MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Dato: 25. juni 2013 Tid: kl. 08:30 16:00 Sted: Geilo Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder) Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune Mona Hellesnes, Hordaland fylkeskommune Torbjørg Austerud, Ulvik kommune Aleksander Øren Heen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Forfall: Eva Hage Solstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Norvald Distad, Aurland kommmune Andre deltagere Aslaug Hellesøy, vara representant for Hordaland fylkeskommune Petter Braaten, SNO Trond Erik Buttingsrud, Nasjonalparkforvalter Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. Saker til behandling: Sak Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Sak Eventuelt og meldinger til møtet 25. juni POSTADRESSE: POSTBOKS DRAMMEN BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

2 Sak 22 - Merking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Forvalters innstilling: Prestholtstien til Prestholtskardet blir ferdigstilt i løpet av Forvaltningsmyndigheten ønsker å tilrettelegge stien videre til Skarvsenden og Vesleskardet. Stien vil gi turgåere et sikkert og tilrettelagt turalternativ oppe på platået av Hallingskarvet. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. I tillegg vil stien bidra til kanalisering av turgåere i området. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til merking og opparbeiding av sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Prestholtstien fra Prestholtseter til Prestholtskardet vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren Dette har blitt en veldig populær sti med over som gikk stien i Stien ender oppe på kanten av platået til Hallingskarvet. For mange turgåere vil det å nå en topp være et mål for turen. Vi ser også at mange vil gå en rundtur, framfor å gå opp og ned samme veg. Statens naturoppsyn ved Petter Braaten har sett på en mulig merking av en ny sti som vil imøtekomme turgåeres ønske om å nå en topp og gjøre Prestholtstien til en rundtur. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep. Dette omfatter også merking av stier, jf. 3 pkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye stier, jf. 3 pkt. 1.3 e. Dette punktet gjelder både merking av eksisterende umerkede stier og merking av nye traseer hvor det ikke er sti fra før, men da uten fysisk opparbeiding. Dersom stien krever opparbeidelse (fysiske inngrep i terreng) må dette behandles etter naturmangfoldloven (nml) 48. Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre tillatelse til å merke og opparbeide ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Tillatelsen omfatter: Retningsskilt på toppen av Prestholtskardet og Skarvsenden. Varding fra Prestholtskardet til Skarvsenden og videre til Vesleskardet. Steinlegging ned Vesleskardet. Merking av sti fra Vesleskardet til nasjonalparkgrensen. Det skal ikke steinlegges eller merkes i større utstrekning en det som er nødvending ut fra et sikkerhets- og kanaliseringshensyn. Før merking og opparbeidingen tar til skal det innhentes godkjenning av grunneier. I tillegg skal det innhentes uttale fra villreinforvaltningen og avklares med Hol kommune om stien er i tråd med deres tanker og revideringen av kommunens sti- og løypeplan. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er området oppe på platået definert som et sommerbeiteområde for villrein. De lavereliggende områdene rundt platået er definert som vinterbeiteområder. Områdene øst for Folarskardet har de siste årene i liten grad vært i bruk av villreinen. Unntaket er en bukkeflokk som har brukt områdene på nordsiden av Hallingskarvet på vinterstid. At området har HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

