MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 48/16 16/750 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/16 16/750 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /16 16/746 NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN 28 50/16 16/745 OMRÅDEREGULERINGSPLAN RAKKESTAD SENTRUM - OFFENTLIG ETTERSYN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 4. mai 2016 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 16/750 Saksnr. Utvalg Møtedato 48/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den

3 NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN 28 Saksbehandler Thorbjørn Stubberud Arkiv 232 Arkivsaksnr. 16/746 Saksnr. Utvalg Møtedato 49/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i eiendomsskatteloven 28, vedtar formannskapet a) at søknad om nedsettelse av eiendomsskatt for eiendommen gnr 69 bnr 3 innvilges. b) at søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for eiendommen gnr 195 bnr 7 innvilges. Innen utligningen av eiendomsskatt for neste skatteår, skal eiendommene i henhold til byskatteloven 4 tredje ledd omtakseres. Vedlegg 1. Søknad, datert 7. april 2016, fra Johan Petter Næristorp 2. Vedtak om tillatelse til riving, datert 18. mars 2016, for eiendommen gnr 195 bnr 7 Bakgrunn Det foreligger 1) søknad/dokumentasjon for sanering av boligbygg på eiendommen gnr 69 bnr 3 fra Johan Petter Næristorp, datert , og 2) vedtak om tillatelse til riving av våningshus på eiendommen gnr 195 bnr 7, datert Våningshuset er dokumentert revet/sanert pr Søker Johan Petter Næristorp søker om nedsettelse av utlignet eiendomsskatt for sin eiendom gnr 69 bnr 3 og begrunner søknaden med at sidebygningen er revet og ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget. Hjemmelshaver til eiendommen gnr 195 bnr 7 Solveig Bjerknes ber om ettergivelse av eiendomsskatt fra og med inneværende skatteårs 3. kvartal. Begrunnelsen er at våningshuset er kondemnabelt og at eiendommen etter riving ikke lengere har skattbare bygningsobjekter. Våningshuset er sanert etter søknad om tillatelse til riving fra Mai Berntsen. Hjemmel Utskriving av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eiendomsskatt til kommunene 4 og 14. Nedsetting eller ettergivelse av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eiendomsskatt til kommunene 28.

4 Sak 49/16 Helse- og miljøkonsekvenser Ikke vurdert Økonomi Eiendomsskattetakst for eiendommen gnr 69 bnr 3 utgjorde pr kr ,-. Etter endring/riving vil eiendomsskattetakst for samme eiendom utgjøre kr ,. Reduksjon i skatt for denne eiendommen i skatteåret 2016 vil utgjøre kr 3 840,-. Eiendomsskattetakst for eiendommen gnr 195 bnr 7 utgjorde pr kr ,-. Reduksjon i skatt for denne eiendommen i skatteåret 2016 vil utgjøre kr 798,-. Administrasjonens vurdering KS Eiendomskatteforum har redegjort gjennom sin veileder om Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Administrasjonens vurdering bygger i hovedsak på denne veilederen og støtter seg til de utledninger som advokat Gry Brandshaug Dale har fortatt i denne veilederen. Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 28 kan imidlertid den utlignede eiendomsskatten settes ned eller ettergis dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; 1) det må foreligge særlege grunnar og 2) disse særlige grunnene må gjøre at det er særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Brann eller annen skade på eiendom (herunder sanering) kan være slikt bestemt vilkår. Denne problemstilling er bare relevant for skatt som er utlignet i det skatteåret da endringen skjedde. Det er for øvrig ingen automatikk i at brann eller ødeleggelse av skatteobjekt i skatteåret medfører umiddelbar reduksjon i skatt. Det er eiendommens tilstand pr i skatteåret som legges til grunn når eiendomsskatten legges ut, jf. esk 4. Rettferdighetsgrunner tilsier imidlertid at skatten bør settes ned helt eller delvis for det skatteåret bygningen brant ned, siden skattegrunnlaget ikke lenger finnes. Dette er en praksis som svært ofte benyttes i kommune Norge. Omtaksering for eiendommer, der bygninger er vesentlig skadet eller revet, skal i alle hensende finne sted innen utligningen av eiendomsskatt for neste skatteår. For skatteåret 2016, anser Rådmannen - i denne saken - at eiendomsskatten for eiendommen gnr 69 bnr 3 nedsettes fra og med 3. kvartal og ut året og at eiendommen blir omtaksert innen fristen for utsendelse av skattelister for skatteåret Likeledes anser Rådmannen at kravet om eiendomsskatt fra og med 3. kvartal for eiendommen gnr 195 bnr 7 frafalles inntil eventuell ny skattbar bygning føres opp på denne eiendommen. Det er formannskapet som har vedtakskompetanse og fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven 28.

