MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 40/14 14/1110 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/14 14/1110 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /14 14/1167 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /14 14/1127 SØKNAD OM SLETTING AV KOMMUNAL FORKJØPSRETT TIL UBEBYGGET AREAL LANNEN ØSTFOLD HÅNDVERKSSENTER AS 43/14 14/780 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - 7/217 44/14 14/976 LOVFORSLAG - STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG KOMMUNALE LEIEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMEN - HØRING Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 13. august 2014 Ellen Solbrække Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1110 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/14 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Møteprotokoll fra Formannskapets møte godkjennes. Vedlegg Møteprotokoll fra møte Side 2 av 12

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1167 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/14 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Møteprotokoll fra Formannskapets møte godkjennes. Vedlegg Møteprotokoll fra møte Side 3 av 12

4 SØKNAD OM SLETTING AV KOMMUNAL FORKJØPSRETT TIL UBEBYGGET AREAL LANNEN ØSTFOLD HÅNDVERKSSENTER AS Saksbehandler: Arne Gjerberg Arkiv: GBR 21/18/24 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/14 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune sletter sin forkjøpsrett til ubebygde arealer tinglyst i eiendommene g.nr. 21 b.nr. 18 og g.nr. 21 b.nr. 24. Vedlegg 1. Kart over arealene Bakgrunn Det foreligger brev fra Thor Lannem datert den på vegne av Lannem Østfold Håndverkssenter AS, der han ber om at den kommunale forkjøpsretten til ubebygd areal på to av bedriftens eiendommer blir slettet. Lannem Østfold Håndsverkssenter AS har lagt ut eiendommen på Gjulem for salg. Megleren mener at den kommunale forkjøpsretten er til hinder for salget. Eiendommen til Lannem Østfold Håndverkssenter AS består i alt av seks forskjellige eiendomsbetegnelser. Årsaken til dette, er flere utvidelser og salg av tilleggsarealer ettersom behovet til bedriften har utvidet seg. Rakkestad kommune solgte i 1996 resten av sitt areal rundt den gamle Gjulem skole som bestod av lekeplassen der. Som vanlig praksis forbeholdt kommunen seg forkjøpsrett til ubebygde arealer. Disse arealene har betegnelsene g.nr. 21 b.nr. 18 og 24. Arealene er fortsatt ikke bebygde og har blitt benyttet som parkeringsplass. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune har i flere ti-år hatt som praksis ved salg av ubebygd tomter, å forbeholde seg en forkjøpsrett i forbindelse med et eventuelt videresalg av den ubebygde tomten. Dette for å sikre at kjøperen av den ubebygde tomten ikke kunne spekulere i planlagt videresalg av tomten med fortjeneste. Når tomten ble bebygd var det meningen at forkjøpsretten skulle falle bort av seg selv. Dette var tidligere ikke noe problem, men med endret praksis hos tinglysingsmyndigheten, vil de ikke slette en slik forkjøpsrett selv på bebygde tomter uten at kommunen begjærer det. Side 4 av 12

5 Sak 42/14 Dagens praksis er at det blir foretatt en individuell vurdering av hvert enkelt salg. Dessuten selger kommunen svært få ubebygde tomter for tiden. Helse- og miljøkonsekvenser Ikke vurdert. Økonomi Ingen direkte konsekvenser Administrasjonens vurdering Rådmannen vurderer det slik at det ikke bør være noe i veien for å slette den kommunale forkjøpsretten slik søkeren ber om i dette tilfellet. Forkjøpsretten er kun tinglyst som hefte på to av de seks eiendommene som tilhører Lannen Østfold Håndverkssenter AS. En slik forkjøpsrett vil være til hinder for et samlet salg eiendommene til bedriften. Selv om de to aktuelle eiendommene fortsatt er ubebygde, kan ikke rådmannen se at kommunen vil være tjent med å benytte seg av forkjøpsretten. En alternativ bruk av arealene finnes ikke. Det vil enten være som tilleggsarealer til den eksisterende bedriften, eller som tilleggsareal til landbrukseiendom. Side 5 av 12

