Høringssvar Høringsuttalelse NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

Transkript

1 Nærings og Fiskeridepartementet Postboks 8129 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: OMG Oslo Høringssvar Høringsuttalelse NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Det vises til Nærings- og fiskeridepartementets brev om NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital. Sparebankforeningen slutter seg til høringsuttalelsen fra Finans Norge, men vi i tillegg påpeke følgende. 1. En desentralisert og diversifisert bankstruktur En solid, godt diversifisert norsk finansnæring, med forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, er avgjørende for et godt fungerende norsk kapitalmarked. Norge har et næringsliv med et svært høyt innslag av små virksomheter. Dette gjør at bankfinansiering er svært viktig for kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Den norske banksektoren er preget av et høyt innslag av utenlandske bankers filialer, og enda mer av en stor og desentralisert sparebanksektor. 99 sparebanker, med en samlet markedsandel på 37 % av det norske markedet. En diversifisert og mangfoldig banksektor bidrar til god konkurranse og finansiell stabilitet. Videre bidrar sparebankene med viktig finansiell kompetanse, og beslutningskompetanse spredt over hele landet. En desentralisert bankstruktur har positiv betydning for næringslivets muligheter for finansiering lokalt. En undersøkelse gjort av Menon Economics for Eika Gruppen i 2013 «Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv», viser at tilstedeværelsen av lokale sparebanker i en kommune bidrar til bedre kapitaltilgang, gjennom økt sannsynlighet for å få lån, at størrelsen på lånene øker og at bedriftene gjør det like bra som andre mht. vekst og lønnsomhet. Dette er også i tråd med økonomisk teori. Tilgang på lokal kompetent kapital er viktig for næringsutvikling og her spiller lokale og regionale sparebanker en svært viktig rolle. Lokale sparebanker vil typisk ha bedre informasjon om sine lokalsamfunn og ha en tettere interaksjon med det lokale næringslivet. Bedre informasjon vil kunne gjøre det lettere for de lokale sparebankene å velge riktige utlån og gi dem bedre forutsetninger for å følge opp låntakerne.

2 2. Lokale og regionale bankers betydning for finansieringen av norsk næringsliv Videre vil lokale og regionale banker være en mer stabil aktør i markedet, enn andre typer banker. På oppdrag for Sparebankforeningen analyserte Menon Economics i 2017 spørsmålet «Hvem finansierer Norge?». Analysen benyttet registerdata for bedrifter og banker fra før finanskrisen og frem til i dag. På denne måten viser rapporten hvordan finansieringen av næringslivet har endret seg over tid, og ikke minst dynamikken som har vært i bankmarkedet i perioden. Rapporten viser at gjeldsfinansiering via obligasjonslån har sett en voldsom vekst de siste årene. Lån fra kredittinstitusjoner det vil si banker og kredittforetak er likevel fortsatt den klart dominerende kredittkilden for norsk næringsliv. I bankmarkedet ser vi at norske og utenlandske banker har gjennomgått store forandringer i porteføljesammensetningen, hvor de utenlandske bankene tar en større del av kaken i storbyene, med spesielt fokus på næringseiendom, samtidig som de i stor grad trekker seg ut av distriktene. De utenlandske bankene har vist en prosyklisk adferd. Siden 2011 har de utenlandske bankene igjen hatt den sterkeste veksten i utlån til bedriftsmarkedet. Som følge av den sterke veksten på hele 26 prosent de siste fem årene, var de utenlandske bankenes andel av det norske bedriftsmarkedet ved utgangen av 2016 kun tre prosentpoeng lavere enn ved inngangen til finanskrisen i 2007/2008. Dersom man kun ser på utviklingen i markedsandeler totalt sett, kan det se ut til at situasjonen har normalisert seg og bevegd seg tilbake mot 2007-nivå de siste årene. Dersom vi ser på porteføljeutviklingen til de ulike bankkategoriene gjennom hele perioden, viser det seg at dette ikke stemmer. Utenlandske banker har opplevd en annen utvikling enn norske banker når det kommer til både geografiske og næringsmessige utlånsprofil: De utenlandske bankene har økt sin markedsandel i storbyene med tre prosentpoeng, tilsynelatende på bekostning av de nasjonale bankene. I samme periode har markedsandelen til de utenlandske bankene i resten av landet falt med hele syv prosentpoeng. Her ser vi at de nasjonale bankene og kredittforetakene, til dels med sparebankene i ryggen, har økt sine andeler. De utenlandske bankene har hatt jevn vekst gjennom hele perioden i de norske storbyene. Dersom man kun ser på den halvdelen av porteføljen som omfatter utlån til næringsbygg og eiendom ser man enda tydeligere tendens. Mens utenlandske banker har økt sin markedsandel for utlån til næringsbygg og eiendom med 11 prosentpoeng i storbyene og hele 15 prosentpoeng i Oslo, falt markedsandelen deres for næringsbygg i resten av landet med 5 prosentpoeng. Utviklingen synes å henge naturlig sammen med at kapitaldekningsregelverket for norske banker gir en konkurranseulempe for de minst risikable utlånene i konkurranse med utenlandske filialbanker. Implementeringen av Basel I-gulvet som kom i 2007, og som gir norske banker en konkurranseulempe i utlån til mindre risikable engasjementer, vil gi nøyaktig den forventede porteføljevridningen som vi observerer.

