnene for å fremme planprogrammet er å avklare på et tidlig tidspunkt om det er forenlig å etablere alpinanlegg i randsonen til leveområdet for villreinen. Gjennom planprogrammet må en derfor avklare hvilken arealdisponering og inngrep som kan aksepteres fra Finnset og opp til vernegrensen til Dalsida landskaps-vernområde. Et skitrekk fra Finnset og opp til vernegrensen vil medføre at fjellområdet blir mer tilgjengelig for skigåing om vinteren og våren. Dette kan føre til økt aktivitet som kan ha negative konsekvenser for villreinen, og ha indirekte virkning på verneformålet. Forholdet mellom alpinanlegg og villreininteresser vil derfor være viktig å avklare i forbindelse med utarbeiding av planprogram. I følge forskrift om konsekvensutredninger skal forslag til planprogram angi hvilke utredninger som vurderes som nødvendige. Forhold til villreinen: Norge har et spesielt ansvar for å ivareta villreininteressene. En utbygging som medfører inngrep i randsonen, kan gi økt aktivitet i leveområdet til villreinen. Det må avklares hvilke konsekvenser dette kan ha for villreinen. Snøhetta villreinnemnd vedtok (sak 09/06) følgende uttalelse til forslaget til planprogram:

5 Forslag til planprogram for kommunedelplanen i Eikesdal må ses i sammenheng med forslag til revidert fylkesdelplan for Dovrefjellområdet. Området som blir berørt av planene om alpinanlegg, er et mye brukt vinter- og vårbeite-område for villreinen. Den økte aktiviteten og ferdselen som et alpinanlegg medfører, vil være hovedtrusselen for villreinen. Det er ikke i samsvar med en ansvarlig og framtidsrettet villreinforvaltning å åpne for en vesentlig økning i aktivitet og ferdsel i dette området. Det må derfor utarbeides en villreinfaglig utredning om hvilke konsekvenser det planlagte alpinanlegget vil få for villreinen. En slik konsekvensutredning må bl.a. se det planlagte skianlegget i Eikesdal i sammenheng med turløypa i fjellet overfor Bjorli. Norsk institutt for naturforskning ble i 2007 forespurt om å komme med et pristilbud på en konsekvensutredning. En slik konsekvensutredning bør inneholde opplysninger om hvordan villreinen bruker fjellområdene i denne delen av Snøhetta villreinområde Vest. I et prosjekt der en tar i bruk GPS-teknologi og satellitt-telemetri, er det mulig å kartlegge hvordan villreinen bruker disse områdene gjennom flere år. Konsekvensutredningen bør også inneholde en vurdering av hvordan økt ferdsel fra alpinanlegget og videre innover fjellet (fjellskiløping), vil påvirke villreinens arealbruk i denne delen av villreinområdet FORHOLDET MELLOM VILLREIN OG MOSKUS I forvaltningen av villreinen i Snøhetta villreinområde er det også behov for mer kunnskap om forholdet mellom villrein og moskus, både når det gjelder bruk av vinterbeitene, og ferdsel av folk som moskusturismen medfører i sommerhalvåret. I NINA Rapport 7: Interaksjoner mellom moskus og villrein en kunnskapsoversikt, oppsummerer Kjetil Bevanger forholdet mellom moskus og villrein bl.a. slik (s. 3): På grunnlag av manglende grunnlagsdata er det derfor ikke mulig å trekke klare slutninger om hvordan moskus og rein på Dovre kan påvirke hverandre, og hvordan dette vil utvikle seg i fremtiden. På bakgrunn av dagens kunnskap må en likevel kunne si at sannsynligheten for direkte næringskonkurranse synes umiddelbar. Men på grunn av de tross alt begrensede arealene som moskus har til rådighet som vinterbeiter på Dovre, kan det på ingen måte utelukkes at det lokalt vil finne sted økt overlapp og konkurranse ved en fortsatt økning i moskusbestanden. Den foreliggende kunnskapsoversikten viser at det er behov for økt kunnskap i tilknytning til moskusbestanden på Dovre. Ikke bare i forhold til grunnleggende biologiske og økologiske forhold. Det er bl.a. ikke funnet undersøkelser som vurderer effekter av for eksempel økt opplevelsesturisme. Et økende antall mennesker bringes til leveområdene for villrein i tilknytning til moskussafari, og slike indirekte forstyrrelseseffekter av villrein bør kartlegges. Vinterbeitene for moskus ligger innenfor det viktigste vinterbeiteområdet for villreinen i Snøhetta Øst. Det kan derfor være fornuftig å få mer kunnskap om forholdet mellom villrein og moskus på vinterbeitet i årene framover. Det kan bl.a. være nyttig å få klarhet i om villreinen unngår vinterbeider der moskus beiter, og om dette har betydning for vurdering av vinterbeitenes bæreevne for villrein i Snøhetta villreinområde Øst. Det vil også være nyttig å få oversikt over hvordan moskusturismen påvirker villreinens arealbruk om sommeren og høsten FERDSEL I SNØHETTA VILLREINOMRÅDE OM SOMMEREN OG HØSTEN

