Ikke prissatte konsekvenser, E18 Knapstad E6 i Follo. Delrapport (KVU) Foto: Svane inn for landing på Østensjøvannet (foto: Ketil Knudsen)

Transkript

1 Ikke prissatte konsekvenser, E18 Knapstad E6 i Follo. Delrapport (KVU) Foto: Svane inn for landing på Østensjøvannet (foto: Ketil Knudsen) 19. mars

2 Sammendrag Som følge av planlagt utbygging av E18 mellom Knapstad og Vinterbro, er denne delrapporten utarbeidet for å gi faglig innspill og anbefalinger til konseptvalgutredningen (KVU) for E18 strekningen Knapstad - Vinterbro. Temaene som omtales i denne delrapporten, er de ikke-prissatte konsekvensene som landskap, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø og kulturmiljø. Bygging av ny E18 eller utbedring av dagens E18 vil kunne få negative konsekvenser for disse temaene, men en ny motorveg vil også kunne virke positivt for noen av temaene. Delrapporten gir en kvalitativ vurdering av hvilke vegkonsepter som vil virke mest negativ på de forskjellige temaene landskap, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø og kultur. Konflikt i forhold til landskap defineres ved at en gitt vegtrase etterlater store sår i landskapet, berører viktige landskapselementer som vassdrag eller høydedrag, eller splitter enhetlige landskapsrom. På grunn av det overordnede plannivået er det ikke mulig å gjøre detaljerte vurderinger, men det er mulig å vurdere om en gitt trase vil få store negative konsekvenser eller relativt små negative konsekvenser i forhold til landskap Trase 3B (motorveg fra Elvestad til Støkken) og 4B (motorveg fra Elvestad til Klemetsrud) er de traseene som vil ha størst negative konsekvenser for landskapet. Dette fordi de går på tvers av landskapet og / eller går gjennom terreng som er kupert og sårbart for inngrep av denne størrelsen. Dette vil gi store fyllings- og skjæringsutslag. Trase 1B og 3A (motorveg i eller i nærheten av eksisterende E18) vil ha middels store negative konsekvenser for landskapet. Trase 1A (forbedring av eksisterende E18, 2 felt) er det beste alternativet i forhold til landskapet. Når det gjelder konflikter i forhold til friluftsliv, er konsept 4 A (motorveg fra Elvestad til Assurtjern) og 4 B (motorveg fra Elvestad til Klemetsrud) sannsynligvis mest konfliktfylt av de gitte konseptene. Trase 4 A vil fragmentere deler av Sørmarka og skape en stor barriereeffekt for brukerne av området som kommer fra Ski og Ås kommune. Traseen vil også bryte flere skiløyper og turstier i planområdet. Store deler av trase 4 B vil gå innenfor markagrensen mellom Sør- og Østmarka. Videre vil den fragmentere Gaupstein friluftsområde i Hobøl kommune, som er mye brukt som rekreasjonsområde. Nærmiljøet til randbebyggelsen langs dagens E18 kan bli betraktelig bedre med en utbygging av ny E18, dette på grunn av at dagens E18 kan bli avlastet ved bygging av ny E18. Hvilke konsept som vil ha mest negativ innvirkning på naturmiljøet er vanskelig å vurdere også kvalitativt, men det er visse indikasjoner som tyder på at konsept 4 A og B vil være mest konfliktfylt av de gitte konseptene. Konseptene som ligger langs dagens E18 (konsept 1 A, B og 3 A), er de trasevalgene som mest sannsynligvis vil være best for naturmiljøet. Konseptene skiller seg lite fra hverandre når det gjelder negative effekter på naturmiljøet, samt at en forbedring av dagens veg vil kunne fremme naturmiljøet med tanke på dyrelivet, fordi det forhåpentligvis vil utføres avbøtende tiltak. Konseptene som ligger i eller langs dagens trase har også forskjellige vegnormaler, men dette har svært liten betydning når det gjelder negative effekter på naturmiljøet. I forhold til kulturminner er det utbygging av motorveg i eller i nærheten av eksisterende E18 som vil ha størst negative konsekvenser (trase 1B og 3A). Motorvegutbygging fra Elvestad til Støkken (trase 3B) og fra Elvestad til Klemetsrud (trase 4B) vil få middels store negative konsekvenser, mens trase 1A (forbedring av eksisterende E18) og 4A (motorveg fra Elvestad til Assurtjern) vil ha få negative konsekvenser for kulturminner. 2

