Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Transkript

1 Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter

2 Agenda Oversikt over skattereglene Generelt om skattefritaksregelen i skatteloven 2-32 Særskilt om skatteloven 2-32 øverste ledd om økonomisk aktivitet innenfor kjernevirksomhet Særskilt om kapitalforvaltning lt i aktiv forvaltning 2

3 Oversikt over aktuelle skatteregler Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift arveavgift eiendomsskatt 3

4 Formues- og inntektsskatt Hovedregel Stiftelser er egne skattesubjekt etter skatteloven 2-2 (1) Inntektsskatt: Etter Stortingets skattevedtak skal det svares skatt med 28 % Formuesskatt: Stiftelser som er skattepliktige svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kroner er skattefri. 4

5 Formues- og inntektsskatt Unntak Særlig unntak for formuesskatt, skatteloven 2-36: Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet 5

6 Formues- og inntektsskatt Unntak: Skatteloven (1) «Selskap og innretninger som ikke har erverv til formål» er skattefrie 2-32 (2) Likevel skattepliktig for inntekt av økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom Konkret helhetsvurdering hvor en rekke ulike momenter er relevante. «Høyesterettspraksis gir grunnlag for en relativt liberal fortolkning av bestemmelsen» (Ole Gjems-Onstad) 6

7 Nærmere om skatteloven 2-32 Sentrale vurderingskriterier Veritas I: «Institusjonens formål, dens indre oppbygging og dens virksomhet» Virksomhetens formål Faktiske virksomhet, hvordan den faktisk drives Stiftelsens organisasjon eller indre oppbygging Nærmere om formålet Utgangspunkt: Selskapets vedtekter Ikke krav til godt eller allmennyttig formål Ervervsmessig formål: til en selv (Veritas II) til andre (Jessenløkken Boligselskap) Skiller konkrete privatøkonomiske interesser vs generelle interesser Sentralt å formulere: «Ikke-erverv til formål». 7

8 Nærmere om skatteloven 2-32 Vurderingen når stiftelsen har flere formål Antatt at hovedformålet er avgjørende for vurderingen Isberg-dommen (Rt 1982 side 491) Veritas II (Rt 1991 side 705) SINTEF (Utv 2007 side 1465) Utgjør den ikke-ervervsmessige aktiviteten mer enn 50 % av omsetningen skattepliktig i sin helhet 8

9 Nærmere om skatteloven 2-32 Nærmere om den faktiske virksomheten At det tas betalt for den ikke-ervervsmessige virksomhet er ikke diskvalifiserende (Veritas I) SINTEF-dommen: LR kom til at «forskning mot vederlag i større grad har likhetstrekk med tjenesteyting med erverv til formål enn virksomhet som tar sikte på å realisere ideelt formål» (Rt 1955 s 175) Hvordan framstår stiftelsens virksomhet utad hvordan ser det ut på internettsiden, hva står i stiftelsens årsrapporter, strategiplaner, forretningsplaner osv. 9

10 Hvordan skal stiftelsen vurderes i forhold til virksomhet i eventuelle datterselskaper og tilknyttede selskaper? Utgangspunktet i norsk skatterett er soleklart: Hvert subjekt skal vurderes for seg. I forhold til skatteloven 2-32 annerledes. I Veritas II-dommen ble aktivitet it t i datterselskaper tatt tt med i vurderingen. SINTEF-dommen la samme prinsipp i til grunn. Det kan trolig være grunnlag for å hevde at eierandeler i selskap under 50 % også må regnes med, det avgrenses mot passiv kapitalplassering. 10

11 Nærmere om skatteloven 2-32 Virksomhetens oppbygging Organisasjonsformen har betydning Stiftelser er passende for «ikke-erverv» i motsetning til f.eks. AS Omfang og vekst av virksomhet kan trekke i retning av skatteplikt Strukturering med datterselskaper mv. Veritas II /SINTEF kan trekke i retning av skatteplikt 11

12 Nærmere om skatteloven 2-32 Øvrige sentrale momenter Økonomisk overskudd Konkurransesituasjonen Hensynet til likebehandling 12

13 Forholdet til begrensningsregelen i 2-32 (2) økonomisk virksomhet Kan man drive virksomhet uten å miste sin status som skattefri? - ikke ervervsmessig virksomhet må være hovedformålet. Skiller tradisjonelt mellom virksomhet som finansieres og realiserer den ikke-ervervsmessig i virksomheten ik Forholdet mellom den skattefri og den skattepliktige virksomheten er sentral. Det kan være en ulempe å være delvis skattefri. 13