6 Det drives forholdsvis mye friluftsliv i Snøhetta villreinområde i sommerhalvåret, bl.a. på grunn av god tilgjengelighet fra vei og jernbane, fine og store naturområder, Snøhetta-massivet, villrein og moskus. Det fins en del ikke dokumentert kunnskap om hvordan ferdsel om sommeren og høsten påvirker villreinens arealbruk i villreinområdet, men det er behov for å få en bedre oversikt over hvordan ferdselen påvirker villreinen i hele villreinområdet. I tillegg er det tre områder innenfor villreinområdet hvor det er et spesielt behov for å få en bedre oversikt over sammenhengen mellom friluftsliv, ferdsel og villreinens arealbruk: 1. Arealene i Stroplsjødalen mellom Kongsvold og Reinheim. 2. Arealene mellom Hjerkinn og Snøhetta hvor det er to problemstillinger som det er nødvendig å få belyst nærmere i forhold til villreinens arealbruk: Tilbakeføringen av Hjerkinn og nedlegging av Snøheimveien. 3. Arealene i Skamsdalen, mellom Nysetra, Lesjøen og Storskrymten. 6.1 Ferdsel i Stroplsjødalen Bygging av Reinheim turisthytte i 1961 førte til økt ferdsel gjennom hele Stroplsjødalen. Stien mellom Kongsvold, Reinheim og Åmotdalshytta er nå en av de mest brukte i området. Stien virker kanaliserende på ferdselen i dalen, men det er også en del annen ferdsel i dalen. Bruken av Reinheim turisthytte og ferdselen i Stroplsjødalen kan ha negativ virkning på villreinens bruk av dalen. Det er behov for å få bedre kunnskaper om hvordan og i hvor stor grad ferdselen i Stroplsjødalen påvirker villreinens arealbruk. I fremre del av Stroplsjødalen og i området mellom Kongsvold og Hjerkinn, foregår det også en del moskusturisme i sommerhalvåret. I tillegg er det en del aktivitet i forbindelse med fuglehundprøver i dette området. Det er et behov for avklare i hvilken grad disse aktivitetene påvirker villreinens arealbruk. 6.2 Ferdsel mellom Hjerkinn og Snøhetta og nedlegging av Snøheimveien Etter at forsvaret åpnet for større sivil ferdsel i skytefeltet, kjører det nå et større antall biler på Snøheimveien i sommer- og høstmånedene. Snøheimveien fungerer bl.a. som adkomst for flere av de som skal gå opp på Snøhetta eller gå til Reinheim turisthytte og/eller Åmotdalshytta. Snøheimveien blir også brukt av en del av turgåere, syklister og jegere. I skytefeltet var det tidligere et villreintrekk på østsiden av Kolla og gjennom Grisungdalen. Dette trekket har i mange år blitt mindre brukt, trolig på grunn av aktivitetene og ferdselen i fremre del av skytefeltet, bl.a. på Snøheimveien og ferdsel i Stroplsjødalen. Tilgjengelig informasjon indikerer at reinen nå og i større grad enn før bruker trekker via Kolla, vestsiden av Kolla, Kollbekkdalen og området ved Stridåbrua. Også områdene opp mot Snøheim blir brukt som passasje for reinen når dyra krysser mellom Stropelsjødalen og områdene i skytefeltet. Et prosjekt som tar sikte på å kartlegge hvordan villreinen forholder seg til trafikk og friluftsliv langs Snøheimveien, kan kombineres med et GPS-prosjekt der en kartlegger villreinens arealbruk i hele Snøhetta villreinområde. 6.3 Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt Stortinget vedtok i 1999 å legge ned Hjerkinn skytefelt i forbindelse med opprettelsen av et regionalt skytefelt for Forsvaret i Åmot kommune. Det ble av Stortinget forutsatt at tilbakeføringen av Hjerkinn skal gi en betydelig naturverngevinst, og at arealer som innlemmes i framtidige verneområder på Dovrefjell, skal tilbakeføres til en mest mulig naturtilstand. Rydding og

7 tilbakeføring av inngrep i Hjerkinn skytefelt startet sommeren Forsvarets virksomhet i skytefeltet har blitt flyttet til det nye Regionfelt Østlandet (RØ) i Åmot kommune i løpet av perioden All militær aktivitet i skytefeltet ble avsluttet innen utgangen av Gjeldende planer for tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt innebærer at det meste av skytefeltet skal restaureres og tilbakeføres til sivil bruk innen utgangen av Første fjerning av anlegg i skytefeltet ble startet i 2008, og avslutning av prosjektet skal skje innen Tilbakeføringen av skytefeltet kan medføre at villreinen i større grad kan komme til å bruke de gode beitene i området. Bergrunnen i store deler av skytefeltet er næringsrik og kalkholdig, og gir opphav til et jordsmonn rikt på plantenæringsstoffer. Området har lite årsnedbør, og det kommer mest nedbør i juni-august. Skytefeltet har derfor frodige sommer- og høstbeiter, men også en stor andel vinterbeiter som er minimumsfaktoren for villreinbestanden i Snøhetta villreinområde. Det produktive beitearealet i Hjerkinn skytefelt utgjør så mye som 86 %. 24 % er sommer- og høstbeiter, og hele 62 % er vinterbeiter for villrein. Skytefeltet har med andre ord en forholdsvis stor andel vinterbeiter. I skytefeltet er det bare 14 % av arealet som er uproduktivt. Dersom villreinen kan utnytte hele vinterbeitepotensialet i skytefeltet etter at skytefeltet og Snøheimveien er lagt ned, er det antatt at bæreevnen på vinterbeitene i Snøhetta villreinområde kan øke med % på lang sikt. Det kan gi grunnlag for en større villreinbestand i Snøhetta villreinområde i framtida. Villreinen er også avhengig av å trekke gjennom skytefeltet og krysse Snøheimveien hele året for å kunne bruke arealene i skytefeltet på en effektiv måte. Tilbakeføringen av skytefeltet og nedlegging av Snøheimveien kan derfor gjøre det lettere for villreinen å trekke gjennom området. Tilbakeføringen av skytefeltet kan også øke mulighetene for at reinen gjenopptar det gamle trekket som går på østsida av Kolla mellom Grisungdalen og Nystuguhøa. Kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde, vil kunne gi svar på om villreinen kommer til å bruke de gode beitene i skytefeltet i større grad, og om det blir lettere for villreinen å trekke gjennom skytefeltet i framtida. 