3 Innhold 1 Innledning Kort oppsummering på hvordan de ulike fagtemaene skiller seg fra hverandre i følge Håndbok Landskap Nærmiljø/Friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Vurdering av de forskjellige fagtemaene opp mot konseptalternativene Landskap Konsept 0: Ingen utbygging av veg, ingen tiltak på kollektiv Konsept 1A: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2 felt Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E 18 trase, 4-felt Konsept 3A: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, i nærheten av eksisterende E Konsept 3B: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, mellom Elvestad og Støkken Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Landskap - Oppsummering av konsekvenser Nærmiljø og friluftsliv Oppsummering og vurdering av friluftsliv Naturmiljø Konsept 0: Ingen utbygging av veg - ingen tiltak på kollektiv Konsept 1 A og B: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2-felt eller 4-felt Konsept 3: Vegkonsept vest for Ski, 3A er ny 4-fesltsveg langs av dagens trase Konsept 3: Vegkonsept 3B, ny trase vestover mot E6- sør for Ås Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Oppsummering og vurdering av naturmiljø Kulturmiljø Konsept 0: Ingen utbygging av veg, ingen tiltak på kollektiv Konsept 1A: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2 felt Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E 18 trase, 4-felt Konsept 3A: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, i nærheten av eksisterende E Konsept 3B: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, mellom Elvestad og Støkken Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Kulturminner oppsummering av konsekvenser...31 Referanser

4 1 Innledning Denne delrapporten tar for seg et overordnet utvalg av viktige områder innenfor temaene landskap, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø og kulturmiljø langs de foreslåtte E18 traseene. I all hovedsak er informasjonen til notatet hentet fra kommuneplaner av berørte kommuner, samtaler med representanter fra de berørte kommunene, DN`s naturbaser, NIJOS kartdatabaser, registrering av kulturminner (Akershus og Østfold fylkeskommuner) og tidligere utredninger som er gjort av Statens vegvesen. Det vil bli tatt utgangspunkt i Håndbok 140 (Konsekvensanalyse) for å tydeliggjøre forskjellene på de overnevnte temaene. 1.1 Kort oppsummering på hvordan de ulike fagtemaene skiller seg fra hverandre i følge Håndbok Landskap Temaet landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Byen er i denne betydningen en type landskap (Statens vegvesen 2006). Avgrensning mot andre fagtemaer: Tema landskap avgrenses i denne rapporten til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. På grunn av oppgavens overordnede nivå, er vurderingene av konsekvenser først og fremst basert på den virkning som hvert enkelt konsept vil ha på terreng og topografi (Statens vegvesen 2006) Nærmiljø/Friluftsliv Temaet skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av naturmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i utområdene. Indirekte kan dette ha betydning for helse. Definisjonene på nærmiljø og friluftsliv er at nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (Statens vegvesen 2006). Avgrensning mot andre fagtemaer: I mange tilfeller vil nærmiljøet og friluftsliv ha betydning for og berøre andre fagtemaer. For å unngå dobbeltvekting av de samme aspekter, er det for temaet nærmiljø og friluftsliv definert følgende avgrensninger: Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område skal vurderes under temaet nærmiljø og friluftsliv. Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskaps bilde/bybilde. Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturmiljøer/miljøer eller naturelementer (Statens vegvesen 2006) Naturmiljø Temaet omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limniske og marine forekomster, og biologisk mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). 4

5 Avgrensning mot andre fagtemaer: I mange tilfeller vil naturmiljø ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensevurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensninger (Statens vegvesen 2006). Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv (Statens vegvesen 2006). Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet bergrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser (Statens vegvesen 2006). Artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø (Statens vegvesen 2006) Kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse (Statens vegvesen 2006). Definisjonen på kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definerte områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng (Statens vegvesen 2006). Under temaet kulturmiljø, har vi automatiske fredete kulturminne og kulturlandskap. Fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. 2. Vurdering av de forskjellige fagtemaene opp mot konseptalternativene 2.1 Landskap 2.1.1Konsept 0: Ingen utbygging av veg, ingen tiltak på kollektiv Eksisterende E18 fra Østfold grense til Vinterbro følger stort sett landskapets hovedretning og form. Dette innbærer at vegen verken har store fyllinger eller skjæringer. Landskapsmessig kan eksisterende veg oppfattes som en bestelinje slik den ligger i dag (Statens vegvesen 2005b). 5

6 Figur 1: Landskap dagens trase Konsept 1A: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2 felt Eksisterende E18 fra Østfold grense til Vinterbro følger stort sett landskapets hovedretning og form. En breddeutvidelse av eksisterende trase, som er nødvendig for å få midtdeler og å tilfredsstille krav til dagens vegstandard, vil ikke gi negative konsekvenser for landskapet. Alternativ 1A er derfor gunstig ut fra landskapshensyn. Derimot vil bygging av lokalveger kunne ha negative konsekvenser for landskapet, som for eksempel lokalvegen øst for Østensjøvannet, som går gjennom et sårbart landskapsrom Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E 18 trase, 4-felt En utvidelse av eksisterende trase til 4 felt vil ikke kunne tilpasses topografi og landskap slik dagens E18 gjør det. Lokalvegnettet vil også bli mer utbygget enn ved konsept 1A. I tillegg vil kryssene bli planfrie, noe som er plasskrevende og vil legge beslag på nye arealer. Totalt sett vil en 4- felts motorveg med 6

7 dagens standard bli langt mer synlig i terrenget enn i dag, og den vil dominere landskapet på en helt annen måte. Sammenlignet med Konsept 3 og 4 er Konsept 1B allikevel en bedre trase for en ny 4- feltsveg, vurdert ut fra topografi og landskap. Dette fordi man unngår å ta i bruk uberørte landskapsrom. Det er viktig at lokalvegnett og kryssløsninger terrengtilpasses slik at vegingrepene totalt sett blir minst mulig dominerende. For eksempel bør man unngå å legge lokalvegen langs motorvegen, for å unngå at det totale vegarealet blir veldig bredt. Figur 2: Landskap konsept 1 a og b. 7

