NOTAT 1. INNLEDNING. Figur 1. Planområde som grunnlag for feltbefaring. Asplan Viak AS Side 1

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: John Lie Reguleringsplan Dammuren, Bamble Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Anette Gundersen (Asplan Viak), John Lie Oppdrag nr: INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan ved Dammuren, Stathelle, Bamble er det gjort en vurdering om det er verdifullt naturmangfold i planområdet i form av spesielt viktige områder for naturmangfold (naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13) og truede eller rødlistede arter. Fremmede arter med høy risiko for spredning er også registrert. Det er på basis av dette gjennomført en konsekvensutredning av tiltaket. Det ble gjennomført befaring og Befaring ble gjennomført innenfor varslet område (heretter omtalt som planområde, se figur 1). Figur 1. Planområde som grunnlag for feltbefaring. Asplan Viak AS Side 1

2 2. METODE Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712 (hhv Miljødirektoratet 2014 & Statens Vegvesen 2014). Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. 3. NATURFORHOLD OG MENNESKELIG PÅVIRKNING 3.1 Menneskelig påvirkning Planområdet er et inneklemt grøntområde ved Stathelle. Området er betydelig påvirket av menneskelig bruk. Sentralt i planområdet er det en grusbane, samt et område med utfylte steinmasser videre nordover fra grusbanen. Det finnes også en gammel inntørket isdam med en stor mur i området (derav navnet Dam-muren). Området inneholder en del yngre og stedvis tett løvskog, og vegetasjonen holdes nede av hensyn til utsikt. I nord går det et lite bekkesig (se figur 1, blå strek i nord). På en del av kalkknausene er en del av tre- og busksjikt hogd ned. Hogstavfallet ligger samlet i en del hauger, noe som er uheldig da dette skygger ut underliggende kalkrik vegetasjon. Hogstavfallet medfører også en gjødslingseffekt med innvandring av ugressarter som brennesle, løvetann, då-arter m.m. Asplan Viak AS Side 2

3 Figur 2. Grusbanen som er planlagt utbygd. Figur 3. Muren fra den gamle is-dammen i nord. Asplan Viak AS Side 3

4 3.2 Kort beskrivelse av naturforholdene i planområdet Det er ikke registrert naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold, i planområdet. Små restområder med åpen grunnlendt kalkmark (naturtype som er/kan være viktige for naturmangfold) ligger innenfor planområdet, men da disse «flekkene» har få registrerte forekomster av rødlistearter og har lite areal, er de ikke avgrenset som spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Flere av disse områdene er også negativt påvirket med gjengroing på grunn av stadig hogst av busksjikt, og noe innvandring av fremmede arter. Planområdet ligger innenfor Oslo-feltets kalkrike berggrunn, og det kan imidlertid ikke utelukkes at nettverket av små områder med åpen kalkmark innenfor planområdet kan ha sjeldne og truede arter, blant annet av insekter, men dette er ikke undersøkt (og de fleste av disse områdene bygges ikke ned som et resultat av utbyggingen; se konsekvensutredningen). Figur 4. Nordvendt kalkbergvegg innenfor planområdet. De viktigste naturkvalitetene i området består av kalkrike bergvegger og kalkrike knauser med åpen grunnlendt kalkmark. Det er både sørvendte, soleksponerte bergvegger og bergknauser, og nordvendte bergvegger. Potensialet for rødlistede mosearter knyttet til disse bergveggene er tilstede. Det er innsamlet en del mosearter, men disse er foreløpig ikke bestemt. Av artsbestemte moser er bl.a. arter som kalklommemose, gull-lundmose, krypsilkemose, broddtråklemose, buttfellmose, putevrimose og spindelmose registrert. Busker med rognasal og grenmarasal (NT) er registrert på flere av kalkknausene. For øvrig består kalkknausene generelt av urterik vegetasjon med arter som geitved, ubestemte roser, bergmynte, blodstorkenebb, åkermåne, flekkgriseøre, markjordbær, bitterbergknapp, broddbergknapp, hvit bergknapp, vårmarihand, stankstorkenebb, stedvis mye løvetann (ikke positivt), flerårsknavel, tiriltunge, dunhavre m.m. Rødlistede lavarter som Toninia candidia. er også ettersøkt, men denne arten og andre iøyenfallende rødlistede lavarter er ikke registrert. Den unge løvskogen langs bekkesiget i nord består bl.a. av fuktighetskrevende arter som gråor, ørevier, åkersnelle, bekkeblom, skogburkne, mjødurt, sumphaukeskjegg, hengeving og fingerstarr. På noe tørrere mark er det lågurtskog med hvitveis, skogfiol og fingerstarr. Asplan Viak AS Side 4

5 Figur 5. Fuktkrevende parti langs bekkesiget i nord. 3.3 Fremmede arter På kalkknasene er det registrert enkelte fremmede arter, spesielt ulike spredte hagemispler og gravbergknapp. Syrin er også registrert. Spesielt syrin skygger ut eksisterende stedegent naturmangfold, og bør fjernes. Se for øvrig svartelista (Gederaas m. fl. 2012), Artsdatabankens fremmedarts database: og øvrige nettsøk for dokumentasjon på hvordan disse fremmede artene best fjernes. Asplan Viak AS Side 5