6.4 Ferdsel i Skamsdalen og på Lesjøtelet Området mellom Lesjøen og Storskrymten er viktig for villreinen både som beiteområde og trekkområde. I samme område finnes det flere merkede turiststier, og i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, er det foreslått å fjerne T-merkingen eller legge om disse rutene. En oversikt over villreinens arealbruk i Skamsdalen og på Lesjøtelet vil være nyttig når det evt. skal tas stilling til nedlegging eller omlegging av turiststier i dette området HVORDAN FORHOLDER VILLREINEN SEG TIL E6 OG JERNBANEN OVER DOVREFJELL I løpet av de siste 100 årene har det funnet sted en rekke inngrep og kilder til forstyrrelser som har påvirket villreinens naturlige beitebruk og vandringsmønster. Et kjent eksempel er E6 og jernbanen over Dovrefjell, som førte til en oppdeling av Dovrefjell, Rondane og Knutshø-området som beite- og leveområde for villreinen. Oppdelingen av fjellområdene har også medført at forholdet mellom sommerbeiter og vinterbeiter varierer betydelig mellom de forskjellige områdene. Dette har sammenheng med topografi og nedbør. Nedbøren avtar fra vest til øst, og bidrar sammen med høydeforskjeller til at det er betydelig mindre vinterbeiter i de vestligste fjellområdene. Det betyr at for eksempel Rondane villreinområde har lite sommerbeiter, men mye vinterbeiter og gunstige snøforhold. Knutshø villreinområde har også gode vinterbeiter. I Snøhetta villreinområde er det derimot lite vinterbeiter. På grunn av jernbanen og E6 over Dovrefjell, er derfor vinterbeiter minimumsfaktoren for villreinbestanden, og den viktigste faktoren

8 som begrenser bestandsstørrelsen i villreinområdet. I Snøhettaområdet ligger vinterbeitene i de mest nedbørfattige områdene i øst og sørøst. Det betyr at det langs jernbanen og E6, spesielt mellom Hjerkinn og Kongsvold, er gode beiter for villreinen, som villreinen kan bruke hvis den har muligheten til det. Det kan derfor være nyttig å få bedre kunnskaper om hvordan villreinen forholder seg til jernbanen og E6 over Dovrefjell SAMMENHENGEN MELLOM VEGETASJON, BEITER, BÆREEVNE OG VILLREINENS AREALBRUK Beiteressursene i Snøhetta villreinområde ble kartlagt sommeren 2005 av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det kartlagte området er over 4000 km2, og klimatisk spenner området fra nedbørsfattige fjellstrøk i øst til svært nedbørsrike kystfjell i vest. Kartleggingen ga en oversikt over tilgjengelige beiteressurser i villreinområdet, d.v.s. helårsbeite for villrein og moskus, og sommerbeite for sau. Resultatene fra kartleggingen er gjengitt i NINA Rapport 135. Beitene i Snøhetta villreinområde ble også undersøkt i 1986, og resultatene fra kartleggingen i 2005 blir i rapporten sammenlignet med undersøkelsen i For villreinen i Snøhetta villreinområde er vinterbeitene flaskehalsen for områdets bæreevne. Det var derfor et hovedmål for beitekartleggingen i 2005 å sammenligne tilstand og forekomst av vinterbeiter med resultatene fra undersøkelsen i Undersøkelsen i 2005 viser at andelen slitte lavbeiter har gått tydelig tilbake og andelen lite slitte beiter har økt. Økningen av lite slitte beiter er størst i Vest-området, men i Øst-området er det også en økning. Den økte andelen lite slitte beiter viser at bestandsreguleringen av villrein har ført til en oppbygging av beiteressursene i store deler av villreinområdet, og spesielt i de områdene med stor andel vinterbeite. Både for området samlet og for begge forvaltningsområdene hver for seg, har dermed lavressursene tydelig forbedret seg fra 1986 til Mengden av beitbar lav i området som helhet har hatt en årlig vekst på 1,2 %. Dette innebærer at tilgangen på lavbeiteressurser har økt mellom 1986 og Dersom samme tetthet av villrein opprettholdes i årene framover, er det grunn til å vente at lavressursene vil fortsette å øke. For Snøhetta villreinområde finnes det allerede mye vegetasjonsdata og vegetasjonskart. I første omgang vil det være ønskelig å supplere allerede eksisterende data som viser fordeling av ulike vegetasjonstyper i villreinområdet. Et første skritt i vegetasjonskartleggingen av området vil derfor være å knytte eksisterende data til satellittbilder, og på dette grunnlaget utarbeide utkast til et vegetasjonskart. Deretter vil det være nødvendig å innhente nye bakkedata for å teste nøyaktigheten i det digitale kartproduktet. På årsmøtet til Snøhetta Villreinutvalg oppga Eldar Gaare bæreevnen til å være ca ( ) dyr på Øst-området, og ca ( ) dyr på Vest-området, d.v.s. ca ( ) dyr til sammen. I perioden har det stort sett blitt funnet under 2000 vinterdyr i hele Snøhetta-området, (unntatt årene 2000 og 2005 da det ble funnet over 2000 dyr). Det vil si i perioden mellom beiteundersøkelsen i 1986 og undersøkelsen i 2005, har antall vinterdyr i hele området stort sett vært under 2000 dyr. Før det foretas endringer i målsettingen for stammestørrelsen, bør det kartlegges bl.a. gjennom et GPS-prosjekt hvilke vinterbeiter villreinen bruker, kvaliteten på disse beitene samt analyser som dokumenterer effektene av ferdsel og forstyrrelser på reinens arealbruk og beiteutnyttelse. Dette bør gjøres på en slik måte at resultatene kan brukes til å evaluere bestandsmåtet for området.