8 2.1.4 Konsept 3A: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, i nærheten av eksisterende E18 Linjevalget er nesten sammenfallende med bestelinjen for tema landskap i konsekvensutredningen Konsekvensutredning E18 Østfold grense Vinterbro (Statens vegvesen 2005b). Det betyr at hvis det skal bygges ny 4- felts vei i dette området, utenom eksisterende E18-trase, er valgte trase relativt sett bra ut fra landskapshensyn. Lokalvegnett og kryss kan bli uheldige, se konsept 1a og b. Det er særlig lokalveg øst for Østensjøvann som kan være uheldig Konsept 3B: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, mellom Elvestad og Støkken Traséen går på tvers av landskapets hovedretning, som er nord-sørgående. Dette skaper store fyllinger og skjæringer. En 4- felts motorveg vil sprenge skalaen i dette småkuperte landskapet og bli veldig synlig, spesielt i jordbruksområdene. I skogområdene vil inngrepene bli mindre synlige. Figur 3: Landskap konsept 3 a og b. 8

9 2.1.6 Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Linjen følger stort sett landskapets hovedretning og ligger hovedsakelig i skogområder. Landskapsmessig kan linjen tilpasses, men terrenget er relativt kupert, spesielt i området øst for Bøleråsen. En 4-felts motorveg vil ødelegge topografien i et bredt belte til hver side av linjen, særlig i de kuperte områdene. Det at den ligger i skog gjør vegen mindre synlig i terrenget, som er positivt ut fra et landskapsstandpunkt. Men vegen vil utgjøre en markant barriere mellom Sørmarka og Ski tettsted. Det sammenhengende landskapet blir brutt, hvilket er uheldig. Det oppstår som regel nye næringsområder i tilknytning til nye motorveger, og dette er også uheldig i forhold til landskapet Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Traseen følger delvis landskapets hovedretning, som er nord-sørgående, og ligger for det meste i skogområder. Det er flere vann, bekker og vassdrag som berøres, først og fremst Vågvannet i Enebakk kommune som må krysses. I tillegg kommer kanskje en konflikt med Bindingsvann og flere småvann opp mot kommunegrensen til Oslo. Topografien er småkupert til kupert. Inngrepene vil bli relativt lite synlig på avstand siden traseen hovedsakelig går gjennom skog. Traseen vil fragmentere et ellers uberørt landskap, noe som er uheldig. Figur 4: Landskap konsept 4 a og b. 9

10 2.1.8 Landskap - Oppsummering av konsekvenser Konsept Store negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Få negative konsekvenser ( bestelinje ) 0 x 1a x 1b x 2 x 3a x 3b x 4a x 4b x 5 x Ingen konsekvenser 2.2 Nærmiljø og friluftsliv Planområdet berører de fire kommunene Hobøl, Enebakk, Ski og Ås. Kommunene har alle et godt tilbud innen nærmiljø og friluftsliv. Planområdet til det foreslåtte konsept 4 ligger innenfor grensene til friluftsområder som Sør- og Østmarka. Disse områdene er attraktive og mye brukt innen friluftsliv og rekreasjon. En ny lov om verning av marka ligger ute på høring og skal fremmes for behandling i Stortinget våren Loven har som intensjon å ivareta friluftshensyn og naturmiljø, samt at loven er til for å unngå videre utbygging innefor markas grenser. De resterende konseptene berører forskjellige friluftsområder, se figur 5, 6 og 7 (Ski kommune 2007, Ås kommune 2007). En økt barriereeffekt vil skapes ved bygging av en ny vegtrase både for friluftsliv og for nærmiljøet til de berørte bosettingene, men en ny vegtrase kan også fremme nærmiljøet i planområdet for de som er berørt av dagens veg. Planlegging av en ny veg kan utføres med avbøtende tiltak som vil hindre negative konsekvenser for det berørte nærmiljøet, men en økt barriereeffekt vil likevel være der for friluftslivet (Statens vegvesen 2006). 10

11 Figur 5: Friluftsliv/nærmiljø langs dagens trase. Det er særlig området rundt Sneissletta og Østensjøvannet som er konfliktfylt i forhold til konsept 1a og b. 11

12 Figur 6: Friluftsliv/nærmiljø konsept 3 a og b. Konfliktområder ovenfor friluftsliv, er Vardåsen ved Støkken og området rundt Sneissletta. 12

13 Figur 7: Viser konsept 4 a og b. Disse konseptene vil skape en stor barriereeffekt opp mot Sør- og Østmarka, samt at vegalternativet vil gå innenfor markagrensene. Konsept 4b vil også berøre Gaupstein, som er et mye brukt friluftsområde (Hobøl kommune 2007). 13