6 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - 7/217 Saksbehandler: Nina Ringsby Arkiv: GBR 7/217 Arkivsaksnr.: 14/780 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/14 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 7 bnr 217, Furubakken 11, imøtekommes ikke. Avslag begrunnes med at søknaden ikke oppfyller lovens krav til søknad om fritak. Vedlegg 1. Søknad, datert 14/3-2014, fra Solbjørg Glenge og Frank Bredholt om fritak for eiendomsskatt. Bakgrunn Solbjørg Glenge og Frank Bredhold søker om fritak for eiendomsskatt for boligbygning på eiendommen gnr 7 bnr 217, Furubakken 11 i Rakkestad. Søknaden begrunnes med at boligen er ubeboelig i dag og har vært det siden juli Det søkes videre om at eiendomsskatt som har vært innbetalt fra 2012 og frem til i dag tilbakebetales. Hjemmel Utskriving av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eiendomsskatt til kommunene 4 og 14. Nedsetting eller ettergivelse av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eiendomsskatt til kommunene 28. Andre faktaopplysninger Søker er muntlig gjort oppmerksom på at det er anledning til å klage på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget, og at klage på eiendomsskattegrunnlaget behandles av de sakkyndige nemndene. Helse- og miljøkonsekvenser Ikke vurdert. Økonomi For eiendommen gnr 7 bnr 217, er det innbetalt eiendomsskatt til Rakkestad kommune i henhold til nedenstående tabell: kr 3 196, kr 5 033, kr 3 794,- (to terminer) Side 6 av 12

7 Sak 43/14 Administrasjonens vurdering KS Eiendomskatteforum har redegjort gjennom sin veileder om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Administrasjonens vurdering bygger i hovedsak på denne veilederen og støtter seg til de utledninger som er fortatt i denne veilederen. Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 28 kan imidlertid den utlignede eiendomsskatten settes ned eller ettergis dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. Vilkår for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt: Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; innkrevd. særlege grunnar og særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble Bestemmelsen om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av formues- og inntektsskatt følger nå av skattebetalingsloven De samme hensyn som uttales i forhold til denne, vil etter KS sitt syn gjøre seg gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. Kommunene bør unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. Loven gir ikke noe konkret eksempel på en situasjon hvor det er hjemmel for å sette ned eller ettergi eiendomsskatten. Når det gjelder - brann eller annen skade på eiendom - har Finansdepartementet gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Dette er relevant problemstilling når skaden eller ødeleggelsen skjer i 10-årsperioden mellom hver taksering. Videre er dette bare en relavant problemstilling for skatt som er utlignet i det skatteåret da skaden eller ødelegggelsen skjedde. Eiendommen gnr 7 bnr 217 er taksert ultimo mars 2012 og på et senere tidspunkt enn hva søker påberoper at skaden er inntruffet. I samsvar med «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt» (vedtatt av sakkyndig nemnd 2012), skal det ved taksering av nevnte eiendom og fasstettelse av eiendomsskattegrunnlaget være tatt hensyn til boligens tilstand. På grunnlag av forslag fra besiktigere om skattetakstgrunnlaget, fastsatte sakkyndig nemnd i protokoll, datert , eiendomsskattetaksten til kr ,-. Fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget ble ikke påklaget i 2012 og heller ikke påklaget ved senere utskrivelse av eiendomsskatten. Ved vurdering av søknaden, er prinsippet om likebehandling ufravikelig. Likhetsprinsippet i skatteretten innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom kommunen ettergir skatten til en skattyter med betalingsproblemer, må Side 7 av 12

8 Sak 43/14 kommunen også ettergi skatten til andre skattytere som er i en tilsvarende situasjon. Likhetstanken er et såkalt allment rettsprinsipp. Det er viktig at det gjøres en konkret helhetsvurdering av om den aktuelle skattyteren skal få satt ned eller ettergitt den utlignede eiendomsskatten. Andre skattytere i kommunen kan ha innvendinger mot at en annen skattyter får satt ned eller ettergitt skatten når ikke de eller andre får det. Da bør kommunen være trygg på at det er foretatt en forsvarlig vurdering av dette enkelttilfellet, og at vedtaket ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet. Oppsummering Det skal på bakgrunn av ovennevnte mye til for at en skatteyter oppfyller lovens krav for å få satt ned eller ettergitt eiendomsskatten. Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen Furubakken 11 oppfyller ikke lovens krav. Det er en konkret helhetsvurdering som ligger til grunn for avgjørelsen. Likebehandlingsprinsippet, herunder en svekkelse av allmenn betalingsmoral, er et moment i denne vurderingen. Side 8 av 12