9 2 Anbefalinger til et prosjekt på villrein, ferdsel og inngrep i Dovrefjell-Sunndalsfjella Dialogprosessen som ble gjennomført ved Norsk Villreinsenter på Hjerkinn april 2009 hadde som mål å utvikle faglig fokus og brukermedvirkning i et framtidig prosjekt. Resultatene fra dialogsamlinga er oppsummert av Thomassen med flere (2009), og vi gjengir et forenkla sammendrag av resultatene her (Tabell 1, 2 og 3). Arbeidet med dialogsamlinga var strukturert som en serie med gruppearbeid der deltakerne først skulle foreslå et sett med viktige tema (Verdsatte Økosystem Komponenter, VØKer) for et framtidig prosjekt. Gruppene jobbet deretter med et utvalg av disse i forhold til mulige påvirkningfaktorer og virkningshypoteser. Metodikken som brukes på slike seminarer er veletablert og gir til slutt et sett med flytskjemaer og anbefalinger til oppgaver. I løpet av seminaret ble det relativt fort klart at aktiviteten kan samles i tre hovedtema. Vi har organisert disse i tre delprosjekt: Villreinens bruk og tilpasning til Snøhettaområdet (dette vedlegget) Ferdsel og brukere av Snøhettaområdet (vedlegg 3) Begrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligheter i Snøhettaområdet (vedlegg 4). Tabell 1; Oppsummering av påstander / virkningshypoteser fra gruppearbeidene i dialogsamlingen der scenarioet var at Snøheimvegen fjernes. Kolonnen med gruppe / virkningshypotese viser hvilken gruppe som jobbet med temaet og hvilken virkningshypotese dette er i flytkartet som gruppa produserte. Scenario: Snøheim A Vegen fjernes og restaureres Tema (VØK): Villrein Mer spredt ferdsel i skytefeltområdet, og økt ferdsel i andre områder som Stropelsjødalen Reinen gis tilgang til et større beiteområde Utvikling av gode guidetjenester kan være viktig for lokalt næringsliv Gode guideopplegg kan være konfliktdempende både når det gjelder rein og moskus Drift av Snøheim øker presset på omliggende områder, øker også presset på å utvide / oppgradere andre hytter Drift av Snøheim kan medføre økte konflikter m villrein Områdebruken i Snøhetta er påvirka av flere stor barrierer, deriblant Aursjøutbyggingen, kraftledninger, E6 og jernbane Tilbakeføring av skytefeltet til naturtilstand reduserer inngrep og forstyrrelseseffekter og øker reinens beitetilbud, særlig vinterstid Jakta som bestandsregulerende faktor Klimaet har stor betydning for reinens levekår i Snøhetta og for effektene av framtidig arealtap og fragmentering Dokumentere før/ etter situasjon, registrere ferdsel + reinens atferd i området. Kartlegging av beiter, arealbruk og forstyrrelser 3 Bruker og tilbyder retta undersøkelse for å kartlegge økonomi, marked og potensial? Bruke av internasjonale erfaringer og egne data for å utvikle et godt opplegg, sertifisering? 3(12),2(1) 4 2,3 3 6? 3 6? Ingen forslag fra gruppa 2 4,5 Undersøke konfliktomfanget 3 2,4,5 Reinens arealbruk og trekkruter kartlegges ved hjelp av GPS prosjekt og kulturhistoriske data, og erfaringskunnskap som finnes lokalt, hvor stor er barriereeffekten av disse inngrepa? Og hvilke avbøtende tiltak kan en tenke seg? Beitekartlegging og langsiktig dokumentasjon av reinens bruk av området Hva er riktig bestandsmål, hvordan er sammenhengen mellom arealbruk og bestandsstørrelse? Generell forskning på klimaeffekter, og spesifikk forskning retta mot effekter av klima og klimaendringer på villrein 2,1, 1, ? 1?

