Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Transkript

1 Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter

2 Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift arveavgift eiendomsskatt 2

3 Formues- og inntektsskatt Hovedregel Stiftelser er egne skattesubjekt etter skatteloven 2-2 (1) Inntektsskatt: Etter Stortingets skattevedtak skal det svares skatt med 28 % Formuesskatt: Stiftelser som er skattepliktige svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kroner er skattefri. 3

4 Formues- og inntektsskatt Unntak Særlig unntak for formuesskatt, sktl 2-36: Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet 4

5 Formues- og inntektsskatt Unntak: Skatteloven (1) «Selskap og innretninger som ikke har erverv til formål» er skattefrie 2-32 (2) Likevel skattepliktig for inntekt av økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom Konkret helhetsvurdering hvor en rekke ulike momenter er relevante. «Høyesterettspraksis gir grunnlag for en relativt liberal fortolkning av bestemmelsen» (Ole Gjems-Onstad) Forholdet mellom bestemmelsene. Skattepliktig inntekt etter annet ledd skal tas hensyn til ved vurderingen etter første ledd. 5

6 Nærmere om skatteloven 2-32 Sentrale vurderingskriterier Veritas I: «Institusjonens formål, dens indre oppbygging og dens virksomhet» - Virksomhetens formål - Faktiske virksomhet, hvordan den faktisk drives - Stiftelsens organisasjon eller indre oppbygging Nærmere om formålet - Utgangspunkt: Selskapets vedtekter - Ikke krav til godt eller allmennyttig formål - Ervervsmessig formål: - til en selv (Veritas II) - til andre (Jessenløkken Boligselskap) - Skiller konkrete privatøkonomiske interesser vs generelle interesser - Sentralt å formulere: «Ikke-erverv til formål». 6

7 Nærmere om skatteloven 2-32 Vurderingen når stiftelsen har flere formål - Antatt at hovedformålet er avgjørende for vurderingen - Isberg-dommen (Rt 1982 side 491) - Veritas II (Rt 1991 side 705) - SINTEF (Utv 2007 side 1465) - Utgjør den ikke-ervervsmessige aktiviteten mer enn 50 % av omsetningen skattepliktig - Målingen av den ikke-ervervsmessige og ervervsmessige virksomheten omsetning - Sparebankstiftelser, to formål: bevare Sparebanktradisjonen gjennom å eie egenkapitalbevis og foreta utdelinger til allmennyttige formål 7

8 Nærmere om skatteloven 2-32 Nærmere om den faktiske virksomheten - At det tas betalt for den ikke-ervervsmessige virksomhet er ikke diskvalifiserende (Veritas I) - SINTEF-dommen: LR kom til at «forskning mot vederlag i større grad har likhetstrekk med tjenesteyting med erverv til formål enn virksomhet som tar sikte på å realisere ideelt formål» (Rt 1955 s 175) - Hvordan framstår stiftelsens virksomhet utad - hvordan ser det ut på internettsiden, hva står i stiftelsens årsrapporter, strategiplaner, forretningsplaner osv. 8

9 Hvordan skal stiftelsen vurderes i forhold til virksomhet i eventuelle datterselskaper og tilknyttede selskaper? Utgangspunktet i norsk skatterett er soleklart: Hver stiftelse og selskap skal vurderes for seg. I forhold til sktl 2-32 annerledes. I Veritas II-dommen ble aktivitet i datterselskaper tatt med i vurderingen. SINTEF-dommen la samme prinsipp til grunn. Det kan trolig være grunnlag for å hevde at eierandeler i selskap under 50 % også må regnes med, det avgrenses mot passiv kapitalplassering. 9

10 Nærmere om skatteloven 2-32 Virksomhetens oppbygging - Organisasjonsformen har betydning - Stiftelser er passende for «ikke-erverv» i motsetning til f.eks. AS - Omfang og vekst av virksomhet kan trekke i retning av skatteplikt - Strukturering med datterselskaper mv. Veritas II /SINTEF kan trekke i retning av skatteplikt 10