3 Basert på den observerte prosykliske adferden til utenlandske filialbanker vil en økende markedsandel til utenlandske banker kunne være uheldig for stabiliteten i de norske finansmarkedene. De konkurransevridende effektene er også uheldig ut fra ressurshensyn, da det ikke nødvendigvis er de mest effektive bankene eller bankene med best risikovurdering som gir lån, men de bankene som er underlagt det minst restriktive kapitaldekningsregelverket. 3. Rammebetingelser som sikrer lik konkurranse og proporsjonalitet Sparebankforeningen støtter fullt ut utvalgets vurdering av betydningen av at effekter av bankregulering konsekvensutredes med hensyn til både gevinster og kostnader, både for bankene og for finansieringen av norsk næringsliv, herunder hensyn til norske bankers konkurranseevne i lokale markeder, jfr. de norske bankaktørenes særskilte rolle i markedet som nevnt ovenfor. Avvik i reguleringer fra praksis i EØS-området bør begrunnes særskilt. Det vil være viktig for en videre god utvikling av norsk økonomi og næringsliv at rammebetingelser for finansnæringen bidrar til å videreutvikle en desentralisert og variert bankstruktur. Det er avgjørende viktig for konkurransen i markedet at lik risiko reguleres likt og at like konkurransevilkår sikres alle aktører i markedet, uavhengig av størrelse. Videre er det slik at forholdsmessighet må legges til grunn for utviklingen av framtidig regulering av finansnæringen. Små aktører med enkle forretningsmodeller bør ikke underlegges like omfattende krav som komplekse multinasjonale konsern. Forholdsmessighetsprinsippet er anerkjent i internasjonal bankregulering, og også norsk regelverk påpeker flere steder enten at det skal tas hensyn til foretakenes art, omfang og kompleksitet eller at kravene som angitt ovenfor kun gjelder når visse terskelverdier er overskredet. På den ene siden bidrar en hensiktsmessig praktisering av forholdsmessighet til å redusere kravene til og kostnadene for mindre foretak, noe som styrker deres evne til å konkurrere med større virksomheter som kan fordele «kontrollkostnadene» på et større forretningsvolum. På den annen side må praktiseringen av forholdsmessighet ikke svekke hensynet til like rammevilkår, finansiell stabilitet og beskyttelse av kundenes interesser. Det skal dog i den sammenhengen pekes på at enklere regler ikke nødvendigvis er ensbetydende med lavere krav. Typisk er ofte standardiserte modeller for kapitalkrav kalibrert konservativt. Det er grunn til å påpeke at praktiseringen av forholdsmessighet i Norge bør samsvare med internasjonal praksis, av hensyn til like rammevilkår. Forholdsmessighet bør ikke nødvendigvis utelukkende være et spørsmål om kvantitative kriterier, og kriteriene må ikke nødvendigvis være ensartet på alle områder. Det bør være et mål å sikre at kriteriesettet for forholdsmessighet ikke blir for komplekst. Norsk praktisering oppfyller pr i dag ikke fullt ut disse hensynene.

