Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 1179 Sentrum 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av , der det bes om merknader til høringsnotat og forslag til forskriftsendring om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og krav til overpantsettelse. 1. Finans Norges hovedsynspunkter Finans Norge støtter forslaget til ny 11-7 i finansforetaksforskriften om innføring av legalt krav om to prosent overpantsettelse for obligasjoner med fortrinnsrett. Finans Norge ønsker at det eksplisitt vises til kredittforetakenes derivatavtaler i 11-7 for å unngå tolkningstvil om norske rammebetingelser. Finans Norge anmoder om at forskriftsendringen iverksettes så raskt som det i praksis lar seg gjøre. Finans Norge mener at et langsiktig krav til overpantsettelse for norske OMFutstedelser må være harmonisert med et eventuelt internasjonalt nivå for slikt overpantsettelseskrav. 2. Merknader til høringsbrevet 2.1 OMF-foretakenes forretningsmodell: motpartsrisiko og OMF-instrumentets kvalitet OMF-foretakenes forretningsmodell består i å enten tilby boliglån direkte eller å overta boliglån fra bankene som eier OMF-foretaket, eventuelt lån sikret med pant i næringseiendom eller utlån til kommunal sektor. Denne virksomheten finansieres ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, og der fortrinnsretten representerer en sikkerhetsmasse bestående av primært de nevnte utlånene. OMF er et svært sentralt finansieringsinstrument for norske banker. En vesentlig del av OMF ene utstedes i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette gir opphav til en valutarisiko som OMF-foretakene må

2 sikre. I tillegg utstedes normalt OMF ene med fast rente i hele obligasjonens løpetid da det primært er dette kapitalmarkedet etterspør. De underliggende utlånene har i stor grad flytende rente. Den renterisikoen som dette medfører er OMF-foretakene etter regelverket forpliktet til å sikre. OMF-foretakene sikrer denne rente- og valutarisikoen gjennom derivatkontrakter. European Market Infrastructure Regulation (EMIR) medfører en plikt til clearing av derivater. I visse tilfeller er derivatposisjoner unntatt fra clearingplikten, men partene må da oppfylle andre risikoreduserende tiltak. Et slikt risikoreduserende tiltak er plikten til å stille sikkerhet overfor hverandre for motpartsrisikoen. For OMF-foretakene gjelder, slik departementet beskriver i høringsbrevet, unntak fra clearingplikten og unntak fra plikten til sikkerhetsstillelse dersom visse forutsetninger oppfylles, jfr kommisjonsforordning (EU) 2015/2205 artikkel 1 nr 2 og kommisjonsforordning (EU) 2016/2251 artikkel 30. En av disse forutsetningene er at det må foreligge et legalt overpantsettelseskrav på minst to prosent. Sentralisert clearing innebærer at en motpartene i derivatkontrakter ikke gjør opp sitt mellomværende direkte med hverandre, men at den enkelte parts samlede netto oppgjørsforpliktelser avregnes via en mellommann, en såkalt sentral clearingmotpart. Ved sentralisert clearing må derivatmotpartene stille sikkerhet overfor den kvalifiserte, sentrale clearingmotparten. For et OMF-foretak, der sikkerhetsmassen ikke kan anvendes som sikkerhet til fordel for andre enn OMF-investorene og derivatmotpartene vil en slik sikkerhetsstillelse til fordel for clearingmotparten være i strid med regelverket. Tilsvarende vil et krav om sikkerhetsstillelse direkte overfor en motpart for derivater unntatt fra clearingplikt også medføre en tilsvarende motstrid med eksisterende regelverk for OMFforetakene. Eierne av utstedte OMF og derivatmotpartene har like rettigheter («pari passu») til sikkerhetsmassen, jfr Finansforetaksloven (1). Dersom det skulle kreves ytterligere sikkerhet ved derivathandel, så vil derivatmotparten bli sikret dobbelt opp. Dette fordi disse motpartene da både vil ha en fortrinnsrett i sikkerhetsmasssen som beskrevet og i tillegg vil ha mottatt sikkerheter overført fra OMF-foretakets øvrige aktiva. OMF-foretakene ville i så fall måtte løse dette ved å holde eiendeler som kan anvendes som slik sikkerhet i tillegg til de aktiva som inngår i selve sikkerhetsmassen. Disse aktivaene vil måtte være av betydelig omfang da behovet for sikkerhetsstillelse vil svinge over tid, og de måtte finansieres med egenkapital eller seniorgjeld som ikke er OMF. En av fordelene ved OMFforetak er at de ved å utstede høyt ratede papirer normalt har lavere refinansieringsrisiko. Ved at de må øke andelen seniorgjeld vil dette øke refinansieringsrisikoen slik at denne fordelen i vesentlig grad blir redusert. Videre vil en slik situasjon medføre en unødvendig økning av OMF-foretakenes finansieringskostnader, med derav følgende behov for økte utlånsrenter og svekket konkurranseevne i forhold til aktører i boliglånsmarkedet som er underlagt et utenlandsk regelverk. Boliglån som for eksempel filialer av utenlandske banker har gitt til norske boliglånskunder vil kunne overdras til disse bankenes covered bondsforetak i hjemstaten. Utenlandske konkurrenter vil da kunne finansiere norske boliglån via Side 2 av 7