14 2.2.1 Oppsummering og vurdering av friluftsliv Negative konsekvensene de forskjellige konseptene vil ha på friluftsliv og nærmiljø varierer i stor grad. Når det gjelder konflikter i forhold til friluftsliv, er konsept 4 A og B sannsynligvis mest konfliktfylt. Trase 4 A vil fragmentere deler av Sørmarka og skape en stor barriereeffekt for brukerne av området som kommer fra Ski og Ås kommune. Traseen vil også bryte flere skiløyper og turstier. Det kan sannsynligvis gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere skadene på ski og turløyper, men en veg vil likevel endre turopplevelsen i Sørmarka. Trase 4 B har noe av de samme konsekvensene som trase 4 A (se avsnitt over). Store deler av vegtraseen vil gå innefor markagrensen mellom Sør- og Østmarka. Videre vil den, vil fragmentere Gaupstein friluftsområde, som er mye brukt som et rekreasjonsområde. Den vil også bidra med å redusere tilgangen til Øst og Sørmarka for brukerne fra Hobøl kommune. Konsept 3 A vil berøre nærmiljøet for de som bor langs dagens E18, samt at den vil redusere friluftsområde langs Sneisletta. Trase 3 B vil være mest konfliktfylt når det gjelder friluftsområde Vardåsen. Dette er et mye brukt område, og er svært konfliktfylt. Konsept 1 med trase A og B vil ikke i noe særlig grad endre friluftslivet i området, men konseptet har en mulighet til å bedre nærmiljøet med avbøtende tiltak for de som bor langs dagens E18. Konsept 4 A og B er de to konseptene som er klart mest konfliktfylt når det gjelder friluftsliv. Begge konseptene har tilsvarende like effekter på friluftslivet, men det er noe forskjeller mellom konseptene. Konsept 4 B ligger i større grad innenfor markagrensen enn 4 A, samt at 4 B fragmenterer det svært populære rekreasjonsområdet Gaupstein. Av den grunn ansees konsept 4 B som mer konfliktfylt enn 4 A når det gjelder friluftsområder. Konsept 3 B er også konfliktfylt siden dette vil fragmenterer og bryte opp det populære området Vardåsen. De beste konseptene og traseene for friluftsliv er de som ligger langs dagens E18, men disse vil være mer negativ når det gjelder temaet nærmiljø. Konsept 4 og 3 B er best når det gjelder inngrep på nærmiljø. 2.3 Naturmiljø Kartleggingen av naturmiljøtyper ble utført i DN`s Naturbase og gir kun et innblikk i hvilke områder som vil kunne i komme i konflikt ved en utbygging av ny E18. Det er bare tatt med naturmiljøområder som vil kunne bli direkte berørt av de 4 gitte trasealternativene ( 400 meter fra traseen). Viktige naturområder som ikke blir fysisk berørt av planområdet er ikke tatt med i denne rapporten, men områdene utenfor planområdet er likevel viktig å registrere, fordi vegen kan ha en indirekte effekt på disse omkringliggende områdene. Hendelser som alvorlig forurensning til vassdrag og barriere effekten av en ny veg kan gi negative konsekvenser på habitater og biologisk mangfold langt utover det avgrensede planog influensområdet. Definisjoner: DN`s Naturbase hvor dataen er hentet fra rangerer naturmiljøområder mellom lokalt viktig, viktig og svært viktig områder (DN 2007). Lokalt viktig: områder som er viktig i lokal sammenheng (DN 2006). Viktig: områder som i biologisk sammenheng er viktig lokalt og delvis regionalt (DN 2006). Svært viktig: områder som har viktig biologiske karakterer som er av regional og nasjonal verdi (DN 2006). 14

15 2.3.1 Konsept 0: Ingen utbygging av veg - ingen tiltak på kollektiv Viktige naturområder som er berørt av dagens E18 er nevnt i tabell 1. Denne viser hvilke områder som har viktige naturmiljølokaliteter, hva slags naturverdi området inneholder og verdisettingen på lokaliteten etter DN`s håndbok nr. 13. Tabell 1: Viktig naturmiljøområder langs dagens E18 (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1 Elvestad Rasteområde for sothøne og yngleområde for Viktig fossekall 2 Nærbøl Trekkveg for elg Viktig 3 Skausvingen Trekkveg for elg Viktig 4 Støtta ved fylkesgrensa Trekkveg for elg Viktig 5 Berger nedre Yngleområde for liten salamander Viktig 6 Reitvet Trekkveg for elg og rådyr Viktig 7 Myrer østre + Nygård Naturbeitemark: Eng i grunn, gjengroende Lokalt viktig ravine og eng i gjengroing ved småbruk. Ingen spesielle arter funnet. 8 Myrvoll Trekkveg for elg og rådyr Viktig 9 Myrvoll Yngleområde for rev Lokalt viktig 10 Kråkstad prestegård Naturbeitemark Viktig 11 Østensjø søndre Trekkveg for elg og rådyr Viktig 12 Østensjøvannet Naturreservat: Våtmarksområde. Reservatet Svært viktig har først og fremst funksjon som rasteplass for vade- og andefugl under trekk. Flere sjeldne arter forekommer. Østensjøvannet har også betydning som hekkebiotop, og bl.a. toppdykker, sivhøne, sothøne, sivsanger og rørsanger hekker her. Til sammen er det registrert 149 arter. 13 Syverudbekken Rik edellauvskog: Langs Syverudbekken Svært viktig finnes variert skogsvegetasjon med almlindeskog, gråor-heggeskog, gråor-askeskog og granskogstyper, vesentlig lågurtskog. 14 Holstad/Sneissletta Trekkveg for elg og rådyr Viktig 15 Rissletta Trekkveg for elg og rådyr Viktig 16 Ris Påvist yngleområdet for Åkerrikse Svært viktig 15