10 Tema (VØK): Næringsutvikling og lokalsamfunn Vil redusere tilgjengelighet og føre til spredning av ferdsel Redusere verdien av Snøhetta som destinasjon Villreinsentret kan utvikles som destinasjon og kan ev. være et tillegg til eller kompensere for negative effekter av at vegen fjernes ev. også erstatte Snøheim som destinasjon Bruker, markeds -undersøkelser, ev også senarioer på utvikling av de ulike destinasjonene 6 6? 1? Tema (VØK): Internasjonal turisme Dårligere tilgjengelighet vil generelt medføre mindre turisttilfang, men det er usikkert i hvilken grad økt uberørthet og utvikling av villreinsentret som destinasjon vil kunne motvirke dette Bruker, markedsundersøkelse, ev. også enkle scenarioer for utviklingen i området 1? Tabell 2; Oppsummering av påstander / virkningshypoteser fra gruppearbeidene i dialogsamlingen der scenarioet var at Snøheimvegen ikke fjernes, men at det er restriksjoner på bruken av vegen, eksempelvis bruk av skyttelbuss inn til Snøheim. Gruppene har ikke tatt stilling til om det også innføres andre restriksjoner på bruk av vegen. Kolonnen med gruppe / virkningshypotese viser hvilken gruppe som jobbet med temaet og hvilken virkningshypotese dette er i flytkartet som gruppa produserte. Scenario: Snøheim B Vegen fjernes ikke, men det er restriksjoner på bruk, eks buss til Snøheim Tema (VØK): Villrein Reinen gis tilgang til et større beiteområde Utvikling av gode guidetjenester kan være viktig for lokalt næringsliv Gode guideopplegg kan være konfliktdempende både når det gjelder rein og moskus Drift av Snøheim øker presset på andre og omliggende områder, øker også presset på å utvide / oppgradere andre hytter Drift av Snøheim kan medføre økte konflikter m villrein Områdebruken i Snøhetta er påvirka av flere stor barrierer, deriblant Aursjøutbyggingen, kraftledninger E6 og jernbane Tilbakeføring av skytefeltet til naturtilstand reduserer inngrep og forstyrrelseseffekter og øker reinens beitetilbud, særlig vinterstid Jakta som bestandsregulerende faktor Klimaet har stor betydning for reinens livsvillkår i Snøhetta og for effektene av framtidig arealtap og fragmentering 2 og 3 Kartlegging av beiter, arealbruk og forstyrrelser 3 3 6? Bruke internasjonale erfaringer og egne data for å utvikle et godt opplegg, sertifisering? 3 6? Ingen forslag fra gruppa 2 1 og 2 Undersøke konfliktomfanget 3 4 Reinens arealbruk og trekkruter kartlegges ved hjelp av GPS prosjekt og kulturhistoriske data, og erfaringskunnskap som finnes lokalt Beitekartlegging og langsiktig dokumentasjon av reinens bruk av området Hva er riktig bestandsmål, hvordan er sammenhengen mellom arealbruk og bestandsstørrelse? Generell forskning på klimaeffekter, og spesifikk forskning retta mot effekter av klima og klimaendringer på villrein 2 4 og 6 2? 1 1

11 Tema (VØK): Moskus Kan medføre mer fot turisme og sykling langs vegen som øker konflikt potensialet mellom mennesker og moskus? 3 Tema (VØK): Næringsliv og lokalsamfunn Villreinsentret kan utvikles som destinasjon og kan ev. være et tillegg til eller kompensere for negative effekter av at vegen fjernes ev. også erstatte Snøheim som destinasjon Dette driftsalternativet vil øke oppholdstida i området og dermed også antall overnattingsdøgn Dette alternativet letter adgangen til viktige betebruksområder i skytefeltet Bruker, markeds -undersøkelser, ev også senarioer på utvikling av de ulike destinasjonene? ingen forslag / kommentarer 1? ingen forslag 1,3 Tema (VØK): Internasjonal turisme Vil sikre god tilgang til snøhetta og være et godt grunnlag for utvikling av gode og positive guide tjenester? 1 1 Tabell 3; Oppsummering av påstander / virkningshypoteser fra gruppearbeidene i dialogsamlingen der scenarioet var at Snøheimvegen beholdes som i dag. Kolonnen med gruppe / virkningshypotese viser hvilken gruppe som jobbet med temaet og hvilken virkningshypotese dette er i flytkartet som gruppa produserte. Scenario: Snøheim B Som i dag Tema (VØK): Villrein Fri ferdsel vil hindre beite og trekk gjennom området Parkering er et problem og dagens situasjon medfører mye parkering og aktivitet langs vegen og i et viktig trekkområde Utvikling av gode guidetjenester kan være viktig for lokalt næringsliv Gode guideopplegg kan være konfliktdempende både når det gjelder rein og moskus Positiv kanaliseringseffekt av vegen, men stopp/ parkeringsplass er trolig et problem Områdebruken i Snøhetta er påvirka av flere stor barrierer, deriblant Aursjøutbyggingen, E6 og jernbane Drift av Snøheim øker presset på andre og omliggende områder, øker også presset på å utvide / oppgradere andre hytter Drift av Snøheim kan medføre økte konflikter m villrein Jakta som bestandsregulerende faktor Kartlegge atferd gjennom GPS prosjekt Bruker- og tilbyder- retta undersøkelse for å kartlegge økonomi, marked og potensial? Bruke internasjonale erfaringer og egne data for å utvikle et godt opplegg, sertifisering? Kartlegging av ferdsel og reinens atferd i 3,2 området, sammenholde med andre data som viser trekkorridoren ved eksisterende parkeringsplass Reinens arealbruk og trekkruter kartlegges 2 ved hjelp av GPS prosjekt og kulturhistoriske data, og erfaringskunnskap som finnes lokalt Ingen forslag fra gruppa 2 Undersøke konfliktomfanget 3 Hva er riktig bestandsmål, hvordan er sammenhengen mellom arealbruk og

