Fagnotat - Vedrørende høring KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat Fagnotat Til: Fra: Seksjon plan og transport v/ Øyvind Hauge Støle Grønn etat Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: ANSO Kopi til: Dato: 14. mars 2016 Fagnotat - Vedrørende høring KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Hva saken gjelder: På grunn av den sterke veksten i Bergensregionen er det behov for et logistikknutepunkt med tilstrekkelig kapasitet til å møte den forventede veksten i godstransport på jernbane. På denne bakgrunn er det startet arbeid med å lokalisere et fremtidig logistikk-knutepunkt. Som ledd i denne prosessen er det utarbeidet en Konseptvalgutredning for logistikknutepunkt i Bergensregionen som er lagt ut på offentlig høring. Som en del av denne konseptvalgutredningen er det laget en utredning som vurderer Ikke prissatte virkninger. Denne utredningen omfatter tema som landskapsbilde, landbruk, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv og naturmiljø. Grønn etats har i sin uttalelse primært fokusert på de problemstillinger som reises i denne utredningen. Grønn etat mener det må være riktig å nytte en metodisk tilnærming i vurderingen av konfliktpotensialer når de ulike alternativene veies mot hverandre. Forutsetningen må imidlertid være at det faglige grunnlaget som ligger til grunn for vurderingene er mest mulig korrekt. Vi forutsetter derfor at det gjøres en ny gjennomgang av rangeringen med grunnlag i de faglige innspill som høringsrunden måtte frembringe, herunder Grønn etats innspill under pkt 2 i saksutredningen. Grønn etat setter imidlertid store spørsmål ved hvilken vekt og betydning vurderingen av de ikke prissatte virkningene gis i den samlete vurderingen av fremtidig logistikk-knutepunkt, ettersom Jernbaneverket anbefaler Unneland som et foretrukket alternativ til tross for at alternativet kommer dårligst ut i den rangering mellom alternativene som så langt er presentert i utredningen Ikke prissatte virkninger. Anbefalt forslag fra Grønn etat De innspill som fremkommer av saksutredningen videreformidles til Jernbaneverket. Tom J. Sandahl - leder Rune Hesjedal - leder Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: 1. Generelle betraktninger rundt konseptvalgutredningen Selv om konseptvalgutredningen foretar en rangering av de ulike løsningene etter en vurdering av ikke prissatte virkninger, er det totale bildet at uansett hvilken løsning som velges (sett bort fra moderniseringskonseptet) er konfliktpotensialet betydelig. I takt med at Bergen fortettes og får stadig flere innbyggere, mener Grønn etat at det vil bli enda viktigere å ivareta ikke prissatte kvaliteter, særlig knyttet til landskap, naturmiljø og nærmiljø/friluftsliv. I en slik sammenheng mener vi at vurderingene av ikke prissatte virkninger må tillegges stor vekt i den samlede beslutningen av hvor et framtidig logistikknutepunkt skal lokaliseres. Grønn etat registrerer at det er mye lokal motstand mot lokaliseringsalternativene som fremmes i konseptvalgutredningen, og at det fra ulike hold fremmes forslag om alternative lokaliseringsforslag. Vi forutsetter at det i forlengelsen vurderes grundig om et logistikknutepunkt kan lokaliseres med mindre konfliktpotensiale med hensyn til ikke prissatte virkninger enn det som framkommer av konseptvalgutredningen. Grønn etat mener det må være riktig å nytte en metodisk tilnærming i vurderingen av konfliktpotensialer når de ulike alternativene veies mot hverandre. Forutsetningen må imidlertid være at det faglige grunnlaget som ligger til grunn for vurderingene er mest mulig korrekt også på det overordnete nivå som det her opereres på. Som vi påpeker under, mener vi å påvise en del svakheter i grunnlaget, og vi er herfra heller ikke nødvendigvis enig i det skjønn som er utøvd når det gjelder å gruppere konfliktnivået i gruppene lite middels stort. Vi forutsetter derfor at det gjøres en ny gjennomgang av rangeringen med grunnlag i de faglige innspill som høringsrunden måtte frembringe, herunder våre innspill under pkt 2 under. Vi setter også store spørsmål ved hvilken vekt og betydning vurderingen av de ikke prissatte virkningene gis, ettersom Jernbaneverket anbefaler Unneland som et foretrukket alternativ til tross for at alternativet kommer dårligst ut i den rangering mellom alternativene som så langt er presentert i rapporten Ikke prissatte virkninger. 2. Kommentarer til de faglige vurderingene som framgår av dokumentet «Konseptvalgutredning logistikknutepunkt i Bergensregionen Ikke prissatte virkninger» Grønn etat har gjennomgått temaene landskap, nærmiljø og friluftsliv og naturmiljø i konseptvalgutredningen for ikke prissatte virkninger. Med bakgrunn i Grønn etat sin fagkunnskap, samt lokal kjennskap til Bergen kommune, mener vi at det for enkelte områder er forhold som ikke er fanget opp eller har blitt vektet for lavt i verdivurderingen. Disse forholdene kan ha konsekvenser for hvorvidt de aktuelle områdene vurderes å ha liten, middels eller stor verdi innen det aktuelle fagtema. Landskap Område 23, Haukelandsvatnet er særlig sørøst for vannet, preget av et relativt intakt kulturlandskap. Tatt i betraktning de store arealendringene som har skjedd i Bergen de siste årene, der mange tidligere landbrukssamfunn har blitt transformert til drabantbyer og boligbebyggelse, må kulturlandskapet på Unneland sies å representere et relativt unikt landskapsrom i Bergen kommune. Området er for øvrig klassifisert som et opplevelsesrikt landskap med høy egenverdi (kl A) og kulturlandskap (kl A) i Grønt Atlas. Grønn etat stiller 2

