Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova

Transkript

1 Tore Larsen FMSF

2 Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Kapittel II, alminnelige bestemmelser om berekraftig bruk 6, generell aktsomhetsplikt: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. 7, prinsipp for offentlig beslutningstaking: Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

3 Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova 8, kunnskapsgrunnlaget 9, føre-var-prinsippet 10, økosystemtilnærming og samlet belastning 11, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 14, vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser. Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser.

4 Kartlagde naturverdiar Prioriterte naturtypar (DN-handbok 13) Naturmangfaldlova: Eit utval (for tida 5) av dei 56 prioriterte naturtypane har fått status som utvalde naturtypar særskilte omsyn Raudlista artar (Norsk raudliste for artar, 2010) Naturmangfaldlova: Eit utval raudlista artar (8) har fått status som prioriterte artar særskilte omsyn Raudlista naturtypar (Norsk raudliste for naturtypar, 2011) Naturtypane her stemmer ikkje heilt med dei prioriterte naturtypane, er basert på eit anna system (NiN). Samkøyring er på gang

5 Naturtypar Kartlegging sidan 1999, alle kommunane i Sogn og Fjordane er kartlagt 1 gang, og halvparten er kartlagt 2 gonger. Oversikt over status Første kartleggingsrunde: Alle rapportar er lagt ut, og alle data ligg i Naturbasen Andre kartleggingsrunde: 13 kommunar, rapportar er levert og lagt ut for 11 av desse. Data ligg i Naturbasen for 5 av dei 11.

6 Naturtypar, bruk av opplysningane Kartlagt eller ikkje kartlagt? Dersom det ikkje er merka av noko i Naturbasen, kan det bety: 1. At det ikkje er registrert noko av interesse i området 2. At området ikkje har blitt undersøkt For dei fleste kommunar er dette ikkje mogleg å avgjere. Dei siste åra har det kome krav om å opplyse om dekningsgrad, men dette finst berre i rapportane for Balestrand, Høyanger, Leikanger og Sogndal.

7 Døme på kart som oppgjer dekningsgrad (Leikanger og Sogndal). Ein kommune som er kartlagt har ikkje automatisk eit godt kunnskapsgrunnlag!

8 Naturtypar, bruk av opplysningane Kor god er avgrensinga? Første kartleggingsrunde (1999 til ca. 2005): Ofte omtrentlege avgrensingar. Fyller neppe krava til kommunal planlegging i busette område. Andre kartleggingsrunde (2006 til no): Gradvis meir nøyaktige avgrensingar, gode flyfoto som regel tilgjengelege som grunnlag.

9 BN Nordfjordeid, Rik edellauvskog, C, registreringsdato Områdebeskrivelse innlagt av HFj den : Svartor-strandskog og alm-lindeskog. Viktige arter er bl.a. ask, hassel, krossved, trollurt, sumphaukeskjegg, tannrot, klengemaure, jordnøtt og smalkjempe (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2000, Korsmo 1975). Områdets avgrensning er svært usikker.

10

11

12

13 Kva kunnskap skal framskaffast? Krav til nye undersøkingar..om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, og effekten av påvirkninger ( 8) Påverknad skal ikkje vurderast isolert for den enkelte forekomsten som blir berørt ( 10, samla vurdering/økosystem), men heller ikkje krav om totaloversyn: Den kunnskap som det kan forventes at den aktuelle virksomheten skal bidra med må være knyttet til den eller de påvirkninger virksomheten står for, sett i forhold til den samlede tilstanden til de arter og naturtyper som påvirkes (Ot.prp. Nr 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold)

14 Krav til nye undersøkingar Konsekvensutgreiing: Eit særskilt verkemiddel for å oppnå eit kunnskapsgrunnlag som oppfyller krava i NML 8. Krava i 8 gjeld også for avgjerder der det ikkje er krav om KU, men dei er da mindre strenge, jfr Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

15 Krav til nye undersøkingar Eksisterande eller ny kunnskap? Kravet om vitenskapelig kunnskap sikter til objektiv og etterprøvbar kunnskap og knytter seg primært til allerede foreliggende kunnskap (både om naturtilstand i området og verknader av inngrepet). Men: Er kunnskapen mangelfull eller foreldet, kan det være nødvendig med nye observasjoner og registreringer.

16 Krav til nye undersøkingar Når er det aktuelt med innhenting av ny kunnskap? Når det ikkje ligg føre informasjon. Kostnadane (tid og pengar) ved å hente ny informasjon må vegast opp mot tiltaket sitt omfang, varigheit og kor store dei økonomiske interessene er. Jo større desse er, jo større kunnskapskrav. Dersom det er stor risiko for skade på naturmangfaldet (vurdering av skadeomfang må her inkludere kor særeigen den aktuelle førekomsten er, inkludert potensial for trua eller sårbare artar). Når føreliggande dokumentasjon er usikker eller antydar risiko for skade på naturmangfaldet.

