Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt

Transkript

1 Teknisk avdeli Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 10/130 Formannskapet /110 Bystyret Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Sammendrag Gjennom det takseringsarbeidet av alle eiendommer utenfor nåværende eiendomsskattesone som bystyret har initiert, gis bystyret gjennom denne saken grunnlag for eventuelt å kunne fatte vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen i tilknytning til budsjettbehandlingen for Taksering av alle eiendommer er nå i det alt vesentlige gjennomført. På grunnlag av takstgrunnlaget er det foretatt en beregning av den totale skatteinngang. Selv om det fortsatt gjenstår noen avklaringer, mener rådmannen likevel at grunnlaget for analysen er godt nok for å gjøre eventuelle vedtak om området for utskriving av eiendomsskatt skal utvides. Saksopplysninger Bystyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2010 å legge til rette for å kunne innføre eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen fra og med 2011 ved at alle eiendommer utenfor nåværende skattesone skulle takseres. Videre vedtok bystyret at det skulle legges frem en sak for formannskapet hvor følgende skulle belyses: Differensiering av bunnfradrag og promillesatser mellom dagens område for eiendomsskatt og nytt område. Muligheten for å differensiere mellom boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ved hjelp av bl.a. sonefaktor. Inntektspotensialet ved bruk av ulike modeller for beregning av eiendomsskatt. Inntil 2007 hadde kommunen kun hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og/eller på verk og bruk. En endring av eiendomsskatteloven åpnet for at kommunen nå kan velge om den vil skrive ut eiendomsskatt for et nærmere avgrenset område utbygd på bymessig vis eller om den vil skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Begrunnelsen for lovendringen var at det ville gi mulighet for å minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og skape større likhet i skattleggingen i den enkelte kommune. I det følgende gjennomgås de punktene som bystyret ba om få nærmere belyst: Det følger av eiendomsskatteloven 12 bokstav d at det er anledning til å skrive ut skatt etter lavere satser i områder som klart har mindre bypreg enn andre områder. De samme prinsipielle betenkeligheter som er nevnt i forbindelse med omtalen av lovens 7 bokstav d under avsnittet nedenfor om utvidelse av skattesonen gjør seg også gjeldende i forhold til 12 d. Det må imidlertid være samme bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen. Side 56

2 Det kan derimot, etter fritt skjønn, vedtas ulik skattesats for bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen i forhold til næringseiendommer/verk og bruk, men det vil trolig være i strid med lovens intensjon dersom spriket mellom skattesatsene blir for stort. Det er fullt mulig, og nærmest nødvendig, å benytte ulike sonefaktorer for boligbebyggelse og fritidsbebyggelse, så fremt det gjenspeiler faktiske forskjeller i markedsverdi. Sonefaktor vil være et hjelpemiddel for å komme frem til korrekt takst. Det er ikke uvanlig at fritidsboliger i deler av kommunen kan ha høyere omsetningsverdi enn boliger i samme område. I rammene for takseringen har skattetakstnemnda fastsatt sonefaktorer slik som det fremgår av vedlagte kart. Analysen av inntektspotensialet har som nevnt ennå noen mangler. Eiendomsskattenemnda har ennå ikke fastsatt endelig takst for alle eiendommene, og erfaringsmessig blir for øvrig inntektsgrunnlaget noe redusert etter behandling av klager. Vurderinger Utvidelse av skattesonen Dersom bystyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegges. Det gjelder også ubebygde tomter som også er eiendomsskattepliktig, mens eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk er gitt obligatorisk fritak for eiendomsskatt etter loven. I forbindelse med takseringsarbeidet har det blitt klarlagt at ubebygde grunneiendommer ikke tidligere er blitt taksert. Det er derfor nå gjennomført slik taksering. Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen reiser spørsmål om det er anledning til å frita utvalgte områder i kommunen fra eiendomsskatt. Eiendomsskattelovens 7 åpner for at bygning og grunn i visse luter av kommunen kan fritas. Lovforarbeidene tilsier at bestemmelsen først og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet og investeringer. Ordlyden er generell og tilsier at bystyret i alle fall må påvise en saklig begrunnelse for å frita et område etter dette alternativet. Likebehandlingshensyn må i så fall vurderes, og bystyret må påse at samtlige områder hvor eventuell fritaksgrunn gjør seg gjeldende blir fritatt. Teknisk avdeling har benyttet ekstern kompetanse til takseringen. Takseringen har skjedd i samsvar med takstsystemet som ble benyttet ved forrige alminnelige taksering. Skattetakstnemda har følgelig videreført de samme sjabloner og retningslinjer som ved forrige alminnelige taksering og takstene er derfor i rimelig grad tilpassa det eksisterende takstnivået i kommunen. Ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen vil det ut fra foreliggende oversikt medføre en økning på vel 2400 boligeiendommer og 2200 fritidseiendommer som det kan utskrives eiendomsskatt på. Det er allerede innført eiendomsskatt for verk og bruk i hele kommunen. Øvrige næringseiendommer i dette området er svært begrenset. Forsiktig estimert vil samlet økt eiendomsskatt utgjøre ca. 6, 5 mill kroner med dagens skattesats. Bunnfradrag og satsstruktur For å gi bystyret et best mulig beslutningsgrunnlag, vil rådmannen nedenfor drøfte bruken av bunnfradrag og sammenstille hvordan forskjellige kombinasjoner av skattesats og bunnfradrag gir utslag i noen eksempler. Beregnet eiendomsskatt for en eiendom vil avhenge av skattesats, takstgrunnlag og eventuelt bunnfradrag. I Bodø gis det i dag bunnfradrag med kr Eiendomsskatten er i utgangspunktet en proporsjonal skatt, dvs at eiendomsskatten som andel av takstverdien er lik for alle eiendommer i kommunen. Bunnfradraget for boliger og fritidsboliger fører til at eiendomsskatten for boliger med lave takster blir relativt sett lavere enn for boliger med høye takster og for annen fast eiendom. Bunnfradrag fører med andre ord til at eiendomsskatten blir Side 57

