Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn

Transkript

1 Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Finansnæringens dag FNO tirsdag Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

2 Finanskrisen og norske banker Bortsett fra likviditet, har ikke norsk finansnæring hatt noen krise. Bytte-ordningen bedret likviditeten raskt. Statens finansfond ga tillit i vanskelig fase. God inntjening, prioritering av egenkapital og emisjoner gjør at under 2 mrd. av fondets 50 mrd. er i bruk. Norske banker har nytt godt av en økonomi med gode statsfinanser og der Asia betyr stadig mer. Robuste banker og god kredittpraksis har betydd mye for at økonomien ellers har klart seg så bra. Bankenes tap på 0,2 prosent av utlån for 2010 er lavere enn ventet. Side 2

3 Indeks 1. kv = 100 Prosent Utviklingen etter krisen BNP Arbeidsledighet mar. 08 sep. 08 mar. 09 sep. 09 mar. 10 sep. 10 UK USA Euroområdet Norge Sverige Japan Danmark Euroområdet USA Japan Norge Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin Side 3

4 Bankenes resultater Resultat før skatt Egenkapitalavkastning Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet Side 4

5 Prosent av GFK Bankenes resultater - tap Utlånstap Nedskrivinger 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet Side 5

6 Bankenes resultater - marginer Nettorente og rentemargin Rentemargin Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet Side 6

7 Bankenes soliditet Kjernekapitaldekning (konsern) 20% 15% 10% 5% 0% DnB NOR Nordea Bank Norge Sparebanken Vest SpareBank1 SR-bank SpareBank1 SMN SpareBank1 Nord- Norge Øvrige banker* over 10 mrd. i FK Øvrige banker* under 10 mrd. i FK * Morbank Kilde: Finanstilsynet Side 7

8 Finanskrisen reformarbeidet Den alvorligste internasjonale finanskrisen siden 1930-tallet. Betydelig politisk engasjement i reguleringsarbeidet G20 landenes statsledere har drøftet reguleringstiltak hvert halvår. Omfattende reformprosess i Basel-komiteen, EU-kommisjonen, IMF og andre internasjonale fora. Basel III følges nå opp av EU-Kommisjonen gjennom forslag til en forordning: CRDIV. EØS gjør at reglene må følges nokså direkte. Side 8

9 Finanskrisen reformarbeidet (2) For første gang blir det internasjonale reguleringer av bankenes likviditet både på kort sikt (30 dager) og noe lengre sikt (ett år). Bankene må holde større buffere av likvide papirer for å kunne møte uventet pågang og vansker med løpende finansering. Det er fastsatt en lang innføringsperiode fra 2013 til Side 9

10 Basel III = CRDIV DE NYE KRAVENE TIL SOLIDITET: Økt minstekrav til ansvarlig kapital Høyere kvalitet på sammensetningen av ansvarlig kapital Krav om uvektet egenkapitalandel Innføring av to kapitalbuffere Bevaringsbuffer (Conservation buffer) Motsyklisk buffer Bankene må ha minst 7 prosent ren kjernekapital. Marked og myndigheter vil i praksis kreve prosent samlet kjernekapital om ganske få år. Side 10

11 Beregning av kapitalbehov Finanskriseutvalget, Norges Bank og svenske myndigheter går inn for en betydelig og rask oppkapitalisering av bankene. Finanstilsynet har gjort beregninger for de seks største bankene (70 % av forvaltningskapitalen) av en to prosent-poeng øking fra 2010 til Dette er antagelig mindre enn disse ønsker, og likevel uttrykk for en ambisiøs og ikke urealistisk målsetting. Beregningene bygger på samme inntjening som snittet av de tre siste år, om lag 1 prosent av forvaltningskapitalen og at 50 % eller 75 % av dette holdes tilbake for øking av egenkapitalen. Side 11

12 Beregning av kapitalbehov (2) Vi har sett på to vekstbaner for utlånene: 5 % som er i underkant av de siste år (som jo inneholdt en finanskrise) og 8 % som svarer til SSBs framskriving med 3 ½ prosent årlig vekst i fastlands- og 8 % årlig volumvekst i investeringene og fortsatt sterk vekst i boligprisene (9 % synkende til 6-7 %). Side 12