17 Krav til nye undersøkingar Første gangs naturtypekartlegging i kommunane viser i mange tilfelle tilstanden for drygt ti år sidan Kartlegging har som regel stikkprøvepreg, aldri komplett dekning i ein kommune. Ofte behov for kvalitetssikring, både av avgrensing og verdisetting. Naturverdiane kan vere borte no. Nye omsyn: Prioriterte artar, utvalde naturtypar, raudliste for naturtypar, oppdatert raudliste for artar.

18 Krav til nye undersøkingar Viktige prinsipp ved miljøundersøkingar: Nykartlegging er i praksis nødvendig i dei fleste tilfelle, i alle fall når det gjeld større planer. Bruk standard metodikk for skildring og verdivurdering av lokalitetar (prioriterte naturtypar, DN-handbok 13) Bruk standard metodikk for vurdering av konsekvensar Undersøking av spesielle artsgrupper dersom det er snakk om naturtypar karakterisert ved spesielt artsinventar.

19 Oppsummert: Dersom eit område skal kartleggast, må konsulent/firma kjenne DN-handbok 13 utenat, og ha god kunnskap om karplantar generelt og raudlista artar av lav, mosar og gjerne sopp. Dersom naturtypekartlegging ikkje skjer etter DN-handbok 13, er den verdilaus! (litt spissformulert, men ikkje mye )

20

21

22

23

24

25 Kystvortelav (VU) og gul pærelav (NT)

26 Artskart Opplysningar om artsførekomstar er tilgjengelege i innsynsløysinga Artskart. Får data frå 126 ulike kjeldedatabasar (forsking, museum, organisasjonar ) Inneheld for tida registreringar av artar Tal registreringar: (pr , 21:00) Svært mange av registreringane er lagt inn via Artsobservasjonar

27 Artskart Det er ikkje gull alt som glimrar Korleis vurdere verdien av det som skjuler seg bak ein prikk på kartet? Nøyaktigheit (geografisk presisjon) GPS-koordinatar av ny dato? Nøyaktig, ned mot 1 m avvik Samlelokalitet for artskryssarar (fugl)? Unøyaktig, men ofte innanfor nokre 100 meter Gammalt botanisk belegg med berre stadnamn? Ofte svært unøyaktig Atlas-rute (fugl)? Midtpunkt i 1x1 km rute, svært unøyaktig

28 Artskart Relevans (biologisk og forvaltingsmessig) Er arten raudlista? Er arten berre forbipasserande (særleg fuglar), eller er lokaliteten viktig leveområde? Dato (tid på året viktig for å vurdere om registreringa er viktig) For fuglar er kanskje 70-80% av data i artskart lite relevante fordi det er lagt inn store mengder tilfeldige observasjonar utanfor viktige leveområde (hekkeplass, viktig rasteplass, viktig overvintringsområde ) Døme: Førde

29 Naturtypar (Naturbasen) Verdi A (svært viktig): Verdi B (viktig): Verdi C (lokalt viktig): Når bør varsellampene lyse? Nasjonal eller stor regional verdi Regional verdi Lokal verdi Registreringane i Naturbasen er rimeleg godt avgrensa (særleg nyare data), verdivurderingar er som regel gjort av kompetente personar, og opplysningane er kvalitetssikra. C-område kan ha fått sin verdi fordi dei er dårleg undersøkte! Dekningsgraden er mangelfull, ikkje alt er kartlagt! Sjekk status i felt, verdien kan ha endra seg med tida (både opp og ned). Er delar av lokaliteten nedbygd? Er alle delar like viktige (store lokalitetar)?

30 Raudlista artar (Artskart) Når bør varsellampene lyse? Trua artar: Kritisk trua (CR), sterkt trua (EN), sårbar (VU) Nær trua (NT) Registreringane i Artskart må vurderast med kritisk blikk når det gjeld geografisk presisjon og biologisk/forvaltingsmessig relevans. Tilgangen på gode, relevante data er avgrensa. Mye er ikkje kartlagt (både areal og artsgrupper). Gamle registreringar kan sjekkast på ny, av kompetente personar. Men det er mye vanskelegare å fastslå at ein art er borte enn at den er til stades

31 Dersom du er i tvil, ta gjerne kontakt med miljøvernavdelinga! Tore Larsen ( ) Johannes Anonby ( )