Saksframlegg med vedtak

Transkript

1 Saksframlegg med vedtak Fritak for eiendomsskatt etter Eiendomsskattelovens 7 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud 17/881 Saksnr Utvalg Type Dato 17/59 Kommunestyret PS Rådmannens forslag: 1. I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav a), gir kommunestyret for skatteåret 2017 fritak for eiendomsskatt ihht. nedenstående liste. Eiendommer tilhørende andre stiftelser/organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. 2. For skatteåret 2017 gis fritak for alle fredede eller vernede bygninger med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b). Bygninger med særskilt historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 bokstav b) etter søknad. Kommunestyrets behandling: Ingen forslag. Kommunestyrets enstemmige vedtak: Rådmannens forslag vedtas. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2017 å utskrive eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer i Eidsberg kommune fra Den sakkyndige nemnden har jobbet fram nødvendige retningslinjer for takseringsarbeidet/ besiktigelsene, og takseringsarbeidet/besiktigelsene er ferdigstilt. I k-sak 17/12 om innføring av eiendomsskatt valg av metode for verdifastsettelse av eiendommer ble det i saken vist

2 til at rådmannen ville løfte sak til kommunestyret for å ta stilling til eventuelt bunnfradrag og eventuelt fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7. Rådmannens merknader: Eiendomsskattelovens kapittel 2 omtaler skattepliktige eiendommer i 4-7, hvor Eiendomsskattelovens 5 lister opp de eiendommene som er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt: a. Eiendom som staten eier, så lenge eiendommen blir benyttet av Kongen eller kongehuset, Storting eller Regjering eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museer, teater, skulpturer mv. eiendommen har historisk bygg eller anlegg eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde eiendommen tilhører staten sine samferdselsforetak så lenge de tjener allmennyttige formål eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål. b. Eiendom som hører til jernbaner til allmenn bruk, så langt og så lenge eiendommen blir benyttet i virksomheten c. Kirker d. Eiendommer som kommunen selv eier e. Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norske eiendommer for tilsvarende skatt hos seg f. Eiendom som statens lufttilsyn eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav a, femte strekpunkt g. Eiendom som helseforetak eier, i samme omfanget som statens eiendom etter bokstav a, sjette strekpunkt h. Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskole tilknyttet slik drift i. Ikke utbygde deler av Finnmarkseiendommens sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjelder likevel ikke tomteareal selv om arealer ikke er utbygd ennå j. Lavproduktiv grunneiendom som staten eier direkte eller indirekte, så langt det tjener allmennyttige formål. Fritaket gjelder ikke bygning eller tomt og tomteareal, selv om arealet ikke er utbygd ennå Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 I tillegg til de eiendommene som er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt fastsatt i lovens 5, er Kommunestyret det organ som har myndighet og kompetanse til eventuelt å fatte vedtak om helt eller delvis fritak for enkelte eiendommer etter eiendomsskatteloven 7, dvs.: a.eiendom til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten.

3 b.bygninger som har historisk verdi c.bygninger som helt eller i noen grad blir benyttet til husvære. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra den tiden bygningen ble ferdigstilt. Formannskapet eller det utvalget som er nevnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. d.bygninger og grunn i visse deler av kommunen. Et viktig prinsipp ved innføring av eiendomsskatt er likebehandling. Rådmannen mener kommunestyret bør være restriktive med å åpne opp for omfattende fritak utover hva eiendomsskattelovens 5 bestemmer. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som utgjør en samfunnsnyttig funksjon som nevnt i 7 a) bør allikevel vurderes fritatt. Viktig kriterier for å innvilge fritak bør imidlertid være at: 1.Organisasjonen/stiftelsen baseres på «non-profit» 2.Betegnes som frivillig organisasjon 3.Enhver kan bli medlem 4.Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde utført 5.Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål 6.Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver Rådmannen anser det som urimelig å skattlegge virksomheter og eiendommer som er til gagn og nytte for lokalsamfunnet virksomheter som bygger på «non-profit» og frivillighet. Rådmannen mener kravene nevnt i punktene 1-6 i noen eller stor grad er oppfylt for nedenstående eiendommer og tilrår i medhold av eiendomsskattelovens 10 at det gis fritak for eiendomsskatt for følgende eiendommer i 2017: Stiftelser: 69/33, 69/35, 69/32 Stiftelsen Phoenix 50/26, 50/9 Edwin Ruuds stiftelse 57/221, 57/222 UBO Bostiftelse 59/350 Eidsberg kommunale boligstiftelse Foreninger/idrettslag: 12/10 Foreningshuset Slitu 175/11 Einarbu 151/19 Arnbjørnrud 151/30 Søndagsskolehytta 11/32 Kraftverket 230/150 Mysen sokn, Storgaten /24 Hærland Indremisjon, Lundebyveien /264 Frelsesarmeen, Anton H. Granlisgate 5 Østfold fylkeskommune:

