Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010"

Kåre Nygård
9 år siden
Visninger:

1 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21

2 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering vil trolig være beskjedne Mer kapital og likviditet idit t i bankene gir lavere sannsynlighet for nye kriser Kilde: Analyser publisert av Basel-komiteen 18. august 21 2

kapital og likviditet idit t i bankene gir lavere sannsynlighet

3 6 5 Sterk vekst i bankenes balanser =1 Norge Danmark Sverige Sveits Tyskland Frankrike Canada USA Kilde: OECD Bank Profitability Statistics 3

Frankrike Canada USA 6 5 4 4 3 3 2 2 1 1 1995 1997

4 Markedsfinansiering er blitt viktigere Finansiering i prosent av forvaltningskapital. Norske banker og OMF-foretak Innskudd fra kunder Markedsfinansiering og annen gjeld Egenkapital Kilde: Norges Bank 4

Norske banker og OMF-foretak 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Innskudd fra

5 Egenkapital og kjernekapital Prosent. Norske banker og OMF-foretak Kjernekapitaldekning Bokført egenkapitalandel Kilder: Norges Bank og Finanstilsynet 5

Kjernekapitaldekning Bokført egenkapitalandel 12 1

6 2 Store kostnader ved finanskriser USA 15 Euroområdet Japan 1 Kina Firekvartalers vekst i BNP. Prosent Kilde: Thomson Reuters 6

7 Prosess Des 9: Forslag fra Basel-komitéen Feb 1: Forslag fra EU-kommisjonen April: Mai: Høringsuttalelser Bankdata for konsekvensanalyser Juli: Revidert forslag fra Basel-komitéen August: Konsekvenser for makroøkonomien k Sept: Kapitalkrav, kapitalbuffere og innfasing Nov: G2-møte i Seuol Mål at det aller meste av pakken blir klar i løpet av året 7

Basel-komitéen August: Konsekvenser for makroøkonomien k Sept: Kapitalkrav,

8 Forslag om mer kapital og likviditet i bankene Økt kapitaldekningskrav og nytt krav om minimum egenkapitalandel Bedre kvalitet på kjernekapitalen Bygge opp buffere i gode tider som kan brukes i dårlige tider Regulere systemviktige banker strengere enn andre banker Mer likvide eiendeler og mer stabil finansiering 8

buffere i gode tider som kan brukes i dårlige tider Regulere systemviktige

9 Innfasing av Basel III Gradvis innfasing Kravene kan innfases raskere i Norge Noen land går foran 9

10 Forslag til tallfestede likviditetskrav 1. Liquidity coverage ratio 1 % - krav om likvide eiendeler 2. Net stable funding ratio > 1 % - krav om stabil finansiering 1

11 Liquidity Coverage Ratio : Banken må tåle 3 dagers likviditetsstress Forslag desember 29: o o Smal eller bred definisjon av likvider Betydelige tap av innskudd Revidert forslag juli 21: o Bred definisjon av likvider o Mindre tap av innskudd o Varsler egne regler for land med små statspapirmarkeder September 21: o Kravet gjelder fra

Revidert forslag juli 21: o Bred definisjon av likvider o Mindre tap av innskudd o

12 8 7 6 Mange norske banker har for lite likviditet Bankenes likvide eiendeler i prosent av krav pr 31. desember 29 Antall banker. Forslag desember 29 Revidert forslag juli Under prosent 5-75 prosent 75-1 prosent Over 1 prosent prosent Kilde: Norges Bank 12

Forslag desember 29 Revidert forslag juli 21 8 7 6 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1

13 Små sparebanker har lite likviditet Bankenes likvide eiendeler i prosent av krav pr 31. desember 29. Gjennomsnitt for gruppen Forslag desember 29 1 Revidert forslag juli Alle banker Sparebanker Sparebanker FVK > 2 mrd kr Sparebanker FVK < 2 mrd kr Kilde: Norges Bank 13

125 125 Forslag desember 29 1 Revidert forslag juli 21 1 75 75 5 5 25 25

14 Net stable funding ratio : Stabil finansiering av lite likvide eiendeler Forslag desember 29 o Stabilitet betyr lang løpetid ( 1 år) eller forventet stabilitet i stressperioder Revidert forslag juli 21 o Mindre tap av innskudd o Sikre boliglån trenger mindre stabil finansiering o Innføres i

forventet stabilitet i stressperioder Revidert forslag juli 21 o Mindre

15 14 12 De fleste bankene klarer revidert forslag Bankenes stabile finansiering i prosent av krav pr 31. desember 29 Antall banker. Forslag desember 29 Revidert forslag juli Under Over 1 prosent prosent prosent prosent prosent Kilde: Norges Bank 15

Forslag desember 29 Revidert forslag juli 21 14 12 1 8 6 4 2 Under 7 7-8

16 Sparebankene ligger godt an Bankenes stabile finansieringi i i prosent av krav 31. desember 29. Gjennomsnitt for gruppen. 125 Forslag desember Revidert forslag juli Alle banker Sparebanker Sparebanker FVK > 2 mrd kr Sparebanker FVK < 2 mrd kr Kilde: Norges Bank 16

