Nasjonal politikk for forvaltning av villreinbestander og villreinfjell

Transkript

1 Nasjonal politikk for forvaltning av villreinbestander og villreinfjell Vemund Jaren Oppstartsmøte for villreinnemndene i region nord, 4.februar 2016

2 Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for forvaltningen av Europas eneste gjenværende bestander av opprinnelig vill fjellrein (tundrarein) Våre villreinområder er med få unntak relativt små og oppdelte, og de er utsatt for et sterkt press fra en rekke ulike brukerinteresser

3 Villreinen som del av vår kulturarv

4 Dagens største utfordringer Foto: Vemund Jaren

5 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

6 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

7 Villrein og Samfunn Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: Det opprettes ni nasjonale villreinområder Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: Det opprettes to europeiske villreinregioner

8 Villrein og Samfunn

9 Villrein og Samfunn Arealplanlegging eller områdevern? Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet for små områder for villreinen Økt utbyggingspress særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv Fjellteksten signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida

10 Politisk oppfølging Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres Innst.S.nr.228( ): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres...

11 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. Foto: Vemund Jaren

12 Bestillingsbrev fra MD Miljøverndepartementet ber om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge 10 nasjonale villreinområder Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene.

13 Bestillingsbrev fra MD Avgrensning av nasjonalt villreinområde, der ny utbygging bør unngås randområde, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke villreinens leveområde direkte (i noen planer kalt buffersone, hensynssone eller lignende) bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende

14 Regionale planer for de nasjonale villreinområdene Startet : Hardangervidda, Setesdalsheiene, Rondane Sølnkletten Startet : Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen, Snøhetta Knutshø (Dovrefjell) Utfordringer: Skape gode planprosesser som balanserer vern og bruk på en god måte, og som sikrer et lokalt eierskap til planene Kritiske faktorer: God dokumentasjon og kartgrunnlag 5 planer vedtatt, alle planene skal være ferdige seinest i 2016 (Ottadalen og Dovrefjell gjenstår)

15 Regionalt og lokalt planarbeid Direktoratets viktigste rolle er tilrettelegging av kunnskap for planarbeidet, tilsvarende gjelder for Norsk Villreinsenter Villreinnemnder, villreinutvalg og fylkesmenn må medvirke aktivt i planprosessene og sørge for at kunnskapen blir tatt i bruk og tilstrekkelig vektlagt - innspill til planarbeidet underveis, både skriftlig og gjennom aktiv deltakelse i etablerte fora i prosessen - høringsuttalelser til planprogram og planforslag Etter ny PBL skal planene vedtas av Fylkestinget Fylkesmannen og andre regionale statlige organer kan bringe planen inn for departementet dersom viktige nasjonale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt ( innvendingsrett ) Tilsvarende gjelder for berørte kommuner i forhold til deres interesser

16 Oppfølging av planene Planene skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig, viktig med deltakelse i prosesser og gjennomføring av tiltak i tråd med disse Prinsipper og retningslinjer i de regionale planene må innarbeides i kommuneplaner m.v. for å bli juridisk bindende svært viktig å medvirke aktivt i slike planarbeid FM kan fremme innsigelse i slike saker, men forutsetter at FM har medvirket i planarbeidet på forhånd St.meld 21 fra 2005 sier at det bør utarbeides samlede bruks- og verneplaner også for de øvrige villreinområdene ukjent hvordan dette vil bli fulgt opp foreløpig

17 NINA Rapport 551 (2010) - Modell for kalibrering av ulike tiltak

18 NINA Rapport Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

19 Eksempler på fokusområder i NINA-prosjekter Setesdalsheiene Brokke Suleskar vegen Steinsbuskaret Blåsjø Bjørndalen Hovdenområdet Hardangervidda Rv7 Imingfjell Løypa mellom Hellevassbu og Litlos Rondane Spranget Høvringen FV 27- Venabygdsfjellet osv Snøhetta Skytefeltet Snøheimvegen Torbuhalsen Dalsida osv

20 Etablering av europeiske villreinregioner Arbeidsgruppe nedsatt av Klima- og miljøministeren leverte rapport med innstilling i juni 2015

21 Viktige lover Lov om bevaring av naturens mangfold (naturmangfoldloven, NML) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL)

22 Naturmangfoldlovens hovedgrep Kilde: Miljøverndepartementet Fotos: Bård Løken, Asbjørn Børset, Erling Svensen verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover

23 Forvaltningsmål for arter Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Foto: Marianne Gjørv Foto: Jon Bekken Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog slik at målet må være i samsvar med Foto: Kin Abel naturmangfoldloven 5 Foto: Marianne Gjørv

