Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dato: Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Nils-Ener Lundsbakken REGULERINGSPLAN E6 RANHEIM-VÆRNES - KONSEKVENSER AV RIGGOMRÅDER OG VURDERING IHT. NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD Sammendrag... 1 Bakgrunn... 2 Konsekvensvurdering naturmiljø Reppe/Govatsmark Muruvika (M6) Lauvåsen (R15C) Høybydalen (M5)...12 Vurdering iht. naturmangfoldloven Kilder...16 SAMMENDRAG I forbindelse med planlegging av E6 Værnes-Ranheim er konsekvensene for naturmiljø vurdert for tre mulige deponi- og riggområder. Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712. Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. Områdene ble befart av Rune Solvang, Asplan Viak I tillegg er det presentert en vurdering av tiltaket i henhold til naturmangfoldlovens Spesielt utfylling i Muruvika er vurdert som konfliktfylt (middels til store negative konsekvenser) da dette er en verdifull og artsrik strandeng på stein- og grusstrand som fylles ut. Høybydalen er vurdert som noe konfliktfylt (middels negative konsekvenser) da det er en ravinedal, dog med små arealer med intakt skog som fylles igjen. Konsekvensgraden er betinget av at ravinedal er vurdert som en truet landskapstype/naturtype på grunn av mye bakkeplanering i Norge til tross for at det er en relativt vanlig naturtype i Trøndelag. Ved Lauvåsen er det lite konflikt (liten negativ konsekvens) dersom bekkedalen skjermes.

2 Side 2 av 18 BAKGRUNN I forbindelse med planlegging av E6 Værnes-Ranheim er konsekvensene for naturmiljø vurdert for tre mulige deponi- og riggområder (se oversiktskart under). Området ved Govatsmark er ikke befart i forbindelse med denne befaringen da området er godt kartlagt tidligere (Anders Breili pers. medd.). Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712. Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. Områdene ble befart av Rune Solvang, Asplan Viak De mest interessante artsfunnene vil bli lagt inn i Artsobservasjoner som vises i Artskart ( Ranheim Hommelvik Figur 1. Oversiktskart over de undersøkte mulige deponi-områdene.

3 Side 3 av 18 KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ 3.1 Reppe/Govatsmark Det planlegges etablering av et riggområde ved E6 vest for Reppesbekken. Oversiktskart og utsnitt fra plankartet for E6 Ranheim-Værnes er vist under. Reppesbekken med kantsoner er markert med hensynssone. Ranheim Reppe Figur 2: Oversiktskart for riggområdet ved Reppe/Govatsmark. Figur 3: Utsnitt fra plankart for E6 Ranheim-Værnes. Riggområdet (M1) er markert med skravur. Det er lagt inn hensynssone naturmiljø ved Reppesbekken (til høyre i utsnittet).

4 Side 4 av Beskrivelse av naturverdier Området er kartlagt i januar 2014 gjennom arbeidet med konsekvensutredning for E6 Ranheim-Værnes. Områdene ved Reppesbekken er også tidligere kartlagt av Trondheim kommune. Bekken går i kulvert under E6. I tilknytning til ravinedalen langs bekken, nord og sør for kulverten/e6, er det avgrenset en naturtypelokalitet. Området preges av marine leirer. Karplantefloraen er ikke særlig artsrik og består av vidt utbredte og vanlige arter. Lokaliteten er en gjenværende rest med dynamikk knyttet til utrasninger av leire i et landskap som opprinnelig er formet av leirskred. Bilde fra lokaliteten er vist under. Figur 4. Utrasinger av marin leire preger mye av lokaliteten. Blottlagt leire kan være viktig miljø for en del krevende moser. Foto: Anders Breili, Lokaliteten er vurdert som «Lokalt viktig» (C) da den består av en mindre ravinedal utviklet på marine leirer. Det er et visst potensial for krevende og til dels rødlistede moser i lokaliteten, og eventuelle artsfunn vil kunne øke verdien. En fullstendig beskrivelse av naturtypelokaliteten (Reppesbekken II) er vedlagt notatet. Reppesbekken har relativt intakt bekkeløp både ovenfor og nedenfor E6. Sjøørret kan i teorien vandre opp til kulvert under E6. Fra E6 og opp er imidlertid bekken for bratt for fisk. Bekken har liten vannføring, noe som er begrensende for fisk. I følge er økologisk tilstand vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021.

