Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram forslag til prinsipper for fritak fra eiendomsskatt etter 7 i eiendomsskatteloven. Bakgrunn: Gjeldende prinsipp for fritak fra eiendomsskatt etter 7 i eiendomsskatteloven ble vedtatt av kommunestyret i 2007 i forbindelse med forrige taksering og åpner for fritak etter lovens 7a, men ikke etter 7b, 7c, og 7d. Skattetakstnemda vedtok «Rammer og retningslinjer for fastsetting av eiendomsskatt» 13. februar Punkt 2.2, underoverskrift Fritak av eiendomsskatt lyder: «Eiendommer som beskrevet i eiendomsskatteloven 5 skal fritas fra eiendomsskatt. I tillegg skal kommunestyret ta stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i eiendomsskatteloven skal ha fritak fra eiendomsskatt. Slike vedtak skal i etterkant følges opp med lister over enkelteiendommer som skal ha fritak i henhold til eiendomsskattelovens 5 og 7. Listene legges fram for Skattetakstnemnda til orientering. Lista etter 7 skal godkjennes av kommunestyret.» Dette blir fremmet som egen sak til kommunestyret. KS sier i veileder angående kommunestyrets mulighet for fritak helt eller delvis etter 7 «Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg.» Fakta: Eiendomsskatteloven 7 sier: Kommunestyret kan frita disse eiendommene helt eller delvis for eiendomsskatt: a) Eiendom til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Bygninger som helt eller i noen grad blir benyttet til husvære. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra den tiden bygningen ble ferdigstilt. Formannskapet eller det utvalget som er nevnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. d) Bygninger og grunn i visse deler av kommunen

2 e) Fritidsboliger 7 a) Eiendom til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Eiendommen må eies direkte av stiftingar eller institusjonar, det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett. Det fremgår ikke av loven om det kreves at eiendommen må benyttes direkte i den aktivitet som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten, eller om det er nok at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 skriver følgende: Kommunestyret kan frita eiendommer som eies av den aktuelle institusjon, uavhengig av bruken av eiendommen. Det må være opp til kommunestyret å vurdere hvilken betydning det skal tillegges at eiendommen ikke benyttes til en direkte realisering av formålet. KS Eiendomsskatteforum viser til Eiendomsskatt fra 1994 der det står: Fritak kan ikke innrømmes hvis bruken av eiendommen bidrar til en konkurransevridning i forhold til private foretak. Institusjon er ikke et særlig innarbeidet eller et presist juridisk begrep. Finansdepartementet uttaler i Utv s at begrepet institusjon omfatter alle juridiske personer, hvor ingen har direkte eierinteresse, herunder foreninger. Finansdepartementet har i ulike brev uttalt at følgende eiendommer kan fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter en konkret helhetsvurdering Soldathjem og ungdomssenter Bolighus for skoleungdom og studenter - studentbyer Fylkeskommunale skoler og sykehus Sykehus tilhørende Metodistkirken Lokaler for religiøse samfunn Kristelig Gymnasium (skole) Frelsesarmeens lokaler Eldresenter Lokaler for avholdslosje Lokaler for arbeid blant narkomane Ikke-kommersiell privat barnehage Idrettsanlegg og idrettshall Hus for enslige og innflytterungdom Lokaler for velforening Museumsbygninger Bygning tilhørende bedrift for yrkesvalghemmede (organisert som aksjeselskap) Eiendommer som eies av politiske partier (forutsatt brukt til partikontor, forsamlingslokaler m.m.) Fellesvaskeri eid av interkommunalt selskap som vasket for helseinstitusjon, uten sikte på å drive med fortjeneste 7 b) Bygninger som har historisk verdi

