Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité plan og samfunn Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan for E6 Åsen-Mære, datert , legges fram for høring og offentlig ettersyn. Det legges ut plankart for alternative traseer i tillegg til det som fremgår av anbefalt trase i dokumentene i selve kommunedelplanen: Alternativ B for Fleskhus med kryss Alternativ A/D for Rinnleiret Vedlegg: 1 Planforslag alternativ A/D Rinnleiret 2 Planforslag alternativ B Fleskhus med kryss 3 Beskrivelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt utsendt tidligere): Saksframlegg datert KPS- sak 66/18 Saksframlegg datert KPS- sak 96/18 KU Temarapport for prissatte konsekvenser, datert KU Temarapport for landskapsbilde, datert KU Temarapport for nærmiljø og friluftsliv, datert KU Temarapport for naturmangfold, datert KU Temarapport for kulturmiljø, datert KU Temarapport for naturressurser, datert KU Fagrapport for lokal og regional utvikling, datert Optimaliseringsrapport, datert

2 Saksopplysninger: Komite plan og samfunn den ble det fattet følgende vedtak: Det konstateres at komiteens bestilling ved forrige gangs behandling av saken, om å gjøre en vurdering av muligheten for bruk av eksisterende trasé på deler av strekningen (inkl. 90 km/t som fartsgrense), i liten grad er svart opp. Dette bes utredet grundigere. Videre skal det gjøres en vurdering av trasé A/D for Rinnleiret, samt alt. B for trasé Fleskhus. Ulike løsninger og plassering for kryss på Fleskhus skal også vurderes. Verdal kommune har avholdt møte med statens vegvesen den hvor det ble informert om ovennevnte vedtak. Statens vegvesen har etter møtet utarbeidet følgende dokumenter: Plankart for alt. B på Fleskhus med kryss Plankart for alt. A/D på Rinnleiret med kryss Verdal kommune har etter møte med Statens vegvesen ( ) og senere tilsendt notat mottatt følgende vurderinger og faktaopplysninger (utdrag fra notat i kursiv): Det blir i hovedsak de samme traseene og kryssløsningene også dersom 90 km/t skal utredes i Verdal kommune. Det er også fullt mulig å bygge 2 felts veg med forbikjøringsfelt og 90 km/t, i de traseene som er konsekvensutredet. Skal 90 km/t konsekvensutredes, må dette omfatte hele strekningen fra Ronglan til Mære og ikke bare på Verdal. Det er ingen av de andre kommunene eller regionale myndigheter, som har krevd at 90 km/t skal utredes. Ettersom 90 km/t ikke vil ha vesentlig innvirkning på trase på Verdal, mener vi det foreligger tilstrekkelige utredninger til å foreta valg av trase. Linje A/D på Rinnleiret og linje B på Fleskhus er konsekvensutredet (KU), og vi mener KU er tilstrekkelig til å foreta et valg av framtidig trase for ny E6, uten nye utredninger. Det vi imidlertid kan gjøre er å utarbeide plankart for deler av alt. B, slik at Verdal kommune kan legge dette ut til offentlig ettersyn.

3 Alternativ B på Fleskhus Traseén for alt. B uten kryss på Fleskhus er foreløpig ikke linjeberegnet. På samme måte kan vi for vårt anbefalte forslag legge inn kryss på Fleskhus, og utarbeide plankart for dette. Anbefalt forslag, men med kryss på Fleskhus Vår anbefaling er at dersom alt. B legges ut til offentlig ettersyn, bør det være uten kryss på Fleskhus.. Delstrekning Fleskhus omfatter strekningen fra Verdalselva og til kommunegrense med

4 Inderøy. Alternativ B starter nord for Verdalselva, går vest for jernbanen omtrent i dagens veg over Fleskhus, fortsetter på vestsiden av jernbanen og går i bru over jernbanen ved Semsbekken og videre inn i tunnel til kommunegrensa med Inderøy. Krysset er plassert slik at det skal kunne kople seg på Tronesvegen østover i bru over jernbanen. Vestover skal både Tronesvegen og lokalveg til Røra påkoples krysset. Her er det imidlertid mange muligheter for framføring av lokalveger. Fra krysset vil det sannsynligvis måtte reguleres egen g/s- veg langs Tronesvegen og fram til Sjøbygdvegen. Det er ikke forutsatt lokalveg sørover fra nytt kryss. Ny E6 vil måtte bygges på ny bru (ca. l40m) like nord for dagens kryss på Fleskhus omtrent der dagens bru (viadukt) ligger. Videre må ny E6 bygges på bru (ca. 390m) over jernbanen omtrent ved Semsbekken. Her må det tas hensyn til en framtidig omlegging av jernbanen, og dette kan medføre noe lengre bru. Prissatte konsekvenser: Ikke-prissatte konsekvenser: Alternativer øst for jernbanen medfører anslagsvis dekar ekstra forbruk av dyrket mark sammenlignet med alternativ B vest for jernbanen. For tema naturmangfold er de negative konsekvensene i hovedsak knyttet til vassdragene i Ydsedalen og Bjørga, og det er heller ikke her store forskjeller mellom alternativer. For tema landskap og kulturmiljø er alternativene øst for jernbanen å foretrekke. For nærmiljø og friluftsliv er alternativ B rangert som best grunnet større avstand til boligområdet i Leklemsåsen. Alternativer øst for jernbanen gir samlet sett noe mindre negative konsekvenser enn alternativ B vest for jernbanen, slik at alternativ A, C og D er vurdert som best.

5 Alternativ A/D på Rinnleiret Delstrekning Rinnleiret omfatter strekningen fra ca. 2 km sør for dagens Mulekryss i Levanger kommune, og fram til Verdalselva i Verdal kommune. Alle alternativer fra Bobyn og nordover er like. Sør før Bobyn går alternativ A/D langs dagens E6 fram til vektstasjonen, og deretter vestover over dyrket mark på Fætta og fram til Rinnelva, like nord for den gamle militærleiren på Rinnleiret. Etter tunnel sør for Rinnleiret deler alternativ A og D seg i ulike traseer. Kryss på alternativ A/D er plassert rett vest for dagens avkjøring til Sverige. Dette gir en god adkomst østover, men en lengre adkomst til industriområdet og sentrum. Det vil også her være flere muligheter for hvor lokalvegene kan legges. Dette vil bli nærmere avklart i neste planfase. Alternativ A/D er konsekvensutredet og for detaljer vises det til KU-rapporter. Sammenstilling av konsekvenser er vist i planbeskrivelsen. Alternativ A/D er vurdert å ha mest negative konsekvenser på de ikke-prissatte konsekvensene, og lite forskjell når det gjelder kostnadene på alternativene. Nord-øst for Rinnelva i Verdal kommune foreslås alternativ C langs jernbanen for å unngå en ny barriere og redusere bruk av dyrket mark Vegstandard og kryssløsninger I henhold til vegnormalen velges dimensjoneringsklasse i en overordnet planprosess, ut fra en helhetsvurdering av vegnettet den planlagte parsellen inngår i. Det er en målsetning i vegnormalen (N100) at veger skal ha samme standard over lengre strekninger på stamvegnettet. Vegstandard velges på bakgrunn av forventet trafikkmengde i døgnet (ÅDT) 20 år etter åpningsdato for vegen. I planbeskrivelsen for Åsen-Mære er dette året satt til Vegvesenets prognose for ÅDT i 2050 er beregnet til på ny E6. For ÅDT skal fartsgrense 90 km/t velges. Alle veger over 6000 i ÅDT og hastighet 90 km/t, skal være uten avkjørsler. Dersom trafikkmengden er over 8000 skal vegen i tillegg ha planskilte kryss. For ÅDT over skal vegstandard være 4-felts veg og hastighet 110 km/t. Vegen skal være uten avkjørsler og ha planskilte kryss.

