Vassdragsreguleringer i Nordfjella og vilkårsrevisjoner

Transkript

1 Vassdragsreguleringer i Nordfjella og vilkårsrevisjoner Nordfjellarådet, Geilo Siri Wølneberg Bøthun Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Rein på vårbeite i Gudmedalen Foto: Harald Skjerdal

2 Innleiing Villreinen sin områdebruk leveområde er sterkt endra av menneskelege inngrep. Det Deler opp tidlegare samanhengande område i einskildstammar, og fleire av desse i delstammar Reduserer områda sin bæreevne i høve til faktiske beiteressursar for rein Har skapt villreinområde med skeiv fordeling av hhv. vinterog sommarbeiter Aukar faren overbeite av dei områda som er tilgjengelege Gjer villreinstammene meir sårbare

3

4 Vilkårsrevisjon Vilkår = føresetnadar regulanten lyt fylgje opp for at konsesjonen skal være gyldig, t.d. slipp av minstevassføring Alle vassdragskonsesjonar gitt før 1992 og som er utan tidsbegrensing kan få reviderte vilkår For at ein revisjon skal opnast lyt ein berettiga instans (som regel ein eller fleire kommunar) ha fremja krav om opning, og NVE lyt gjere eit vedtak om fylgje opp dette kravet. Endringane av vilkår kan omhandle tema knytt til allmene interesser Revisjonen skal ikkje omhandle økonomiske erstatningar LRV og HRV skal ikkje endrast Magasinrestriksjonar vil berre verte gjeve i revisjonar med høg prioritet

5 Retningsliner og prioriteringar OED, 25. mai 2012: Retningslinjer for vilkårsrevisjoner NVE + Miljødirektoratet september 2013 oppdrag fra OED Nasjonal gjennomgang med prioriteringer Revisjonsobjekter skaper større helhet: Siri Bøthun Naturforvaltning 395 ulike konsesjoner samlet til 187 revisjonsobjekter (vassdrag) Høy prioritet skal gis til: «saker der det åpenbart er store skader og ulemper for viktige allmenne interesser og der det er realistisk å oppnå miljøforbedring innenfor en rimelig kost-nytte vurdering» (OED 2012). Høy prioritet: (1.1) 50 vassdrag (objekter) Lavere prioritet (1.2): 53 Ikke prioritert: (2.1 og 2.2) 84 vassdrag

6 Villreinen sin plass i revisjonssakene Kap 3 Miljøvirkninger av Vassdragsreguleringer (frå NVE/Miljødirektoratet 2013) 3.1 MILJØTILSTAND OG PÅVIRKNINGER 3.2 PÅVIRKNING PÅ FISK 3.3 PÅVIRKNING PÅ ØVRIG NATURMANGFOLD Truede arter Ferskvannstilknyttede naturtyper Villrein PÅVIRKNING PÅ LANDSKAP OG FRILUFTSLIV 3.5 EKSISTERENDE MILJØRESTRIKSJONER

7 Prioritering Siri Bøthun Naturforvaltning

8 Kraft og revisjoner som tema i regionalplanen Siri Bøthun Naturforvaltning Temaomtale; Nordfjella har som fjellområde mye kraftregulering Retningslinjene; 2.7: «I regulerte vassdrag skal regulanter og kommuner i fellesskap søke å restaurere landskapsskader og så langt mulig reetablere trekkveger for villrein. Ny kraftutbygging, utvidelse av eksisterende karftanlegg som gir arealbeslag i viktige villreinområder og kraftlinjer bør unngås i planområdet. Konsekvenser for villreinstammen skal utredes i henhold til nyeste kunnskap både ved eventuelle nye reguleringer og ved vilkårsrevisjon.» Handlingsplanen; Tiltak 7; Villreinfokus i vilkårsrevisjoner: */*

9

10 Kraftutbygging i Nordfjella Siri Bøthun Naturforvaltning

11 Foto: Per Aksel Knudsen

12

13

14

15

16

17 Neddemte, kjente trekk

18 Lesoner (?) Siri Bøthun Naturforvaltning

19 Status i Nordfjella pr. dato Siri Bøthun Naturforvaltning Vassdrag Rev.år Krav fremja Sak opna Holsvassdraget Villrein ikkje tema 1990 x x x Revisjonsdokument Høyring Nye vilkår Hemsilvassdraget Villrein tema 2007 X X X X Ustevassdraget Villrein spilt inn til kravdok Lærdalsvassdraget 2016 Aurlandsvassdraget 2019 (X)

20

21

22

23 Heilskapsperspektiv Verdien av det einskilde avbøtande tiltaket må sjåast i lys villreinområdet sin totale belastning av kraftutbygging Basere vurderingar i lys av effekten på villreinstamma Verdi av einskildelement (funksjonsområde, trekkveg) Konsekvensen av inngrepet Effekten av avbøtande tiltak Rest-trekk må vurderast som særleg verdifulle der dei er einaste, eller ein av få moglegheiter til trekk mellom vesentlege delar av villreinområdet Består av trekkruter til og frå funksjonsområdar/årstidsbeiter Sjølv om denne trekkruta kan vere forstyrra av andre inngrep og menneskeleg bruk Store krav til KU metode; vurderingar på økosystemnivå

24 Moglegheiter? Døme Revisjon for Sira-Kvina, på høyring våren 2016 Fylkesmannen i Agder spelte inn viktige tiltak også utanom dei fysiske inngrepa frå utbygginga, som t.d. omlegging av turiststi og kostnadsdekking av flytting av turisthytter. Ansvarsspørsmål; kva er kraftselskapa sitt bord? Kan ein nytte Naturmangfaldlova til å pålegge eit ansvar for å setje i gong, og bidra i prosessar for å endre tilhøve utanom damanlegg og anleggsvegar? Og med det bidra til å rydde veg for dei trekkrutene som faktisk kan avbøte på noko av skaden forårsaka av kraftutbygginga? Jfr. døme frå Nasjonal transportplan: NTP om Biologisk mangfald Siri Bøthun Naturforvaltning «I prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde skal før- og etterundersøkelser inngå som en integrert del av prosjektene. Avbøtende tiltak vil bli supplert med etablering av kompensasjonsområder.»

25

26 Innspel til oppfølging Siri Bøthun Naturforvaltning Setje i gong arbeid med krav om revisjonsopning for dei konsesjonane som enno ikkje er opna. Oppmode til samarbeid på tvers av revisjonsobjekt, minst når det gjelder tema villrein. Få fram eit felles grunnlag som syner belastinga av kraftutbygging på heile villreinområdet. Finne fram til kva for avbøtande tiltak som vil kunne ha ein reell effekt for reines utnytting av beitene og for samanbitting av delområde. Nytte dette fellesgrunnlaget inn i einskildsakene. Arbeide for at prinsippet om å avbøte skade, om naudsynt og gjennom kompenserande tiltak, skal gjelde også for kraftkonsejonar. Arbeide for å auke prioritetsnivået av tema villrein i vilkårsrevisjonar. START: oppfylging av tiltak 7 i regionalplanen sin handlingsplan, der kommunane får Miljødirektoratet og NVE kring bordet.