125 Forslag desember 29 125 1 Revidert forslag juli 21 1 75 75 5 5 25 25

17 Mulige tilpasninger til likviditetskravene Mer statspapirer: norske og utenlandske Mer langsiktig markedsfinansiering Bindingstid på innskudd Verdipapirisering av utlån (OMF) Mer likvide OMF-markeder Selge unna lite likvide eiendeler Kortere utlån Lavere belåningsgrad på boliglån 17

Verdipapirisering av utlån (OMF) Mer likvide OMF-markeder Selge unna

18 Andre forhold som kan være en utfordring for bankenes likviditet og finansiering Refinansiering av bytteordning og lange F-lån Endringer i regler for sikkerhet for lån i Norges Bank Endringer i regler for pengemarkedsfond Solvens 2 i forsikring 18

lange F-lån Endringer i regler for sikkerhet for lån i Norges

19 Forfallsstruktur i bytteordningen og for lange F-lån Milliarder kroner 6 Bytteordningen 2-årig F-lån 3-årig F-lån kv kv kv kv kv. 14 Kilde: Norges Bank 19

F-lån 3-årig F-lån 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 3. kv.

20 Bytteordningen har tilført likvide eiendeler Norske bankers mest likvide aktiva. Prosent av forvaltningskapital 15 1 Innskudd i sentralbanker Stats- og statsgaranterte obligasjoner i valuta Stats- og statsgaranterte obligasjoner i NOK Statssertifikater i valuta Statskasseveksler i NOK jun.7 des.7 jun.8 des.8 jun.9 des.9 jun.1 Kilde: Norges Bank 2

obligasjoner i valuta Stats- og statsgaranterte obligasjoner i NOK Statssertifikater i

21 Forslagene på soliditet: Oversikt 1. Kapitalbasen 2. Høyere kapitalkrav 3. Motvirke prosyklikalitet 4. Uvektet egenkapitalandel 5. Systemviktige institusjoner 21

22 Kapitalbasen - krav til kjernekapitalen Forslag desember 29 o Strengere fradrag i kjernekapitalen o Hybridkapitalen må ha bedre evne til å bære tap Revidert forslag juli/september 21 o Lemper på innstrammingen i fradragene o Fradragene fases først inn fra 214 Forholdsvis liten effekt for norske banker fordi norske regler allerede er strenge 22

23 Mer kjernekapital Krav til kjernekapital k i prosent av risikovektet ik kt t beregningsgrunnlag Hybrider 2, 2 4 Ren egenkapital 2, Gamle Motsyklisk buffer - 2,5 Bevaringsbuffer 2,5 Hybrider 1,5 Ren egenkapital 4,5 Nye 6 23

24 Kapitalbuffere utover minstekravet Fast kapitalbuffer (bevaringsbuffer) Motsyklisk k buffer på toppen av fast buffer o Bygges opp når kredittveksten er høy Grensekryssende ssende banker bruker et vektet gjennomsnitt av nasjonale bufferkrav o Datterbank i vertsland holder buffer lokalt o Filial i vertsland holder buffer i hjemland Nasjonale myndigheter bestemmer når motsyklisk buffer reduseres/fjernes 24

25 Uvektet egenkapitalandel Forslag desember 29: o Teller: kjernekapital eller ren egenkapital o Nevner: bokførte eiendeler + eksponering utenom balansen Revidert forslag juli/september 21: o Vurderer 3% fra 218 beregnet som gjennomsnitt over et kvartal o Teller: kjernekapital o Bankene skal offentliggjøre uvektet egenkapitalandel fra

26 Konsekvenser av uvektet egenkapitalandel på 3% Fordeling av antall finansinstitusjoner i Norge etter egenkapitalandel 1. kv Sparebanker Forretningsbanker Kredittforetak Finansieringsselskaper Under 2 % 2-2,5 % 2,5-3 % 3-3,5 % 3,5-4 % Kilde: Finanstilsynet 26

27 Systemviktige finansinstitusjoner Basel forslag desember 29 lite konkret o Høyere risikovekter på eksponering mot store institusjoner o Utvikle metoder for måling av systemviktighet o Vurdere strengere kapital- og likviditetskrav FSB juni 21: Overordnede prinsipper (foreløpige) Basel forslag juli 21 o Utvikler en mulig tilnærming for å stille økte krav til systemviktige banker Viktig med et godt kriseløsningsregime o Gir økt tapsrisiko for aksjonærer og kreditorer o Særlig utfordring for grensekryssende institusjoner 27

28 Avslutning Strengere krav kommer, men stramme nok til å forhindre framtidige finanskriser? Norske banker har et godt utgangspunkt og bør kunne tilpasse seg tidlig til de nye kravene Nye regler kan gjøre det noe dyrere å drive bank Bedre regulering er en ubetinget fordel for økonomiens stabilitet og langsiktige vekst 28

29 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21

Like dokumenter

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK Innhold 1. Bakgrunn 2. Regulering 3. Krisehåndtering 4. Tilsyn 5. Hva er oppnådd? 2 1. Bakgrunn 3 4 BNP