10 år med sparebankstiftelser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "10 år med sparebankstiftelser"

Gorm Jakobsen
5 år siden
Visninger:

1 10 år med sparebankstiftelser

3 Men 200 års sparebankhistorie. Hvor kommer vi fra? - såkornkapitalen

4 Fra kornmagasinet til sparebankene.

5 10 år med sparebankstiftelser Fra redskap for strukturendringer, til selvstendige og selvhevdende milliardaktører

På ryggen av sparebanktradisjonene bidra til økonomisk trygghet for den enkelte gjennom mulighet til sparing med renter, senere et bredere spekter av finansielle tjenester bidra til positiv utvikling

6 På ryggen av sparebanktradisjonene bidra til økonomisk trygghet for den enkelte gjennom mulighet til sparing med renter, senere et bredere spekter av finansielle tjenester bidra til positiv utvikling av samfunnet banken er en del av gjennom å etablere finansiell infrastruktur og stimulere til næringsutvikling og vekst bidra til å realisere og støtte positive samfunnsprosjekter gjennom gaver til samfunnsnyttige formål.

7 Figur 2. Sjølveigd eigenkapital i sparebankane ( ) Figur 1. Eigenkapital i sparebankane (mrd. kr) Figur 3. Sparebankstiftingane sin del av sjølveigd eigenkapital

8 Sparebanksektoren før 2008 Strukturen under press Vern om sparebanktanken? Bufferkapital for bankene

9 Hvorfor sparebankstiftelser Smøre ønsket og hensiktsmessig restrukturering Men også: Styrke eierkontrollen i Sparebankene Frigjøre gavekapital Styrke sivilsamfunnet

10 Sparebankstiftelser den nye normalen Den tradisjonelle selveide sparebanken ser ut til å «forsvinne». Egenkapitalbevisbanker blir dominerende. Samfunnskapitalen overføres til sparebankstiftelser. Potensielt 110 stiftelser med milliarder i samlet kapital.

11 Stiftelsene i et strategisk perspektiv Hvor viktige blir sparebankstiftelsene for utviklingen av norsk (Spare)banksektor? Stiftelsens kapitalforvaltning. Verdiskapingspotensialet og utvikling i banken (hvor hovedinvesteringen ligger) Hvordan vil stiftelsene eierskap og eierskapsutøvelse utvikle seg over tid? Hvor vesentlig vil sparebankeierskapet være for utviklingen av stiftelsene?

12 Sparebankstiftelsenes strategiske valg? Stiftelsens formål og eksistens Eier, investor eller giver? Hvordan optimalisere samfunnsnytten? Allmennytte vs. Næringsdrivende? Hvordan håndtere konflikt mellom bank og stiftelse Hvordan sikre tilliten til stiftelsene over tid. Som eiere, som forvaltere og som nyttige gavetildelere.

13 Allmennytte

14 Sparebanknæringens allmennyttige arbeid har bidratt til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn.

kreves motytelser Det avgrenses mot næringsinteresser, og det kreves at formålet må ha en viss allmenn

15 Allmennyttebegrepet Tradisjonelle tildelingsområder som kultur, ideelle formål, utdanning og idrett Skjønnsadgang er relativt vid, men ikke for snevre formål og gaven må komme mange til gode Kan ikke kreves motytelser Det avgrenses mot næringsinteresser, og det kreves at formålet må ha en viss allmenn oppslutning Allmennheten må ha nytte av midlene, og kretsen som nyter godt av gaven skal ha et visst omfang

Almennyttebegrepet Allmennyttige formål er ikke et presist

samfunnsutvikling Utvikler seg i tid og rom Fleksibilitet til å

behov Finansiere virksomhet som er av stor samfunnsverdi, men som

16 Almennyttebegrepet Allmennyttige formål er ikke et presist definert begrep Grunnleggende tradisjon knyttet til samfunnsutvikling Utvikler seg i tid og rom Fleksibilitet til å kunne utvikle formål og innretning i takt med samfunnets skiftende behov Finansiere virksomhet som er av stor samfunnsverdi, men som i seg selv ikke er inntektsgenererende, slik som kultur, fysisk aktivitet og frivillighet

17 Allmennyttige næringsformål

18 Sparebankene ble i sin tid opprettet for å bistå også forretningsvirksomhet i lokalsamfunnet. De ble imidlertid ikke etablert for verken å eie, drive eller betale for lokal næringsvirksomhet. (.) Det er imidlertid ikke til hinder for at stiftelsene bidrar til generelle tiltak som er nyttig for lokal verdiskapning, enten dette dreier seg om investeringer, stipender, kompetansetiltak eller enkeltstående gaver til organisasjoner eller andre virksomheter som stimulerer til næringsvirksomhet og lokalt entreprenørskap på generell basis. Finansdep.

«Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet kommet til at sparebankstiftelsene kan komme inn under skattebegrensningsregelen i skatteloven 2-32.

19 «Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet kommet til at sparebankstiftelsene kan komme inn under skattebegrensningsregelen i skatteloven Den enkelte sparebankstiftelses skattemessige stilling vil likevel bero på en konkret vurdering ved ligningen for det aktuelle året. Hvis sparebankstiftelsens hovedformål er å forvalte de midler den ble tilført ved opprettelsen, herunder utøvelse av et stabilt eierskap i den institusjonen den utspringer av, samt å utøve allmennyttig aktivitet ved utdeling av sitt overskudd til allmennyttige formål/interesser, antar Skattedirektoratet at stiftelsen vil falle inn under skatteloven 2-32.» «Videreføring av sparebanktradisjonene, som å dele ut deler av årets overskudd som gaver til allmennyttige formål i lokalmiljøet for å fremme utviklingen i området hvor den kapital som er tilført stiftelsen da den ble opprettet er frembrakt,

20 Næringsformål

21 Utfordringer framover Økt pengerikelighet Økt offentlig interesse Hvor er de gode prosjektene Skal stiftelser være noe mer enn bare givere? 21

22 "To improve is to change, so to be perfect is to change often."

23 Takk for meg! Ole M. Geving

Like dokumenter

FORHOLDET MELLOM RAMMELOVGIVNINGEN OG VEDTEKTER VED DRIFT AV EN SPAREBANKSTIFTELSE HAR SPILLEROMMET ØKT?

FORHOLDET MELLOM RAMMELOVGIVNINGEN OG VEDTEKTER VED DRIFT AV EN SPAREBANKSTIFTELSE HAR SPILLEROMMET ØKT? Bergen, 16. april 2015 v/advokat Bernt Olav Steinland Innledning 02 Etablering og drift av sparebankstiftelser