3 vært lite i bruk kan skyldes reinens sykliske bruk av sine beiteområder. Den viktigste årsaken til at området er lite i bruk av villreinen er trolig at området blir mye brukt av turgåere både sommer og vinter. Dette er omtalt i NINA rapport 956, rapporten er en konsekvensutredning for regionalplan for Nordfjella villreinområde. Prestholtstien har i dag så stor trafikk at den er en barriere for villreinen på sommerstid. Å legge en ny stitrasè i samme område vil derfor ikke endre på villreinens bruk av området. En del av trafikken fra Prestholtskardet går nå mot vest, mot Prestholtskarvet. Med stor sannsynlighet vil noe av denne trafikken nå følge den nye stien mot øst, og med det kanaliseres bort fra villreinområder i vest. Stien vil ikke påvirke vinterbruken av området. I DN s naturbase er det avmerket et kalkrikt område med svært rik flora mellom Prestholtseter og brattkanten på Hallingskarvet. I det sammen området har Artskart registreringer av engbakkesøte, dvergsyre og gransildre. Disse har rødlistekategorien nær truet. I det kalkrike område vil stien følge eksisterende tråkk. Floraen i området vil i svært begrenset grad bli påvirket av økt ferdsel på de tråkkene som allerede går i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen stien vil medføre i verneområdet. Forvaltningen kan ikke se at merking av stien vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. På den annen side er det forventet at den nye stien vil ha positive konsekvenser ved at ferdselen blir kanalisert til et område som allerede har et høyt besøkstall i dag. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Etter Hallingskarvet nasjonalparkstyre sin vurdering vil merking av en ny sti ikke ha vesentlig påvirkning på det biologiske mangfoldet eller på verneverdiene. Stien vil gjøre det lettere for folk å oppleve naturen oppe på platået av Hallingskarvet på en sikker måte. Stien vil også være med på å gjøre området mer attraktivt for turgåere. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. Å bevare, og å kunne oppleve, urørt natur er et viktig gode. Nasjonalparkene har et ansvar for å forvalte dette godet. På samme tid må nasjonalparkene forvaltes i forhold til det omlandet parken ligger i. For Hallingskarvet nasjonalpark sin del ligger nasjonalparken i et område med mye turistvirksomhet og parken er lett tilgjengelig for befolkningen. En viktig oppgave blir derfor hvordan vi kan kombinere det å bevare urørt natur og samtidig gi befolkningen tilgang til de vernede verdiene. En måte å løse dette på blir å kanalisere ferdselen til områder som er egnet for økt ferdsel. God tilrettelegging rundt Prestholtseter, som allerede i dag har stor trafikk, er en del i denne kanaliseringen. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

4 Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Prestholtstien til Prestholtskardet blir ferdigstilt i løpet av Forvaltningsmyndigheten ønsker å tilrettelegge stien videre til Skarvsenden og Vesleskardet. Stien vil gi turgåere et sikkert og tilrettelagt turalternativ oppe på platået av Hallingskarvet. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. I tillegg vil stien bidra til kanalisering av turgåere i området. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir tillatelse til merking og opparbeiding av sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Prestholtstien fra Prestholtseter til Prestholtskardet vil bli ferdigstilt i løpet av sommeren Dette har blitt en veldig populær sti med over som gikk stien i Stien ender oppe på kanten av platået til Hallingskarvet. For mange turgåere vil det å nå en topp være et mål for turen. Vi ser også at mange vil gå en rundtur, framfor å gå opp og ned samme veg. Statens naturoppsyn ved Petter Braaten har sett på en mulig merking av en ny sti som vil imøtekomme turgåeres ønske om å nå en topp og gjøre Prestholtstien til en rundtur. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep. Dette omfatter også merking av stier, jf. 3 pkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye stier, jf. 3 pkt. 1.3 e. Dette punktet gjelder både merking av eksisterende umerkede stier og merking av nye traseer hvor det ikke er sti fra før, men da uten fysisk opparbeiding. Dersom stien krever opparbeidelse (fysiske inngrep i terreng) må dette behandles etter naturmangfoldloven (nml) 48. Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre tillatelse til å merke og opparbeide ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet. Tillatelsen omfatter: Retningsskilt på toppen av Prestholtskardet og Skarvsenden. Varding fra Prestholtskardet til Skarvsenden og videre til Vesleskardet. Steinlegging ned Vesleskardet. Merking av sti fra Vesleskardet til nasjonalparkgrensen. Det skal ikke steinlegges eller merkes i større utstrekning en det som er nødvending ut fra et sikkerhets- og kanaliseringshensyn. Før merking og opparbeidingen tar til skal det innhentes godkjenning av grunneier. I tillegg skal det innhentes uttale fra villreinforvaltningen og avklares med Hol kommune om stien er i tråd med deres tanker og revideringen av kommunens sti- og løypeplan. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella Status og leveområde, er området oppe på platået definert som et sommerbeiteområde for villrein. De lavereliggende områdene rundt platået er definert som vinterbeiteområder. Områdene øst for Folarskardet har de siste årene i liten grad vært i bruk av villreinen. Unntaket er HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

