Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Transkript

1 og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limniske og marine forekomster, og biologisk mangfold knyttet til disse. Temaet kan overlappe andre ikke-prissatte temaer. Spesielt gjelder dette temaet naturressurser. Naturmiljø avgrenses imidlertid mot andre temaer ved primært å omfatte naturens egenverdi og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Politisk og faglig grunnlag Norge ratifiserte FN-konvensjonen om biologisk mangfold i I tråd med artikkel 6 i konvensjonen om biologisk mangfold, er det en hovedlinje i offentlig politikk at alle samfunnssektorer skal ha ansvar for å integrere hensynet til biologisk mangfold i sin forvaltning. Det faglige grunnlaget for analysen er registreringer av verdifulle elementer i naturmiljøet basert på offentlige anerkjente metoder for kartlegging, klassifisering og verdsetting beskrevet i DN-håndbok Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold, DN-håndbok Viltkartlegging, DN-håndbok 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter og DN-rapport Nasjonal rødliste. Metode og kilder Kartlegging av naturmiljøet i planområdet er gjort ved å hente inn eksisterende digitale fagdatasett med tilhørende rapporter om biologisk mangfold fra Ås, Ski og Hobøl kommuner. Dataene er kontrollert mot opplysningene i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Vilttrekkene i Ås og Hobøl kommuner er kvalitetssikret med viltansvarlig i kommunene. Vilttrekkene i Ski kommune er kvalitetssjekket med Kråkstad grunneierlag som administrer jakten i planområdet. I juli 2005 ble det gjennomført befaring med kontroll og nykartlegging av naturtyper i planområdet. Til dette arbeidet ble det utarbeidet feltkart med potensielt interessante områder avledet fra digitale marksalgskart (DMK) og de allerede kartlagte naturmiljøverdiene. Nykartleggingen ble rettet mot naturtypen dammer da disse var hyppig forekommende i området, men i liten grad kartfestet. Også andre naturtyper ble kartlagt. Det ble fokusert på dammene fordi de ofte kan inneholde rødlisteartene liten og stor salamander. Verdsetting av naturmiljøet er utført etter metodikken beskrevet i Statens vegvesens nye håndbok 140 Konsekvensanalyser, DN-håndbok 11 og 13 og Nasjonal rødliste. I tillegg er det gjort verdivurderinger basert på langskapsøkologiske sammenhenger. sanalysen baserer seg på faglige biologiske og økologiske vurderinger i forhold til forstyrrelser, forurensing og inngrep som kan forekomme ved veibygging og veidrift.

2 Plan- og influensområde Planområde og influensområde er her vurdert til å være sammenfallende. Ved spesielle hendelser som alvorlig forurensning av vassdrag kan imidlertid virke inn på naturen langt utover det avgrensede plan- og influensområdet. Overordnete karakteristiske trekk Planområdet består i hovedsak av jordbruk og skogsområder. Det spesielle i jordbruksområdene er den store tettheten av dammer. Det er registrert ca 50 dammen innenfor planområdet, flere med de rødlistede artene stor og liten salamander. Mange dammer ligger nær hverandre slik at bl.a. salamandrene vil kunne forflytte seg mellom dammene. Dette gjør salamanderbestanden i området mer robust. Skogen forekommer i hovedsak på grunnlendt mark og er dominert av blåbærgranskog med noe rikere skogsutforminger i drågene og furuskog på grunnlendt berg. Enkelte sydvendte skråninger og bekkedaler har rik edelløvskog. Det er større bekker ved Østensjøvannet og vest for Elvestad. Forøvrig er det flere små, åpne bekker i jordbrukslandskapet. Flere av disse danner et mer eller mindre sammenhengende nettverk mellom dammene i området. Disse bekkene vil kunne fungere som spredningsveier bl.a. for amfibier. Område 1: Østensjøvannet Østensjøvannet er et naturreservat og et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugle- og dyreliv. Området har en viktig rastefunksjon for vade- og andefugler under trekk og er et svært viktig viltområde og klassifisert som naturtypen næringsrike innsjøer. Området har stor verdi. Svært viktige områder for vilt. Svært viktige naturtyper. Området er svært sårbart overfor arealbeslag og forurensinger og sårbart for nærføring. Område 2, 7, 8, 9, 10, 11 og 22: Dammer med stor nærhet og salamander