24 Norsk handlingsplan for naturmangfold 1. En mer treffsikker forvaltning av naturen 2. En klimatilpasset naturforvaltning 3. Styrking av kommunenes kompetanse om naturmangfold 4. Innsats for truet natur 5. Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur 6. Kunnskapsbasert forvaltning 7. Skreddersydde løsninger for de ulike økosystemene

25 Om villrein i Meld. St. 14 Regjeringen vil Med bakgrunn i de regionale planene arbeide for å sikre villreinen og dens leveområder i utbyggingssaker og i kommunale arealplaner, og for at dette ses i sammenheng på tvers av kommune- og fylkesgrenser Må følges opp gjennom utarbeidelse av handlingsplaner samt implementering i kommuneplaner i de ulike regionene For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet og kunne vise hvilke tiltak som påvirker villreinen positivt eller negativt, vurdere om det skal utvikles en kvalitetsnorm for villrein

26 Instruks og tildelingsbrev for Miljødirektoratet 2016 Sørge for bærekraftig forvaltning av hjorteviltstammene og villreinbestandene, og deres leveområder Gi faglige råd til departementet i utviklingsarbeid for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn etter plan- og bygningsloven, i energisaker, innsigelsessaker og innvendingssaker til kommunale og regionale planer, samt levere innspill til regionale planer for vannforvaltning, vind- og vannkraft. Følge opp arbeidet med europeiske villreinregioner, analyse av data fra pågående FoU-prosjekter, handlingsprogrammene og fokusområder i regionale planer

27 Norsk villreinforvaltning

28 Roller i villreinforvaltningen Villreinutvalget: Rettighetshavernes organ med ansvar for drift av villreinområdet Villreinnemnda: Statlig forvaltningsorgan med ansvar for den offentlige myndighetsutøvelse for villreinområdet Fylkesmannen: Ansvar for veiledning overfor både villreinutvalg og villreinnemnd, villreinnemndas økonomi, innsigelsesrett i arealplansaker. Utpekt en hovedansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. Fylkeskommunen: Regional planmyndighet Kommunen: Lokal planmyndighet Miljødirektoratet: Overordnet statlig forvaltningsorgan - klageorgan, forskrifter, budsjett, FoU m.v.

29 Villreinnemndene Fra ei villreinnemnd for hvert villreinområde ( ) til 9 regionale villreinnemnder fra 2008: 1. Setesdalsområdet 2. Hardangerviddaområdet 3. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell 4. Nordfjella og Fjellheimen 5. Sogn og Fjordane 6. Reinheimen Breheimen (nytt navn fra 2016) 7. Rondane og Sølnkletten 8. Snøhetta og Knutshø 9. Forollhogna Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell. Forutsettes å være effektive forvaltningsorganer som kan følge opp arealforvaltningen ute i villreinområdene, blant annet gjennom arbeidet med regionale planer.

30 Evaluering av villreinnemndene Gjennomført av Østlandsforskning vår/sommer 2011 E-postundersøkelse til medlemmer av nemnder (47 %), utvalg ( 65 %) og kommuner (58 %) Telefonintervju med sekretærer for nemndene, fylkeskommuner og fylkesmannsembeter Nemndene; representative mht kjønn Bygger på en undersøkelse fra 2002 Stort sammenfall mellom hva ulike aktører mener, særlig nemnder og fylkesmenn

31 Medlemmene behov for kunnskap 73 % av medlemmene ønsker mer kunnskap for å utføre sin rolle Behov for kunnskap innen mange felt, særlig; Arealplanlegging og regional planlegging Bestandsforvaltning Forhold til ferdsel/forstyrrelser Forvaltning på tvers av villreinområder og nemndsområder

32 Forventninger I Bidra til å gjennomføre nasjonal politikk med tilpasning til lokale/regionale forhold og forutsetninger Utvikle god kompetanse innenfor både bestandsog arealforvaltning Gjennomføre oppgaver pålagt i lov og forskrift på en god og profesjonell måte Være en aktiv og tydelig samfunnsaktør innenfor nemndas faglige og geografiske ansvarsområde

33 Forventninger II Utvikle et godt og konstruktivt samarbeid med - villreinutvalgene / rettighetshaverne - fylkesmennene - kommuner og fylkeskommuner - organisasjoner og andre relevante aktører - Norsk Villreinsenter Legge til grunn et regionalt perspektiv i forvaltningen, både innenfor eget ansvarsområde og i samarbeid med tilstøtende villreinnemnder

34 Forventninger III Organisere nemndas arbeid på en rasjonell og effektiv måte innenfor tildelte budsjettrammer Være tilgjengelig og være i stand til å følge opp saker overfor andre aktører og samarbeidspartnere, også mellom møtene Særlig viktig er en god sekretariatsfunksjon med tilstrekkelig kapasitet og god faglig kompetanse

35