4 229/325 Mysen videregående skole, Herman Thoresensgt. 6 Andre: 57/440 Opsahlåsen bofellesskap, Spurveveien 7 Fritaket gjelder for 2017, jf. eiendomsskattelovens 10. Kommunestyret kan innvilge fritak på andre eiendommer etter særskilt søknad. Eiendomsskattelovens 7 bokstav b) åpner også for å innvilge fritak for bygninger som har historisk verdi. Om kommunestyret ønsker å åpne opp for fritak etter eiendomsskattelovens 7 bokstav b), tilrår rådmannen at en slik vurdering gjøres med utgangspunkt i det grunnleggende likhetsprinsippet, og at forutsetningen for å vurdere et slikt fritak bør være at bygningen har en særlig historisk verdi, at bygningen har en verdi for allmenheten og hvor det dokumenteres begrensinger i bruk eller vedtak om fredning. Et slikt fritak etter eiendomsskattelovens 7 b) kan innvilges etter særskilt søknad til kommunestyret. I k-sak 17/12 ble det trukket fram at kommunestyret i tillegg mulighet til å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt i en periode med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 c). Ved bruk av formuesgrunnlag vil det ta tid før det foreligger formuesgrunnlag i skatteetatens oversikt på nye boliger. Det kunne da vært at nye boliger fikk et fritak inntil slikt formuesgrunnlag foreligger. Det er imidlertid ikke noe i veien for at nye boliger takseres og dette ligger til grunn som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten inntil formuesgrunnlag kommer inn i skatteetatens lister. Siden eiendomsskatten i utgangspunktet skal virke i svært kort tid, vil rådmannen hevde at likhetsprinsippet følges og at det ikke åpnes opp for å gi et slikt generelt fritak. Dette har uansett en begrenset effekt. Bunnfradrag Kommunestyret kan vedta at det skal gjøres et fradrag i eiendomsskattetaksten før utregning av eiendomsskatt. Adgangen til å benytte bunnfradrag er hjemlet i eiendomsskattelovens 11 annet ledd ved lov av 5. februar 1993 nr. 28: «Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boligdeler i faste eiendommer som ikke blir benyttet til næringsvirksomhet». Bunnfradraget er forbeholdt helårsboliger og fritidsboliger. Et bunnfradrag har til hensikt å gjøre det mulig for kommunen å foreta mer individuell tilpasning av eiendomsskatten på bolig og fritidseiendommer til forholdene i den enkelte kommune. Bunnfradraget bidrar til å dempe skattetrykket og ved at bunnfradraget skal fastsettes til et bestemt kronebeløp, gir dette bestemte fordelingsvirkninger ved at skatten blir forholdsmessig høyere for boligeiendommer med høy verdi. En gjennomgang av noen kommuner som har eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom viser at bunnfradraget i kommunene varierer. Bunnfradraget ser ut til å en viss sammenheng med boligpriser. Med andre ord synes bunnfradragene å være høyere der boligprisene er høye og lavere der boligprisene er lavere. Bunnfradraget skal være det samme for bolig og fritidseiendommer. Det er ikke satt noen øvre eller nedre beløpsgrense for bunnfradraget, men det kan ikke settes så høyt at det i realiteten fungerer som en fritaksordning.

5 Eksempelvis er bunnfradraget i Trøgstad fastsatt til ,- kroner som gir en lettelse i skatten på 100,- kroner med skattesats 2 promille, mens det i Hobøl er et bunnfradrag på ,- kroner pr. boenhet som gir 300,- kroner i lettelser med skattesats 2 promille. Rådmannen vurderer det som at tiltaket har svært begrenset fordelingsvirkning med 2 promille, om man ikke vedtar et forholdsvis stort bunnfradrag, som gjør at det samlede skatteprovenyet reduseres. Bunnfradraget fastsettes for et år av gangen og kan endres av kommunestyret i budsjettåret. Eiendomsskatten for 2017 er 2 promille av fastsatt grunnlag. Det er fra kommunestyret lagt føringer om at skattesatsen skal økes til 4 promille i 2018, og rådmannen tilrår at det ikke fastsettes bunnfradrag for 2017, men at det gjøres en ny vurdering av dette når årsbudsjettet for 2018 legges fram. Konklusjon: Med bakgrunn i saksutredningen ovenfor tilrår rådmannen at det gis fritak for eiendomsskatt i 2017 for Bygninger til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten jf. eiendomsskattelovens 7 bokstav a), jf. vedlagte liste. Bygninger som er fredet eller har særlig historisk verdi, jf. eiendomsskattelovens 7 bokstav b).