4 Det er viktig at norsk regelverk og norsk tilsynspraktisering av forholdsmessighetsprinsippet samsvarer med internasjonalt regelverk og praksis. Det er dermed også relevant å vurdere forholdsmessighet i norsk bankregulering i to ulike dimensjoner på bakgrunn av strukturen i norsk bankvesen. Kravene til de større norske bankene sammenlignet med krav i internasjonalt regelverk utformet for å være tilpasset til banker som i en internasjonal målestokk anses som vesentlige, og kravene til små og mellomstore norske banker sammenholdt med kravene til de største norske bankene. 4. Beskatning av stiftelser Utvalget omtaler i kap 8.3 stiftelser i sin alminnelighet, og finansielle stiftelser spesielt. Utvalget foreslår at det bør utredes en likere skattemessig behandling av stiftelsene, herunder hvordan stiftelsenes allmennyttige bidrag kan ivaretas, uavhengig av hvordan kapitalen forvaltes. Videre foreslås at ut fra et kapitaltilgangsperspektiv bør det ikke gis særlige skattemessige insentiver eller være andre fordeler eller ulemper ved å velge stiftelse som selskapsform. Det er samtidig behov for å klargjøre rammene for den skattemessige behandlingen av stiftelsers kapitalforvaltning. Utvalgets forslag synes å være at det ikke bør gis særlige incentiver til å velge stiftelse som selskapsform. Sparebanker er i sin opprinnelige form lik en stiftelse i den forstand at bankens grunnkapital er selveid, og et av sparebankenes formål er å gi deler av overskuddet til allmennyttige formål. Gjennom snart 200 års aktivitet er det i sparebankene bygget opp en betydelig selveiet kapital. Gjennom endringer i sparebankloven i 2008 ble det åpnet for at den selveide kapitalen kunne konverteres til egenkapitalbevis og overføres til en sparebankstiftelse. Hensikten med lovendringen var primært å legge til rette for hensiktsmessige strukturendringer i næringen, samtidig som eierskapet til kapitalen som var bygget opp i årenes løp, ble beholdt i lokalsamfunnet. Sparebankstiftelsene er den raskest voksende gruppen av finansielle stiftelse, både i antall og i samlet kapital. Sparebankstiftelsenes formål er tredelt. Langsiktig forvaltning av den selveiende kapitalen, bygget opp gjennom sparebanken stiftelsen springer ut av sin aktivitet i lokalsamfunnet. Videre skal stiftelsen bidra til stabilt og langsiktig eierskap i banken, og bidra av sitt overskudd til allmennyttige formål i lokalmiljøet. Sparebankstiftelsens kapital ansees som nært knyttet til sparebanksektoren. Dette understrekes både i formålet om langsiktig og stabilt eierskap i banken. Dette innebærer også å være i stand til å bidra ved framtidige kapitalbehov i banken. Det understrekes videre ved at tilsynet med sparebankstiftelser ligger hos Finanstilsynet, og ikke hos Stiftelsestilsynet. Det bør derfor ikke innføres skatteregler for sparebankstiftelser som bidrar til å gjøre det mindre attraktivt å bruke sparebankstiftelser som et hensiktsmessig

5 virkemiddel ved fusjoner mellom sparebanker, og som bidrar til at sparebankstiftelsenes rolle som langsiktig eier, med mulighet for å bidra ved kapitalbehov i sparebankene, svekkes. Dersom det foreslås endrede skatteregler for stiftelser, bør det etableres et særlig unntak for sparebankstiftelser. Utvalget mener videre at det bør åpnes for at stiftelsenes kapitalen i større grad investeres i risikokapital til næringsvirksomhet. Dette vil trolig være hensiktsmessig både samfunnsøkonomisk og for stiftelsene selv. Sparebankforeningen støtter dette, og er av den oppfatning av at dette kan gjøres innenfor dagens skatteregler. 5. Aksjesparekonto Utvalget foreslår at det bør utredes om aksjesparekonto kan inkludere unoterte aksjer. Sparebankforeningen støtter dette, og understreker at det også må omfatte egenkapitalbevis, både notert på Merkur og unoterte. 6. Evaluering av finansreguleringen Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksomme på det arbeidet som danske myndigheter har gjennomført, ved nedsettelsen av «Arbejdsgruppen for eftersyn af den finansielle regulering». Arbeidsgruppen avga sin rapport i april Rapportens formål er å gjennomgå og avdekke om det er en fornuftig balanse mellom de administrative byrder og de samfunnsøkonomiske gevinster ved finansiell regulering. Rapporten anbefaler 56 konkrete regelverksinitiativer, med betydelig positive økonomiske lettelser for virksomhetene. Tiltakene er både knyttet til nasjonale regler, men også knyttet til overimplementering av EU-regelverk. En tilsvarende gjennomgang bør også igangsettes og gjennomføres i Norge. Med vennlig hilsen Sparebankforeningen i Norge Ole Morten Geving Direktør