5 Side 5 av Konsekvensvurdering Det er vist en hensynssone for naturmiljøet langs Reppesbekken, inkludert naturtypelokaliteten, som er beskrevet over. Under forutsetning av at det ikke vil bli direkte inngrep i naturtypelokaliteten, og at det ikke vil være direkte avrenning fra deponiet til bekken, vil tiltaket ha liten konsekvens for naturmiljø. 3.2 Muruvika (M6) Et mulig deponeringsområde for masser er tenkt plassert i Muruvika ved blant annet utfylling i sjø (se Figur 5 og Figur 6). Tverrslag for tunnel i bergveggen i sør er også befart. Flatholmen Muruvika Figur 5: Oversiktskart Muruvika.

6 Side 6 av 18 Figur 6. Plantegningen viser områdene som er regulert i reguleringsplanen. Rigg- og deponiområder. Areal ca kvm Beskrivelse av naturverdier Gjennom feltarbeidet er det registrert to naturtypelokaliteter i undersøkelsesområdet. Det ene er en strandeng i selve Muruvika med verdi C (høy lokal verdi). Utenfor strandenga er det et stort gruntvannsområde. Det er så vidt vi kjenner til ikke gjennomført kartlegging av marint biologisk mangfold her. Dette gruntvannsområdet har trolig liten verdi for fugl (kun små antall) sammenlignet med mange andre gruntvannsområder i regionen. Det andre er et mindre område med gammel granskog i en moserik bekkeravine/forkastning på knausen mellom Malvikvegen og jordet. Denne er også vurdert med verdi C (høy lokal verdi). For øvrig består området stort sett av ordinær natur. De allerede utfylte områdene i Muruvika består av arter som har etablert seg på utfylte masser og har liten verdi. Det er også mindre områder med gjengroende gråor-heggeskoger innenfor planområdet. Gråorheggeskogen rett utenfor planområdet i øst (ses tydelig på flyfotoet) bør ikke berøres. Den er på grensa til en naturtypelokalitet med blant annet noe død ved og funn av orkidéen stortveblad. Muligens ligger denne skogen på gamle fyllmasser. Dette var vanskelig å avgjøre.

7 Side 7 av 18 Muruvika A - Strandeng B - Bekkeravine Figur 7. Avgrensning av de to naturtypelokalitetene i planområdet Muruvika. Begrunnelse for verdisetting av de to lokalitetene A strandeng Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den består av en relativt botanisk artsrik grus- og steinstrand. Utenfor strandenga ligger en gruntvannsbukt som bidrar til de samlede naturkvalitetene. Lokaliteten er skjermet for slitasje og ferdsel hvilket er vurdert som positivt for naturkvalitetene. Det er et potensial for funn av sjeldne og rødlistede arter på lokaliteten, kanskje spesielt insekter. Verdien trekkes ned ved at strandenga er smal og ender opp i et gammelt jernbanespor. Bilder fra området er vist under.

8 Side 8 av 18 Figur 8. Strandenga i Muruvika. Figur 9. I øst/nordøst blir strandenga videre med blant annet utforming saltsiveng.