3 Områdene består av dammer som ligger nær hverandre og som har en eller flere sentrale dammer med stor og/eller liten salamander. Rundt dammene er det lagt en buffer på 150 meter for å fange opp overvintringsplassene. Mange av dammene er bare påvist i felt uten at det er gjort undersøkelser av dyrelivet i dem. Det er derfor stor sannsynlighet for at det forekommer salamander i langt flere dammer enn det som er påvist. Den enkelte dam er i seg selv en verdifull naturtype og et viktig leve- og yngleområde for Det finnes mange dammer innefor planområdet. I denne bl.a. amfibier. Nærheten til andre dammen syd for Asper gård ble det observert larver av liten dammer gjør at området har en svært salamander. Foto: Leif Simonsen viktig landskapsøkologisk funksjon ved at det tilbyr flere potensielle leveområder innenfor en relativt kort spredningsvei. Leveområde for rødlistearter i kategoriene direkte truet og sårbar. Svært viktige og viktige naturtyper. Svært viktig landskapsøkologisk funksjon. Dammene som naturtype og leveområde for salamander er svært sårbare for direkte inngrep og sårbare for nærføringer innenfor en avstand av ca 150 meter. Videre er dammene sårbare for eventuelle forurensinger i en anleggs- og driftsperioden. Områdene mellom dammene er sårbare for inngrep som fører til barrierevirkning på spredningsveiene mellom dammene. Samlet sett vurderes områdene å ha lavere stor sårbarhet.

4 Område 4, 5, 13 og 17: Dammer med relativt stor nærhet Områdene består av dammer som ligger relativt nær hverandre, men hvor det ikke er registrert rødlistede arter. Det er ikke gjort artsinventering av dammene, men en art som liten salamander forekommer mest sannsynlig i flere av dem. Dette trekker verdien av dammene og det enkelte området noe opp uten at det gis stor verdi. Den relativt store nærheten mellom dammene samt forekomsten av åpne bekkedrag i flere av områdene gir arealene mellom dammene en viktig landskapsøkologisk funksjon som spredningsvei for salamander. Dammene i seg selv er en viktig naturtype. Viktige naturtyper. Viktig landskapsøkologisk funksjon. Middels verdi Dammene som naturtype er svært sårbare for direkte inngrep, men mindre sårbare for nærføringer såfremt det ikke forekommer amfibier som også benytter nærområdene rundt dammen som leve- og overvintringsområde. Dammene er sårbare for eventuelle forurensinger ved veibygging og veidrift. Områdene mellom dammene er sårbare for inngrep som fører til barrierevirkning på eventuelle spredningsveier mellom dammene. En samlet vurdering gir en lavere middels sårbarhet. Middels sårbarhet Område 18, 19, 20 og 21: Trekkveier for hjortevilt Områdene er trekkvei for elg og rådyr med viltvekt 2. De får dermed middels verdi. Registrete vilttrekk. Middels verdi Vilttrekkene er sårbare i kryssningspunktet med veier med mye trafikk. Her kan både veianlegget og veitrafikken (bl.a. kollisjon med bil) virke som en delvis fysisk barriere. Et

