Likviditet og soliditet

Transkript

1 Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO:

2 2 Finanstilsynet

3 Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene Likviditetsreserve Total-LCR LCR i norske kroner og andre signifikante valutaer Stabil finansiering Likviditetsindikator Net Stable Funding Ratio (NSFR) SOLIDITET Kapitaldekning Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) Finanstilsynet 3

4 Innledning Rapporteringskravene etter CRD IV ble gjort gjeldende for alle norske kredittinstitusjoner og verdipapirforetak fra og med 1. juli Det er i rapporten gjort en oppsummering og vurdering av hovedstørrelser på soliditet, uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio), likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio (LCR)) og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio (NSFR)). Utviklingen vises for tre grupper av banker, store banker (DNB Bank, Nordea Bank Norge, SR-Bank, Sparebanken Vest, SpareBank 1 SMN, Sparebanken Sør og SpareBank 1 Nord-Norge), mellomstore banker (øvrige banker med forvaltningskapital over 10 milliarder kroner) og mindre banker (banker med mindre enn 10 milliarder kroner i forvaltningskapital). Tallene er fortsatt under revisjon, og det må tas forbehold om at det kan komme endringer. Rapporteringskravene er regulert i forordningen, CRR, og nærmere spesifisert i tekniske standarder utarbeidet av EBA. Hoveddelen av de nye rapporteringskravene er kvartalsvise rapporteringer. Institusjonene rapporterte kapital, store engasjementer, uvektet kjernekapitalandel, langsiktig finansiering (NSFR) og finansiell rapportering (FINREP) for første gang for 3. kvartal Rapportering av likviditetsreserven (LCR) startet opp allerede i juli 2014 for alle kredittinstitusjoner med månedlig rapporteringsfrekvens. Krav til LCR ble fastsatt 25. november 2015 og trådte i kraft 31. desember Finanstilsynet

5 Sammendrag Forholdene i penge- og kapitalmarkedene var jevnt over gode i andre kvartal 2016, men folkeavstemmingen i Storbritannia om fortsatt EU-medlemskap skapte noe uro både før, og ikke minst etter at resultatet var klart. Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, og risikopåslagene har falt utover i tredje kvartal. Likviditetsreserven (LCR) for bankene (bankkonsern) samlet sett var 128 prosent ved utgangen av andre kvartal 2016, en nedgang fra 158 prosent fra første kvartal Dette skyldtes en nedgang i LCR for gruppen av de store bankene. Gruppene av de mellomstore og mindre bankene hadde en økning i LCR i perioden. Samlet sett for bankene var NSFR 112 prosent ved utgangen av andre kvartal 2016, en økning på 3 prosentpoeng fra utgangen av forrige kvartal. For de store bankene økte indikatoren med 3 prosentpoeng til 108 prosent i perioden. Økningen skyldtes både en økning i tilgjengelig stabil finansiering og en nedgang i eiendeler som krever stabil finansiering. Bankenes samlede rene kjernekapitaldekning var 14,9 prosent ved utgangen av andre kvartal Dette var en økning fra 14,7 prosent ved utgangen av første kvartal Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) i norske banker er jevnt over høyere enn i andre europeiske lands banker. Ved utgangen av andre kvartal 2016 var det vektede gjennomsnittet av uvektet kjernekapital i norske banker 7,1 prosent. Finanstilsynet 5

6 1 Likviditetsrisiko 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene Forholdene i penge- og kapitalmarkedene var jevnt over gode i andre kvartal 2016, men folkeavstemmingen i Storbritannia om fortsatt EU-medlemskap skapte noe uro både før, og ikke minst etter at resultatet var klart. Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, og risikopåslagene har falt utover i tredje kvartal, se figur 1.1. Figur 1.1: DNB Markets indikative påslag for seniorobligasjoner og OMF, 5 år mot 3m-NIBOR. T.o.m. uke Kilde: DNB Markets 1.2 Likviditetsreserve Kravet til likviditetsreserve i CRD IV, Liquidity Coverage Ratio (LCR), stiller krav til størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til antatt netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid under gitte stressforutsetninger. Finansdepartementet fastsatte 25. november 2015 regler som gjennomfører krav til likviditetsreserve for norske banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Reglene trådte i kraft 31. desember 2015 (30. juni 2016 for kredittforetak). Per 30. juni 2016 hadde bankene og kredittforetakene et minstekrav til likviditetsreserve på 70 prosent. Foretak som er systemviktige etter forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner, og datterforetak av disse, hadde et minstekrav på 100 prosent. 6 Finanstilsynet