9 Side 9 av 18 B Bekkeravine Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av liten bekkeravine med gammel noe artsrik granskog. Det er noe død ved av gran på lokaliteten. Det er trolig et svakt potensial for funn av rødlistearter på lokaliteten. Figur 10. Lokaliteten består av eldre granskog med en del død ved Omfangs- og konsekvensvurdering Omfangsvurdering: Deponering av masser innenfor strandenga og gruntvannsområdet vil helt ødelegge dette verdifulle naturmiljøet. Tiltaket er derfor vurdert til å ha middels til store negative konsekvenser for denne lokaliteten. Lokaliteten med gammel granskog vil trolig i liten grad bli berørt og tiltaket er her vurdert som ubetydelig til liten negativ konsekvens. For øvrig vil tverrslaget påvirke helt ordinær natur. Bergveggen hvor tverrslaget er planlagt er nordvendt, men ingen sjeldne lavarter knyttet til nordvendte bergvegger er registrert. Skogen foran bergveggen er for øvrig også hogd, og dette har nok bidratt til en uttørking av området.

10 Side 10 av Lauvåsen (R15C) Det planlegges for å etablere et riggområde i området ved Lauvåsen. Se oversiktskart og utsnitt fra plankart for E6 Ranheim-Værnes under. Lauvåsen Figur 11: Oversiktskart med markering av riggområdet ved Lauvåsen. Figur 12. Utsnitt fra reguleringsplanen for E6 Ranheim-Værnes, med riggområdet R15C, sør for E6. Areal ca 9500 kvm.

11 Side 11 av Beskrivelse av naturverdier Området er uten særlige naturverdier. Området består av en av veger, hogstflate, utfylt skrotemark som blir brukt til vedproduksjon samt små restareal med ung gjengroende løvskog med ordinært artsinventar. Noe ung blåbærgranskog opptrer også. De viktigste kvalitetene er knyttet til bekken som renner gjennom området. Naturkvaliteten her er helt ordinære, men forurensning nedstrøms vassdrag må forhindres. Figur 13. Parti fra bekken gjennom området Konsekvensvurdering Riggområde innenfor området ville ha liten negativ konsekvens under forutsetning av at det gjennomføre avbøtende tiltak for å forhindre avrenning til Sollielva. Avbøtende tiltak bør omfatte behandling (f.eks. fylling) og lagring av drivstoff og kjemikalier. Overvann oppstrøms området skal avskjæres og ledes utenom riggområdet. Overvann fra riggområdet vurderes renses før utslipp til Sollielva.

12 Side 12 av Høybydalen (M5) Et mulig deponiområde er tenkt plassert i Høybydalen. Oversiktkart og utsnitt fra reguleringsplanen er vist under. E6 Høybydalen Figur 14: Oversiktskart med markering av riggområdet ved Høybydalen. Figur 15. Utsnittet viser områdene som er regulert ifbm med reguleringsplanen. Deponiområde M5. Areal: ca kvm.

13 Side 13 av 18 Løsmassekart for området er presentert under. Figur 16. Løsmassekart for Høybydalen. Marine leirer og morenemasser dominerer i planområdet Naturverdier innenfor planområdet Naturkvalitetene i Høybydalen er hovedsakelig av liten verdi bortsett fra partier med intakt skog i bekkedal. Det er store beiteområder, også nylig gjenåpnede beiter (etter ca. 30 år), innenfor planområdet (se Figur 17). Disse er gjødslet og har overveiende liten botanisk verdi. For øvrig er det en del plantefelter og hogstflater i planområdet. En bekk renner sentralt gjennom området. Bekken går delvis på marine leirer eller på morenemasser, og danner mindre bekkeraviner i terrenget. Det er flere partier langs denne bekken som består av gråor-heggeskog og småbregnegranskog. Disse er ikke av en slik kvalitet at de er vurdert som naturtypelokaliteter på grunn av ordinære naturkvaliteter og lite areal. Feltsjiktet består hovedsakelig av vidt utbredte arter, men i partier er det rikelig med trollurt. Det er en del bergvegger langs bekken. Det er potensial for sjeldne og rødlistede mose- og lavarter på slike bergvegger. Det ble søkt etter sjeldne og rødlistede lavarter som på forhånd var vurdert som potensielle, men sjeldne lavarter ble ikke registrert. Det er tatt en del belegg av moser fra disse bergveggene som er til artsbestemmelse. Det tas et forbehold vedrørende eventuell mosefunn fra disse bergveggene.

