Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Transkript

1 Notat Dato: Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens vegvesen planlegger å lage ny avkjøring til Mørjeveien i forbindelse med etablering av ny E18 fra Vestfold grense til Langgangen. I den forbindelse er det behov for å vurdere konsekvenser for naturmiljøet som blir berørt av tiltaket. Statens vegvesen Region Sør har på denne bakgrunn bestilt en utredning om berørte naturverdier i den planlagte nye avkjøring til Mørjeveien. Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Influensområdet settes til 100 meter utenfor planområdet som en buffersone der kanteffekter av tiltaket kan ha innvirkning. Mot syd er imidlertid influensområdet bekken og bekkevannet videre nedover Mørjebekken så langt fysiske forhold (spesielt substrat) og vannkvalitet kan påvirkes i vesentlig grad. Metode Vurderingen er basert på metoden beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). I tillegg er det benyttet relevante håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning. Den mest sentrale er DN-håndbok 13 om Kartlegging av naturtyper og verdsetting av biologiske mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2006) med henviste håndbøker og rapporter. Planområdet er kjent fra konsekvensutredning som Rambøll utførte for E18. Naturplan vurderte temaet naturmiljø i denne utredningen. Planområdet ble befart den Området er sjekket mot registrerte naturverdier i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase pr Fylkesmannen i Telemark v/trond Eirik Silsand er kontaktet for å innhente eventuelle opplysninger om artsforekomster unntatt offentlighet og som dermed ikke synes på kartene i Naturbase. Videre er Porsgrunn kommune v/tone Skau 1

2 Jonassen kontaktet for å sjekke om kommunen har opplysninger om området som ikke har kommet frem i de andre nevnte kildene. Hovedkilden i kommunen er Grønn plakat fra 2003 der det også inngår et kart over det biologiske mangfoldet. Område- og tiltaksbeskrivelse Det aktuelle området ligger nær Nøkklegårdskrysset langs E18 mellom Vestfold grense og Langgangen. Figur 1 viser området og registrerte naturverdier. Vedlagte kart viser detaljert hvor tiltaket planlegges. Figur 1. Kart fra Naturbase pr over aktuelt område. Dagens E18 som tykk rød strek i øst-vestgående retning øverst i kartet. Planområdet er markert med en svart prikk like øst for høyde 92. Det er ikke registrert naturtyper eller artsforekomster i nærheten av tiltaket. Nærmeste registrerte forekomst er naturtypen rik edelløvskog ved Storås sydvest i kartet. Området har en topografi med ganske bratte fjellkoller med lite jordsmonn på. I søkkene er det rikere jordsmonn, ofte fuktdrag eller bekker og til dels ganske frodig. Planområdet består hovedsakelig av et søkk med et fuktdrag/myr (bilde 1) som munner ut i et større åpent fukt- /myrområde (bilde 2). Vegetasjonen består hovedsakelig av forskjellige grasarter og ellers for det meste grantrær. Det er noe mer løvtrær og busker på kolen øst for planområdet. Tiltaket er planlagt i et dalsøkk mellom to koller like syd for dagens E18 og litt vest for dagens Mørjevei. Det vil bli betydelig utfylling av masser nord i dalen og deretter en del sprenging av fjell før traseen kommer inn i flatere lende og går inn på eksisterende vei. Se vedlagte kart for nærmere detaljer. 2

3 Bilde 1. Nordover dalsøkket der veien er planlagt. Bilde 2. Fukt-/myrområdet syd for planområdet. Bekken i forgrunnen kommer fra dalsøkket der veien er planlagt. 3

4 Naturverdier Det er ikke registrert verdifulle naturtyper eller artsforekomster i planområdet verken i Naturbase eller i kommunens kart over biologisk mangfold. Det er imidlertid naturverdier i område som må vurdere. Bassebubekken Bassebubekken (også kalt Nøkklegårdsbekken lengre opp og Mørjebekken lenger ned) er sjøørretførende. I planområdet er det også et bunnsubstrat i bekken som tilsier at sjøørret kan gyte der. Bekken vurderes å ha stor verdi pga sin funksjon som gyte og oppvekstbekk for sjøørret. Liten Stor Øvrige områder Syd for tiltaket ligger det et større fukt-/myrområde (se bilde 2). Området faller ikke naturlig inn under noen av naturtypene beskrevet i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006), men er likevel spesielt og kan være viktig leveområde for bl.a. amfibier og fugl. En smal gren av dette området strekker seg opp i dalen der veien er planlagt. Verdien for fugl er nok mindre her, men den kan være et egnet leveområde for amfibier. Vegetasjonen i planområdet var vanskelig å kartlegge da det var litt snø i området på befaringsdagen. Den tresatte vegetasjonen besto i hovedsak av plantet gran i lisiden mot vest og noen grantrær, løvtrær (en del mindre eiketrær) og løvkratt (bl.a. noe hassel) i den bratte lisiden mot øst (se bilde 1). I søkket i planområdet renner det også en liten bekk. Bekken er svært liten og har nok i tørre perioder mer preg av et fuktsig. Den har ikke gytesubstrat for ørret og kan ikke betegnes som fiskeførende. Befaringen viste at kildene til bekken i hovedsak er avrenning fra fjellkollen mot vest, men at det også kommer noe vann gjennom et rør fra nordsiden av dagens E18. I en samlet vurdering for dette øvrige området vurderes verdien til liten til middels verdi. Liten Stor Omfang av tiltaket Bassebubekken I anleggsfasen er det i første rekke avrenning av eventuelt slam og sedimenter til Bassebubekken som kan påvirke miljøet i influensområdet. Det er i første rekke nedslamming av gyte- og oppvekstplasser som kan skape et problem. Det forutsettes imidlertid at det tas nødvendig hensyn og gjennomføres nødvendige tiltak for å hindre at bekkemiljøet blir skadet. Det forutsettes videre at det er gode driftsrutiner slik at kjemikalier fra anleggsmaskiner og lignende ikke slipper ut i vassdraget. 4