7 1.2.1 Total-LCR Total-LCR (totale likvide eiendeler over totale nettoutbetalinger) for bankene (bankkonsern) samlet sett var 128 prosent ved utgangen av andre kvartal 2016, en nedgang fra 158 prosent ved utgangen av første kvartal 2016, men en økning fra 125 prosent ved utgangen av andre kvartal i fjor. Det var gruppen av de store bankene som stod for nedgangen i LCR. Gruppene av de mellomstore og mindre bankene hadde en økning i LCR både sammenlignet med utgangen av første kvartal i år og andre kvartal i fjor, se figur 1.2. Nedgangen i LCR fra første kvartal for de store bankene skyldtes økte nettoutbetalinger. Nettoutbetalinger kan svinge mye fra måned til måned blant annet som følge av ut- og innbetalinger knyttet til derivater, forfall på verdipapirgjeld og overskuddslikviditet som plasseres som innskudd i andre banker. For de mellomstore bankene var det en økning av beholdningen av likvide eiendeler som alene stod for økningen i LCR, mens både reduserte nettoutbetalinger og økt beholdning av likvide eiendeler bidro for de mindre bankene, se figur 1.3. Figur 1.2: Total-LCR, vektet gj.snitt Figur 1.3: Endring i LCR i siste kvartal, dekomponert LCR i norske kroner og andre signifikante valutaer Etter EU-regelverket om LCR skal foretakene ha likvide eiendeler som samsvarer med deres netto likviditetsutgang i foretakets signifikante valutaer (forpliktelser i en valuta som utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld). Det stilles ikke krav om absolutt samsvar mellom netto likviditetsutgang og likvide eiendeler i de enkelte valutaer. Tilsynsmyndigheter kan imidlertid kreve at foretakene begrenser manglende samsvar i en valuta ved å fastsette grenser for hvor stor andel av netto likviditetsutgang som kan dekkes med likvide eiendeler i en annen valuta. Da Finansdepartementet fastsatte minstekrav til LCR på totalnivå i november 2015, ba de samtidig Finanstilsynet vurdere krav til LCR i signifikante valutaer, herunder norske kroner, innen utgangen av august I svaret til departementet som nylig ble oversendt foreslo Finanstilsynet at foretak som kun eller i hovedsak har norske kroner som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på samme nivå som minstekravet til likviditetsreserve på totalnivå. Videre foreslo tilsynet at foretak som har euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent. For Finanstilsynet 7

8 foretak som har øvrige signifikante valutaer enn norske kroner, ble det foreslått at likviditetsreserven i de aktuelle valutaene skal være på samme nivå som minstekravet til likviditetsreserve på totalnivå. LCR i norske kroner (totale likvide eiendeler i norske kroner over totale nettoutbetalinger i norske kroner) er markant lavere enn total-lcr. NOK-LCR var 77 prosent for bankene samlet sett ved utgangen av andre kvartal 2016, tilsvarende som ved utgangen av første kvartal i år, men en økning fra 66 prosent fra utgangen av andre kvartal i fjor. De store bankene har store likviditetsreserver i andre signifikante valutaer enn norske kroner, i hovedsak dollar og euro, som trekker opp total-lcr. De mellomstore og mindre bankene har mindre likviditetsreserver i andre signifikante valutaer, NOK-LCR er derfor tilnærmet lik total-lcr, se figur 1.4 og 1.5. Figur 1.4: Total-LCR og LCR i NOK, vektet gj.snitt. per Figur 1.5: LCR i andre signifikante valutaer enn NOK per 1.3 Stabil finansiering Høy andel kort markedsfinansiering kan svekke bankenes 1 evne til å håndtere perioder med markedsuro og redusert tilgang på ny finansiering i penge- og kapitalmarkedene. Både likviditetsindikator 1, som Finanstilsynet har benyttet i likviditetsovervåkingen i lang tid, og Net Stable Funding Ratio (NSFR) i CRD IV er mål på i hvilken grad bankene finansierer mindre likvide og langsiktige eiendeler med lang og stabil finansiering Likviditetsindikator 1 Likviditetsindikator 1 viser bankenes finansiering med løpetid over 1 år som andel av illikvide eiendeler. I finansieringen inngår kundeinnskudd, obligasjonslån, gjeld til finansforetak, ansvarlig lånekapital og egenkapital. Illikvide eiendeler består i hovedsak av utlån til kunder og finansforetak, og pantsatte papirer. Samlet sett for alle bankene var indikatoren 104 prosent ved utgangen av andre kvartal For de store bankene var andelen langsiktig finansiering 102 prosent, uendret fra forrige kvartal, se figur 1.6. For de mellomstore og mindre bankene var andelen henholdsvis 107 og 111 prosent. Det innebærer en økning på 1 Konsern for banker som leverer konsolidert oppgave og morbank for øvrige. 8 Finanstilsynet

