Eiendomsskatt på vei KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Transkript

1 1 Eiendomsskatt på vei KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/tom Venstad Oppdatert per 1. januar 2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og kort oversikt Nærmere om begrepet vei Eiendomsskatt på vei er blitt et mer aktuelt tema Eiendomsskatt på offentlig vei Eiendomsskatt på privat vei Verdsettelse mv Veier under bygging...7

3 3 1. Innledning og kort oversikt I dette notatet behandles eiendomsskatt på veier, med hovedvekt på muligheten for å unnta veier fra eiendomsskatt. Veier kan deles inn i flere kategorier. Etter veiloven av 21. juni går det et viktig skille mellom offentlig og privat vei. Veiloven 1 definerer offentlig og privat vei på følgende måte: Offentleg veg er veg eller gate som er open for allmen ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova rekna for private. Offentlige veier kan være statlige, fylkeskommunale eller kommunale. Dagens ansvarsdeling i veisektoren er fastlagt i veiloven. Veiloven kapittel IV definerer et tredelt ansvar for finansiering av veinettet. Staten har ansvaret for finansiering av bygging, utbedring, vedlikehold og drift av riksveiene, fylkeskommunene har tilsvarende ansvar for fylkesveier og kommunene for kommunale veier. Eiendomsskatt på veier som eies av staten er regulert i eiendomsskatteloven 5 a femte strekpunkt. Denne bestemmelsen fritar for eiendomsskatt eiendom som tilhøyrer staten sine samferdselsesforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål. I forskrift av 18. november 1992 nr 850 om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer 2 er dette unntaket i loven presisert slik at det blant annet omfatter samferdselsforetakenes tekniske infrastruktur. Dette innebærer at offentlig vei som eies av staten er fritatt for eiendomsskatt. Veier som eies av fylkeskommuner kan fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a om Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Veier som eies av kommunen er fritatt for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 d om Eigedomar som kommunen sjølv eig. Når det gjelder eiendomsskatt på private veier, er det mindre klart hvilke muligheter som foreligger for fritak. Dette spørsmålet drøftes i punkt 5 nedenfor. Veier kan være en del av en eiendom som er fritatt for eiendomsskatt på særskilt grunnlag, for eksempel vei på gårdsbruk. Gårdsveier og lignende vil falle inn under det generelle fritaket for gårdsbruk i eiendomsskatteloven 5 h. Det kan også tenkes andre sammenhenger hvor veier anses som en integrert del av en eiendom som er fritatt for eiendomsskatt. Slike tilfeller behandles ikke nærmere i dette notatet.

4 4 2. Nærmere om begrepet vei Det er naturlig å se hen til veiloven med hensyn til hva vei omfatter. I veiloven 1 annet ledd heter det: Til veg blir og rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. Det følger av rettspraksis at denne oppregningen ikke er uttømmende. Til veien hører så vel vegbanen som med denne forbundne områder og innretninger som varig trenges for at vegen skal kunne bestå, vedlikeholdes og brukes, jf. Rt 1968 side 3. I denne dommen ble eier av avkjørsel til offentlig vei dømt for overtredelse av skadeverksbestemmelsen i veiloven 57 første ledd, for å ha tatt bort steinblokker tilhørende veien. Veiloven regulerer også eiendomsinngrep i form av ekspropriasjon til veiformål, jf. lovens kapittel VI. Definisjonen av vei i lovens 1 får også betydning ved slike eiendomsinngrep. At definisjonen ikke bare gjelder i veiteknisk sammenheng, men også ekspropriasjonsrettslig, er et ytterligere argument for å benytte en tilsvarende definisjon i eiendomsskatterettslig sammenheng. Det må imidlertid tas forbehold om at definisjonen kan være noe vid i enkelte sammenhenger. Det gjelder eksempelvis i forhold til opplagsplasser og kaier. Om kommunen praktiserer fritak for en eller flere veier i kommunen, er det ikke uten videre gitt at fritaket bør omfatte slike områder. 3. Eiendomsskatt på vei er blitt et mer aktuelt tema Det er to forhold i senere tid som aktualiserer spørsmålet om eiendomsskatt på veier. For det første har muligheten for å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, som ble innført fra og med skatteåret 2007, bidratt til at spørsmålet oppstår i flere tilfeller og sammenhenger enn tidligere. For det annet er ordningen med Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i vekst, noe som gjør at flere veier blir privat eiet. OPS er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. En vanlig OPS-løsning ved veibygging er at et privat selskap tar ansvar for oppføring og drift, og at det offentlige etter en viss driftsperiode overtar veien. Det offentlige har kun finansieringsforpliktelser før det overtar veien. I juni 2005 åpnet Norges første private stamvei, E 39 fra Trondheim til Orkdal. Det var første gang et privat selskap driver en norsk stamvei. Selskapet Orkdalsvegen AS har hatt ansvar for å

