Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/733-2 Saksbehandler: Erna Lervik Saksframlegg Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar «Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt i Fosnes kommune». Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller S Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller I Veileder om utsettelse, nedsettelse eller X Skjema for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 28 KS Eiendomsskatteforum Vedlegg: 1 Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller 3 Veileder om utsettelse, nedsettelse eller 3 Skjema for utsettelse, nedsettelse eller etter eiendomsskattelovens 28 Saksopplysninger Kommunestyret i Fosnes vedtok å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer fra og med Eiendomsskatt på verker og bruk var innført i 2010, men formannskapet vedtok at verker og bruk skal omtakseres. Dette betyr at det gjennomføres en alminnelig taksering at alle eiendommer i kommunen fra og med Utlignet skatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller gjennom tvangsinndriving. Eiendomsskattelovens 28 åpner imidlertid for at utlignet eiendomsskatt kan settes ned eller ettergis dersom nærmere bestemte vilkår er tilstede. Formannskapet behandler søknader etter denne paragrafen. I henhold til «Veileder om utsettelse, nedsettelse og» utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum kan det være en fordel at det utarbeides kommunale retningslinjer for formannskapets behandling av søknader. Så langt har det kommet inn en søknad som har fått utsatt realitetsbehandling og det ble i den forbindelse nevnt at man ønsket å avvente behandlingen inntil man hadde retningslinjer for behandling av slike søknader. Veilederen slår fast at det er to vilkår som må være tilstede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til 28: Det må foreligge særlige grunner og Disse særlige grunnene må gjøre det særdeles urimelig om hele eiendomsskatten bli innkrevd Advokatene i KS beskriver dette som strenge vilkår, og peker på at det skal svært mye til for at en skatteyter skal få medhold. Lovens bestemmelser om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelig utslag. Videre pekes det på at ingen har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse, men at avgjørelsen vil være skjønnsmessig og bygge på en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

3 I veilederen gjøres det rede for hvilke forhold som vil kunne gi hjemmel for nedsettelse eller. Hovedmomentene gjengis her og man viser til vedlagt veileder for ytterlige detaljer: 1. Gjeldsproblemer er ikke tilstrekkelig. Personer med gjeldsproblemer bør henvises til å søke gjeldsordning. 2. Sviktende økonomi på grunn av sykdom, ulykke eller lignende. I utgangspunktet slår forarbeidene til eiendomsskatteloven fast at skatteevne og økonomi hos eieren ikke har noe å si for beregningen av skatten. I spesielle tilfeller kan det imidlertid virke urimelig å kreve inn skatten uten hensyn til skatteyters økonomi. Det pekes på et eksempel der skatteyter har kommet i økonomiske vanskeligheter fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og står uten formue til å møte motgangen med. I slike eller tilsvarende tilfeller kan skatten settes ned eller frafalles. Av rettferdighetsgrunner bør dette kun gjelde i rene unntakstilfeller. Slike tilfeller bør primært møtes med betalingsutsettelse etter 25 annet ledd i eiendomsskatteloven (omtales nærmere senere). Betalingsutsettelse etter 25 avtales med skatteinnkreveren. 3. Brann eller annen skade på eiendommen. Dette kan være en relevant problemstilling i det året skaden inntreffer, før eiendommen er omtaksert eller har fått ny boligverdi fra skatteetaten. Det vises til veilederen for ytterligere vurderinger. 4. Ikke nok i seg selv å være pensjonist eller minstepensjonist. Finansdepartementet har i et brev av 6. januar 1997 besvart en henvendelse fra en kommune der det var fattet vedtak om å subsidiere eiendomsskatten for minstepensjonister. Departementet viser her til at loven etter deres vurdering ikke åpner for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsettelse eller frafallelse av eiendomsskatt på slikt grunnlag. Spørsmålet må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt. KS viser til ulike betraktninger rundt temaet og oppsummerer med at minstepensjonister ikke kan fritas på generell basis fordi det ikke er en særlig grunn i seg selv å være minstepensjonist. Det må gjøres en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom minstepensjonisten ikke har særlig formue og inntekt som blir skattlagt etter skatteloven, og de heller ikke bor for kostbart, vil det etter vurderingen i veilederen kunne være adgang til å sette ned eller ettergi eiendomsskatten i en konkret sak. 5. Likebehandlingsprinsippet. Dette innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom kommunen ettergir skatten til en skatteyter med betalingsproblemer må kommunen også ettergi skatten til andre skatteytere som er i en tilsvarende situasjon. På bakgrunn av dette må kommunen være trygg på at det gjøres en forsvarlig vurdering av alle enkelttilfeller og at vedtakene ikke strider med likebehandlingsprinsippet. 6. Juridiske personer og næringsdrivende Som regel vil ikke årsaker knyttet til fysiske personer påvirke eiendomsskatten i juridiske virksomheter. Unntak kan tenkes dersom sykdom, dødsfall e.l. fører til alvorlige problemer i