6 Når det gjelder øvrige i forhold i saken vises det til tidligere saksframlegg. Vurdering: Bruk av deler av eksisterende trasé, med 90-sone: I vegnormalen N100 er det ikke beskrevet 90 kilometer og to felt som et alternativ for veg med årsdøgntrafikk (ÅDT) på over Det er i Statens vegvesen sin framskrevet ÅDT tatt utgangspunkt 20 år etter åpningsdato for vegen. I planbeskrivelsen for Åsen-Mære er dette året satt til Det er allerede i dag ÅDT på på strekningen Mule-Verdal. En veg med 90-sone vil beslaglegge omtrent % av det arealet som beslaglegges ved en veg med 110-sone. En veg med 90-sone vil kreve midtdeler, forbikjøringsfelt og skal være avkjørselsfri. Dette medfører at det må bygges lokalveger fram til nærmeste kryss. Dersom eksisterende E6-trase skal benyttes, vil det blant annet føre til beslag av mye dyrket mark, samt at en del bebyggelse langs eksisterende E6 må innløses særlig fra bobyn og sørover. Foreslått ny E6 vil mellom Bobyn og Verdalselva følge dagens trasé så her vil vegen fremstå som en breddeutvidelse med økt standard uavhengig av fart på vegen. I plandokumentet er det lagt til grunn et vegareal med arealbehov på 20 meter, en fire-felts veg vil kreve et areal mellom 20 og 23 meter. En to-felts veg med midtdeler og forbikjøringsfelt i én retning bruker et areal på ca. 15 meter, og med forbikjørings felt i begge retninger vil den ha et arealbehov på 17 meter. En løsning hvor dagens trasé benyttes med økt fartsgrense er derfor ikke ansett som en stort bedre løsning enn foreslåtte alternativ, når det gjelder arealbeslag. Nedenfor er det tatt inn et flyfoto som viser to felts veg med midtdeler over Mæresmyra i Steinkjer kommune som er den løsningen som kan sammenlignes med det som bes utredet i KPS sitt vedtak den

7 Denne løsningen viser E6 i gult med midtdeler og behovet tilførselsveger begge sidene av E6. Flyfoto er tatt inn for å vise arealbruk for en slik løsning. Det går frem av flyfoto at denne løsningen er arealkrevende. Hvor arealkrevende en slik løsning er avhenger av andelen areal ute av drift mellom vegene. Krysstyper: Når det gjelder vurdering av krysstyper så viser vegnormalen som er en beskrivelse av hvordan veger skal utformes og til hvilken standard vegene skal bygges etter at det ikke beskrives andre typer kryss enn planfrie kryss for denne typen vegstandard. Når det gjelder plassering av kryss fremlegges et planforslag med kryss som allerede er vurdert i det opprinnelige plandokumentet. Vurdering av alternativ B Fleskhus: Rangert som det dårligste alternativet i konsekvensutredningen, både når det gjelder prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser. Viser til tabell tidligere i saksframlegget, samt temarapporter utarbeidet i forbindelse med planarbeidet for ny E6. Det er likevel ikke store forskjeller mellom alternativene for de ulike temaene. Vurdering av alternativ A/D Rinnleiret: Alternativ A/D i Verdal vil ikke treffe traséen som er lagt ut til offentlig ettersyn i Levanger kommune. Konsekvensen av at veglinjene ikke treffes ved kommunegrensene kan være at det vil øke sannsynligheten for en statlig reguleringsplan blir utarbeidet, eventuelt at E6-planene utsettes eller skrinlegges. I konsekvensutredningen regnes A/D som det dårligste samfunnsøkonomiske alternativet, mens forskjellene er små når det gjelder kostnadene på alternativene.

8 Utredning av veg med konsekvensutredning krever stor kompetanse innen mange fagområder som f.eks veg, geoteknikk, biologi, landskap, kulturminner. Videre utredninger av eventuell ny trasé/bruk av dagens trasé krever utvidet kompetanse og Verdal kommune må i så fall leie inn slik kompetanse for å kunne besvare temaer og utrede andre vegføringer enn det som er presentert i plandokumentet. Konklusjon: Rådmannen tilrår med bakgrunn i nåværemde og tidligere saksutredninger at kommunedelplan med flere alternative trasevalg legges ut til høring og offentlig ettersyn.