5 vilttrekk kan ofte være mer sårbart i selve anleggsperioden fordi forstyrrelsene er mer uregelmessige. Trekkveiene utover selve krysningspunktet er lite sårbare overfor veitiltak. Middels sårbarhet Område 6 og 16: Viktige bekkedrag Disse områdene er markerte bekker i kulturlandskapet med årsikker vannføring. De er viktige leveområder og spredningsveier for planter og dyr. Område 16 står i forbindelse med Hobølelva som har en bestand av edelkreps som er rødlistet som hensynskrevende. Denne bestanden har ikke vært berørt av krepsepest. Det finnes også en stedegen stamme av ørret i Hobølelva. Det er ikke kjent om edelkreps og ørret forekommer i område 16. Bekkene er klassifisert som naturtypen viktige bekkedrag med verdi viktig. Områdene gis middels verdi. Viktig naturtype. Middels verdi. Området er generelt lite sårbart overfor veginngrep dersom veien legges i bru over bekken. Bekkene er sårbare for arealbeslag. En veikryssing i form av en veifylling og kulvert kan bli en barriere i spredningsveien for fisk og annet dyreliv. Nærføring med drenering av overflatevann fra vei til bekk kan gi høyere flomtopper, men verdiene i bekkemiljøet er generelt lite sårbart overfor dette. Bekkene er lite sårbare for forurensninger i normal avrenning fra vei, men er svært sårbare for forurensende utslipp som følge av ulykker og lignende. Generelt er bekkene lite sårbare dersom det tas tilstrekkelig hensyn til områdene ved veginngrep. Liten sårbarhet Område 14 og 15: Rødlistede arter Områdene er hekkeområde og nært leveområde for hønsehauk som er kategorisert som sjelden i rødlisten. Områdene har stor verdi.

6 Rødlistet viltart.. Arten er svært sårbar for nærføring og forstyrrelse. Særlig gjelder dette hønsehaukens reirplasser, men også dens jaktområder. Imidlertid kan hønsehauken tåle forstyrrelser relativt godt. Fuglenes respons på forstyrrelser vil imidlertid kunne variere mye avhengig av type forstyrrelse og fra par til par. en for angitt område vurderes som svært stor ved arealbeslag eller nærføring til reirområde. Område 3: Beiteområde Området er et større beiteområde for husdyr med flere interessante plantearter og er karakterisert som naturtypen naturbeitemark med stor verdi. Svært viktig naturtype. Området er svært sårbart for direkte arealbeslag, men lite sårbart for nærføring og lignende.

7 Område 12: Gammel skog Området er av naturtypen gammel skog med død ved i alle nedbrytningsstadier. Dominerende treslag er gran. Vegetasjonstypene er storbregneskog, lågutskog og blåbærskog. Området verdsettes som svært viktig naturtype og har stor verdi. Svært viktig naturtype. Nær Retvet finnes naturtypen gammel skog. Foto: Leif Simonsen.. Området er svært sårbart for arealbeslag og sårbart for inngrep i nærområdet som fører til endringer i fuktighetsforholdene både i lufta og i grunnen. Samlet vurderes området å ha stor sårbarhet. Område 23: Bølstadbekken Langs hele Bølstadbekken/Syverudbekken finnes naturtypen rik edelløvskog verdsatt som svært viktig. Større deler av bekken er også av naturtypen viktige bekkedrag. Svært viktige og viktige naturtyper. Se tekst om sårbarhet for områdde 6 og 16.

8 Liten sårbarhet Bestelinje Valget av bestelinje i forhold til temaet naturmiljø tar utgangspunkt i at veien ligger som en daglinje. Eventuelle tunneler kan gjøre at veien kan gå under verdifulle områder og dermed kan også andre linjeføringer ivareta hensynet til naturmiljøet. Fra Elvestad til Østensjøvannet vil bestelinjen følge trasè S2/S5 fra Elvestad til Østfold grense. Deretter ny trasè vestover til S4 for så å følge denne frem til Østensjøvannet. Fra Østensjøvannet til Nygårdskrysset vil trasé N3 (lengst nordøst) være den som minst berører verdifulle og sårbare områder. Med dette trasèvalget svinger man utenom alle svært verdifulle og svært sårbare områder.