6 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG KONSEKVENSVURDERING Figur 6. Reguleringsplan av Asplan Viak AS Side 6

7 Figur 7. Illustrasjonsplan av Arealbeslag utgjør den mest negative påvirkningsfaktoren for naturmangfold generelt, og dette gjelder også i planområdet. Det gule arealet i figur 1 er planlagt utbygd. Bo-enhetene blir 2 etg. Det gule arealet berører stort sett menneskeskapte arealer med grusbane og utfylte områder mot den gamle is-dammen. Tiltaket medfører dog nedbygging av åpen kalkmark med små kalkrike sørvendte bergvegger øst og nord for grusbanen, se figur 7 blant annet. Et markert kalkberg øst for grusbane sprenges bort (se figur 7), mens kalkberget ved eksisterende boligtomt i øst vil skygges mer ut som følge av 2 etg bygg i forkant. Dette vil påvirke varmeelskende arter. Her vokser blant annet grenmarasal (NT-nær truet på rødlista). Eventuell utbedring (utvidelse) av vegen inn i området vil også berøre enkelte kalkknauser og kalkrike bergvegger, hovedsakelig med nordvendt beliggenhet. Nordvendte bergvegger har stort potensial for skyggekrevende og fuktighetskrevende arter av bl.a. moser. Øvrige områder med åpen grunnlendt kalkmark, kalkkauser og kalkbergvegger vil ikke berøres/bygges ned, og disse er søkt ivaretatt med egne hensynssone med tilhørende reguleringsplanbestemmelser. Følgende reguleringsplanbestemmelse er foreslått for hensynssonen på åpen grunnlendt kalkmark og kalkberg: Dette er ikke lov å sprenge eller foreta andre tekniske inngrep på kalkbergene. Vegetasjon og i særdeleshet urterik kalkvegetasjon skal ivaretas. Hogstavfall som i dag ligger og gjødsler opp kalkbergene bør fjernes. Framtidig hogstavfall bør fjernes. Buskvekster som asaler, spesielt rødlistearten grenmarasal må ikke hogges. Kontakt med Telemark botaniske forening eller andre fagmiljø kan være nødvendig for å forhindre hogst av asal og sikre god skjøtsel av kalkbergene. Det er en fordel om fremmede arter fjernes fra kalkbergene. Et stort leilighetsbygg på grusbanen og omkringliggende areal vil kunne utgjøre en barriere for små insekter, og dermed redusere utveksling av individer mellom ulike kalkområder innenfor planområdet. Dette poengteres fordi potensialet for at sjeldne og rødlistede insekter opptrer innenfor kalkgrunnen i Oslo-feltet (også på små restarealer), er betydelig større enn i områder utenfor Oslofeltets kalkgrunn. Inngrepet kan altså medføre negative konsekvenser for insekter, men omfanget av påvirkningen, og hvorvidt rødlistearter blir negativt påvirket, er ukjent. Asplan Viak AS Side 7

8 Figur 8. Kalkknaus med åpen grunnlendt kalkmark som bygges ned som en følge av tiltaket. Tiltaket er vurdert å ha middels negativ konsekvens for naturmangfold. Det positive ved dette utbyggingsprosjektet (gitt at areal innenfor Oslofeltets kalkgrunn må bygges ned på grunn av arealpress) er at det hovedsakelig er sterkt menneskepåvirket natur som bygges ned (grusbane, område utfylt med stein). Konsekvensgraden blir likevel middels negativ da en kalkknaus med åpen grunnlendt kalkmark med blant annet forekomst av grenmarasal (NT-nær truet) bygges ned og en annen skygges ut. Det forventes også noe inngrep i kalkberg ved utvidelse av vegadkomst som bidrar til konsekvensgraden. Utforming av tiltaket vil ha betydning for sluttresultatet for naturmangfold. Eventuell opparbeidelse av grøntareal bør i minst mulig grad gå på bekostning av opprinnelig kalknatur og stedegne arter. 5. HENSYN Det er en del hauger med hogstavfall på de kalkrike knausene. Det er en fordel om dette fjernes av hensyn til naturmangfold. Det er også en fordel om disse kalkknausene holdes noenlunde åpne slik at gjengroing hindres. Fremmede arter bør fjernes. Dersom disse kalkknausene holdes åpne og stedegen vegetasjon bevares, er dette oaser for naturmangfold i et ellers tettbygde strøk, se reguleringsplanbestemmelse. Dersom man gjennom utbyggingsprosjektet kan forplikte seg til å gjennomføre en god skjøtsel av gjenværende areal med kalkknauser med stedegen vegetasjon er det positivt. Hensynssonene med åpen kalkmark og kalkberg må avgrenses med alpingjerde, sperrebånd eller andre tiltak som hindrer fysiske inngrep i anleggsfasen. Asplan Viak AS Side 8

9 Figur 9. Grunnlendt kalkknaus som er negativt påvirket av gjengroing med tett løvkratt og hogstavfall som ligger igjen. Figur 10. Hogstavfall som fører til gjengroing og gir gjødslingseffekt for blant annet løvetann. Asplan Viak AS Side 9

10 6. LITTERATUR Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim.214s. Miljødirektoratet, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok med revidert faktaark fra Statens vegvesen Konsekvensanalyser. V712 i Statens vegvesens håndbokserie. 224 s. Asplan Viak AS Side 10