3 I Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 står det: Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. Begrunnelsen for å frita vil kunne være at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Dersom det på samme tomt (samme gnr/bnr) står to bygg, hvorav ett er fredet, gjelder det eventuelle fritaket kun bygget som er fredet. 7 c) Bygninger som helt eller i noen grad blir benyttet til husvære. Omfatter nybygde boligeiendommer (ikke fritidseiendommer) som kommer til etter at kommunen har fattet vedtak om at nye boliger skal gis fritak i et antall år. 7 d) Bygninger og grunn i visse deler av kommunen Er ment å gjelde all skattepliktig eiendom innenfor en eller flere klart avgrensede luter i kommunen. I Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 uttales følgende: Selv om det i loven ikke er gitt anvisning på noen særskilt begrensning av kommunestyrets kompetanse, må forutsetningen for fritak etter bokstav d være at det foreligger saklige grunner for et fritak. Som saklig grunn må først og fremst regnes at de aktuelle delene av kommunen ikke har nytt godt av kommunal aktivitet gjennom investeringer eller løpende forbruk. Den typiske situasjon vil være at de aktuelle delene av kommunen har forskjellig utbyggingsgrad. Like luter i kommunen må behandles likt. Områder hvor det skal være fullt fritak fra eiendomsskatt etter denne bestemmelse må identifiseres med koordinater og tegnes inn på kart. Pr i dag kjenner man ikke til noen kommuner som har gitt fritak etter denne bestemmelsen. 7 e) Fritidsboliger Muligheten for å gi unntak for fritidsboliger ble tatt inn i loven fra Vurdering: I tillegg til de eiendommene som er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt fastsatt i lovens 5, er Kommunestyret det organ som har myndighet og kompetanse til eventuelt å fatte vedtak om helt eller delvis fritak for enkelte eiendommer etter eiendomsskatteloven 7. Et viktig prinsipp ved innføring av eiendomsskatt er likebehandling. Rådmannen mener kommunestyret bør være restriktive med å åpne opp for omfattende fritak utover hva eiendomsskattelovens 5 bestemmer. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som utgjør en samfunnsnyttig funksjon som nevnt i 7 a) bør allikevel fortsatt vurderes fritatt. Viktig kriterier for å innvilge fritak bør være at: 1) Organisasjonen/stiftelsen baseres på «non-profit» 2) Betegnes som frivillig organisasjon 3) Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde utført

4 4) Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål 5) Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver Eiendomsskattelovens 7 b) åpner for å innvilge fritak for bygninger som har historisk verdi. Om kommunestyret ønsker å åpne opp for fritak etter eiendomsskattelovens 7 b), tilrår rådmannen at en slik vurdering gjøres med utgangspunkt i det grunnleggende likhetsprinsippet, og at forutsetningen for å vurdere et slikt fritak bør være at bygningen har en særlig historisk verdi, at bygningen har en verdi for allmenheten og hvor det dokumenteres begrensinger i bruk eller vedtak om fredning. Et slikt fritak etter eiendomsskattelovens 7 b) kan innvilges etter særskilt søknad til kommunestyret. Fritak gjelder for Fritak etter 7 vil fom budsjettår 2018 bli behandlet ifm økonomi og handlingsplan. jf. eiendomsskattelovens 10. Konklusjon: Rådmann anbefaler at det gis fritak for eiendomsskatt i 2017 for Bygninger til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten jf. eiendomsskattelovens 7 a). Rådmann legger til grunn at det er tilstrekkelig at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten, men at det er en begrensning i dette dersom fritak vil medføre en konkurransevridning i forhold til private foretak. Bygninger som er fredet eller har særlig historisk verdi, jf. eiendomsskattelovens 7 bokstav b). Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. For skatteåret 2017 gis fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 a) for bygninger og eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som tilfredsstiller de kriterier som er angitt i denne saken og som ikke medfører konkurransevridning i forhold til private foretak. Fritak skjer på grunnlag av søknad. Bygninger som tidligere har hatt fritak for eiendomsskatt i medhold av 7 a) anses automatisk som søkere. 2. For skatteåret 2017 gis fritak for alle fredede bygninger med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b). Bygninger med særskilt historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 b) etter søknad. 3. Rådmannen bes om å legge fram en egen sak med liste over de bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av henholdsvis 7 a) og 7 b). Lillehammer,

5 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef