Krisehåndtering og sikringsordninger

Transkript

1 Krisehåndtering og sikringsordninger Bankregulatorisk fagseminar dir. Jan Digranes, Finans Norge

2 Nå er det ikke lenge igjen! Nye regler om innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker trer i kraft 1. januar 2019 Nyhet Dato: Finansdepartementet «Kongen i statsråd har i dag sanksjonert Stortingets vedtak 16. mars 2018 om lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker).»

3 Mye gjenstår likevel fortsatt «Departementet ber Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsregler til de nye lovreglene, samt forestå en alminnelig høring av forslagene. Vi ber Finanstilsynet oversende endelig forslag til forskriftsregler sammen med oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene til departementet innen 1. november 2018.» utfyllende regler til finansforetaksloven kapittel 19 om innskuddsgaranti, utfyllende regler til finansforetaksloven kapittel 20, herunder regler om anvendelsen av forholdsmessighetsprinsippet, gjenopprettingsplaner, krisetiltaksplaner, minstekrav til konvertibel gjeld. mv., gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til nivå 2-rettsakter fastsatt i medhold av krisehåndteringsdirektivet og innskuddsgarantidirektivet, utfyllende regler til lov om Bankenes sikringsfond, og tilpasning av øvrige regler i gjeldende finansforetaksforskrift kapittel 19 til 21.

4 Solide forsvarsverk støtter opp om finansiell stabilitet Kraftig skjerpelse av kapitalkrav Nye og strenge krav til bankenes likviditet Visse typer gjeld skal kunne nedskrives/konverteres til egenkapital, jf. MREL-krav Innskuddsgarantifond og krisetiltaksfond

5 Finans Norge mener Det er positivt at Norge nå får et oppdatert regelverk for innskuddsgarantier og krisehåndtering i hovedsak i tråd med gjeldende EU-regelverk på området. Nye tiltak for krisehåndtering gir et vesentlig styrket regime. Det legges til rette for at kriser i banker skal håndteres uten bruk av skattebetalernes midler Forutsigbare og like vilkår som andre europeiske banker er viktig på dette området av hensyn til investorenes og kundenes risiko og norske bankers kapitalkostnader, utlånsevne og konkurranseposisjon. Det er viktig at skjerpede krav til kriseordninger ikke går på bekostning av bankenes utlånsevne og mulighet til å finansiere omstillinger i norsk næringsliv. Dette synet støttes av NHO og Virke.

6 Viktige temaer for Finans Norge Målnivå for innskuddsgarantifondet og krisehåndteringsfondet Legal status for Bankenes sikringsfond Metodikk for risikojustering av bidrag til innskuddsgarantifondet Innskuddsgarantien og øvre grense ved «utvidet dekning» Krisehåndteringsfondet: redusert bidrag for visse kredittforetak Regnskapsmessig periodisering av avgiften til krisehåndteringsfondet MREL-kravet for norske banker og kredittforetak

7 Manglende målnivå for fondene Lovforslaget mangler målnivå («tak») for størrelsen på krisehåndteringsfondet og innskuddsgarantifondet. Plikt til å betale bidrag, uavhengig av fondenes faktiske størrelse, avviker fra hva det europeiske regelverket legger opp til Dette gir norske banker en varig konkurranseulempe. Bail in / MREL reduserer fondenes tapsrisiko Soliditeten i bankene er kraftig styrket etter finanskrisen Finans Norge mener at et manglende tak for innbetalingene til innskuddsgaranti- og krisefondene i Norge vil innebære en varig kostnads- og konkurranseulempe for norske banker og kredittforetak. Både det norske innskuddsgarantifondet og det norske krisefondet bør ha et målnivå, Avgiftsplikten må opphøre når fondet når denne størrelsen, Fordi fondene allerede ved starten er høyere enn minimumskravene etter innskuddsgarantidirektivet (DGSD) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD), så bør årlig avgift settes lavere enn foreslått av departementet Stortinget bør be Regjeringen utrede og begrunne nærmere hva som er hensiktsmessige målnivåer for hvert av de to fondene.

8 Manglende målnivå for fondene Finanskomitéen: «Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst. Av garanterte innskudd, og dette er etter komitéens vurdering ikke for høyt og bør bygges videre opp. Direktivet åpner for å sette tak på fondene, og komitéen støtter departementets vurdering av at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å vurdere om fondsoppbyggingen bør begrenses.»

9 Legal status for Bankenes sikringsfond Lovforslaget sier at sikringsfondet skal være et eget rettssubjekt, at det skal være adskilt for staten samt at staten ikke skal hefte for fondets garanti. Et 100 % offentlig oppnevnt styre kan utfordre forholdet til regelverkene for statsstøtte og statsgaranti Det er viktig å signalisere tydelig overfor finansmarkedet at innskudd i norske banker ikke er statsgaranterte, og at Bankenes sikringsfond ikke er en del av staten. Det bør velges et tilstrekkelig uavhengig styre Finans Norge mener at det bør lovfestes at en egen uavhengig komite velger medlemmer til styret i Bankenes sikringsfond. Komiteen bør bestå av like mange representanter fra norske myndigheter og finansnæringen. Komiteens oppgave bør være å sikre en styresammensetning med den rette kompetanse samt representasjon fra offentlig sektor, privat sektor samt eventuelt akademia og uavhengige representanter.

10 Legal status for Bankenes sikringsfond Finansministeren: «Bankenes sikringsfond er etter lovforslaget uavhengig av staten. I den grad det skulle være bekymring for enkelte av de organisatoriske bestemmelsene i lovforslaget, er dette likevel noe jeg vil se nærmere på før lovreglene kan tre i kraft.»

11 Metodikk for risikojustering av bidrag til innskuddsgarantifondet Det skal anvendes en risikojustert metode for fordelingen av innskuddsgarantiavgiften mellom bankene. Risikojustering av innskuddsgarantiavgiften er en viktig rammebetingelse for næringen, herunder for konkurranseforholdene mellom ulike aktører. Det mangler en tydelig knytning til EUregelverket på området, slik det var lagt opp til fra Banklovkommisjonens side. Finans Norge mener at metodikken for risikojustering av sikringsfondsavgiften bør forskriftsfestes, subsidiært at det på annet vis sikres at næringen skal høres før metodikken fastsettes eller endres. Dessuten bør det være en tydelig knytning til EU-regelverket på området, slik det var lagt opp til fra Banklovkommisjonens side. Den europeiske banktilsynsorganisasjonen EBA har etablert en egen retningslinje for risikojusteringsmetodikken som følgelig bør være tydelig referanse for det norske regelverket.

12 Metodikk for risikojustering av bidrag til innskuddsgarantifondet Finansministeren: «La meg til slutt nevne at de årlige innbetalingene til fondene etter lovforslaget vil bli mer risikodifferensiert enn i dag. Det betyr at de mest risikable bankene, og særlig de såkalte forbrukslånsbankene, må betale mer for innskuddsgarantien.» EBA Guidelines ser ut til å bli fulgt tett.

13 Ingen øvre grense ved «utvidet dekning» I samsvar med EU-regelverket åpner lovforslaget for utvidet dekning i visse særlige situasjoner Privat fast eiendom Sosiale hendelser / særlige begivenheter Utbetaling av forsikringsytelser eller erstatninger Lovforslaget legger ikke opp til noen øvre beløpsgrense for slike tilfeller. Dette kan: medføre risiko for mulig «regelverksarbitrasje» og påføre fondet store utbetalingsforpliktelser i situasjoner som allmenheten ikke nødvendigvis oppfatter som «greit». Det vil være mulig å spre innskuddet på flere banker selv om det kan kreve noe tid å gjennomføre. Det bør innføres en øvre grense for innskudd som har stått inne mer enn et angitt, men begrenset, antall dager. Finans Norge mener det bør fastsettes en øvre beløpsgrense ved «utvidet dekning». En slik øvre grense kan tenkes utformet som en grense for innskudd som har stått inne mer enn et angitt, men begrenset, antall dager. Stortinget bør be regjeringen om å utrede mulighetene for dette.

14 Ingen øvre grense ved «utvidet dekning» I samsvar med EU-regelverket åpner lovforslaget for utvidet dekning i visse særlige situasjoner Privat fast eiendom Sosiale hendelser / særlige begivenheter Utbetaling av forsikringsytelser eller erstatninger Lovforslaget legger ikke opp til noen øvre beløpsgrense for slike tilfeller. Dette kan: medføre risiko for mulig «regelverksarbitrasje» og påføre fondet store utbetalingsforpliktelser i situasjoner som allmenheten ikke nødvendigvis oppfatter som «greit». Det vil være mulig å spre innskuddet på flere banker selv om det kan kreve noe tid å gjennomføre. Det bør innføres en øvre grense for innskudd som har stått inne mer enn et angitt, men begrenset, antall dager. Finans Norge mener det bør fastsettes en øvre beløpsgrense ved «utvidet dekning». En slik øvre grense kan tenkes utformet som en grense for innskudd som har stått inne mer enn et angitt, men begrenset, antall dager. Stortinget bør be regjeringen om å utrede mulighetene for dette.

15 Redusert bidrag for visse kredittforetak Lovforslaget (og krisehåndteringsdirektivet) gir adgang til redusert bidrag for visse foretak med særlig lav risiko når krisetiltaksfondet har nådd en viss størrelse. Dette medfører økte bidrag for øvrige foretak, ettersom beregningen av samlet avgift fra næringen ikke påvirkes. Det må godtgjøres på objektivt grunnlag at visse foretak har særlig lav risiko. Finans Norge mener at det bør foreligge objektive kriterier for hvordan «særlig lav risiko» skal vurderes.

16 Redusert bidrag for visse kredittforetak Lovforslaget (og krisehåndteringsdirektivet) gir adgang til redusert bidrag for visse foretak med særlig lav risiko når krisetiltaksfondet har nådd en viss størrelse. Dette medfører økte bidrag for øvrige foretak, ettersom beregningen av samlet avgift fra næringen ikke påvirkes. Det må godtgjøres på objektivt grunnlag at visse foretak har særlig lav risiko. Finans Norge mener at det bør foreligge objektive kriterier for hvordan «særlig lav risiko» skal vurderes.

17 Regnskapsmessig periodisering av avgiften til krisefondet Medlemmer i innskuddsgarantiordningen skal betale årlige bidrag med fradrag for eventuell del av et år foretaket ikke har vært medlem. Lovforslaget gir grunnlag for at bankene regnskapsmessig kan fordele den årlige kostnaden til innskuddsgarantiordningen jevnt over regnskapsåret. En tilsvarende bestemmelse er ikke foreslått innført hva gjelder krisefondsavgiften. Finans Norge mener at en bestemmelse med følgende ordlyd bør inntas som nytt fjerde ledd i finansforetaksloven 20-51: «Foretak som tildeles tillatelse til å drive virksomhet som finansforetak i løpet av året skal betale bidrag etter første til tredje ledd med fradrag for den delen av året foretaket ikke har hatt tillatelse til å drive virksomhet som finansforetak.»

18 Regnskapsmessig periodisering av avgiften til krisefondet Medlemmer i innskuddsgarantiordningen skal betale årlige bidrag med fradrag for eventuell del av et år foretaket ikke har vært medlem. Lovforslaget gir grunnlag for at bankene regnskapsmessig kan fordele den årlige kostnaden til innskuddsgarantiordningen jevnt over regnskapsåret. En tilsvarende bestemmelse er ikke foreslått innført hva gjelder krisefondsavgiften. Finans Norge mener at en bestemmelse med følgende ordlyd bør inntas som nytt fjerde ledd i finansforetaksloven 20-51: «Foretak som tildeles tillatelse til å drive virksomhet som finansforetak i løpet av året skal betale bidrag etter første til tredje ledd med fradrag for den delen av året foretaket ikke har hatt tillatelse til å drive virksomhet som finansforetak.»

19 Behov for snarlig avklaring av MREL - minstekrav til nedskrivbar/konvertibel gjeld Minstekrav til kvalifiserende gjeld som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital (MREL) legger til rette for at også kreditorer skal delta i en dekning av tap («bail in-mekanismen»). Lovforslaget gir ingen endelig avklaring av hvilke typer gjeldsinstrumenter som skal kunne oppfylle MREL-kravet eller hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvordan det vil bli pålagt den enkelte bank. Manglende avklaring skaper usikkerhet Kreditorene vil kreve en kompensasjon Tilgangen på langsiktig finansiering kan svekkes Bankene vil kunne finansiere seg mer kortsiktig enn ønskelig Finans Norge mener at Stortinget må be Finansdepartementet om å foreta en rask avklaring av prinsippene for minstekrav til kvalifiserende gjeld som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital (MREL). Ved eventuell innføring av ny klasse gjeldsinstrumenter med dårligere prioritet enn seniorgjeld, men bedre prioritet enn ansvarlig lånekapital (subordineringskrav), må det gis en tilstrekkelig lang overgangsperiode. Vesentlige endringer vil kreve tilstrekkelig overgangsperiode

20 Behov for snarlig avklaring av MREL - minstekrav til nedskrivbar/konvertibel gjeld Forskriften skal være klar 1. november. Videre fremdrift er ukjent enn så lenge.

21