12 Klimaet har stor betydning for reinens livsvillkår i Snøhetta og for effektene av framtidig arealtap og fragmentering bestandsstørrelse? Generell forskning på klimaeffekter, og spesifikk forskning retta mot effekter av klima og klimaendringer på villrein 1 Tema (VØK): Næringsliv og lokalsamfunn Villreinsentret kan utvikles som destinasjon og kan ev. være et tillegg til eller kompensere for negative effekter av at vegen fjernes ev. også erstatte Snøheim som destinasjon Bruker, markeds -undersøkelser, ev også senarioer på utvikling av de ulike destinasjonene Tema (VØK): Moskus Fri ferdsel medfører økt forstyrrelse? 3 1 For utfyllende opplysninger om selve dialogprosessen og resultatene derfra henviser vi til rapporten fra seminaret (Thomassen m. flere 2009). 3 Forslag til aktivitet: Villreinens bruk og tilpasning til Snøhettaområdet Vi har valgt å samle denne delen av programmet i tre arbeidspakker (AP). o o o AP 1: Regionale og lokale unnvikelseseffekter AP 2: Barrierevirkninger av ferdsel og tekniske inngrep AP 3: Verdiklassifisering av villreinens leveområder AP 1; Regionale og lokale unnvikelseseffekter Reinens arealbruk vil bli studert ved at vi monterer et tilstrekkelig antall GPS sendere på reinsdyr i hvert av habitatfragmentene. De første tre åra av prosjektet vil bli brukt til å samle data som beskriver reinens arealbruk. I denne fasen av prosjektet vil vi bruke tiden til å gjøre forberedende analyser og tilrettelegge forklaringsdata som skal brukes sammen med GPS datasettet når det er samlet inn. I denne delen av prosjektet kommer vi først til å sammenligne fordelingen av ulike miljøparametre som beskriver klima og miljøgradienter i området. Eksempler i så måte er beregning av nedbørs-, temperatur-, snø-, produktivitets- og beitefordelingsgradienter. Datasettene som vil bli brukt her er dels resultater av klimatiske- og meteorologiske modeller som vi har tilgang til gjennom samarbeid med NORUT, METROLOGISK INSTITUTT og NVE (se egen avsnitt om samarbeidspartnere og kompetanse), og er dels data som vi avleder fra satellittbilder (Strand m flere 2006, Falldorf & Strand 2008, Falldorf in prep) eller topografiske kart. Disse innledende analysene vil gi et empirisk grunnlag for å teste betydningen av habitatets beskaffenhet på reinens arealbruk. I denne delen av prosjektet kommer vi til å estimere lokale eller også temporære effekter av forstyrrelser ved å sammenligne villreinens arealbruk og bevegelsesmøster i perioder med varierende grad av ferdsel og forstyrrelser. Eksempler i så måte er før, under og etter påskeferie,- før, under og etter jakt,- eller tilsvarende perioder med større ferdsels/ forstyrrelses nivå til andre tider på året. I løpet av prosjektperioden vil også reinens bruk av skytefeltet og nærområdene til Snøheimvegen bli studert i perioder med ulikt driftsregime på vegen. Mulighetene for en slik tilnærming er viktig for prosjektets resultater, men må avklares gjennom en plan for drifting av

13 vegen i prosjektperioden. Et av hovedmålene for denne delen av forskningsaktiviteten er dermed å foreta en kvantitativ sammenligning av atferd, arealbruk og habitatutnyttelse i ulike deler av Snøhettaområdet og til tider hvor forstyrrelsesnivået varierer. Data fra Dovrefjell vil sammen med data som allerede er samlet inn og analysert i forbindelse med Langfjella prosjektet og i Rondane gjøre det mulig å foreta en komparativ sammenligning på tvers av bestander med ulik skyhetsgrad (Reimers m flere) og ved ulike miljø og beiteforhold generelt. Analysene i denne delen av prosjektet bygger delvis på data som samle inn i AP 4. Aktuelle mål på respons hos reinsdyra er bevegelseshastighet, områdetilhørighet, kvalitet på habitat som benyttes (se AP 3) og bevegelser (se AP 2). For å estimere effektene av menneskelig påvirkning på reinens arealbruk vil vi kombinere GPS data med data som er samlet inn under AP4 i et sett med resursseleksjonsmodeller (RSF modeller) der vi foretar en verdiklassifisering av habitatene på Dovrefjell (se AP 3). Disse modellene er additive og det er dermed mulig å etablere rommelige estimater for unnvikelseseffekten av ulike inngrep eller forstyrrelser. Effektene kan dermed kartfestes og sammenholdes med mer detaljerte framstillinger av reinens bevegelser i de respektive fokusområdene (se AP 2). AP 2; Barrierevirkninger av