3 derfor spørsmål ved om landskapsverdiene for område 23 burde vurderes høyere enn til middels verdi. Område nr. 36, Flesland, har blitt vurdert å ha liten landskapsverdi. Dette området omfatter bl.a. Storrinden med omkringliggende naturområder. Storrinden utgjør et topp-punkt omgitt av gammel (kyst)furuskog. Dette er et av få naturområder i Ytrebygda med naturlig kystfurulandskap. Storrinden er for øvrig et viktig rekreasjonsområde og blir bl.a. jevnlig benyttet av barnehager og skoler på Sandsli og Søreide. I Grønt Atlas vurderes toppen av Storrinden å være et landskap med høy verdi som omgivelse (kl B). Grønn etat mener for øvrig at det er grunn til å stille spørsmål ved vurderingen av Område 9, Byfjorden, som et landskap med liten verdi. Dette området inkluderer bl.a. Bryggen, Nordnes, Sandviken og Eidsvågneset. En skjønnsmessig vurdering bør tilsi at Byfjorden har en høyere landskapsverdi. Etter Grønn etat sin vurdering er landskapsrommet som byfjorden utgjør svært identitetsskapende og har høy symbolverdi. I Grønt atlas er store deler av området klassifisert som et opplevelsesrikt landskap med høy egenverdi (kl A). Nærmiljø og friluftsliv Område 31, Skeisåsen, omfatter Hordnesskogen og bør etter vår mening vektes høyere enn middels når det gjelder verdi for nærmiljø og friluftsliv. Dette er et av de mest brukte friluftsområdene i Fana og Ytrebygda, og har med sitt nettverk av opparbeidete turveier høy brukskvalitet. Vurderingene om friluftsbruk i KVU-en bygger i stor grad på regional kartlegging av friluftsområder gjennomført i Det skal i denne sammenheng påpekes at Hordnesskogen, som følge av omfattende tilrettelegging, har fått økt verdi som friluftsområde. Området vurderes nå som et svært viktig friluftsområde i kommunal sammenheng (jf. pågående kartlegging og vurdering av friluftsområder i Bergen). Område 21, Espeland, er også kun gitt middels verdi når det gjelder nærmiljø og friluftsliv, til tross for at området inkluderer Arnanipa og Arnaelva som i regional kartlegging er vurdert som viktige friluftsområder. For laksefiskere og beboere i Arna må det antas at Arnaelva og Arnanipa har stor rekreasjonsverdi og i en kommunal sammenheng vurderes Arnaelva og Arnanipa som svært viktige friluftsområder (jf. pågående kartlegging og vurdering av friluftsområder i Bergen). Naturmiljø Når det gjelder naturmiljø påpeker vi at det ikke er samsvar mellom kart på side 66 og tabell på side 67, når det gjelder verdivurdering for naturmiljø i område 31. I kartet på side 66 er området vist med liten verdi, mens i tabellen er området vist med middels verdi. Hordnesskogen er et sammenhengende naturområde med varierte skogsområder. Mange artsregistreringer foretatt av bl.a. Norsk ornitologisk forening og Norsk botanisk forening indikerer et at Hordnesskogen er et viktig område for biologisk mangfold. Området er også viktig for hjort. Sett i forhold til hvordan de andre delområdene er vurdert, er Grønn etat sitt skjønn at området må vurderes å ha minimum middels verdi for naturmiljø. Håukåsvassdragets spesielle funksjon som leveområde for elvemusling, må etter Grønn etat sin mening medføre at område 13, Haukås, får en høyere verdi enn middels. Til tross for at elvemusling er vurdert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste 2015, og regnes som en nasjonal ansvarsart, er elvemusling-bestanden i Haukåsvassdraget ikke nevnt i verdibegrunnelsen. Storelva, som renner gjennom område 21, Espeland, er den viktigste lakseelven i Bergen og blant de beste lakseelvene i Hordaland. På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål om dette området bør gis stor verdi når det gjelder naturmiljø. Under planlagt terminalområde på 3

4 Unneland, delområde 23 Haukelandsvatnet, renner Unnelandselven, som er en svært viktig gyteelv for ørreten i Haukelandsvatnet i tillegg til at elven er et gyte- og oppvekstområde for laksen i Arnavassdraget. 4

5 5