9 henholdsvis 1 prosentpoeng for de mellomstore bankene og 3 prosentpoeng for de mindre bankene sammenlignet med utgangen av første kvartal Figur 1.6: Likviditetsindikator 1, norske banker Figur 1.7: NSFR total, vektet gjennomsnitt Net Stable Funding Ratio (NSFR) Net Stable Funding Ratio (NSFR) inngår som rapporteringskrav i CRD IV/CRR og måler bankenes tilgjengelige stabile finansiering som andel av nødvendig stabil finansiering. NSFR er ennå ikke ferdig utformet, men det er ventet at EU-kommisjonen vil komme med nærmere definisjon av NSFR innen utgangen av Inntil en nærmere definisjon av NSFR foreligger i EU, beregnes indikatoren på bakgrunn av Baselkomitéens endelige anbefalinger fra oktober Samlet sett for bankene var NSFR 112 prosent ved utgangen av andre kvartal 2016, en økning på 3 prosentpoeng fra utgangen av forrige kvartal. For de store bankene økte indikatoren med 3 prosentpoeng til 108 prosent i perioden, se figur 1.7. Økningen skyldtes både en økning i tilgjengelig stabil finansiering og en nedgang i eiendeler som krever stabil finansiering. For de mellomstore bankene var indikatoren uendret på 120 prosent i perioden og for de mindre bankene falt indikatoren fra 135 til 134 prosent. De store bankene har gjennomgående en lavere NSFR enn de mellomstore og mindre bankene. Dette skyldes til dels at de største bankene har en større andel markedsfinansiering enn de mellomstore og mindre bankene, og dels at en betydelig del av dette er kort markedsfinansiering. Finanstilsynet 9

10 Figur 1.8: NOK NSFR, vektet gjennomsnitt Figur 1.9: NSFR i EUR og USD for store banker. Ved utgangen av andre kvartal 2016 var NSFR i norske kroner 87 prosent for de store bankene, 123 prosent for de mellomstore bankene og 135 for de mindre bankene, se figur 1.8. De store bankene finansierer, i større grad enn de øvrige bankene, sin virksomhet gjennom innlån i utenlandsk valuta. Dermed vil NSFR i norske kroner isolert sett være noe lavere for de store bankene sammenlignet med de øvrige, da de store bankenes eiendeler i norske kroner i mindre grad finansieres med innlån i norske kroner. Foruten norske kroner er euro den viktigste kilden til finansiering for de store bankene. Sammenlignet med eiendeler som krever stabil finansiering i euro, utgjør tilgjengelig stabil finansiering i euro noe under 300 prosent, se figur 1.9. I dollar utgjør tilgjengelig stabil finansiering omlag 80 prosent av eiendeler som krever stabil finansiering. Når bankene finansierer kroneeiendeler med utenlandsk valuta utsettes de for valutarisiko. For å redusere denne risikoen benytter bankene seg av ulike former for valutabytteavtaler. Tabell 1.1: Antall banker med NSFR < 100 prosent, totalt og i norske kroner Antall NSFR Total <100 Antall NSFR NOK < Store Mellomstore 1 1 Mindre Alle banker Ved utgangen av andre kvartal 2016 var det én bank som hadde en NSFR totalt for alle valutaer under 100 prosent. For NSFR i norske kroner var det fire banker som hadde en indikator under 100 prosent, se tabell Finanstilsynet