14 Side 14 av 18 Figur 17. Åpen gjødslet kulturmark i Høybydalen. Figur 18. Skifrige bergvegger i planområdet.

15 Side 15 av 18 Det er kartlagt et MiS-område (miljøregistreringer i skog) utenfor planområdet. Dette blir ikke påvirket av deponi. MiS-område ble kort befart. Deler av lokaliteten er hogd ifølge grunneieren. De øvrige delene av MiS-arealet kvalifiserer som en naturtypelokalitet Konsekvensvurdering Dette deponiet vil medføre et forholdsvis stort arealbeslag. Den viktigste kvaliteten er knyttet til at store deler av dalen består av en ravinedal. Ravinedaler er vurdert som en truet naturtype/landskapstype (VU). Ravinedaler er internasjonalt sjeldne landskapstyper (Norge, Sverige, Kanada og Alaska), men er en vanlig landskapstype i Trøndelag. Mange ravinedaler har blitt ødelagt eller sterkt forringet av bakkeplanering, nydyrkning og andre tekniske inngrep og er derfor vurdert som en truet naturtype. Mye av området er påvirket av hogst og planting. Stort sett natur av liten verdi med hensyn til biologisk mangfold i dagens situasjon vil bli påvirket med unntak av bekke/ravinedalen som i partier er intakt og skogkledd. Bekken gjennom lokaliteten vil måtte legges om. Konsekvensen er vurdert som middels negative konsekvenser da arealbeslaget er relativt stort i et mindre ravinesystem og en bekk med partier med intakt skog i bekkedal/ravine må legges om, men hovedsakelig ordinær natur vil bli nedbygd. Figur 19. Bekkedal/ravinedal sentralt i planområdet som er hogd. I mindre tilgjengelige deler står det skog Det vil etableres flere fangdammer i nedre deler av deponiet. Disse vil etter planen etableres i områder med liten naturverdi. Dersom disse fangdammen kan etableres med stedegen, naturlig våtmarksvegetasjon kan de skape verdifulle naturmiljø.

16 Side 16 av 18 VURDERING IHT. NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Under følger en vurdering av de enkelte paragrafene. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Utreder mener at 8 er oppfylt. Det foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter og naturtyper i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. Planområdet er befart i felt av person med fagkunnskap og det er gjort en vurdering av planområdets naturverdier herunder om det kvalifiserer å være naturtypelokalitet (DN håndbok /2006) eller viltområde (DN-håndbok ). Kunnskapsgrunnlaget er således godt. Karplanter og til dels moser og lav er kartlagt og områdets potensial for annet biologisk mangfold er vurdert gjennom metoden for naturtypekartlegging. Konsekvenser av inngrep i vassdrag er vurdert særskilt. 9 (føre-var-prinsippet) Siden kunnskapsgrunnlaget er godt er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Føre-var-prinsippet kommer dermed i mindre grad til anvendelse. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En C-lokalitet blir berørt. Det er ingen A og B-lokaliteter som blir berørt av tiltaket. Det finnes flere mer verdifulle grus- og steinstrender, gamle granskoger og ravinedaler i regionen uten at det er gjort en nærmere vurdering av dette. Den samlede belastningen knyttet til disse naturtypene er begrenset, men en gjenfylling av disse områdene vil føre til lokalt tap av disse naturtypene. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver har kostnaden ved å iverksette de nødvendig tiltak for å forhindre forurensning av bekker og vannmiljø og marint miljø i anleggs- og driftsfasen. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Det legges til grunn som en forutsetning at de mest miljøforsvarlige arbeidsmetoder og arbeidspraksis benyttes. Dette gjelder spesielt avrenning av sedimenter og forurensning i anleggsfasen på bekker og vannmiljø. KILDER KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø. Utgave 3 datert Vedlegg til fagnotat naturmiljø_ku E6 Ranheim-Værneslokalitetsbeskrivelser naturtypelokaliteter. Datert Tverrfaglig vurdering av riggområder. Miljødirektoratet Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok Konsekvensanalyser. Håndbok V712.