14 Betydning knyttet til type økonomisk aktivitet Særskilt aktuelt for såkalte operative stiftelser. Bodø/Glimt-dommen, Rt 1997 s 1602: «Etter praksis rettspraksis og ligningspraksis kan ideelle organisasjoner som omfattes av [skatteloven 2-32] drive nokså mangeartet økonomiks virksomhet, uten at dette gjør dem skattepliktige for inntekter vunnet ved virksomheten. Bestemmelsen i [skatteloven 2-32] kan for så vidt ikke tas på ordet. Etter praksis er avgrensningen mellom skattefritak og skatteplikt i henhold til bestemmelsen knyttet til spørsmålet om den økonomiske virksomheten tar sikte på å realisere organisasjonens ideelle formål eller er en integrert del av dens ideelle virksomhet. I så fall er inntektene fra virksomheten skattefrie. Er siktemålet t derimot å bidra til finansieringen i i av den ideelle virksomhet, vil utgangspunktet være at inntektene er skattepliktige.» 14

15 Betydning knyttet til type økonomisk aktivitet forts. Og videre : «Salg av supporterutstyr står i naturlig sammenheng med realiseringen av klubbens formål.» «Det kan da ikke spille noen rolle om klubben har tjent - og vel også tatt for øye å tjene penger på virksomheten.» Tradisjonelt skille finansiering realisering av det ikkeervervsmessige formål. Inntekter innenfor kjernevirksomheten k skattefri. 15

16 Er praksis i endring? Bodø/Glimt-dommen har blitt kritisert i juridisk teori. SINTEF-dommen innebar en endring i praksis for forskningsstiftelser i det såkalt oppdragsforskning ble ansett som skattepliktig inntekt. Oppdragsforskning utgjorde over 80%. Flere forskningsstiftelser har etter den tid saker løpende mot skattemyndighetene. Hevdes at inntekter knyttet til økonomisk aktivitet (under 50%) skal være skattepliktige etter annet ledd. 16

17 Er praksis i endring? Skattekontoret har lagt vekt på hvilken kilde inntektene har hatt. Typisk: Offentlige bevilgninger opp mot forskning betalt av andre (oppdragsforskning) Saker knyttet til forskningsstiftelser ligger etter det jeg forstår til prinsipiell behandling hos Skattedirektoratet Om resultatet blir at økonomisk aktivitet innenfor den ideelle kjernevirksomheten blir skattepliktig etter skatteloven 2-32 (2) må det forventes at dette får betydning også for andre operative stiftelser enn forskningsstiftelser. 17

18 Nærmere om kapitalforvaltning Særskilt aktuelt for pengeutdelende stiftelser. SKDs uttalelse knyttet til Sparebankstiftelsen av : «Hvis Sparebankstiftelsens hovedformål etter en samlet vurdering kommer inn under skatteloven 2 32 vil likevel aktiv forvaltning av egenkapitalen kunne være en skattepliktig økonomisk aktivitet som faller inn under skatteloven 2 32 annet ledd.» Sikker praksis for at man ikke unngår økonomisk aktivitet ved å engasjere andre til å utøve aktiviteten. Hva skal i tilfelle til for at forvaltningen skal bli så aktiv at skatteplikt inntrer? 18

19 Nærmere om kapitalforvaltning fortsetter Stiftelsesloven l 18 Stiftelsesforeningens uttalelse: «Det har vært reist spørsmål om kapitalforvaltning i en stiftelse kan anses som en skattepliktig virksomhet. Det foreligger fast praksis fra ligningsmyndighetene for å akseptere at profesjonalisert kapitalforvaltning i en stiftelse ikke er skattepliktig virksomhet. I tilfeller der en stiftelse driver utpreget aktiv forvaltning basert på stort transaksjonsvolum og høy risikoprofil, kan det imidlertid være nærliggende å se på forvaltningen som en økonomisk virksomhet som vil utløse skatteplikt.» Aktiv forvaltning er innenfor kjernevirksomheten - Bodø/Glimt- dommen. Usikkert hvor grensen går. Og antyder SKD endring i praksis? Forholdet til fritaksmetoden, skatteloven

20 Kontaktinformasjon Deloitte Advokatfirma AS Dyre Halses gate 1 A Postboks 5670, Sluppen 7485 Trondheim Norge Rune Sandseter Advokat/partner Mobile : rsandseter@deloitte.no Member of Deloitte Touche Tohmatsu

21