9 LOVFORSLAG - STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG KOMMUNALE LEIEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMEN - HØRING Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 14/976 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/14 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune går mot at det etableres nye regler om godkjenning av låneopptak og langsiktige avtaler om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler. Rakkestad kommune ser at det er hensiktsmessig med noe mer kontroll i gjennomføringsfasen av en kommunereform, men en statlig overstyring av kommunene som det forslaget gir er fullstendig uakseptabel. De foreslåtte lovendringene innebærer en mangel på tillit til kommunen fra staten sin side som det ikke er grunnlag for. Rakkestad kommune forutsetter at lovendringene ikke har konsekvenser for tiltak i budsjett 2014 og økonomiplan idet det handler om prosjekter under konkret planlegging og forberedelse eller gjennomføring og som er prioritert av kommunene helt uavhengig av kommunereformen. Hvis lovendringene blir gjennomført, forutsetter Rakkestad kommune at godkjenning av låneopptak og leieavtaler skjer ved en ubyråkratisk og effektiv saksbehandling og ikke fører til unødvendige forsinkelser for kommunene. Vedlegg Ingen Bakgrunn Denne saken er sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet som en administrativ uttalelse innen høringsfristens utgang. Det er særskilt orientert om at endelig uttalelse foreligger etter at formannskapet sitt vedtak foreligger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i forbindelse med den varslede kommunereformen sendt et forslag til lovendring som innebærer større statlig kontroll med kommunenes økonomiske disposisjoner (jf. omtale i kommuneproposisjonen 2015) ut på høring. Det legges opp til endringer som betyr at kommunestyrets vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler i budsjettårene ikke er gyldige før de er godkjent av fylkesmannen. Høringsfristen er satt til Departementet begrunner tiltaket med nødvendigheten av å sikre at kommunene ikke gjennomfører uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i forkant av Side 9 av 12

10 Sak 44/14 kommunereformen. Det heter at godkjenningsordningen er tenkt ubyråkratisk og effektiv. Noen tidsfrister for fylkesmannens behandling av slike saker er likevel ikke satt. Lovendringene vil videre gjelde (budsjett 2015) fra dagen etter at høringsnotatet ble framlagt ( ). Av kommunenes finansieringsbehov på 55 milliarder kroner i 2013, ble 35 milliarder kroner dekket av låneopptak. På konsernnivå var tilsvarende tallstørrelser på henholdsvis 69 milliarder kroner og 39 milliarder kroner. Kommunenes samlede langsiktige gjeld (eksl. pensjonsforpliktelser) var på 289 milliarder kroner ved utgangen av 2013, mens det tilsvarende tall på konsernnivå var på 332 milliarder kroner. Gjeldende bestemmelser Kommuneloven Kommuneloven har en generell bestemmelse om lovlighetskontroll i 59. Av denne paragraf følger blant annet at departementet på eget initiativ kan ta et vedtak opp til lovlighetskontroll. Med denne hjemmel kan staten dermed allerede kontrollere lovlighet av både årsbudsjett, låneopptak og andre økonomiske disposisjoner. Lovlighetskontroll er en etterfølgende kontroll som innebærer at vedtak kan bli kjent ugyldige av statlige myndigheter dersom de strider mot lov. Kommuneloven har en særregel om lovlighetskontroll av vedtak om årsbudsjett for kommunene som er registrert i «Robek-registeret» - der det blant annet heter at departementet skal føre kontroll med at vedtak om årsbudsjett er lovlig. Det innebærer at hvis årsbudsjettet ikke er i balanse eller det ikke er basert på realistiske forutsetninger, skal departementet oppheve kommunestyrets budsjettvedtak. Statlig godkjenning er et sterkere virkemiddel enn lovlighetskontroll. Krav om statlig godkjenning betyr at et vedtak i kommunestyret ikke er gyldig før det har blitt godkjent at statlige myndigheter. Departementet sier i sitt høringsbrev: Av omsyn til det kommunale sjølstyret, er praksis at det skal mykje til før statleg styresmakt prøver om kommunale vedtak er føremålstenelege. Statlig godkjenning blir i dag benyttet på to områder: 1 Alle vedtak i kommunene om kommunale garantier. 2 Vedtak om låneopptak og inngåelse av leieavtaler utover økonomiplanperioden for kommunene i «Robek-registeret». Forslaget til lovendring I dag er det ikke regler unntak for «Robek-kommuner» - om statlig godkjenning av kommunale låneopptak slik som det var før Da skulle alle kommunale lånevedtak godkjennes av departementet, men med delegert myndighet til fylkesmennene. Regjeringens forslag innebærer i utgangspunktet at de ordninger om statlige godkjenninger Side 10 av 12