13 Kapitalframskrivning Kjernekapitaldekning ved 5 % vekst 12% 11,3 % Kjernekapitaldekning ved 8 % vekst 12% 11,3 % 10% 9,3 % 9,6 % 10% 9,3 % 8% 8,7 % 8% 9,0 % 8,1 % 7% 7% 6% 6% 4% Historisk 4% Historisk 2% 50% tilbakeholdt resultat 75% tilbakeholdt resultat 2% 50% tilbakeholdt resultat 75% tilbakeholdt resultat 0% % Side 13

14 Kapitaltilførsel i milliarder kroner 5 % vekst 8 % vekst 75 % tilbakeholdelse av resultat 50 % tilbakeholdelse av resultat 75 % tilbakeholdelse av resultat 50 % tilbakeholdelse av resultat 9,3 % ,3 % Side 14

15 Vurdering av beregningene 8 %- banen svarer best til politiske ønsker om en fortsatt relativt sterk vekst i økonomi og sysselsetting. Finanstilsynet har vært avventende med krav til rask og vesentlig kapitaløkning. Det er min vurdering at de seks største bankene må øke kjernekapitalen med 1-2 prosentenheter fra 2010 til Antagelig trenges ekstern kapitaltilførsel på mrd. kr. Fra et tilsynsperspektiv er det åpenbart ikke riktig tidspunkt å øke beskatningen av bankene slik Finanskriseutvalget foreslår. Side 15

16 Solvens II behov for endrede virksomhetsregler i livsforsikring (1) Solvens II-direktivet, som trer i kraft fra 2013, synliggjør risikoen knyttet til produkter med avkastningsgarantier og medfører skjerpede soliditetskrav for livsforsikringsselskapene Flere av de norske livselskapene har i dag ikke tilstrekkelig bufferkapital til å kunne møte kravene i Solvens II Innføring av solvenskrav basert på markedsverdier (Solvens II) kan forsterke det kortsiktige fokuset i selskapenes forvaltning Side 16

17 Solvens II behov for endrede virksomhetsregler i livsforsikring (2) Finanstilsynet foreslår endringer i virksomhetsreglene som gir større mulighet for langsiktig forvaltning tilpasset tidshorisonten i pensjonsforpliktelsene, og dermed høyere forventet avkastning Det er viktig å øke mulighetene for tilleggsavsetninger (2 %-grensen) på kundefordelte porteføljer allerede fra og med Finanstilsynets forslag bidrar til forenkling av regelverket og klarere skille mellom risiko dekket av kunden og risiko dekket av selskapet håper på rask oppfølging fra Banklovkommisjonen Side 17

18 virksomhetsregler i livsforsikring (3) Kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger foreslås slått sammen til ett bufferfond Bufferfondet skal være kundefordelt, følge med ved flytting og skal kunne dekke negativ avkastning Alt avkastningsoverskudd avsettes til bufferfondet inntil fondet har nådd 10 prosent av premiereserven, og tildeles kunden med endelig virkning når bufferfondet har nådd 15 prosent Også forslag om frivillig overgang til pensjonskapitalbevis med investeringsvalg (fripoliser og gamle individuelle produkter) Side 18

19 Boligpriser og kredittvekst Boligpriser Kredittvekst, husholdninger og foretak Kilder: NEF, EFF, Econ Pöyry, Finn.no Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 19

20 Husholdningenes gjeldsbelastning Rente- og gjeldsbelastning Ant. husholdninger med gjeld større enn 3x disponibel inntekt Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 20

21 Oppsummerende vurderinger (1) Norske banker har et godt utgangspunkt for årene som kommer. Det er stor usikkerhet i internasjonal økonomi Lav vekst, høy ledighet og statsfinansielle problemer i mange land Økte råvarepriser renteøkningene kan rykke fram Behov for økt egenkapital i bankene tilbakeholdelse av overskudd og tilførsel av mrd. fra markedet Forslag om økt skatt for bankene bør avvises nå Basel III og Solvens II stiller store praktiske krav til næringen og tilsynet. Side 21

22 Oppsummerende vurderinger (2) Risiko for kredittdrevet boligboble Husholdningenes gjeld og boligprisene på rekordhøyt nivå. Fallende men fortsatt høy belåningsgrad. Mange er sårbare for et høyere og mer normalt rentenivå. Gradvis normalisering av renten bør ikke utsettes for lenge Nye retningslinjer for boliglån må følges tett tilsynsmessig og må om nødvendig suppleres med mer direkte reguleringer. TIL SLUTT: Selv om det er slutt med långivning til og salg av strukturerte produkter til forbrukerne, må det fortsatt arbeides systematisk med bedre produkter og rådgivning! Side 22