3 covered bonds-foretak underlagt andre rammevilkår når det gjelder clearing og sikkerhetsstillelse og dermed oppnå en kostnadsfordel. Derfor er det helt sentralt for norske OMF-foretak at det innføres et legalt overpantsettelseskrav som muliggjør unntak fra clearingplikten og plikten til sikkerhetsstillelse etter EMIR. Norske OMF-utstedere er opptatt av at OMF-instrumentet skal fremstå som et investeringsobjekt med høy kvalitet og meget lav risiko. Et unntak fra clearingplikten etter EMIR svekker imidlertid ikke instrumentets kvalitet og sikkerhet. Flere mekanismer bidrar til dette: Finansforetaksforskriftens 11-3 begrenser adgangen til derivatbruk til kun å omfatte sikringsforretninger, samt stiller krav om at derivatavtaler bare kan inngås med oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området, stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området, samt kredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området. Samme bestemmelse krever dessuten at slike motparter skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre, det vil si minst AA-rating. Dette bidrar i utgangspunktet til å begrense OMF-foretakenes markeds- og motpartsrisiko ved derivatposisjoner. OMF-foretakene inngår, både som følge av interne risikostyringskrav og som følge av markeds- og ratingforventninger, avtaler med sine derivatmotparter som sikrer at disse derivatmotpartene må stille sikkerhet («marginering») overfor OMF-foretakene til sikkerhet for deres eksponering på denne motparten. OMF-foretaket på sin side er likevel ikke forpliktet til å gjøre det samme. Med andre ord avtales det såkalt enveis sikkerhetsstillelse. Unntakene fra plikten under EMIR til å cleare eller stille sikkerheter øker derfor ikke OMF-foretakets motpartsriskoeksponering da OMFforetaket fortsatt mottar sikkerhet for sitt eventuelle krav på derivatmotpartene. OMF-foretakene kjennetegnes av høy grad av transparens og har over flere år publisert konkret informasjon om sikkerhetsmasse mv. på sine egne nettsider hvert kvartal. Dette har sørget for at investorer, derivatmotparter, analytikere osv. har relevant og oppdatert informasjon om foretakene. For å sørge for en ytterligere økning i sammenlignbarhet og forbedring av informasjon har Finans Norge nylig lansert «Harmonised Transparency Template» (HTT) for norske utstedere. Dette er basert på markedsinitiativet som er tatt av «The Covered Bond Label Foundation» og sørger for at alle interessenter skal ha relevant informasjon tilgjengelig for analyse og vurdering av risiko. Alle utstedere som er kvalifisert for «label» er pliktig til å bruke HTT, men som følge av markedspraksis forventes det at øvrige utstedere i stor grad også vil ta denne i bruk. 1 1 For mer informasjon se Finans Norges informasjon om saken (når den er klar) og Side 3 av 7

4 Det er derfor Finans Norges klare oppfatning at innføringen av et legalt overpantsettelseskrav for å muliggjøre det nødvendige unntaket fra clearingplikten etter EMIR ikke vil svekke OMF-instrumentets kvalitet og sikkerhet. 2.2 Langsiktig krav til overpantsettelse Finans Norge har merket seg at det i høringsbrevet av varsles en bredere gjennomgang av det norske OMF-systemet og at det i den forbindelse blant annet legges opp til en vurdering av hva det langsiktige kravet for overpantsettelse bør være. Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å gjennomføre en slik gjennomgang i et brev av til Finanstilsynet. Høringsbrevet peker, med henvisning til en EBA-rapport om covered bonds 2 publisert , at enkelte land har satt overpantsettelseskrav på inntil 25%. Det er i den sammenheng viktig å være oppmerksom på følgende forhold: I de langt fleste av landene ligger kravet til overpantsettelse likevel mellom null og fem prosent. Det er store forskjeller mellom de ulike landene når det gjelder beregningsmetoden for overpantsettelseskravet, se oversikt i vedlegg. I land med høye krav til overpantsettelse beregnes kravet i hovedsak på basis av nominelle verdier. I Norge derimot beregnes overpantsettelseskravet i forhold til en såkalt forsiktig («prudent») verdsettelse av den underliggende sikkerhetsmassen. Norge er, sammen med Irland, de eneste landene som ifølge denne EBA-rapporten anvender et slikt grunnlag for beregningen av overpantsettelsesgraden. Når kravet i stedet beregnes på basis av nominelle verdier vil det kunne fordre en større sikkerhetsmargin enn når kravet skal oppfylles på basis av en løpende oppdatert forsiktig verdsettelse av sikkerhetsmassen. I Norge kan den underliggende sikkerhetsmassen kun bestå av bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån. Enkelte andre land åpner også opp for bruk av flere ulike typer aktiva som underliggende sikkerhetsmasse. Jo større variasjon det over tid kan være i verdiutviklingen på underliggende sikkerhetsmasse i forhold til utestående obligasjonsgjeld, jo større sikkerhetsmargin vil det kunne være behov for. Det norske regelverkets krav til type underliggende aktiva som sikkerhetsmasse og kravene til belåningsgrad innebærer etter vår vurdering en meget lav risiko for at verdien av sikkerhetsmassen faller under verdien av utstedte obligasjoner. I den nevnte EBA-rapporten om forslag til tiltak for harmonisering av regelverket og rammevilkår for covered bonds i EU så foreslås et eventuelt harmonisert krav til overpantsettelse satt til fem prosent. Norske OMF-foretak tilbyr boliglån i det norske 2 Side 4 av 7