16 Figur 8: Viser dagens trase med de viktigste naturområdene langs vegen som er berørt i dag. Nummereringen av naturområdene stemmer overens med tabell Konsept 1 A og B: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2-felt eller 4-felt. Viktige naturområder som vil bli berørt ved en evt. utbygging av konsept 1 er nevnt i tabell 2. Konsept 1a og b skiller seg ikke mye fra hverandre når det gjelder effekten utbyggingen vil ha på naturmiljø. Forskjellen ligger på beslaglegging av jordbruksarealer langs dagens trase. Konsept 1b som er en 4-felts veg, vil ha en bredere vegprofil enn en 2-felts veg. Dette vil føre til noe mer beslaglegging av arealer. Forskjell på barriereeffekten mellom de to alternativene 1a og 1b vil være ubetydelige (DN 2007). 16

17 Tabell 2: Viktig naturmiljøområder som kan bli berørt ved utbygging av konsept 1a og b (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1 Nærbøl (Hobøl) Trekkveg for elg Viktig 2 Skausvingen Trekkveg for elg Viktig 3 Brekke Trekkveg for elg og rådyr Viktig 4 Reitvet Trekkveg for elg og rådyr Viktig 5 Myrer østre + Nygård Naturbeitemark: Eng i grunn, gjengroende ravine og eng i gjengroing Lokalt viktig ved småbruk. Ingen spesielle arter funnet. 6 Myrvoll Trekkveg for elg og rådyr Viktig 7 Sørumsbekken Viktig bekkedrag Lokalt viktig 8 Kråkstad Naturbeitemark Viktig 9 Auerud Trekkveg for elg og rådyr Viktig 10 Østensjø søndre Trekkveg for elg og rådyr Viktig 11 Østensjøvannet Naturreservat: Våtmarksområde. Reservatet har først og fremst funksjon Svært viktig som rasteplass for vade- og andefugl under trekk. Flere sjeldne arter forekommer. Østensjøvannet har også betydning som hekkebiotop, og bl.a. toppdykker, sivhøne, sothøne, sivsanger og rørsanger hekker her. Til sammen er det registrert 149 arter. 12 Syverudbekken Rik edellauvskog: Langs Syverudbekken finnes variert skogsvegetasjon Svært viktig med alm-lindeskog, gråor-heggeskog, gråor-askeskog og granskogstyper, vesentlig lågurtskog. 13 Holstad/Sneissletta Trekkveg for elg og rådyr Viktig 14 Sørli Trekkveg for elg og rådyr Viktig 15 Ris Påvist yngleområdet for Åkerrikse Svært viktig 16 Øst for E18, fra Vinterbro krysset til Kveldro Gammelskog. Lokaliteten ble foreslått vernet i forbindelse med verneplan for barskog som lokalt verneverdig spesialområde (Korsmo & Svalastog 1993). Viktig 17

18 Figur 9: Viser de viktigste naturområdene som ville kunne bli berørt ved en utbygging av konseptet 1 a og b. Nummereringen stemmer overens med tabell Konsept 3: Vegkonsept vest for Ski, 3A er ny 4-fesltsveg langs av dagens trase. Viktige naturområder som vil bli berørt ved en evt. utbygging av konsept 3A er nevnt i tabell 3. 18

19 Tabell 3: Viktige naturmiljøområder som kan bli berørt ved utbygging av konsept 3, trasealternativ 3A (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1. Nærbøl (Hobøl) Trekkveg for elg Viktig 2. Sør for Heia Trekkveg for elg Viktig 3. Skausvingen Trekkveg for elg Viktig 4. Støtta ved fylkesdele med Trekkveg for elg og rådyr Viktig Brekke 5. Skaug Storfugl, spill/parringsområde Viktig 6. Berger Nedre Yngleområde for liten salamander Viktig 7. Sør for Slottet Yngleområde for rev Lokalt viktig 8. Myrvoll Trekkveg for elg og rådyr Viktig 9. Tomter Beiteområde for elg og rådyr Lokalt viktig 10 Auerud Trekkveg for elg rådyr Viktig 11 Østensjøvannet Søndre Trekkveg for elg og rådyr Viktig 12 Østensjøvannet Naturreservat: Våtmarksområde. Reservatet har først og Svært viktig fremst funksjon som rasteplass for vade- og andefugl under trekk. Flere sjeldne arter forekommer. Østensjøvannet har også betydning som hekkebiotop, og bl.a. toppdykker, sivhøne, sothøne, sivsanger og rørsanger hekker her. Til sammen er det registrert 149 arter. 13 Syverudbekken Rik edellauvskog: Langs Syverudbekken finnes variert Svært viktig skogsvegetasjon med alm-lindeskog, gråor-heggeskog, gråoraskeskog og granskogstyper, vesentlig lågurtskog. 14 Holstad/Sneissletta Trekkveg for elg og rådyr Viktig 15 Rissletta Trekkveg for elg rådyr Viktig 16 Ris Påvist yngleområdet for Åkerrikse Svært viktig 1 7. Øst for E18, fra Vinterbro krysset til Kveldro Gammelskog. Lokaliteten ble foreslått vernet i forbindelse med verneplan for barskog som lokalt verneverdig spesialområde (Korsmo & Svalastog 1993). Viktig 19