3 progressiv, og kan bidra til at den virker omfordelene. I hvilken grad bunnfradraget faktisk virker omfordelende, avhenger av flere faktorer og kan i en del tilfeller gi uheldige utslag og skape utilsiktede skjevheter. Rådmannen mener derfor at bunnfradraget i mindre grad er egnet som fordelingspolitisk virkemiddel. Det må sees i sammenheng med at etter regelen for bunnfradrag skal det gis bunnfradrag for hver boenhet. Dermed skal utleieboliger og fritidsboliger også ha bunnfradrag. Det kan føre til at boliger med flere utleieenheter og en stor andel fritidsboliger helt slipper eller får svært lav eiendomsskatt. For å illustrere dette er det nedenfor laget en oppstilling over følgene av bunnfradrag for tre boliger med ulikt antall boenheter, men med samme takstverdi samt tre utvalgte fritidsboliger med ulik takst, alle med gjeldende skattesats 3,9 promille. Tabell 1: Bunnfradrag Takst A Bolig 1 boenhet B Bolig 2 boenheter C Utleiebygg 5 boenheter D Liten hytte 35 m E Middels hytte 50m F Stor hytte 65m Tabellen viser at uten bunnfradrag blir eiendomsskatten lik for alle tre boligene. Med bunnfradrag som i dag kommer eneboligen uten hybel absolutt dårligst ut, mens den minste fritidseiendommen helt slipper eiendomsskatt. Ved bunnfradrag på vil eiendomsskatten for utleiehuset helt falle bort. Tabell 2: Bunnfradrag Ingen Skattesats 2,9 3,4 3,9 4,4 4,9 5,4 A Bolig 1 boenhet B Bolig 2 boenheter C Utleiebygg boenheter D Liten hytte 35 m E Middels hytte 50m F Stor hytte 65m Tabellen over viser hva som skjer når skattesatsen endres. Her ser man tydelig at eneboligen uten hybel kommer ennå dårligere ut når satsen og bunnfradraget øker. Dersom bunnfradraget settes for høyt, kan det føre til at boliger med flere boenheter får svært lav eller helt slipper eiendomsskatt. Som det fremgår av eksemplene og kommentarene over, er bunnfradrag ikke et særlig treffsikkert og egnet virkemiddel for å oppnå gode fordelingsvirkninger. Ordningen med bunnfradrag fører dessuten til bortfall av en betydelig skatteinntekt, i år beregnet til 23,6 mill kroner, som må kompenseres med høyere skattesats enn om man ikke hadde bunnfradrag. Dersom bunnfradraget tas bort, kan skattesatsen reduseres til tilnærmet 3,1 promille med samme skatteinntekt som i år. Så lenge eiendomsskatten kun har omfattet byutviklingsområdet har det vært et lite innslag av fritidseiendommer som er berørt av eiendomsskatten. Hvis det blir skrevet ut skatt i hele kommunen, blir denne problemstillingen forsterket ved at bunnfradraget vil omfatte både boliger og fritidsboliger. Det kan da bli sett som en urimelig konsekvens at bunnfradraget medfører at mange fritidseiendommer helt blir fritatt eller får bare en relativt meget lav eiendomsskatt. Side 58

4 Dersom bunnfradraget tas bort, kan ikke skatten økes samme året. Konklusjon og anbefaling Etter eiendomsskattelovens 10 må spørsmålet om utskriving av eiendomskatt i hele kommunen behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen. Forslag til innstilling 1. Bystyret tar utredningen om utvidelse av utskrivingsområdet for eiendomsskatt til orientering. 2. Bystyret tar stilling til om eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen for Formannskapets behandling i møte den : Forslag Fellesforslag fra Janne M. Ellingsen (FRP) og Høyre: Nytt punkt 2: Bystyre utvider ikke utskrivningsområde for eiendomsskatt i kommunen. Votering Innstillingens pkt. 1 enstemmig tiltrådt. Innstillingens pkt. 2 ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra FRP/H som fikk 4 stemmer (2FRP, 2H) og falt. Formannskapets innstilling 3. Bystyret tar utredningen om utvidelse av utskrivingsområdet for eiendomsskatt til orientering. 4. Bystyret tar stilling til om eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen for Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Side 59

5 Trykte vedlegg: Kart med soneinndeling Utrykte vedlegg: Ingen Side 60

6 Utvidelse av endomskatteområde Soneinndeling og faktorer Side 61