11 Sak 44/14 som nå gjelder for «Robek-kommuner», innføres som en generell ordning for alle kommuner for budsjett Formålet med det nye forslaget er rett nok et annet enn for «Robek-kommunene». Det heter i høringsnotatet blant annet: Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpasninger i forkant av kommunereforma. Det er ikkje tenleg å legge avgrensingar på investeringsnivået i seg sjølv. Dersom ein kommune er i økonomisk balanse, skal fylkesmannen ikkje nekte eit lån utifrå ei reint økonomisk vurdering. Rådmannen vurderer realiteten i forslaget slik at statlige myndigheter tenker å gå detaljert inn i kommunenes langsiktige leieavtaler og investeringsprosjekter, og vurdere om det dreier seg om strategisk tilpasning i forhold til kommunereformen eller om det er reelle kommunale behov som ligger til grunn for de ulike vedtak. En slik innstramming signaliserer en uheldig mangel på tillit til det kommunale selvstyre fra statens side. Den er direkte negativ for kommunenes legitimitet og omdømme i samfunnet. Lokalt selvstyre Selvstyre er det bærende prinsipp i norsk lokaldemokrati. Tilliten fra staten overfor kommunene burde være slik at den type detaljstyring som er foreslått var unødvendig. Kommuneloven legger til rette for et funksjonelt kommunalt folkestyre der økonomiplanlegging er basert på realistiske anslag på sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver. Kommunenes handlingsrom og legitimitet på økonomiområdet er sikret ved at hovedregelen er at kommunestyrets vedtak ikke kan overprøves av staten gjennom ulike godkjenningsordninger (unntatt «Robek-kommuner»). Hvis staten i denne saken opprettholder sine sterke styringsønsker, bør et langt mindre tiltak som i større grad ivaretar hensynet til det lokale selvstyret settes i verk. Stortinget kan gjøre forandringer i adgangen til å kreve legalitetskontroll av kommunale vedtak og utvide omfang av denne legalitetskontroll. Det vil i stor grad dekke departementets kontrollbehov. Ifølge kommuneloven kan minst tre medlemmer av kommunestyret kreve legalitetskontroll av kommunestyrets vedtak. Ved å utvide og presisere denne bestemmelsen slik at krav om legalitetskontroll av låneopptak (investeringsvedtak) og langsiktige leieavtaler inngår, betyr det at fylkesmannen også kan prøve vedtak i forhold til kommunereformens interesser. Gis legalitetskontrollen i disse tilfelle oppsettende virkning, gjør det at vedtak ikke kan iverksettes før fylkesmannens saksbehandling er avsluttet. Også varianter av legalitetskontroller som involverer nabokommuner, kan tenkes etablert. Budsjett 2014 og Regjeringens lovforslag gjelder fra budsjett 2015 og tidsrommet Side 11 av 12

12 Sak 44/14 Rådmannen forutsetter at utkastet ikke har konsekvenser for tiltak som er vedtatt i budsjett 2014 og økonomiplan idet det handler om prosjekter under konkret planlegging og forberedelse eller gjennomføring og som kommunene uansett ikke har prioritert som en følge av kommunereformen. Side 12 av 12