ferdsel og tekniske inngrep Vi har tidligere utviklet et sett av analyser som tillater oss å gjøre en kvantitativ analyse av reinens migrasjonssyklus (Falldorf & Strand 2006, Falldorf in prep). Bruken av disse analysene gir oss muligheter til å foreta kvantitative sammenligninger av migrasjonsmønstret på tvers av bestander eller arter (Falldorf & Strand 2006). Migrasjonsmønsteret hos reinen på Dovrefjell vil bli sammenlignet med tilsvarende analyser fra Hardangervidda der reinen har tilgang til en mer eller mindre inntakt klima og habitatgradient (Strand m flere 2006). Denne tilnærmingen vil gi en bedra forståelse av hvordan ulike miljøfaktorer påvirker og driver reinens årsmigrasjoner. Fragmenteringen av Dovrefjell, med distinkte forskjeller i beitetilbud, topografi, snømengde og klimapåvirkning for øvrig, vil trolig gi ulike atferds og migrasjonsmønster i de ulike villreinstammene. I tillegg til denne overordna tilnærmingen til effektene av barrierer vil vi også i detalj studere reinens arealbruk og bevegelser i tilknytning til et utvalg av inngrep eller påvirkningsfaktorer i Snøhettaområdet. Særlig viktige områder for disse analysene vil være; Snøheimvegen, parkeringsplassen ved nasjonalparkgrensa, Stropelsjødalen og strekningen langs E6 og jernbane mellom Fokstua og Grønbakken, Torbuhalsen og området mellom Gautsjøen og Grynningen, området øst for Aursjømagasinet, merka løyper, kraftledninger i området og innfallsporter for ferdsel generelt. I tillegg til data fra ulike ferdselsregistreringer (se AP 4 og 5) vil vi komme til å bruke kulturhistoriske data som indikatorer på reinens trekkruter sammen med lokal erfaringsbasert kunnskap om reinens arealbruk og trekkruter. GPS data som viser reinens arealbruk vil normalt bli samla inn med tre timers mellomrom ved hjelp av GPS senderne som er påsatt reindyr. I perioder hvor disse dyra oppholder seg i særlig interessante områder kommer vi også til å samle data med større frekvens. Vi kommer for eksempel til å samle inn GPS punkter som tas med minutters mellomrom når dyra oppholder seg i skytefeltet og i nærområdene til Snøheimvegen. Slike høgfrekvente data vil for det første gi oss solid dokumentasjon på hvordan dyra beveger seg i dette området. Sammen med gode data som viser forsvarets aktivitet i forbindelse med rydding og tilbakeføringsarbeidet i skytefeltet (som også GPS logges) gir dette oss en god mulighet for detaljerte studier. I tillegg vil ulike alternativer for drift av snøheimvegen, eks med åpen veg vs veg med ferdselsrestriksjoner kunne brukes i sammenlignende studier for å avklare vegens betydning for reinens trekkmuligheter. De reelle mulighetene vi får til å gjennomføre denne typen analyser vil imidlertid avhenge av at det blir perioder med ulike driftsregimer og at disse planlegges så tidlig som mulig i prosjektet.

14 AP 3; Verdiklassifisering av villreinens leveområder Data fra GPS senderne vil bli brukt i en serie med habitatseleksjonsmodeller der vi beregner seleksjonsintensgradienter i forhold til ulike forklaringsdata. Modellene vil gi resultater som viser viktigheten av ulike habitater og dermed også den menneskelige påvirkningsgraden gjennom året. Sluttproduktet fra modellene er kartprodukter der vi for eksempel estimerer viktigheten av ulike beiteområder eller avvisningseffekten fra veger, løypenett eller hytteområder. Et klassisk eksempel på resultater fra slike modeller er betydningen av for eksempel den stedvise snømengden, biomassen i lavbeitene og graden av menneskelig aktivitet på reinens bruk av området. Modellene gjør også at vi kan beregne det relative bidraget fra hver av forklaringsvariablene. Sluttproduktet fra analysen er kart som viser den relative verdien av habitatet i for eksempel vintersesongen der vi også har muligheter for å skille ut effektene av enkeltfaktorer i modellene. Vi kan dermed lage separate kart som viser de estimerte avvisningseffektene av for eksempel en veg, eller effekten av vintersesonger med særlig mye snø. En forutsetning for å lykkes med dette delprosjektet er at vi har tilstrekkelig gode forklaringsdata. Mye av dette arbeidet vil bli gjort i AP 1, og det vil bli samlet inn betydelig med ferdseldata i VP 4 og 5 som vil være svært viktige for disse undersøkelsene. I tillegg til data som beskriver ferdsel og ferdselsintensitet har vi behov for et godt datasett som viser utbredelsen av ulike vegetasjonstyper og dermed de stedvise beitemulighetene for reinsdyra. Vi kommer til å basere denne delen av analysene på satellittbilder som er klassifisert til et beitekart. Vi har tidligere utviklet metoder for en statistisk klassifisering av slike beitekart på Hardangervidda basert på satellittbilder fra LANDSAT 5 og 7 satellitten. I disse modellene utviklet vi også rutiner for å estimere mengden beitelav fra satellittbilder og