5 5 bygge veien, og skal drive den i 25 år, til I år 2030 tilfaller veien staten. Fram til 2030 er veien i privat eie. Men i forhold til veilovens definisjon vil den fortsatt være å anse som offentlig vei. De siste årene er også andre veiprosjekter organisert på tilsvarende måte. En OPS-modell kan også benyttes for fylkesveier og kommunale veier. OPS reiser nye spørsmål om fritakshjemmel for offentlig vei, se nærmere om dette i punkt Eiendomsskatt på offentlig vei For offentlig vei er rettsreglene om eiendomsskatt forholdsvis oversiktlige. Som nevnt i punkt 1 er utgangspunktet obligatorisk fritak for statlige og kommunale veier, og mulighet for fritak for fylkeskommunale eiendommer. Det obligatoriske fritaket i eiendomsskatteloven 5 for kommunale og statlige veier er knyttet til eierforholdene ( eigedom som kommunen eig og eigedom som tilhøyrer staten sine samferdselseforetak ). Dette reiser særlige spørsmål om hjemmelen for fritak for statlige og kommunale veier som bygges etter OPS-avtaler. Før det offentlige overtar veien, vil den være å anse som privat eiet (selv om den etter veiloven vil være offentlig vei pga offentlig finansiering). Mye taler for at de obligatoriske fritakene i 5 ikke passer i perioden veien er privat eid, og at et eventuelt fritak må gis etter kan -bestemmelsen i eiendomsskatteloven 7 a. Det er eksempelvis sikker rett at eiendom tilhørende et kommunalt aksjeselskap hvor kommunen eier alle aksjene, ikke kan fritas etter eiendomsskatteloven 5. Ut i fra et mer til det mindre synspunkt kan det derfor ikke være grunnlag for fritak etter 5 i den private eierperioden. Det kan heller ikke være tvil om at kommunene har adgang til å frita offentlig vei i OPS-prosjekter etter 7 a. For øvrig synes det ikke å være spesielle problemstillinger særlig knyttet til eiendomsskatt på offentlig vei. 5. Eiendomsskatt på privat vei Utgangspunktet etter gjeldende rett er at det er eiendomsskatt på privat veigrunn i utskrivningsområdet. Det gjelder uansett om kommunen skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, i bymessig utbygget område eller for alle eiendommer. Når kommuner skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, vil privat veigrunn som anses som en integrert del av anlegget, inngå i skattegrunnlaget.

6 6 Også for privat vei kan det oppstå spørsmål om fritak for eiendomsskatt. Som nevnt i punkt 1 kan en vei anses som del av et større anlegg hvor anlegget går inn under en fritaksbestemmelse. Men spørsmålet om fritak for privat vei kan også oppstå på selvstendig grunnlag. Den aktuelle hjemmelen for fritak er eiendomsskatteloven 7 a om eiendom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune. Etter KSE sin vurdering, er fritak for privat vei på selvstendig grunnlag, lite aktuelt. For det første gir eiendomsskatteloven 7 a kun adgang til fritak for eiendom som eies av stiftingar eller institusjonar. Finansdepartementet har i brev av 12. juni 2003 uttalt at fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med fysiske personer som deltakere, faller utenfor stiftingar eller institusjonar. Bestemmelsen vil derfor bare kunne hjemle fritak for eiendom som tilhører aksjeselskaper, stiftelser og tilsvarende. For det annet må en slik eierinstitusjon ta sikte på å gagne kommunen. Dette begrenser fritaksmuligheten ytterligere. For det tredje tilsier praksis i tilknytning til 7 a at det må kreves at eieren ikke utnytter eiendommen direkte i ordinær næringsvirksomhet, med profittmaksimering som mål. For det fjerde må det legges vekt på at det vil være vanskelig å håndheve et fritak for privat vei på en konsekvent måte, noe som i seg selv tilsier en svært restriktiv holdning til slike fritak. KSE anbefaler derfor at det ikke gis fritak for privat vei, på selvstendig grunnlag. 6. Verdsettelse mv. Taksering av vei som sådan reiser spesielle problemer. Lovens verdsettelsesnorm er omsetningsverdi, jf. byskatteloven 5 første ledd. I praksis vil det være vanskelig å fastsette en omsetningsverdi for en veistrekning som sådan. Tilgangen til en vei eller veirett vil kunne ha stor betydning for verdien for tilliggende eiendommer, men veien i seg selv har sjelden en observerbar omsetningsverdi. Den substansverdimetoden som i rettspraksis er utviklet for verk og bruk, synes heller ikke å kunne anvendes på vei. Med substansverdi menes dagens gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. I de fleste tilfeller vil bruk av substansverdi føre til urimelig høy takst i forhold til mulig omsetningsverdi. Mye taler etter mitt skjønn for at verdsettelsen bør baseres på grunnens verdi, uten hensyn til opparbeidelseskostnadene for veien. Bruksnytten av veien vil som nevnt kunne øke verdien av tilliggende eiendommer, og veiverdien vil slik sett inngå i eiendomsskattegrunnlaget for disse eiendommene. Den anbefalte løsningen vil derfor normalt ikke innebære noen uthuling av skattegrunnlaget. Når vei fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 eller 7, må fritaket omfatte både veidekket, fundamentering og naturlig tilordnet grunnareal. Jf. også punkt 2 i dette notatet om hva som inngår i begrepet vei.

7 7 7. Veier under bygging Etter eiendomsskatteloven 4 første ledd skal skatten skrives ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. For veier under bygging er det graden av ferdigstillelse 1. januar i skatteåret som er avgjørende for verdsettelsen og vurderingen. Det er ikke noe krav om at veien skal være ferdigstilt for at det skal kunne skrives ut eiendomsskatt. Ut i fra den anbefalingen som er gitt i punkt 6 om kun å bruke grunnens verdi som skattegrunnlag, vil manglende ferdigstillelse ikke ha betydning for verdsettelsen. Det vil også kunne være aktuelt med fritak på byggestadiet. De obligatoriske fritakene i eiendomsskatteloven 5 for vei som staten og kommunen selv eier, vil ha virkning også i anleggsperioden. Dersom veiprosjektet i ferdigstilt stand vil kunne fritas etter eiendomsskatteloven 7 a, bør det kunne fritas også i byggeperioden. -o0o- Kontoradresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Telefon: E-postadresse: ks@ks.no Nettside: Foto forside: Scanstockphoto.com