4 mindre bedrifter. For øvrig vil det som overfor er sagt om skade på bygning mv. også være relevant i forhold til juridiske personer. Videre beskriver veilederen vedtakskompetanse i saker etter eiendomsskattelovens 28. Formannskapet fatter avgjørelse og kan ikke delegere dette til andre organer. Formannskapet kan imidlertid treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre. Det er ikke noe vilkår for nedsettelse eller ettergivelse at den skattepliktige selv søker om dette, men det vil være det vanligste. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg, formannskapet kan ikke fatte generelle vedtak. Vedtak må videre fattes for ett år om gangen og skatteyter må søke på ny hvert år. Advokatene i KS legger til grunn at det foreligger en klagerett på negative vedtak som formannskapet fatter om nedsettelse eller ettergivelse. I Fosnes vil det være kommunestyret som er klageorgan i slike tilfeller. Videre anbefales det at kommunen bruker et fast skjema for søknad om nedsettelse eller ettergivelse. Forslag til et slikt skjema ligger på nettsidene til KS eiendomsskatteforum og følger som vedlegg til denne saken. I eiendomsskatteloven 25 finnes det bestemmelser om utsettelse av eiendomsskatten. I henhold til veilederen vil også 28 kunne gi adgang til utsettelse som et supplement til bestemmelsene i 25 annet ledd. 25 vil her omfatte kortvarige utsettelser, mens 28 vil kunne gi hjemmel for langvarige utsettelser hvis vilkårene er oppfylt. Eksempler som nevnes er situasjoner der det er grunn til å regne med at en begjæring om overtakst vil kunne bli tatt til følge, eller der det ved dødsfall er aktuelt med utsettelse til boet er overtatt til privat eller offentlig skifte. Kortvarige utsettelser etter 25 avgjøres av skatteinnkreveren, mens utsettelser etter 28 avgjøres av formannskapet etter de samme kriterier som for nedsettelse eller ettergivelse. Vurdering Basert på formuleringene i lovteksten, og betraktningene i veilederen, mener man det generelt skal mye til for at en skatteyter oppfyller lovens krav for å få satt ned eller ettergitt eiendomsskatten. En konkret helhetsvurdering må ligge bak avgjørelsen. Samtidig er det sentralt at likebehandlingsprinsippet må ivaretas og at ordningen ikke svekker den allmenne betalingsmoralen. Forslag til retningslinjer ligger vedlagt og tar utgangspunkt i veilederen fra KS tilpasset politisk og administrativ organisering i Fosnes kommune. Etter rådmannens vurdering vil terskelen for å få innvilget nedsettelse, ettergivelse eller fritak etter 28 i eiendomsskatteloven være såpass høy at antall saker vil bli meget begrenset. De økonomiske konsekvensene forutsettes derfor å være begrensede. På bakgrunn av eiendomsskatteloven og veilederen utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum har man utarbeidet et forslag til retningslinjer for behandling av søknader om utsettelse, nedsettelse og i Fosnes kommune. Retningslinjene er generelle da det er forutsatt at søknader må behandles gjennom en helthetsvurdering av hvert enkelt tilfelle. Paragrafen skal være en sikkerhetsventil, og det kan da vanskelig settes opp konkrete kriterier i forkant.

5 Rådmannen har også lagt til grunn at søknadsskjemaet som finnes på nettsidene til KS Eiendomsskatteforum kan brukes i Fosnes, eventuelt med noen justeringer. Inntil videre benyttes det som det er. Generelt vil man peke på mulighetene som finnes for utsettelse av eiendomsskatt og forutsetter at disse bestemmelsene vil være den primære måten for håndtering av betalingsutfordringer hos skatteytere i Fosnes.