dermed muligheter for rommelige endringsanalyser av beitekvaliteten i området. Det er en forutsetning for de øvrige modelleringsarbeidene at vi kan etablere et tilsvarende datasett med en tilhørende endringsanalyse mht kvaliteten på lavbeitene i Snøhetta. For at vi skal kunne implementere disse datalagene i habitatseleksjonsmodellene er det en forutsetning at beitekarta er ferdigprodusert i løpet av Arbeidet med denne arbeidspakken vil gi en serie med kartprodukter som forvaltningen vil ha betydelig nytte av og som vil være verdifulle i analytisk sammenheng. Vi ser blant annet for oss at de skal kunne brukes for å forstå den langsiktige dynamikken mellom villrein og beiteressursene bedre. Vi tenker oss da at en reinstamme ved normale tettheter vil bruke de mest verdifulle og dermed også de mest sentrale områdene. Ved stor tetthet, og større næringskonkurranse forventer vi at dyra i større grad blir tvunget til å benytte habitater men lavere verdi. Over tid, og med vekslende bestandsstørrelse, forventer vi derfor at det er dynamisk forhold mellom beitene eller habitatets kvalitet og mellom hvordan gjenveksten i beitene fordeler seg rommelig og villreinbestandens størrelse. Datasettene som genereres i prosjektet tillater oss å teste noen av disse prediksjonene både i og mellom ulike villreinbestander. Det gjennomføres nå tilsvarende prosjekter med samme type data som det vi legger opp til i Snøhetta i flere ulike villreinbestander. Dette gir oss en nærmest unik mulighet til å teste resultatene fra ulike modeller med uavhengige datasett. Vi kan for eksempel teste i hvilken grad resultatene fra for eksempel Hardangervidda er overførbare til Snøhetta eller andre områder og dermed den generelle verdien av resultatene. Bevaringen av villreinarealene har fått stor oppmerksomhet og representerer en betydelig utfordring i forhold til avveiningen mellom bruk og bevaring. Samtidig som at den generelle samfunnsendringen og våre utbyggingsbehov har medført et økende press på villreinens leveområder erkjenner vi også at klimaet endres som en konsekvens av menneskelig aktivitet. Klimagradienter og de stedvise forskjellene i blant annet snømengde har stor betydning for forekomsten og kvaliteten på villreinens beiter. Særlig på Dovrefjell er disse gradientene tydelige og det er en markert forskjell på forekomsten av ulike sesongbeiter i villreinområdene på Dovre. I hvilken grad framtidige klimaendringer vil endre reinsdyras tilgang til viktige årstidsbeiter er lite kjent, men generelt kan vi nå anta at tilgangen til vinterbeiter kan bli vanskeliggjort som følge av

15 større vinternedbør og mildere klima. De framtidige nedbørsforholda vil også ha stor betydning for vannføring og kraftproduksjon. NVE og Meteorologisk Institutt har derfor samarbeidet om å utvikle rommelige prediksjonsmodeller modeller for snøakkumulering og snøtetthet. I løpet av prosjektet vil det trolig bli mulig å sammenholde slike scenarioer med modellene som vi lager i forbindelse med verdiklassifiseringen av leveområdene. Snøakkumuleringen inngår i disse modellene på samme skala som prediksjonsmodellene som relaterer klimaendringer til framtidig snøakkumulering. Vi ser derfor for oss å kombinere disse datasettene i scenariomodeller der vi også relaterer mulige konsekvenser av klimaendringer til villreinens beitemuligheter og eventuelle virkninger av barrierer. 3.1 Budsjett: Tabell 4; Årlig og total budsjettkostnad for AP 0 tom AP 3 i det foreslåtte prosjektet på villrein, ferdsel og tekniske inngrep i Snøhettaområdet Delprosjekt/ arbeidspakke Sum AP 0 Radiomerking Planlegging, oppstart og reiser Sum oppstart AP 1 Radiomerking Etterkontroll av radiosendere og feltarb Identifisering av kalvingsområder Analyser og modellering Sum AP 2 Etablere habitatseleksjonsmodeller Analysere migrasjonsmønster Analysere bevegelser i forhold til mulige barrierer of forstyrrelser Sluttrapportering Sum AP 3 Etablering av beitekart Etablere habitatseleksjonsmodeller Endringsanalyse beiter Test av unnvikelseseffekter Simuleringer Sluttrapportering Sum Sum AP0 tom AP

16 3.2 Prosjektaktiviteter Tabell 5: Oversikt over prosjektaktiviteter i delprosjektet villreinens bruk av og tilpasning til Snøhettaområdet i perioden 2009 tom 2012 Delprosjekt/ Arbeidspakke Delprosjekt 1 AP 1 Aktivitet Oppfølging av merkadyr X X X X X X Evaluering av behov for beitekart X Ny merking av reinsdyr X Identifisering av kalvingsområder X X X Analyser og modellering X X X X X X AP 2 Etablere habitatseleksjonsmodeller X X X X Analysere migrasjonsmønster X X X X X Analysere bevegelser i forhold til mulige X X X X X X barrierer og forstyrrelser AP 3 X X Etablere beitekart X X Endringsanalyse beiter X X Test av unnvikelseseffekter X X X Simuleringer X X Sluttrapportering X X Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012