11 2 Soliditet 2.1 Kapitaldekning Ved utgangen av andre kvartal 2016 var bankenes 2 samlede rene kjernekapitaldekning 14,9 prosent. Sammenlignet med forrige kvartal er det en marginal økning, men det er en vesentlig økning fra 13,2 prosent i andre kvartal 2015, se figur 2.1. Økningen fra andre kvartal i fjor kommer som et resultat av økt ren kjernekapital i bankene, i hovedsak som følge av tilbakeholdt overskudd og emisjoner. I samme periode har beregningsgrunnlaget økt med fire prosent, noe som isolert sett reduserer ren kjernekapitaldekning, se figur 2.2. Uvektet ren kjernekapitalandel (ren kjernekapital i forhold til forvaltningskapital) var 7,4 prosent ved utgangen av andre kvartal 2016, uendret fra forrige kvartal. På samme tidspunkt i fjor var nivået på 6,8 prosent. Kredittforetakenes samlede rene kjernekapitaldekning og uvektede rene kjernekapitalandel var på henholdsvis 16,9 prosent og 5,3 prosent ved utgangen av andre kvartal. Figur 2.1 Ren kjernekapitaldekning og uvektet ren kjernekapitalandel i norske banker/bankkonsern Figur 2.2 Endringer i ren kjernekapitaldekning i samtlige banker/bankkonsern (dekomponert) Ren kjernekapitaldekning var omtrent på samme nivå som ved utgangen av forrige kvartal for gruppene av både store, mellomstore og mindre banker, se figur Konsern for banker som leverer konsolidert oppgave og morbank for øvrige. Finanstilsynet 11

12 Figur 2.3 Ren kjernekapitaldekning i norske banker/ største bankkonsern Figur 2.4 Ren kjernekapitaldekning i de syv bankene (konsolidert) Ved utgangen av andre kvartal hadde Nordea Bank Norge (konsolidert) den høyeste rene kjernekapitaldekningen i gruppen av de store bankene, se figur 2.4. DNB Bank ASA (konsolidert) hadde en ren kjernekapitaldekning på 14,5 prosent. Ved utgangen av andre kvartal 2016 utgjorde beregningsgrunnlaget (hensyntatt Basel-gulvet) omtrent halvparten av den samlede forvaltningskapitalen. Fra utgangen av første kvartal 2015 til utgangen av 2015 var gapet mellom forvaltningskapital og beregningsgrunnlag tilnærmet konstant, men gapet har økt med 7 prosent i løpet av første halvår Figur 2.5 Beregningsgrunnlag og forvaltningskapital i norske banker/bankkonsern 12 Finanstilsynet

13 2.2 Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) Uvektet kjernekapitalandel er definert som forholdet mellom kjernekapital og et eksponeringsmål. For balanseposter skal det ikke anvendes risikovekter, mens det for deler av utenombalanseksponeringene ikke skal inkluderes den fulle nominelle verdien av disse. I stedet skal det for enkelte av disse postene benyttes konverteringsfaktorer som reflekterer sannsynligheten for at disse utenombalansepostene på et senere tidspunkt tas inn i balansen. Eksponeringsmålet er dermed ikke risiko-sensitivt, og en begrensning på uvektet kjernekapital vil derfor fungere som et backstop der beregningsgrunnlaget faller uforsvarlig mye. EBA har nå stilt seg bak Basel-komitéens anbefaling om at det bør stilles krav til en uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent fra 1. januar Videre har EBA besluttet ikke å differensiere kravet for banker med en avvikende forretningsmodell. Finanstilsynet har overfor Finansdepartementet anbefalt 3 at en innføring av et krav til uvektet kjernekapitalandel bør avvente til regelverket er gjennomført i EU, men dersom det skal gjennomføres før dette bør kravet være 6 prosent for bankene og 3 prosent for kredittforetakene. Sammenlignet med øvrige europeiske banker har norske banker en relativt høy uvektet kjernekapitalandel. Samlet for de norske bankene økte uvektet kjernekapitalandel svakt i andre kvartal 2016, og ved utgangen av kvartalet var uvektet kjernekapitalandel på 7,1 prosent. De store bankene har gjennomgående en lavere uvektet kjernekapitalandel enn de øvrige bankene, se figur 2.6. De største bankene har dog økt sin uvektede kjernekapitalandel mest det siste året. Kredittforetakene har en lavere risikovekting enn øvrige institusjoner, og har dermed også et lavere kapitalkrav. Dette fører til at kredittforetakene har en betydelig lavere uvektet kjernekapitalandel. Til tross for dette har samtlige av OMF-foretakene en uvektet kjernekapitalandel betydelig over 3 prosent, som er det nivået Baselkomitéen har foreslått. Figur 2.6: Uvektet kjernekapitalandel i norske banker 4 3 Jf. brev av april For bankkonsern er beregningene basert på konsoliderte størrelser Finanstilsynet 13

14