20 Figur 10: Viser konsept 3 a med de viktigste naturområdene som vil kunne bli berørt ved en utbygging av konseptet. Nummereringen stemmer overens med tabell Konsept 3: Vegkonsept 3B, ny trase vestover mot E6- sør for Ås. Viktige naturområder som vil bli berørt ved en evt. utbygging av konsept 3B er nevnt i tabell 4. 20

21 Tabell 4: Viktige naturmiljøområder som kan bli berørt ved utbygging av konsept 3, trasealternativ 3B (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1 Nærbøl Trekkveg for elg Viktig 2. Skausvingen Trekkveg for elg Viktig 3 Solberg Trekkveg for elg Viktig 4 Grønstvet Naturbeitemark Viktig 5 Kråkestadelva Viktig bekkedrag, elven har en sammenbindende Viktig funksjon 6. Gulli Dam, skogkantdam, finnes spissnutefrosk og liten Svært viktig salamander. 7. Moer Dam med liten salamander Svært viktig 8. Rød Åkerdam Svært viktig 9. Kroerbekken Bekkedrag Viktig 10. Hol nord Gammel barskog Viktig 11. Bjørkeskog Yngleområde for Åkerrikse Svært viktig 12. Støkkenbråten bru Trekkveg for elg og rådyr Viktig 21

22 Figur 11: Viser de viktigste naturområdene som vil kunne bli berørt ved en utbygging av konsept 3 b. Nummereringen stemmer overens med tabell 4. 22

23 2.3.5 Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Viktige naturområder som vil bli berørt ved en evt. utbygging av konsept 4A er nevnt i tabell 5. Tabell 5. Viktige naturmiljøområder som kan bli berørt ved utbygging av konsept 4 trasealternativ 4A (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1 Nærbøl (Hobøl) Trekkveg for elg Viktig 2 Skausvingen Trekkveg for elg Viktig 3 Brekke Trekkveg for elg og rådyr Viktig 4 Skotbuveien Veikant med åpen bekk. Noe artsrikdom. Lokalt viktig 5 Øst Reitvet Beiteområde for elg Lokalt viktig 6 Hanakropp Naturbeitemark: Gammelt beite i gjengroing. Relativt artsrikt, Lokalt viktig 7. Nord for Hanakropp men ingen spennende arter. Begrenset botanisk interesse. Gammel lauvskog: Særdeles viktig nøkkelbiotop. Rik karplanteflora med flere krevende arter. Innslag av edle løvtrær. Død ved i flere nedbrytningsstadier. Viktig 8. Sør for Myrvoll Gammel barskogmeget viktig nøkkelbiotop. Død ved i alle Svært viktig nedbrytningsstadier 9. Sørumsbekken Viktig bekkedrag Lokalt viktig 10. Asperud østre Naturbeitemark: Stort område med tidligere beite og åker. Lokalt viktig Stedvis ravinepreg. 11. Nærevann Naturreservat: våtmark. et næringsrikt vann med vegetasjon, Svært viktig fugleliv og annet dyreliv som er knyttet til området. 12. Bekkevar - Trekkveg for elg og rådyr Viktig Stunneåsen 13. Eikjol Amfibielokalitet, Tundam. Yngleområde både for liten og stor Svært viktig Midtre/Søndre salamander 14. Sagdalsbekken Gammel barskog: Meget viktig nøkkelbiotop. Død ved i flere Viktig nedbrytningsstadier. 15. Sagdalsbekken Trekkveg for elg og rådyr Viktig 16. Droplemyra Yngleområde for skogsdue Viktig 17. Sniptjern Tjern med omkransende myr og kantskog. Amfibielokalitet. Viktig leveområde for øyenstikkere. Yngle område for liten salamander Svært viktig 18. Sør for Assuren Gammel barskog Svært viktig 23

24 Figur 12: Viser de viktigste naturområdene som vil kunne bli berørt ved en utbygging av konsept 4 a. Nummereringen stemmer overens med tabell Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Viktige naturområder som vil bli berørt ved en evt. utbygging av konsept 4b er nevnt i tabell 6. 24