5 markedet i konkurranse med filialer av banker og kredittforetak etablert i andre land. Norske OMF-foretak finansierer seg dessuten i betydelig grad i det internasjonale kapitalmarkedet. Vi registrerer at andre land nordiske land har på plass krav om overpantsettelse. Finans Norge ønsker å understreke betydningen av like rammevilkår. Vi vil derfor bemerke at et langsiktig overpantsettelseskrav for norske OMF-foretak må være harmonisert med internasjonale krav til overpantsettelse for tilsvarende virksomheter. 3. Merknader til forslaget til forskriftsbestemmelser Forslaget til forskriftsendring i form av ny 11-7 i finansforetaksforskriften vil etter Finans Norge sin vurdering tilfredsstille minimumskravet til legalt overpantsettelse under EMIR for at OMF-foretakene skal kunne unntas fra clearingplikten. Forskriftsforslaget er også etter vår vurdering i samsvar med den adgangen som Finansdepartementet har etter finansforetakslovens (1) til å forskriftsfeste krav til overpantsettelse. Finans Norge vil gjøre Finansdepartementet oppmerksom på at det i finansforetaksloven vedrørende kravet til stadig beløpsmessig balanse er presisert at man skal ta hensyn til kredittforetakets derivatavtaler, som nevnt i 11-8 første ledd bokstav e, ved beregning av verdiene. En slik formulering er ikke inntatt i departementets forskriftsforslag om overpantsettelseskrav. Selv om dette trolig følger av sammenhengen er det ønskelig at det eksplisitt vises til kredittforetakets derivatavtaler i den nye bestemmelsen. På denne måten vil man unngå rom for tolkning rundt det nye kravet. Norske boligkredittforetak finansierer seg i et internasjonalt kapitalmarked der aktørene (investorer, ratingselskaper og andre) kommer fra land med ulike rettstradisjoner, og det er svært viktig for norske OMF-utstedere å unngå tolkningstvil om de norske rammebetingelsene. Helt konkret foreslås det følgende utforming av 11-7 i finansforetaksforskriften (vår understreking): «Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid utgjøre minst 102 prosent av verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt i finansforetaksloven 11-8 første ledd bokstav e ved beregningen av verdiene.» Side 5 av 7

6 4. Avsluttende merknader Av hensyn til innføringstidspunktet for clearingplikten under EMIR og konsekvensene av manglende legalt overpantsettelseskrav så ber Finans Norge om at forskriftsendringen vedtas så raskt som det lar seg gjøre. For øvrig stiller Finans Norge om ønskelig gjerne på et møte med Finansdepartementet for å ytterligere utdype våre kommentarer og innspill i dette høringssvaret. Med vennlig hilsen Finans Norge Side 6 av 7

7 VEDLEGG: FORENKLET OVERSIKT OVER EUROPEISKE OVERPANTSETTELSESKRAV Land Overpantsettelseskrav Beregningsmetode Merknader Belgia 5% Nominell verdi Danmark 8% Risikovektet grunnlag Krav til kapitaldekning Finland 2% Nåverdi Frankrike 5% / 25% Nominell verdi; Risikovektet Kravet på 25% gjelder bare spesielle foretak Hellas 5,2632% Nominell verdi, Nåverdi og Stresstestet nåverdi Italia 0% Nominell verdi og Nåverdi Irland 3% / 10% Nominell verdi og Forsvarlig verdsettelse Luxembourg 2% Nominell verdi og Nåverdi Kypros 5% Nåverdi Nederland 5% Nominell verdi Norge 0% Nominell verdi og Forsvarlig verdsettelse Polen 10% Nominell verdi Portugal 5,2632% Nominell verdi Romania 2% Nominell verdi, Nåverdi og Bokført verdi Slovakia 0% Nominell verdi Slovenia 2% Nominell verdi, Nåverdi og Stresstestet nåverdi Spania 25% Nominell verdi Storbritannia 8% Stresstestet nåverdi Sverige 2% Nominell verdi og Nåverdi Tsjekkia 0% Nominell verdi Tyskland 2% Nåverdi og Stresstestet nåverdi Østerrike 2% Nominell verdi Boliglån: 3% Næringseiendom: 10% Kilde: EBA report on covered bonds: Recommendations on harmonisation of covered bonds frameworks in the EU, EBA-Op , 20. desember 2016 Side 7 av 7