5 en bukkeflokk som har brukt områdene på nordsiden av Hallingskarvet på vinterstid. At området har vært lite i bruk kan skyldes reinens sykliske bruk av sine beiteområder. Den viktigste årsaken til at området er lite i bruk av villreinen er trolig at området blir mye brukt av turgåere både sommer og vinter. Dette er omtalt i NINA rapport 956, rapporten er en konsekvensutredning for regionalplan for Nordfjella villreinområde. Prestholtstien har i dag så stor trafikk at den er en barriere for villreinen på sommerstid. Å legge en ny stitrasè i samme område vil derfor ikke endre på villreinens bruk av området. En del av trafikken fra Prestholtskardet går nå mot vest, mot Prestholtskarvet. Med stor sannsynlighet vil noe av denne trafikken nå følge den nye stien mot øst, og med det kanaliseres bort fra villreinområder i vest. Stien vil ikke påvirke vinterbruken av området. I DN s naturbase er det avmerket et kalkrikt område med svært rik flora mellom Prestholtseter og brattkanten på Hallingskarvet. I det sammen området har Artskart registreringer av engbakkesøte, dvergsyre og gransildre. Disse har rødlistekategorien nær truet. I det kalkrike område vil stien følge eksisterende tråkk. Floraen i området vil i svært begrenset grad bli påvirket av økt ferdsel på de tråkkene som allerede går i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen stien vil medføre i verneområdet. Forvaltningen kan ikke se at merking av stien vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. På den annen side er det forventet at den nye stien vil ha positive konsekvenser ved at ferdselen blir kanalisert til et område som allerede har et høyt besøkstall i dag. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12. Etter Hallingskarvet nasjonalparkstyre sin vurdering vil merking av en ny sti ikke ha vesentlig påvirkning på det biologiske mangfoldet eller på verneverdiene. Stien vil gjøre det lettere for folk å oppleve naturen oppe på platået av Hallingskarvet på en sikker måte. Stien vil også være med på å gjøre området mer attraktivt for turgåere. Stien vil være rik på opplevelser som utsiktpunkt, kulturminner og flora. Å bevare, og å kunne oppleve, urørt natur er et viktig gode. Nasjonalparkene har et ansvar for å forvalte dette godet. På samme tid må nasjonalparkene forvaltes i forhold til det omlandet parken ligger i. For Hallingskarvet nasjonalpark sin del ligger nasjonalparken i et område med mye turistvirksomhet og parken er lett tilgjengelig for befolkningen. En viktig oppgave blir derfor hvordan vi kan kombinere det å bevare urørt natur og samtidig gi befolkningen tilgang til de vernede verdiene. En måte å løse dette på blir å kanalisere ferdselen til områder som er egnet for økt ferdsel. God tilrettelegging rundt Prestholtseter, som allerede i dag har stor trafikk, er en del i denne kanaliseringen. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

6 Sak 23 - Eventuelt og meldinger til møtet 25. juni Forvalters innstilling Meldinger er tatt til orientering. Behandling: Det ble under behandlingen informert om MONA-prosjektet. Forvalter fikk tilslutning til å jobbe med prosjektet. Et prosjekt for Hallingskarvet nasjonalpark skal ha fokus på villreinjakt i nyere tid. Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Meldinger er tatt til orientering. Forvalter fikk tilslutning til å jobbe med et prosjekt der fokuset skal være innhenting av informasjon, og formidling, av reinsjakt innenfor Hallingskarvet nasjonalpark i nyere tid. Med hilsen Trond Erik Buttingsrud Nasjonalparkforvalter Kopi på e-post til: Hallingskarvet nasjonalparkstyre Direktoratet for naturforvaltning Statens naturoppsyn Statens naturoppsyn lokalt v/petter Braaten Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Buskerud HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6