11 Nærmere om skatteloven 2-32 Øvrige sentrale momenter - Økonomisk overskudd - Konkurransesituasjonen - Hensynet til likebehandling 11

12 Nærmere om skatteloven 2-32 Økonomiske overskudd Forholdet til kapitaloppbygging selv om ikke-erverv til formål, kan stiftelsen likevel drives på en slik måte at det er stor faktisk forskjell på det som inntjenes og det som utdeles kan trekke i retning av skatteplikt. Rt 1985 s 917 Ernst G Mortensen (NKI I) - En oppbygging av egenkapital på ca 32 mill gikk etter Høyesteretts oppfatning ikke utover det som var nødvendig for å sikre en forsvarlig drift Veritas II trekker i motsatt retning men likevel rom for en betydelig kapitaloppbygging 12

13 Konkurranseaspektet - Skattefriheten bør ikke være et konkurransefortrinn Likhetsprinsippet: - Lik virksomhet bør behandles likt 13

14 Forholdet til begrensningsregelen i 2-32 økonomisk virksomhet Kan man drive virksomhet uten å miste sin status som skattefri? - ikke ervervsmessig virksomhet må være hovedformålet. Skiller tradisjonelt mellom virksomhet som finansieres og realiserer den ikke-ervervsmessig virksomheten Lærebokeksempelet: Studentboliger som utleies som sommerhotell Forholdet mellom den skattefri og den skattepliktige virksomheten er sentral. Det kan være en ulempe å være delvis skattefri. 14

15 Skatteloven 2-32 Når skal vurdering skje? - Løpende årlig vurdering, stiftelsen kan alltid pålegges å levere selvangivelse etter ligningsloven - Er ligningsmyndighetene bundet av sin egen tidligere praksis? - Ligningsmyndighetene «overvåker» skattefrie institusjoner - Fokus på særskilte typer stiftelser, ett eks. forskningsstiftelser - SINTEF-saken er et eksempel på hvor man etter ca 50 år med virksomhet endret status til skattepliktig stiftelse - Stiftelser må være særskilt oppmerksomme ved omlegging og større endringer av aktiviteten - Ofte vanskelig fordi endringene skjer over mange år. 15

16 Overgang til skatteplikt hva skjer? Åpningsbalanse med virkelige verdier på tidspunktet for inntreden i skatteregime Ofte høye verdier (på eiendom mv) høye avskrivninger de første år som reduserer skattepliktig inntekt Skattepliktig resultat aksepteres ikke som argument overfor ligningsmyndighetene, som ser på regnskapsmessige tall. 16

17 Merverdiavgift Registrering- og avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven må vurderes på selvstendig grunnlag uavhengig av skatteplikt Merverdiavgiftsloven har ingen generell fritaksbestemmelse lik sktl 2-32 En stiftelse kan derfor bli ansett som næringsdrivende i relasjon til mval, selv om den er skattefri etter sktl I forhold til merverdiavgiftsloven vil en stiftelse bli vurdert på samme måte som en ordinær næringsdrivende Det gjelder en egen beløpsgrense for veldedige og allmennyttige organisasjoner på NOK (normalt NOK ) En stiftelse som driver omsetning av varer og/eller tjenester vil som hovedregel være registrerings- og avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven når omsetningen overstiger NOK i løpet av en 12 måneders periode 17

18 Arveavgift Ingen generell gaveavgift i Norge Ved død: arveavgift, men fritak etter aal 4(5) allmennyttig stiftelse krever vanligvis uttrykkelig vedtak eller oppføring på liste, R-10/86 18

19 Eiendomsskatt Fritak for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova 7 Eiendommer kan fritas av kommunen helt eller delvis: «Eiendom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten Kommunestyret kan endre vedtaket 19

20 Dokumentavgift Dokumentavgift ved gave til allmennyttig formål: Det skal ikke betales dokumentavgift for gave til det offentlige, eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet. 20

21 Kontaktinformasjon Deloitte Advokatfirma AS Dyre Halses gate 1 A Postboks 5670, Sluppen 7485 Trondheim Norge Rune Sandseter Advokat/partner Tel: Mobile : rsandseter@deloitte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu

22