5 Der veien krysser Bassebubekken forutsettes det at det bygges en bru eller kulvert som ikke hindrer oppvandringen av sjøørret og at bunnsubstratet i kulverten blir tilnærmet det samme som er naturlig der i dag. Dersom det tas hensyn slik som forutsatt over vurderes tiltaket å gi lite til intet omfang for Bassebubekken og vassdaget nedstrøms både i anleggsfasen og driftsfasen. Intet Lite Lite Øvrige områder De øvrige arealene i planområdet vil bli fylt igjen med steinmasser eller sprengt ned ihht vedlagte plantegning. For de direkte berørte arealene får dette selvfølgelig stort omfang. Det større fuktområdet i syd vil imidlertid bli lite berørt. Ingen registrerte naturtyper eller rødlistearter vil bli berørt. Når man ser på området i en litt større sammenheng vurderes tiltaket å gi middels til lite omfang. Intet Lite Lite Konsekvenser av tiltaket Konsekvensen av tiltaket er en funksjon av verdi og omfang vurdert etter konsekvensvifta i håndbok 140. Den samlede konsekvensen vurderes til liten negativ. Område Konsekvens Bassebubekken og vassdraget nedstrøms Ubetydelig (0) Øvrige områder Liten negativ konsekvens (-) Samlet konsekvensvurdering Liten negativ konsekvens (-) 5

6 Avbøtende tiltak Sedimentdammer i anleggsfasen I anleggsfasen må det vurderes å lage sediment- eller fangdammer slik at eventuell avrennig fra de tilkjørte massene i minst mulig grad kommer ut i Bassebubekken. Ny bru eller kulvert for Bassebubekken Aktuell lokalitet for kulvert eller bru er ved profil 295 i vedlagte tegning. Det er avgjørende at denne brua eller kulverten bygges slik at den ikke hindre oppgang av sjøørret eller andre organsimer som kan passere oppover bekken i dag. I tillegg bør den ha et bunnsubstrat lik det som er i bekken i dag. Noen prinsipper for bygging av slik kulvert er vist i skissen til høyre. Ved valg av kulvert er det viktig at bunnbredden blir tilstrekkelig. Bunnbredden kan beregnes etter følgende formel (fra DNhåndbok Slipp fisken fram ): B bunn = 1,2 x B flom + 0,6 m B bunn er bunnbredde i kulverten. B flom er bekkens bredde ved middelflom. Under en befaring den 7. oktober 2006 (under KU-arbeidet for ny E18) var det flom og bekkens bredde ble målt til ca 2,5 meter ved Skjeggevegen (lenger opp i bekken). Setter man dette tallet inn i formelen får man anbefalt bunnbredde på ca 3,6 meter. Målingen av bredde ved flom er gjort høyere opp i vassdraget og vannføringen er nok noe større der dette tiltaket vil krysse bekken. Det kan derfor være nødvendig å øke bunnbredden noe, kanskje til nærmere 4 meter. Velges en bruløsning bør bunnbredden være tilsvarende som for kulvert. Prinsipper for kulvert med naturlig elvebunn. Det er viktig å ha tilstrekkelig bredde på kulverten. Skisse hentet fra DN Håndbok Slipp fiske fram. For øvrig vises det til breddene på eksisterende kulvert under dagens E18 og bredden på andre bruer og kulverter der Bassebubekken krysser dagene Mørjevei. Disse kan gi en god indikasjon på hva som fungerer i vassdraget. Anbefalingene om bunnbredde omfatter bare anbefalinger for fisk og ikke annen vannføringskapasitet ved flom. 6

7 Gammel kulvert under Mørjeveien dagens E18 Disse kulvertene fungerer greit slik de er utformet i dag. Dersom dem gamle biten av Mørjeveien stenges og fjerne bør det ikke gjøres tiltak i bunnen av dagens kulvert/bru. Man kan bare rive toppen og sidene et stykke ned. Bunnsubstratet bør ikke røres. Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologiske mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 290s. Vedlegg Plan/profil. Tegning D516 datert; Januar Statens vegvesen Region Sør. Sandefjord Leif Simonsen naturforvalter Naturplan 7