Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Transkript

1 Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: Dato feltreg.: , UTM: Ø:610956, N: Areal: 568 daa H.o.h.: 0-64moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 568 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Storøya domineres av kystfuruskog, men har flere fine forekomster av osp med en del bjørk og gråor. Særlig storvokst osp med en del død ved i form av både gadd og læger finnes helt i sørvest. Yngre, men høyvokste ospetrær, finnes på østsiden av høyde 67 midt på øya. Området ligger i følge Moen (1998) i mellomboreal sone (MB) og svakt oseanisk seksjon (O1) med hensyn til oseanitet. Vegetasjonstypen for furuskogen er blåbær-krekling dominert (A4c) mens områdene med osp og bjørk domineres dels av lågurt (C2c) eller høgstauder (C2a). Furuskogene her er av samme utforming som det finnes godt med i de nærliggende områdene (for eksempel Forøya) og i Mjøsundområdet. I de rike partiene i sør er det et mindre, forholdsvis flatt område med stor og grov osp med en del død ved. Dette området omgis av ei mindre flate med en fuktig skogtype der det vokser en del gråor og selje samt noen enkelte rognetrær. Flata ringes inn av bergknauser som et tett bevokst med kystfuru. Skogbunnen på flata domineres av urter stauder og her vokser det en rekke krevende arter som trollurt, trollbær, kranskonvall, sisselrot, kalkfiol, brudespore (NT) og skogmarihand. På grov ospelæger ble det påvist flere kjukearter, bl.a. ospekjuke og storporet ospekjuke. På gammel død bjørk vokste godt med knivkjuke, knuskkjuke samt noe honningsopp. Stedvis ble det funnet rike forekomster med snømusling på læger av gammel, stor osp. Det ble ikke påvist rødlistede arter av sopp eller lav i området. Inne på løvskogsflata ble det funnet reir av hønsehauk (VU). I furuskogene ble det ikke påvist sjeldne eller rødlistede arter. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i løpet av to arbeidsdager av tre inventører. Etter befaring av hele området ble hovedinnsatsen lagt til øyas sørligste del der det var en del storvokst løvskog og en del død ved. Tidspunkt og værets betydning Været var godt under hele befaringen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten har vært blant de vurderte områdene for verneplan for rike løvskoger i Troms fylke. Tidligere undersøkelser Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004 Beliggenhet Storøya ligger i Sagfjorden i Salangen, litt over 3 km nord for Sjøvegan. Naturgrunnlag Topografi Øya er kupert og er rundt 1,9km lang og rundt 500m brei på det bredeste. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 10% (ca 60daa) mellomboreal 90% (ca 510daa). De lavereliggende områdene hører til mellomboreal sone mens de høyereliggende områdene har overganger mot nordboreal sone Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypen for furuskogen er blåbær-krekling dominert (A4c) mens områdene med osp og bjørk domineres dels av lågurt (C2c) eller høgstauder (C2a). Furuskogene her er av samme utforming som det finnes godt med i de nærliggende områdene (for eksempel Forøya) og i Mjøsundområdet.

2 Skogstruktur og påvirkning Storøya domineres av kystfuruskog, men har flere fine forekomster av osp med en del bjørk og gråor. Særlig storvokst osp med en del død ved i form av både gadd og læger finnes helt i sørvest, mens yngre, men høyvokste ospetrær, finnes på østsiden av høyde 67 midt på øya. I de rike partiene i sør er det et mindre, forholdsvis flatt område med stor og grov osp med en del død ved. Dette området omgis av ei mindre flate med en fuktig skogtype der det vokser en del gråor og selje samt noen enkelte rognetrær. Flata ringes inn av bergknauser som et tett bevokst med kystfuru. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storøya. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Området rundt vika helt i sør Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 47,36daa I sør er det et mindre, forholdsvis flatt område med stor og grov osp med en del død ved. Dette området omgis av ei mindre flate med en fuktig skogtype der det vokser en del gråor og selje samt noen enkelte rognetrær. Flata ringes inn av bergknauser som et tett bevokst med kystfuru. Skogbunnen på flata domineres av urter stauder og her vokser det en rekke krevende arter som trollurt, trollbær, kranskonvall, sisselrot, kalkfiol, brudespore (NT) og skogmarihand. På grov ospelæger ble det påvist flere kjukearter, bl.a. ospekjuke og storporet ospekjuke. På gammel død bjørk vokste godt med knivkjuke, knuskkjuke samt noe honningsopp. Stedvis ble det funnet rike forekomster med snømusling på læger av gammel, stor osp. Det ble ikke påvist rødlistede arter av sopp eller lav i området. Inne på løvskogsflata ble det funnet reir av hønsehauk (VU). Artsmangfold I de rike partiene i sør var artsmangfoldet størst. Skogbunnen var dominert av urter og stauder. Det ble funnet 2 rødlistearter. Herav en karplante med status nær truet og en sårbar fugleart. I tillegg ble det registrert kranskonvall. trollbær, trollurt, kalkfiol, sisselrot og skogmarihand. Det ble registrert forskjellige kjukearter på ospelægre og bjørk. Honningsopp ble også funnet på bjørk. Rike forekomster av snømusling ble funnet på ospelæger. Tabell: Artsfunn i Storøya. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Haukefugler Accipiter gentilis Hønsehauk VU Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT Avgrensing og arrondering Vi har valgt å følge avgrensningen som er gitt i undersøkelsesutkastet. Storøya har lite inngrep og har god arrondering. Andre inngrep Det finnes en gammel grunnmur av naturstein inne i kjerneområdet. Muren er sterkt bevokst av moser og lav og er stedvis helt overgrodd av vegetasjon. I utredningsområdets nordøstre del er ei flate med løvskog en del gjennomhogd og skogen er åpen og preget av hogsten selv om det er mange år siden inngrepet fant sted. Vurdering og verdisetting Øya er ypisk for øyene i Sagfjordområdet som er dominert av kystfuruskog. De største biomangfoldverdiene ligger i løvskogsområdet helt sør på øya. Her er det en rik skog dominert av storstammet osp samt en del gråor i fuktige felt. Karplantefloraen er rik med flere orkideer slik som brudespore og skogmarihnd. Fuglefaunaen er rik med arter som svarttrost, gjerdesmett og munk, alle arter som har sin nordgrense i Troms.

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storøya. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Området rundt vika helt i sør Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering - - Totalt for Storøya * * ** * ** 0 ** ** * * * ** * Samlet verdi Referanser Strann, K.-B., Bjerke, J.W., Frivoll, V., Johnsen, T. & Tømmervik, H Rike løvskoger i Troms. En presentasjon av utvalgte lokaliteter. NINA upubl. rapport - unndratt offentlighet.

4

5 Bilder fra området Storøya Ospeskogen på sørenden utgjør en viktig del av kjerneområdet på Storøya. Foto: Karl-Birger Strann Storøya domineres av kystfuruskog, men med noen mindre ospeholt spredt i enkelte tørre bakker. Foto: Karl-Birger Strann