5 OMRÅDEREGULERINGSPLAN RAKKESTAD SENTRUM - OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler Espen Glosli Arkiv L12 Arkivsaksnr. 16/745 Saksnr. Utvalg Møtedato 50/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Områdereguleringsplan for Rakkestad sentrum legges ut på offentlig ettersyn. Vedlegg 1 Plankart. 2 Planbestemmelser. 3 Planbeskrivelse 1. 4 Planbeskrivelse 2 5 Sjekkliste ROS 6 Vedlegg til ROS- brannvannskart 7 Vedlegg til ROS-Grunnundersøkelser Bakgrunn Rakkestad kommune vedtok i 2011 å utarbeide områdeplaner for Rakkestad sentrum og Bergenhus. Planprogrammet for områdereguleringene ble vedtatt Kommunen har med utgangpunkt i vedtatt planprogram utarbeidet forslag til områdereguleringsplaner for sentrum og Bergenhus etter plan og bygningslovens Rakkestad sentrum har gjennom flere år opplevd negativ utvikling ved at butikker og servicetilbud er lagt ned og flyttet ut av tettstedskjernen. Kommunen har sterkt ønske om å være en aktiv part for å revitalisere sentrum og tilrettelegge for tilflytting, økt handel, service og sosiale møteplasser. Rakkestad kommune gjennomførte en plansmie i tidsrommet 31.januar 4.februar 2011 hvor et hovedmål var aktiv medvirkning fra lokalsamfunnet for videre utvikling av Rakkestad sentrum. Plansmia var en kjempedugnad med stor og energisk deltagelse fra alle hold i Rakkestad Kommune. Mange av tiltakene fra plansmia er tatt inn i denne sentrumsplanen. Kommunen fikk utarbeidet en stedsanalyse i 2010, og vedtok i 2011 en kommuneplan der sentrumsområdet fikk en klar inndeling med sentrumsformål og offentlig tjenesteyting øst for jernbanen og næringsformål vest for jernbanen. I arbeidet med kommuneplanen ble behovet for detaljplanlegging av sentrum og Bergenhus aktualisert. Det ble derfor vedtatt en bestemmelse i kommuneplanen om samtidig planlegging for disse områdene.

6 Sak 50/16 Bergenhusplanen ble vedtatt rett før nyttår, mens sentrumsplan arbeidet har tatt litt lengere tid. Planen for Rakkestad sentrum har vært på offentlig ettersyn før i perioden, 9/9-24/ , hvor planen ble møtt med mange innspill fra så vel privatpersoner som næringslivet. Planarbeidet ble også møtt med relativt tunge innsigelser fra regionale parter. Planen har etter dette vært igjennom til dels store omarbeidelser som gjør at nytt offentlig ettersyn er nødvendig. Hjemmel Planen er utarbeidet med hjemmel i Plan og bygningsloven 12-2, områderegulering , hjemler vedtak for offentlig ettersyn, her delegert formannskapet. Andre faktaopplysninger Arbeidet med sentrumsplan er ett omfattende planarbeid som inneholder mange utredinger og delrapporter. Delrapporter og utredninger er opplistet som bakgrunnsmateriale til planarbeidet all den tid planbeskrivelsen inneholder de momentene og vurderinger som planfaglig er lagt til grunn. Helse- og miljøkonsekvenser Reguleringsplanen har forsøkt å legge til rette for økt fortetting og handelsbalanse som skal legge til rett for mindre transportbehov så vel lokalt som regionalt. Det er lagt opp til et omfattende vern av trær og bygninger i sentrumskjernen i tillegg til å styrke lek og grøntstruktur. Planarbeidet tar inn over seg og forsøker å ivareta gode bomiljøer i forhold til støy. Alle tiltak som er ment å gi bestemmelser som ivaretatt gode bomiljøer som igjen vil gir utslag sett i et folkehelseperspektiv. Økonomi Områdeplanen for sentrum omdisponerer noen områder som kan gi innløsning plikt og ekspropriasjonsrett. Dette gjelder i hovedsak områder for infrastruktur som fortau/gangsykkelveg. Dette vil aktualiseres ved gjennomføring. I området L4 er det omdisponert boligtomt til Lek som må løses inn for etablering. Planen legger til rette for en opprydding i så vel parkering som veistruktur rundt Rådhusveien. Det skal også lages en plan for park og grøntområder. Dette er tiltak som i hovedsak ligger til kommunen å etablere. Planen skaper også en forventning hos innbyggerne til en gjennomføringsstrategi for planlagte tiltak og må følges opp. Kommunen må nok forvente å innta rollen som pådriver/katalysator i tiltak hvor mange aktører er avhengige av samhandling for eksempel. Stasjonsområdet. Sentrumsplanen må følges opp i påfølgende budsjetter og handlingsplaner.

7 Sak 50/16 Rådmannens vurderinger Rådmannen vurder planarbeidet som et gjennomarbeidet godt dokument som møter de utfordringer som Rakkestad sentrum står ovenfor i så vel nær fremtid som i et lengre perspektiv på en god måte. For vurderinger i planarbeidet vises det planbeskrivelsen, spesielt del 2 som tar for seg hovedgrepene i planarbeidet.