25 Tabell 6. Viktige naturmiljøområder som kan bli berørt ved utbygging av konsept 4 trasealternativ 4B (DN 2007). Nr. Område Naturverdi Verdisetting 1. Berg Trekkveg for rådyr Viktig 2. Nygård Yngleområde for svartspett og kaie Viktig 3. Elvely Yngleområde for skogsnipe Viktig 4. Kråkerud Yngleområde for spurvehauk Viktig 5. Vamma med Valgen Trekkveg for elg Viktig 6. Hobølelva Leveområde for tangelveøyenstikker (Rødlisteart) Ukjent 7. Hobølelva Leveområde for bever Ukjent 8. Mjær (sjøen) Vann Artsfrednig, svært viktig 9. Vågavatnet Vann Artsfredning, svært viktig 10. Skrivermyra Inntakt myr Viktig 11. Sotåsen Trekkveg og elg og rådyr Viktig 12. Grubedalen Gammel barskog Viktig 13. Muskedalen Yngleområde for nattravn Viktig 14. Muskedalen Spillområde for orrfugl Viktig 15. Ø for Fjeldstadåsen Rik sumpskog Viktig 16. Sagstua Hiområde for bever Viktig 17. Soldatjern Rik sumpskog Viktig 18. Svartkulp Viktig leveområde for sjeldne øyenstikkere Svært viktig 19. Trollvannene Intakte lavlandsmyr Lokalt viktig 25

26 Figur 13: Viser de viktigste naturområdene som vil kunne bli berørt ved en utbygging av konsept 4 b. Nummereringen stemmer overens med tabell 6. 26

27 2.3.7 Oppsummering og vurdering av naturmiljø Planområdet er et området som ikke i noe særlig grad har store konfliktområder når det gjelder tema naturmiljø. Planområdet har ingen store sammenhengende naturmiljøområder som er av betydning. Området er godt utbygd, med et tett vegnett og store moderne jordbruksarealer som gjør at naturmiljøområder er fragmentert. Likevel er det små områder i planområdet som har viktig elementer innefor temaet naturmiljø. Området rundt Østensjøvannet og Nærevann har et rikt fugleliv hvor det er registrert flere rødlistearter. Begge disse vannene har en vernestatus som naturreservat (DN 2007). Størstedelen av de resterende viktige naturmiljøområder i planområdet, er trekkveger for elg og rådyr, naturbeitemark, lokaliteter med gammelskog, bekkedrag med gammel kantvegetasjon og punktlokaliteter hvor det er registrert viktige artsforekomster innen dyr - og planteliv(dn 2007). Det er svært vanskelig å vurdere hvilke konsepter som er mest konfliktfylt når det gjelder naturmiljø, særlig med tanke på artsforekomster. Alle typer arter har forskjellige atferder ovenfor menneskelig aktivitet. Siden denne delrapporten ikke baserer seg på noe kvantitativ data i forhold til artsforekomster i planområdet er det vanskelig å vurdere hvilke konsepter som er mest konfliktfylt i forhold til artsforekomstene/biologisk mangfold i planområdet. Vurdering av de mest negative konseptene i forhold til naturmiljø kan til en viss grad vurderes kvalitativt etter hvilke naturtyper og evt. rødlistearter som de forskjellige konseptene vil berøre. Mest sannsynlig er konsept 4 det mest konfliktfylte konseptet. Traseene til konsept 4 A og B er begge helt nye vegtraseer som vil føre til en økt fragmentering av planområdet, samt at den vil danne en stor barriereeffekt ovenfor dyrelivet. Konsept 4 berører også flest viktige naturområder som er registrert i DN`s naturbase. Konsept 3 A som går langs dagens E18 vil ikke i noe særlig grad føre til økte konflikter i forhold til naturtyper enn hva dagens trase gjør, men en ny veg langs dagens trase vil føre til en større barriereeffekt for dyrelivet. Konsept 3 B berører minst naturtyper av alle konseptene og er antageligvis minst konfliktfylt ovenfor naturmiljø, men konseptet vil bidra til økt fragmentering av planområdet, noe som igjen vil føre til økt barriereeffekt for dyreliv. Konsept 1 A og B skiller seg ikke noe fra hverandre når det gjelder negative effekter vegnormalene vil ha på naturmiljøet. Konseptet dreier seg om utvidelse av dagens veg og vil heller ikke påvirke naturmiljøet i noe særlig større grad enn hva dagens veg gjør. Faktisk kan en utvidelse/forbedring av dagens veg fremme naturmiljøet med tanke på dyrelivet, fordi det mest sannsynlig vil utføres avbøtende tiltak for naturmiljøet. En kvalitativ vurdering tilsier at Konsept 1 og 3 A vil mest sannsynlig være best for naturmiljøet uavhengig av vegnormaler. Fordi en utbedring av dagens veg vil mest sannsynlig fremme avbøtende tiltak ovenfor naturmiljøet som for eksempel faunaoverganger og tunneler. Disse konseptene vil heller ikke øke barriereeffekten siden de ligger i dagens vegkorridor som pr. i dag er en komplett barriere for dyreliv (Statens vegvesen 2005a). 27