17 Side 17 av 18 VEDLEGG - BESKRIVELSE AV NATURTYPELOKALITET Reppesbekken II Lokalitetsnr Naturbase - Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Ravinedal (B06) Utforming - Mosaikk Leirskredgrop (B07) Verdisetting Lokalt viktig (C) Trondheim kommune Innledning: Lokaliteten er tidligere avgrenset som naturtypelokalitet av Trondheim kommune, men er ikke tidligere lagt inn i Naturbase. Avgrensning er justert og lokaliteten er gitt en beskrivelse etter befaring gjennomført av Anders Breili,, Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Ranheim østre og omfatter en ravinedal ved Reppesbekken. I overkant avgrenses lokalitet mot E6 og i nedkant mot dyrka mark. På sidene ligger partier med lauvblandingsskog og plantet gran. Området preges av marine leirer, og Reppesbekken har i området nedenfor E6 gravd seg ned i massene med leire. Ravinedalen preges av gjentatte mindre utrasninger av leire. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en ravinedal. Ravinedalen er bare meter lang og ikke særlig dypt nedskåret i de marine leiravsetningene. Sidene av ravinen er for det meste slake, men stedvis skjer det utrasinger som har skaper bratte skråninger med bar leire. I bunnen av ravinedalen er gråorskog dominerende. Langs sidene av ravinedalen forekommer en del selje og gran. Øvre del av ravinedalen består av yngre gråorskog. Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke særlig artsrik og består av vidt utbredte og vanlige arter. Bunnsjiktet har stort innslag av storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus), stedvis også kystmoldmose (Eurhynchium striatum). For øvrig ble det registrert arter som sumpkrokodillemose (Conocephalum conicum) på leirjord. På bar leirjord på utraste skråninger med leire fantes bla. rikelig med dverglommemose (Fissidens bryoides), og på slike bare leirskråninger vurderes det å være ytterligere potensiale for krevende og til dels rødlistede moser. Av lav ble det funnet arter som barkragg (Ramalina farinacea) og vanlig skriftlav (Graphis scripta), begge vanlige og typiske for gråor. For øvrig ble det på grov selje gjort funn av teglkjuke (Daedaleopsis confragosa). Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Ravinedalen er relativt intakt. Øvre deler er noe påvirket av etableringen av E6, bla. er Reppesbekken lagt i kulvert under vegen, og et parti opp mot E6 består av yngre gråorskog. På østsiden av ravinen er det plantet noe gran. Vest for ravinedalen er det gran og lauvblandingsskog. Trolig kan området ha vært beitet tidligere.

18 Side 18 av 18 Skjøtsel og hensyn: Inngrep i form av utfylling og planering vil være svært negativt. Vegetasjonen bør få utvikle seg fritt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten langs Reppesbekken er en gjenværende rest med dynamikk knyttet til utrasninger av leire i et landskap som opprinnelig er formet av leirskred. Området omkring Ranheim Være består av dyrka mark med mellomliggende partier med bla. lauvblandingsskog og kantsoner. Lokaliteten ligger i tilknytning til Reppesbekken som er avgrenset som viktig bekkedrag. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som «Lokalt viktig» (C) da den består av en mindre ravinedal utviklet på marine leirer. Det er et visst potensiale for krevende og til dels rødlistede moser i lokaliteten, og eventuelle artsfunn vil kunne øke verdien. Litteratur: NGU Løsmassekart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.