28 2.4 Kulturmiljø Konsept 0: Ingen utbygging av veg, ingen tiltak på kollektiv Eksisterende E18 går gjennom områder som er svært verdifulle mht kulturminner (Akershus fylkeskommune 2007). Trafikken på eksisterende E18 er uheldig for opplevelsen av for eksempel Kråkstad kirke og de gravhaugene som ligger inntil dagens E18, men de negative konsekvensene for kulturminner ved Konsept 0 vurderes allikevel som små i forhold til de andre konseptene Konsept 1A: Forbedring av E18 i eksisterende trase, 2 felt Strekningen fra Elvestad til Kråkstad er definert som kulturlandskap med arkeologiske funn/potensial for funn. Området rundt Kråkstad kirke, samt området mellom Holstad og Nygårdskrysset er definert som kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi. Området mellom Kråkstad og Holstad er definert som annet verdifullt kulturlandskap (lokal verdi) (Akershus fylkeskommune 2007). En utvidelse av eksisterende E18, selv med de relativt små endringene som gjøres ved konsept 1a, vil sannsynligvis komme i konflikt med kulturminner/forminner. Dette gjelder kryssutbedringer og bygging av lokalvegnett spesielt Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E 18 trase, 4-felt Se kommentarer for konsept 1a. En utvidelse av eksisterende E18 til 4- felts motorveg i eksisterende trase vil få store konsekvenser for kulturminnene i området. Dette gjelder vegutvidelsen generelt det ligger trolig kulturminner/fornminner inntil eksisterende trase (Akershus fylkeskommune 2007). I tillegg kommer de inngrep som må gjøres for å oppnå tilfredsstillende horisontal og vertikal kurvatur, hvilket innebærer fyllinger og skjæringer som ikke er der i dag. Bygging av planfrie kryss og nytt, komplett lokalvegnett innebærer ytterligere inngrep i kulturlandskapet Konsept 3A: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, i nærheten av eksisterende E18 Mellom Elvestad og Retvedt (ny trase) kommer en ny motorveg trolig ikke i konflikt med kulturminner. Ny trase mellom Retvedt og Østensjøvannet er konfliktfylt vest for Kråkstad kirke ( kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi ). Mellom Holstad og Nygårdskrysset kommer den nye traseen i konflikt øst for Sneissletta ( kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi ) (Akershus fylkeskommune 2007) Konsept 3B: Ny 4-felts motorveg vest for Ski, mellom Elvestad og Støkken Traseen kommer trolig i konflikt med to områder definert som kulturlandskap med arkeologiske funn/potensial for funn, ved Kroer i Ås og i området Hogstvedt Rød Tveter i Ås og Vestby kommuner (Akershus fylkeskommune 2007). I området ved Kroer kirke i Ås kommune er det registrert fornminner av ulike slag. Kroer er en middelalderkirke og en av urgårdene i Follo (Akershus fylkeskommune 2007). I området ved Hogstvedt Rød Vardåsen, på grensen mellom Ås og Vestby kommuner, berøres et område med fornminner og et kulturmiljø med husmannsplasser. Traséen krysser også flere gamle vegfar, antatt bygget før 1650 (Akershus fylkeskommune 2007). 28

29 Figur 14: Viser de viktigste kulturlandskapsverdier i planområdet Konsept 4A: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Assurtjern Rett øst for Nærevannet i Ski kommune tangerer traseen et område definert som kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi. Dersom traseen legges øst for dette området vil den ha liten konflikt med kulturlandskapet (Akershus fylkeskommune 2007) Konsept 4B: Ny 4- felts motorveg øst for Ski, fra Retvedt til Klemetsrud Traséen kan komme i konflikt med kulturlandskapet rundt vannet Våg i Enebakk kommune. Rundt Vågvannet er det registrert en rekke fornminner. Området har gamle gårder, bygdeborg og Mari kirke fra 29

30 1761 (fredet), og det er registrert flere vegfar som trolig er fra før 1650 (Akershus fylkeskommune 2007). Tilsvarende kan traséen komme i konflikt med området Mjærskog Nes Mjærskogkollen, som har stor kulturhistorisk verdi og med flere fornminner. På Mjærskogkollen ligger en av Enebakks fire bygdeborger (Akershus fylkeskommune 2007). I området rundt Tomter i Hobøl kommune er det registrert mange fornminner. Traseen kan blant annet komme i konflikt med Tomter kirke (Østfold fylkeskommune 2007). Figur 14: Viser kulturlandskapverdier i planområdet for konsept 4 a og b 30

31 2.4.8 Kulturminner oppsummering av konsekvenser Konsept Store negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Få negative konsekvenser ( bestelinje ) 0 x 1a x 1b x 2 x 3a x 3b x 4a x 4b x 5 x Ingen konsekvenser 31

32 Referanser Akershus fylkeskommune, Utkast til registrering av kulturlandskap, verdifulle fornminneområder og gamle ferdselsårer i Follo. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Ingeborg Hvidtsten. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase. Direktoratet for naturforvaltning. [Online]. Lastet ned oktober-desember Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN Håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Hobøl kommune, Inger Mellem. Friluftsliv. Ski kommune, Oddmund Arntsberg. Geodatasjef. Statens vegvesen, 2005a. Veger og dyreliv. Håndbok 242. Statens vegvesen, 2005b. Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro. Silingsrapport. Statens vegvesen, Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Østfold fylkeskommune, Morten Hanisch, arkeolog/konservator. Ås kommune, Friluftsavdelingen. 32